Aktive bønder fremtidens leilendinger?
|
|
|
- Andreas Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, Per Helge Haugdal
2 Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter
3 Utvikling i leiejordandel
4 Prosjektet Aktive bønder - fremtidens leilendinger? Få fram kunnskap om noen konsekvenser av strukturutviklinga, spesielt omkring jordleie og transportavstander Gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Namdal Finansiert av LMD (sentrale BU-midler), Fylkesmannen i N-T, N-T Fylkeskommune, Namdal Produsentlag
5 Hva har vi gjort? Beskriv bruken av jordbruksarealet vi har målt transportavstander på alle gårdsbruk i 4 kommuner, spørreundersøkelse til alle utleier i 4 kommuner Beskriv de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet - regnskapsanalyser for 30 bruk Omsett kunnskapen til praktisk veiledning prøver å gjøre det kompliserte tilgjengelig.
6 Prosjektkommuner: Nærøy Vikna Grong Overhalla Ant bruk som søker produksjonstilskudd Gjennomsnittlig antall daa dyrket mark/ bruk
7 Intervju av utleierne Svar fra 184 av ca. 700 utleiere av jord: Viktig for utleierne: God drift og at leietaker bor i bygda skårer høyest Pris og slektsforhold ikke så viktig 65,7% har 10 års leiekontrakter 95,6 % sier at leieprisen ikke er avhengig av produksjonstilskuddet Variasjon i leiepris fra 0 til 1000 kr / da
8 Hva sier utleierne? 88 % sier det IKKE er aktuelt å selge Beredskapsgrunner Slektsforhold Har vært i slekta Ikke lønnsomt å selge
9 Hvor langt kjører driverne? Gjsn avstand eget areal Gjsn avstand leid areal Gjsn andel leid Maks avst. eget Maks avst. leid Grong Overhalla Vikna Nærøy 1 km 0,8 km 1,5 km 1,1 km 4,3 km 2,9 km 3,3 km 3,5 km 34% 28% 34% 36% 9,6 km 13,9 km 15,3 km 20,3 km 18,8 km 45 km 21,6 km 28,8 km
10 Slik ser det ut hos oss: Eksempel fra Nærøy kommune
11
12 Og hvordan kunne det ha vært i en idiell verden? 500 m Arealet innenfor en avstand på 500 m fra gården er 780 dekar. Gjennomsnittsavstand 250 m, og ingen transport.
13 Hvordan blir egentlig transportbehovet? Transport av maskiner og redskaper for å gjøre arbeidsoperasjoner og spesielt i grovfôrproduksjon: Transport av avling (60 80 % vann) mellom jord og fjøs Transport av husdyrgjødsel (90-97 % vann) andre vegen
14 Regnskapsanalyser Antall bruk Grong Overhalla Vikna Nærøy Variasjon i gj. sn. kjøreavstand 0,7 km 3,9 km 0,3 km 3,3 km 0,4 km 5,7 km 0,6 km 5,6 km
15 Regnskapsanalyser Registrerer reell kapital som er bundet i maskiner og bygninger knytta til fôrproduksjon Avskriver maskiner lineært over 15 år, bygninger over 30 år Leasing omregnes til avskrivninger over 15 år Arbeidsforbruk i grovfôrproduksjon registreres. Eget arbeid prises med kr 200 pr time Kapital i jord, fôrlager og maskiner forrentes med 3 % Vi avgrenser kostnaden til det som foregår utenfor fjøsdøra.
16 Hva koster grovfôret? Regnskapsanalyser 2012
17 Selvkost / avstand
18 Transportkostnad Bruk av arbeidstid, egen eller leid Drivstoff Slitasje, vedlikehold Kapitalkostnader på maskiner og redskaper Maskinleie
19 Transportkostnad Intervju om hvor mange timer som er brukt på transport og hvor mange timer som er brukt i grovfôrproduksjon totalt Transportkostnaden er anslått slik: Transportkostnad = Arbeidskostnad i transport + maskinleie transport + totale maskinkostnader i grovfôrproduksjon *(transporttimer / alle traktortimer i grovfôrproduksjon)
20 Transportkostnad / avstand
21 Litt oppsummering om transportkostnad Våre anslag med grunnlag i regnskapsanalyser: gjennomsnitt 23 øre pr Fem og km variasjon øre pr FEm
22 Litt oppsummering om transportkostnad Vi mener å ha god dekning for å si at: transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom kr 0,05 og 0,25 kr pr km og FEm, eller mellom 20 og 100 kr pr km og dekar med avlingsnivå 400 FEm pr dekar.
