Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Transkript

1 Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1

2 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig som stor? Utfordringer i store melkesamdrifter; oppstart og drift Økonomi i samdriftene: - investeringsnivå - resultatmål - arbeidsforbruk Oppsummering 2

3 Aktiviteter Innhente regnskap og erfaringer fra 16 store samdrifter i Nord- Trøndelag (over 300 tonn i melkekvote). Disse må ha vært i drift så lenge at de har minst ett ordinært driftsår etter oppstartsåret Bearbeide denne informasjonen gjennom driftsanalyser og intervjuer med hele samdriftsgrupper og enkeltdeltakere Finne suksesskriterier for drift av store samdrifter Kartlegge viktige fokusområder for videreutvikling av samdriftene samla sett og for hver enkelt enhet Rapportering, både samla og til hver enkelt samdrift 3

4 Samarbeidspartnere Gjennomføring: Trøndelag Forsøksring Finansiering: Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannens Landbruksavdeling Sparebank 1 SMN

5 Utfordringer i store melkesamdrifter Oppstartfasen Problem med igangkjøring av robot / fôringsanlegg - dårlig oppfølging fra leverandører Problem med husdyra ved overgang til ny driftsbygning; klauvproblem, eldre kyr som ikke er robotkyr Stor utskifting av dyr - det tar for lang tid å få opp kutallet og fylle kvoten 5

6 Utfordringer i store melkesamdrifter Oppstartfasen Låg inntekt til samdrifta første året p.g.a. alle produksjonstillegg på etterskudd. For lite fokus på etablering av driftsrutiner, kontrollpunkter, management Utfordringene føles enda større fordi brukerne er nedkjørte etter byggeprosessen Utfordring for samarbeidsrelasjonene!! 6

7 Utfordringer i store melkesamdrifter ; drift Noen opplever sprekk i byggekostnad (4 av 16 over 10 % sprekk) Periode med høgt rentenivå Større driftskostnader enn i driftsplan: Maskinkostnader Leiekostnader Vedlikehold 7

8 Utfordringer i store melkesamdrifter ; drift Arbeid / rutiner Driftsrutiner Arbeidsbehov; svært ofte større enn forventa Disponibel inntekt til arbeidsgodtgjørelse oppleves som altfor liten. Ulike roller: Aktive - passive deltakere 8

9 Inntrykk så langt: Igangkjøringsfasen er knalltøff for mange Lengden på denne varierer mye: 1 3 år Dersom de berger brukbart gjennom denne igangkjøringa, er graden av tilfredshet stor. Høy tilfredshet med driftsbygninga: 1-2 (skala 1-6) Høy tilfredshet med å være i samdrift: 1-2 Usikkerhet om samdrift er positivt for neste generasjon 9

10 Inntrykk så langt: Faremomenter: Stor frustrasjon over økonomisk resultat! Mange er usikre på framtida Deltakerne opplever virkeligheten ulikt i mange samdrifter I løpet av en 3 5-årsperiode har det skjedd endringer av deltakere hos mange samdrifter 10

11 Vedlikehold relasjonene! Fokus på kommunikasjon Unngå at uavklarte forventninger blir gnagsår Kunnskap om konfliktløsning og teambygging Viktig råd: Alle skal arbeide sammen med alle! Et havarert samarbeidsklima er det verste som kan skje ei samdrift 11

12 Regnskapsanalyser i samdrifter Mål: Finne verdiskapinga av melk- og kjøttproduksjonen i samdrifta inkludert produksjon av fôret. Idealsituasjon: All virksomhet i samdrifta: enkelt og oversiktlig for både deltakere og eksterne aktører. 12

13 Regnskapsanalyser i samdrifter Utfordringer: Deltakerne produserer fôr og selger til samdrifta: ulike prinsipp for prissetting. Andre produksjoner enn melk og kjøtt i samdrifta. Maskinkostnader kan ligge i samdrifta, hos deltakerne eller i eget maskinlag. Ulike prinsipp for fordeling mellom arbeidsgodtgjørelse og leie av produksjonsmidler. 13

14 Regnskapsanalyser i samdrifter Korreksjoner Produksjonsinntekter -variable kostnader Arealtilskudd til deltakerne Salg av driftsmidler til delt. Kjøp av fôr fra deltakerne Dekningsbidrag -Faste driftskostnader Leie av driftsmidler fra delt. Driftsoverskott f. avskr Avskrivning Driftsmessige avskrivn. 14 Driftsoverskott -Renteutgifter Resultat Forrentning av innsk.fra delt = Godtgj. for arb. og kapital

15 Regnskapsanalyser i samdrifter, hovedtall 15 Gjennomsnitt 14 samdrifter Produksjonsinntekter ,40 -variable kostnader ,54 Dekningsbidrag ,86 -Faste driftskostnader ,90 Driftsoverskott f. avskr ,96 Avskrivning ,59 Driftsoverskott ,37 - Netto rentekostnad ,64 Til arbeid og egenkapital ,74 Kr pr liter levert melk

16 Regnskapsanalyser i samdrifter, måltall pr enhet Snitt Variasjon DB. pr liter melk ekskl. tilsk 2,72 2,28 3,28 Driftsoverskott før avskrivning pr liter melk 2,96 2,33 4,14 Arbeidsgodtgjørelse pr time Samla godtgjørelse pr time Godtgj + sparing pr time Gjeld pr liter melkekvote Arbeidsforbruk pr tonn kvote 13,7 t 9-20

17 Økonomi: Mange har god økonomistyring Effektiviteten i produksjonen blir etter hvert som planlagt. Overskudd fra samdrifta mindre enn forventa etter driftsplanen Renteauke Faste kostnader høgere enn planlagt: Maskinleie - transport Mekanisering 17

18 Økonomi: Samla resultat til fordeling på arbeid og kapital pr time: 88 kr 192 kr. Større utfordring med fordeling av overskudd ved ulike roller i samdrifta: aktive - litt aktive -- passive medlemmer arbeidsgodtgjørelse --- kapitalgodtgjørelse 18

19 Hovedgrupper Driftsbygning bygd : Melkestall investering 7-14 kr pr liter, gj.snitt 11 kr Betydelig rentestøtte Driftsbygning bygd Melkestall / melkerobot, investering kr pr liter, gj.snitt 14 kr Lav rentestøtte Driftsbygning som bygges i 2010: Melkerobot, full fôringsautomatikk; kr pr liter 19

20 Oppsummering 20 Økonomien i melkeproduksjon er for dårlig til at det er mulig å få ei tilfredsstillende arbeidsinntekt når den belastes fullt ut med kapitalkostnadene med ny driftsbygning, maskinkostnader, m.m. De fleste samdriftsdeltakerne uttrykker stor tilfredshet med å være i et arbeidsfellesskap og ha ordnet arbeidstid.

21 Oppsummering Viktig med god planlegging med realistiske forutsetninger og skikkelig avklaring av deltakernes mål. Kjør tilstrekkelig prosess i samdriftsgruppen for å avdekke kritiske egenskaper i teamet Kostnadskontroll og nøkternhet i byggeprosjekt. Andelen BU-tilskudd i finansieringa bør aukes. Større fokus på ledelse, optimal drift og samarbeid 21

22 Investering i dag 22 Investering i melkproduksjon med dagens prisnivå: Driftsbygning 500 tonn kvote: 10 mill kr Mekanisering fôrproduksjon: 2 mill kr Buskap: 1 mill kr Sum investeringer: 13 mill kr Årlig kapitalkostnad (likvid) kr Leie av kvote: 50 øre / liter kr Leie av areal: 150 kr * kr Sum kapitalkostnader: kr

23 Investering i dag Driftsoverskudd: Gjennomsnitt: kr 3,00 * = kr Meget god drift: kr 4,00 * = kr Kapitalkostnader: - kr Til dekning av arbeid: Gjennomsnitt: - kr Meget god drift: kr = kr 90 pr time med 5000 arb.timer

24 Hva skjer nå? Utbygging i mindre omfang: Bruk av eksisterende kapital Større egeninnsats- større andel BU-midler - mindre låneopptak Mindre risiko Er det tilstrekkelig til å bygge opp et produksjonsapparat for framtidas melkeproduksjon? 24