PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak vedtatt av kommunestyret i mai 2010 og med eventuelle revisjoner i senere møter gjennomføres som forutsatt av kommunestyret. Rådmannen kan komme tilbake til nærmere avklaringer om gjennomføringen i forbindelse det årlige budsjettet eller i egne saker. 2. Gebyrer for vann, avløp og feiing skal over tid følge selvkostprinsippet. Rasjonell drift og økt volum på antall kunder skal sikre at gebyrene for vann og avløp ikke blir høyere enn nødvendig og at gebyrene kan holdes forholdsvis stabile uten store endringer fra år til år. 3. Eieruttak fra Drangedal Everk KF fastsettes slik: a. Drangedal kommune skal ha et fast minimumsbeløp på kr ,- årlig. b. I tillegg skal Drangedal kommune ha 50 % av gjenværende resultat etter skatt redusert med kr ,- (i pkt.a). Resterende 50 % settes av til egenkapital i Drangedal Everk KF. c. Det foreslås at den nye modellen får virkning for etterskudds eieruttak på bakgrunn av regnskap i Drangedal Everk KF for Budsjettoverskridelser dekkes ved omdisponering i egen sektor, senest i neste års budsjett. Ved ekstraordinære situasjoner som for sektoren samlet gir en vesentlig nedgang i inntekter eller vesentlig økning i kostnader, skal rådmannen legge fram saken til behandling i kommunestyret. 5. Om nødvendig må nye politisk vedtatte behov dekkes ved tilsvarende politisk vedtatte omdisponeringer av budsjettrammer. Dette gjelder også kapitalkostnadene ved nye investeringer i fremtiden. 6. Satsen for eiendomsskatt skal ikke settes høyere enn det som er nødvendig for å gi balanse imellom samlede inntektsrammer og samlede kostnadsrammer for kommende økonomiplanperiode på 4 år. Referanser 1. Kommunestyresak 018/10 Kostnadsreduserende tiltak og driftsmessig omstilling i Drangedal kommune for perioden Årsbudsjett 2012 og økonomiplan for Drangedal kommune

2 Sammendrag Store planlagte investeringer kombinert med at tilgjengelige reserver i hovedsak er oppbrukt, krever forutsigbarhet for både Rådmannen og Kommunestyret i fremtiden. Dette krever spilleregler som forstås og aksepteres av alle som har en rolle i styringen av Drangedal kommune. Bakgrunn Investeringene er i hovedsak planlagt gjennomført ved låneopptak. Momskompensasjon fra investeringer må fra 2014 i sin helhet brukes som inntekt i investeringsregnskapet. Dette blir da vår egenkapitalandel. For noen investeringer gis det statlig investeringsstøtte. For Drangedal kommune er det aktuelt for de såkalte FH-boligene. Til enkelte andre investeringer gis det rentekompensasjon for andel av investeringene. I disse tilfelle må kommunen finansiere selve investeringen, men man får altså en kompensasjon til dekning av renter på noe av det investerte. Endringer i folketallet med +/- 50 innbyggere gir en endring i Drangedal kommunes skatter og rammeoverføringer med om lag +/- 1 mill. kr. Drangedal kommune har hatt god nytte av eieruttak fra Drangedal Everk KF. Vannog snømengde pleier over tid å jevne seg ut. Men prisene har vist seg å kunne variere mye. Det foreslås litt justering av prinsippene for eieruttak. Kommunestyret har allerede vedtatt etterskudds uttak i året etter opptjening. Det tidligere såkalte aksjonærbidraget på kr ,- ble fra 2010 også overført via kommunen. Rådmannens forslag i denne saken innebærer at hele eieruttaket ses samlet. Det justerte prinsippet som foreslås vil gi en vinn-vinn situasjon for både Everk og kommune. Begge parter har insitament til i fellesskap å legge grunnlaget for gode resultater. Dette kan igjen medvirke til investeringer som igjen kan gi grunnlag for økte eieruttak i fremtiden. Ved ekstraordinære situasjoner som medfører svært dårlig resultat i et enkelt år, må styret for Drangedal Everk KF orientere kommunestyret snarest mulig slik at situasjonen og mulighet for eieruttak kan vurderes konkret. DAGENS UTBYTTEMODELL: Alle tall i hele tusen kr. Resultat 2010 Godt år Mindre godt år Dårlig år Resultat etter skatt Til Næringsformål /3 til DK Tilbake i Everket