23 Samla kostnad eller marginal kostnad? I vurdering av enkelttiltak kan marginal kostnad være mer interessant enn total kostnad Disse kostnadene må anses som marginale: Arbeidskostnad (leid eget arbeid?) F. eks. 200 kr pr time Drivstoffkostnad, ofte 100 kr pr time på en moderne traktor (8 kr x 0,09 liter x130 hk) Vedlikehold?? Fordelt pr time kan det være på i størrelsesorden halvparten av drivstoffkostnaden.
24 Eksempel: Transport av gras med vogn Forutsetninger: Avstand 10 km Lessevogn 35 m3 Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 360 kr pr lass =60 kr pr tonn =135 kr pr dekar =30 øre pr f.e =3 øre pr f.e og km Lass: 6 tonn gras 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar
25 Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 10 km Rundballehenger 18 baller Kjører 1 lass på 1 1/2 time (1 time kjøring + ½ time lasting / stropping Marginal kostnad: 540 kr pr lass =30 kr pr rundball =90 kr pr dekar =20 øre pr f.e =2 øre pr f.e og km 2,25 tonn pr dekar 5 kg pr f.e. 450 f.e pr dekar Rundballvekt 750 kg 150 f.e. pr rundball
26 Eksempel: Transport av rundballer Forutsetninger: Avstand 50 km Lastebiltransport 32 baller Pris kr for Tid for opp- og avlasting 1 time Kjøring begge veier Samla kostnad: kr pr lass =80 kr pr rundball =240 kr pr dekar =53 øre pr f.e =1,1 øre pr f.e og km
27 Transportkostnader fôr marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Lessevogn, 6 tonn gras Rundballhenger 18 rundballer Leid lastebil 32 rundballer km
28 Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Tankstørrelse 10 tonn ( m3) Kjører 1 lass pr. time Marginal kostnad: 350 kr pr lass =35 kr pr tonn ( = ca.gjødselverdien) =175 kr pr dekar =39 øre pr f.e =3,9 øre pr f.e og km
29 Eksempel: Transport av husdyrgjødsel Forutsetninger: Avstand 10 km Lastebiltransport 17 kbm Kjører 2 lass pr time Samla kostnad: Pris kr pr time =30 kr pr tonn =150 kr pr dekar =33 øre pr f.e =3,3 øre pr f.e og km
30 Transportkostnader husdyrgjødsel marginale (eget arb/utstyr) / samla (leid lastebil) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Y =Kostnad i kr pr. FEm. X = km Egen tank 10 m3 Leid lastebil, 17 m3 0, km
31 Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til grovfôrareal? Fôr skal kjøres fra jord til fjøs - og gjødsel andre vegen Kr Grovfôrkostnad Kraftfôrpris Ønsker du hjelp til å finne denne på gården din? Transportavstand
32 Hvilke muligheter har vi? Skaffe oss jord som er nærmere Dyrke? Kostnad kr pr da Kjøpe? 88 % av utleierne svarer at de ikke vil selge jorda. Leie? Hva kan vi betale for leiejord til ulike produksjoner: Grønt korn grovfôr? Jfr transportkostnad: Jord som ligger 5 km unna gården kan ha en ekstra kostnad på minimum 100 kr, kanskje 500 kr pr dekar.
33 Hva kan du betale i jordleie? Kr Jordleie Kraftfôr er billigere! Lønnsomt å leie jord til fôrproduksjon Transportavstand
34 Har landbruket noen mulighet til å optimalisere tilgangen på leiejord? Arealformidling i organisert form? Arealbank? Markedsplass for utleie av jord?
35 Men først kan / må vi Utnytte avlingspotensialet på den jorda vi har!
36 Beregna avlingsnivå, Tine EK. Blått = Landet, Rødt = Nord-Trøndelag
37 Noen råd til bonden: 1. Utnytt avlingspotensialet på den jorda du har som ligger nærmest gården! 2. Vedlikehold jorda og praktiser god agronomi! 3. Vær ikke redd for å betale et par hundre kroner mer i jordleie for jord som har optimal beliggenhet dersom den er viktig for deg 4. Vurder om kraftfôr blir billigere enn grovfôr når transportavstanden overstiger 5 til 10 km 5. Gjødseltransport over 15 km vil oftest koste mer enn verdien av gjødsla
38 Videre jobbing: 1. Finne og synliggjøre kostnadene med transport 2. Etablere arealbank / formidlingsaktør / markedsplass for jordleie 3. OBS: Fare for at nivået på jordleie presses oppover!!