3 3 FORSLAG TIL NY MODELL: Alle tall i hele tusen kr. Resultat 2010 Godt år Mindre godt år Dårlig år Resultat etter skatt Fast andel til DK % til DK Tilbake i Everket Hyttebygging gir aktivitet i næringslivet og sikrer videre utvikling av turisme som satsingsområde. Det gir også økt inntekt fra eiendomsskatten i takt med utbyggingen. Samhandlingsreformen gir krevende oppgaver til kommunene. Det forutsettes at statlige myndigheter sikrer finansiering av de kommunale oppgavene i denne sammenheng. Vurdering Den vedtatte planen for utbygging av vann- og avløpstjenester på Gautefallheia er nødvendig for å kunne realisere de utbyggingsplaner som er godkjent i området. Et høyere volum på antall eiendommer tilknyttet offentlige løsninger for vann og avløp, sikrer evnen til reinvesteringer i fremtiden. Et større volum vil gi muligheter for stabile og lavere priser på tjenestene enn vi ellers ville hatt. Kommunen har fått bekreftet av Kommunal og Regionaldepartementet at man har lov til å fremføre underskudd på kapitalkostnadene over tid. Dette sikrer at kostnader til større dimensjonering enn dagens kundemasse tilsier, kan dekkes av nye kunder i fremtiden. Hvis fall i økonomiske konjunkturer medfører at hyttebyggingen stopper opp, må kommunen forskuttere det som allerede er investert inntil antall kunder igjen øker. Dette er en av de mest vesentlige usikkerhetene våre med de planlagte investeringene. Økning i rentenivået er en annen usikkerhet. For investeringer i vann- og avløpstjenester kan både avskrivninger og renter belastes kundene i selvkostregnskapet. Regelverket tillater også at kommunen kan få dekket renter på forskutteringen av kapitalkostnader som ikke dekkes av løpende drift. Tilknytningsavgifter for vann og avløp skal etter reglene føres i driftsregnskapet. Anleggsbidrag skal føres som reduksjon av kostnadene i investeringsregnskapet. Inntekt fra tilknytningsavgifter bør derfor settes av til disposisjonsfond i driftsbudsjettene siden dette skal overføres til selvkostfond for utjevning av kostnader

4 4 over år. Kommunestyret har vedtatt tilsvarende prinsipp for omlegging av hyttegebyr til samme avgift som hus, kfr. omstillingsvedtak i mai For investeringer i vann- og avløpstjenester bærer da kundene renterisikoen i det lange løp. For investeringer i fjernvarmeanlegg vil kundene på tilsvarende måte ha renterisikoen. De fleste av disse er kommunale tjenestebygg der biovarme skal erstatte elkraft. For de nye FH-boligene har kommunestyret vedtatt at beboerne skal dekke kapitalkostnadene gjennom husleie. Investeringsstøtte fra Staten vil sammen med momskompensasjon går til fradrag i grunnlaget for beregning av husleie. En andel av den kommunale gjelden er uten renterisiko for kommunene fordi vi får rentekompensasjon fra Staten. Dette gjelder tidligere investeringer i sykehjem og omsorgsboliger, en viss investeringsramme for skole og ordningen med rentekompensasjon til kirkebygg. Tilsvarende vil det være for startlån fra Husbanken som formidles gjennom kommunen. For startlån har kundene renterisikoen. Spredning av renterisikoen er illustrert med søylediagram basert på økonomiplan for Fjervarme FH-boliger VA-gjeld Nøytral gjeld **) Helse/skole/kultur/kir ke/ikt/vei/ tomter m.m. *) *) Denne gjelden må kommunen selv finansiere alene **) Gjeld der rentekompensasjon fra Staten nøytraliserer risikoen ved renteøkninger (med tillegg av startlån i Husbanken) Fjervarme 5,5 10,5 10,2 9,8 9,45 9,1 8,75 8,4 8,05 7,7 FH-boliger 32,5 31,7 30,9 30,1 29,3 28,5 27,7 26,9 26,1 25,3 VA-gjeld 77, , ,7 130,6 132,5 127,8 123,4 118,8 Nøytral gjeld **) 35,6 53,7 69,3 70,9 72,4 71, Helse/skole/kultur/kirke/IKT/Vei/ tomter m.m. *) 141,7 204,4 219,7 214,2 205, ,9 172, ,6

5 5 Konklusjon Kommunestyret vedtar gjennom sine prioriteringer knyttet til drifts- og investeringsbudsjett nivået på kommunens samlede kostnader. Kommunestyret må da enten omprioritere budsjettrammer eller sørge for å skaffe inntektsdekning for å få balanse i økonomien. Kommunenes sentralforbund (KS) har anbefalt at kommunene sørger for å sikre driften med et overskudd på 3 %. Dette er en metode for å kunne sette av penger til egenkapital på investeringer. Drangedal er nå i den situasjon at det er et svært ekspansivt investeringsbudsjett. Da er det i hovedsak momskompensasjon som utgjør vår egenkapital. Investeringene krever ellers i hovedsak låneopptak for å kunne gjennomføres. Det er da tilstrekkelig at vi greier å komme i balanse i vår fireårige økonomiplanperiode. Hvis vi først greier å skaffe dekning i driften for renter og avdrag til de store investeringene, får vi en høy reinvesteringsevne i fremtiden gjennom de høye avdragsnivåene. En prinsipiell tenkning gjør at nivået på eiendomsskatt ikke trenger settes høyere enn at vi får balanse i økonomien. Dette blir da vår handlingsregel i økonomien i Drangedal kommune. Dagens lovverk setter et tak på eiendomsskatt på 7 promille av takstgrunnlaget. Man kan etter loven maksimalt øke med 2 promille i det enkelte år. I budsjettet for 2012 er det vedtatt 4 promille mot 2 promille tidligere. Med bakgrunn i denne saken er det naturlig at sektorene må dekke eventuelle overskridelser gjennom omprioriteringer i egen sektor. Dette må gjøres i det året merforbruket oppstår og som hovedregel senest i neste budsjettår. Det kan selvsagt oppstå ekstraordinære situasjoner som kan være krevende å takle. Men når investeringsnivået legges svært høyt, er det ikke lenger noen reserver å falle tilbake på. Dramatiske utslag må legges fram for kommunestyret slik at det kan gjøres eventuelle politiske omprioriteringer av budsjettrammer. Midlertidig finansierte prosjekter må enten finansieres ved omprioriteringer innenfor egen sektor eller avsluttes når den midlertidige driften går over til å være fast med mindre de er selvfinansierende.