39 Takk for oppmerksomheten!
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter
Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?
Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000
Aktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Hvordan tilpasse seg en situasjon med leiejord og høye transportkostnader? Grovfôrseminar - Fjellandbruket, 16.02.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling
Transport og grovfôrkostnader.
Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995
Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr
Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen
Aktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? - EN UNDERSØKELSE OM LEIEJORD OG TRANSPORTKOSTNADER Norsk Landbruksrådgiving Namdal PER HELGE HAUGDAL OG BORGNY GRANDE Aktive Bønder Fremtidens leilendinger? En undersøkelse
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst
Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad 07.02.2018 Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen «Grovfôr 2020: Et bransjeprosjekt 2 Målsetting for Grovfôr 2020 20 prosent
Engdyrking og grovfôrkvalitet
Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt
TEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK?
Kompass as MASKINKOSTNAD OG ØKONOMI Kjøttkongressen 217 Svolvær Stein Åge Reppe-Karlsen HAR DU EN RIKTIG TILPASSET MASKIN OG REDSKAPSSTRATEGI PÅ DITT BRUK? Hva er behovet? Kapasitet til hva og hvilken
Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen
Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)
Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»
4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og
Grovfôrøkonomi. Vet du hva grovfôret ditt koster? % vet det ikke. Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett?
Grovfôrøkonomi Vet du hva grovfôret ditt koster? 85 90 % vet det ikke Hva koster egenprodusert fôr fra dyrking til utfôring på fôrbrett? Cathinka Jerkø TINE Jan Karstein Henriksen NLR. «Grovfôrøkonomi»
Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen
Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
Rundballer plansilo? Bakgrunn:
Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.
Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet
Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
Kriterier for Lofotlam
Diesel og dekk Innovativt arealbruk av jordbruksjord Kriterier for Lofotlam HELT PÅ JORDE ALTA 8.- 9. 09 Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA LANDBRUK I ENDRING Større enheter. Økt krav til effektivitet
Økonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS
Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS Andreas Lundegård 1 Tveit Rekneskap AS 3600 kundar 1600 landbruk (20% av totalen) 2000 bedrift (1 200 AS) 175 tilsette 17
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk
Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland
Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
INVESTERINGER I LANDBRUKET
INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer
Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag
Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen
Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport
SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk
OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi
Muligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.
Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: [email protected] Kristoffer Skjøstad
Norsk jordbruk = suksess
Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Krav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag
Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster
Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:
Beiteleieavtale Mellom Utleier:, eier av gnr..og bruksnr i kommune. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: 1. Leietiden er på..
Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet
3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
Korn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
Mål med Lykkelig som stor
Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Pressekonferanse Steinkjer 13.01.2009 Borgny Grande og Per Helge Haugdal 1 Mål med Lykkelig som stor Få
mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2
mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2 Vurderingsfaktorer Brukskostnad: vedlikehold, drivstoff, slitasje, tilbehør Effektivitet: (mann + maskin) *
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
Bruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
-Setter du pris på graset ditt?
NSG - Norsk Sau og Geit -Setter du pris på graset ditt? Forfatter Petter Klette, Grovfôr 2020 Torger Gjefsen, Grovfôr 2020 Sammendrag Om noen uker er det vår. Allerede nå kan det være klokt å begynne å
Trenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn
Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Vestfold, Kornprogrammet, Norges Bondelag og Norske felleskjøp Forord Kornproduksjonen har hatt
Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger
Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,
Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad
Eiendomspolitikk Advokat Karoline A. Hustad Den norske landbruksmodellen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Importvern Regler for eiendomsrett og drift av jordbruksareal Hovedavtalen
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?
Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole
Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus
Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen
Hva koster grovfôret?
Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind
Fra et samfunnsøkonomisk ståsted: er kremasjon med urnenedsettelse å foretrekke framfor kistegravlegging?
Fra et samfunnsøkonomisk ståsted: er kremasjon med urnenedsettelse å foretrekke framfor kistegravlegging? Anne Line Bretteville Jensen, Forskningsleder, SIRUS Fra mandatet: «Plassmangel ved gravplasser
TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61
Årsrapport 2016 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 6 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger
Jord som voksemedium
Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef
Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt
Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche
VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi
