Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Transkript

1 Aktive bønder fremtidens leilendinger? - EN UNDERSØKELSE OM LEIEJORD OG TRANSPORTKOSTNADER Norsk Landbruksrådgiving Namdal PER HELGE HAUGDAL OG BORGNY GRANDE

2 Aktive Bønder Fremtidens leilendinger? En undersøkelse om leiejord og transportkostnader i landbruket Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA Overhalla, mai Prosjektet er finansiert av Landbruks og Matdepartementet (sentrale BU-midler) Nord Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Namdal Produsentlag og Norsk Landbruksrådgiving Namdal. Opphavsrett: Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA Kontakt: Borgny Grande, Norsk Landbruksrådgiving Namdal: borgny.grande@nlr.no Per Helge Haugdal, Norsk Landbruksrådgiving Namdal: per.helge.haugdal nlr.no Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 1

3 1 SAMMENDRAG BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Visjon Mål med prosjektet Konkrete mål for prosjektet Organisering av prosjektet De utvalgte kommunene METODE OG DATAGRUNNLAG Utvelgelse av datamateriale Regnskapsanalysene Spørreundersøkelse Arealmålingene: RESULTATER Regnskapsanalyser Mål for regnskapsanalysene Beregning av kostnad Selvkost for grovfôret Transportens andel av grovfôrkostnaden Lønnsomhet i forhold til transportavstand Innleie av entreprenører Totale kostnader marginale kostnader Hva har andre funnet ut om transportkostnader? Arbeidsforbruk i grovfôrproduksjonen Spørreundersøkelse: Arealmålinger Arealfordeling av plantevekster i de fire kommunene Arrondering av dyrkajord Hva koster krysskjøringa? Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 2

4 4.4 Agronomiske betraktninger Tidsfaktoren Rådgiving Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til leid areal? Jordleie i forhold til transportavstand Når skal en kjøpe og når skal en leie utstyr? Konkrete regneeksempler DISKUSJON Transport koster Maskinkostnadene er mest avgjørende for grovforkostnadene Utnytt avlingspotensialet nært gården Vær bevisst på når det koster mer å dyrke grovfor enn å kjøpe kraftfor Krysskjøring koster Distriktslandbruket taper av 10 ønsker ikke selge KONKLUSJON Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 3

5 1 Sammendrag «Aktive bønder fremtidens leilendinger?» er et prosjekt som har gått over 4 år, Prosjektet er eid av Norsk Landbruksrådgiving Namdal, som også har hatt prosjektledelsen og utført arbeidet i prosjektet. Styringsgruppen har bestått av Steinar Aspli (leder), Jo Magnus Saugen, Johan Petter Bergin, Marit Haugen og Siv Merethe Belbo. Prosjektet er finansiert av Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruks og matdepartementet (sentrale BU-midler), Namdal Produsentlag og Norsk Landbruksrådgiving Namdal. Bakgrunn for prosjektet var en rekke spørsmål om hvordan utviklingen i landbruket og landbrukets bruk av jordbruksarealet påvirker økonomien og agronomien. Her ble spesielt økende leiejordsandel og transportkostnader knyttet til strukturendringene trukket frem. Visjonen var å finne ut hvilke konsekvenser endringene i landbrukets arealbruk har for økonomi og agronomi hos den enkelte bonde. Målet med prosjektet var å få frem kunnskap om økonomien og agronomien ved dagens bruk av jordbruksarealet og omsette dette til praktisk rådgiving for gårdbrukerne. Fire utvalgte prosjektkommuner; Vikna, Nærøy, Overhalla og Grong ble plukket ut for å få en bred belysning av områder med ulik topografi, transportavstander, arrondering, aktivitet i landbruket og press på jordbruksjorda. Vi har valgt ut kommuner fra «fjord til fjell» slik at det skal ha mest mulig overføringsverdi til resten av landet. I prosjektet er det gjennomført målinger av transportavstander på samtlige aktive bruksenheter i de fire kommunene og avstanden fra driftssentret til hvert enkelt areal i drift er målt. Det er gjennomført en spørreundersøkelse til de som leier ut jord i de fire kommunene og det er gjort regnskapsanalyser på 30 bruk med vekt på transportkostnader. Prosjektet har følgende hovedresultat: - Transport koster; Vi mener å ha god dekning for å si at transportkostnaden i grovfôrproduksjonen for de fleste vil ligge mellom 0,05 kr pr km og FEm og 0,25 kr pr km og FEm, eller mellom 20 kr og 100 kr pr km og dekar med et gjennomsnittlig avlingsnivå 400 FEm pr dekar. Spesielt utfordrende er transport av husdyrgjødsel. Når avstanden fra driftssenter til jordareal er større enn 15 km vil det ofte være slik at det koster mer å transportere gjødsla enn det en får igjen som verdi av gjødsla. - Maskinkostnadene er mest avgjørende for grovforkostnadene; I våre analyser utgjør maskinkostnadene i gjennomsnitt 45 % av samla grovfôrkostnad, med en variasjon mellom 31 % og 59 %. Dette underbygges av flere undersøkelser som viser at maskinkostnadene utgjør største delen av kostnadene med å produsere grovfôr. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 4

6 - Utnytt avlingspotensialet nært gården: Det vil alltid være forskjell mellom bruk i hvor intensivt det vil være riktig å drive grovfôrproduksjonen. Disponibelt areal i forhold til melkekvote og produksjonskapasitet i driftsbygninga vil styre dette. På det enkelte bruket vil det også være riktig å ha ulik strategi for fôrdyrkinga ut fra beliggenheten av jorda. For å minimalisere transport vil det være mest å hente på å utnytte avlingspotensialet på jord som ligger nært driftssenteret enn på jord som ligger langt unna. - Vær bevisst på når det koster mer å dyrke grovfôr enn å kjøpe kraftfôr: Vi har funnet at selvkost for grovfôr i vårt distrikt i gjennomsnitt er ca. en krone billigere pr FEm enn kraftfôr når kostnaden skrives ned med arealtilskuddet. Dette kan variere mellom ulike deler av landet på grunn av at arealtilskuddet har varierende størrelse. Med den variasjonen som det vil være i grovfôrkostnaden, blant annet på grunn av transportkostnadene, vil det uansett være slik at det grovfôret som er dyrest å produsere kan være betydelig dyrere enn kraftfôr. - Krysskjøring koster: Det synes som tilfeldigheter, personlige relasjoner, pris og naboskap skaper leiejordsstrukturen vi har i dag. Disse forholdene gjør at leiejordsstrukturen er uhensiktsmessig i forhold til transportavstander. Det fører også til mye krysskjøring i landbruket. Enkelte bruk kan ha kr kr i ekstra kostnader på grunn av krysskjøringen. Dette er kostnader som kunne vært unngått ved en annen struktur på leiejorda. - Distriktslandbruket taper: Strukturendringene i landbruket fører til stadig større bruk og mer produksjon pr bruk. Det er ikke mulig å flytte på matjorda, og dette gjør at også transportavstandene øker med mer leiejord og større bruk. De som har tilgang på jord nært gården vil ha store konkurransefordeler fremfor distrikter der man må kjøre langt for å samle tilsvarende jord. - 9 av 10 ønsker ikke å selge: Våre undersøkelser tyder på at situasjonen med økende andel leiejord vil vedvare. 9 av 10 utleiere sier de ikke ønsker å selge jorda. Det ligger mye følelser og historie i det å eie en eiendom, samme hvor stor den er. Beredskapshensyn og selvbergingstenking ser ut som viktige årsaker til at man ikke ønsker å selge. «I en situasjon der verden ser annerledes ut enn i dag, kan det være greit å eie noen mål jord». Å eie jord betyr mye for folk. Det er vanskelig å se for seg hvilke virkemidler man skulle sette inn for å få et massiv salg av landbruksjord. I enkelte situasjoner vil nok muligheter for å få en god pris og skattefordeler ved salg være avgjørende for at man velger å selge, men spørreundersøkelsen tyder på at dette ikke vil føre til mange flere salg. Konklusjon: Vi konkluderer i denne rapporten med at de aktive bøndene er på tur til å bli leilendinger. Vi ser andelen leiejord øker, snart er halvparten av jorda med matproduksjon eid av andre enn den som driver matproduksjonen. Transportavstandene til leiejorda vil øke og kostnadene med å drive jord langt fra driftssentret er betydelige. Fortsetter dagens strukturutvikling, blir fremtidens bønder leilendinger. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 5

7 Løsning? Vi har gjennom dette prosjektet dokumentert hvordan jordbruksarealet blir brukt i dag. I forlengelsen av dette vil det være interessant å se på HVA man kunne gjort for å unngå at de aktive bøndene blir fremtidens leilendinger. Hvordan kan stor grad av krysskjøring unngås? Hvordan kan «unødvendige» kostnader for landbruket knyttet til leiejord minimaliseres? Hvordan sikre optimal produksjon på all jord? Hvordan sikre vedlikehold og investeringer også på leiejorden? Dette er spørsmål det ville være interessant å se videre på. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 6

8 2 Bakgrunnen for prosjektet Verden og Norge trenger mer mat. I følge FN må verdens matvareproduksjon økes med 70 % innen 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen. I Norge må matproduksjonen økes med 20 % innen 2030 for å brødfø 1 million flere nordmenn. Klimautfordringer, finans- og energikrise forsterker matvarekrisen og truer tilgangen på mat for de fattigste. Det produktive jordbruksarealet er bærebjelken i norsk matproduksjon. En aktiv bruk av arealet er en viktig del av den kontrakten landbruket har med samfunnet. Uten areal er det ikke mulig å produsere mat. Landbruket er en del av svaret når det gjelder klimautfordringene i verden og vil være en stabilisator i en urolig verdensøkonomi. Spørsmålet er hvordan vi tar vare på jordbruksarealet og ruster oss for fremtiden. Det har foregått en stille revolusjon når det gjelder bruken av jordbruksarealet som vi nå begynner å se konsekvensene av. Tradisjonelt har gårdbrukerne eid arealet de produserer på, og man har i stor grad livnært seg på eget areal. Ved behov for mer areal har man kjøpt. I dag ser det annerledes ut. I dag ser vi: - Den som driver jorda trenger ikke å eie den - Det er blitt et marked for leie av jordbruksarealet - Mange gårdsbruk faller fra og noen blir større - Utbyggingsprosjekter baserer seg i stor grad på leid areal - Tilskuddssatser på arealet bidrar til å vri produksjon over på korn og presse leieprisene opp - Samdrift har blitt en aktuell driftsform. - Større areal på enkeltbrukere krever nye mekaniseringslinjer - Det er blitt et marked for entreprenørvirksomhet, og entreprenørene er delvis svært aktive i jordleiemarkedet. - Mer ensidig og spesialisert bruk av arealet - I enkelte områder er det mer intensiv bruk av arealet og i enkelte områder er det mer ekstensiv bruk av arealet - I enkelte områder gror dyrket mark og kulturlandskapet igjen på grunn av mangel på husdyr og beitedyr - Ny lovgiving, jordloven, med krav om driveplikt og 10 års leieavtaler Disse endringene gir nye utfordringer og nye løsninger for den enkelte gårdbruker. Det stiller også rådgivingsapparatet overfor nye problemstillinger og utfordrer oss på hva som er riktig veiledning. I dag opplever vi begrenset kunnskap om de praktiske konsekvensene disse endringene har for klima, agronomi og økonomi hos gårdbrukerne. Som rådgivere og regnskapsførere har vi god oversikt over gårdbrukerne og hvordan de disponerer sine areal. Vi har begynt å stille oss noen spørsmål rundt denne problematikken. Hva gjør omfordelingen av areal med økonomien på de aktive gårdsbrukene? Hvem er det som sitter igjen med verdiskapinga på arealet den som eier eller den som leier? Hva gjør ensidig og spesialisert bruk med avlingsnivået på arealet? Mer transport og større maskiner, hva koster det egentlig? Entreprenørenes inntog i landbruket hva har det å si for jordleiemarkedet? Grovforkostnadene har Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 7

9 økt de siste årene hvilke konsekvenser vil det ha på fremtidig husdyrproduksjon? Det er ingen reguleringer eller kontroller med jordleieprisen, får vi da en optimal bruk av jordbruksarealet? Finnes det andre måter å tenke på som kan utnytte jordbruksarealet mer optimalt, både når det gjelder areal og økonomi? Hva er det som gjør at noen tjener penger i landbruket, og noen gjør det ikke? Er det kun investeringsnivå som er årsaken? Vi har ikke gode svar på disse spørsmålene og ønsker med dette prosjektet å finne svar på hva konsekvensene av dagens arealdisponering er. Vår målsetting er at disse svarene vil gjøre oss til bedre rådgivere ovenfor gårdbrukerne og de vil være overførbare til andre områder og regioner. Det er mulig disse svarene kan sette søkelyset på noen utfordringer rundt arealbruken som har nasjonal interesse. 2.1 Visjon Finne ut hvilke konsekvenser endringene i landbrukets arealbruk har for økonomi og agronomi hos den enkelte bonden. 2.2 Mål med prosjektet Få frem kunnskap om økonomien og agronomien ved dagens bruk av jordbruksarealet og omsette dette til praktisk rådgiving til gårdbrukerne Konkrete mål for prosjektet - Beskriv bruken av jordbruksarealet - Beskriv de økonomiske konsekvensene av dagens drift av jordbruksarealet - Omsett kunnskapen til praktisk veiledning Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 8

10 2.3 Organisering av prosjektet Rolle Prosjekteier Finanseringsaktører i tillegg til NLR Namdal Organisasjon/Person NLR Namdalen Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruks og matdepartementet (sentrale BU-midler), Namdal Produsentlag. Prosjektansvarlig Prosjektledelse Norsk Landbruksrådgiving Namdal Norsk Landbruksrådgiving Namdal Styringsgruppe Steinar Aspli (Styret Norsk Landbruksrådgiving Namdal SA) Jo Magnus Saugen (Midtre Namdal Samkommune) Johan Petter Bergin (produsenter) Marit Haugen (Norges Bondelag) Siv Merethe Belbo (Nord-Trøndelag Fylkeskommune) Arbeidsgruppe Borgny Grande (prosjektleder) Per Helge Haugdal Heidi Hasselvold Trond Petter Ristad Svein Erik Fiskum Tone Aune Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 9

11 2.4 De utvalgte kommunene For å få et bredest mulig bilde av arealbruken valgte vi å plukke ut fire prosjektkommuner som vi har sett nærmere på. De fire kommunene er Vikna, Nærøy, Overhalla og Grong. Kommunene er valgt ut fra ulik topografi, arrondering, aktivitet i landbruket og press på jorda/ etterspørselen etter leiejord. Grong og Overhalla kjennetegnes ved at Namsen renner gjennom kommunene og skaper gode dyrkingsforhold langs elva. Det er et meget aktivt landbruk der det er gjort store utbygginger de senere årene. Dette skaper en stor etterspørsel etter dyrka mark. Vikna og Nærøy preges av kystlandskap med flere små skifter, stor aktivitet i enkelte områder mens andre områder har lite etterspørsel etter dyrka marka. Klimatisk er vekstsesongen lengre ute ved kysten og avlingspotensialet er dermed større. Noen tall på landbruket i de utvalgte kommunene: Nærøy Vikna Grong Overhalla Ant bruk som søker produksjonstilskudd i 2014 Gjennomsnittlig antall daa dyrket mark/ bruk i Leieareal % 44,5% 38% 29% Leieareal % 34% 34% 28% Leieareal % 34% 15% 12% Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 10

12 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Utvelgelse av datamateriale 3.2 Regnskapsanalysene Vi har valgt ut 30 bruk i de fire prosjektkommunene der vi har gjennomført regnskapsanalyser. Vi har prioritert å se på melkeproduksjonsbruk som produserer kun grovfôr på arealene, og som ikke har leiekjøring eller annen virksomhet med traktorer og maskiner av vesentlig betydning. Ut fra arealmålingene har vi valgt ut bruk som representerer både korte og lange transportavstander. Alle har ført regnskapet i Duett regnskapsprogram, og regnskapene er innhenta som filer og lagt inn i vårt eget regnskapsprogram. Vi har derfor tilgang til regnskapet på bilagsnivå, selv om vi ikke har innhenta regnskapsbilagene. Vi har benyttet en analysemodell utvikla av Namdal Forsøksring og tidligere Nord- Trøndelagsforskning, og videreutvikla av oss. I analysene er det gjort en enkel omarbeiding til driftsregnskap gjennom følgende: Markedsverdi på fôrlager, maskiner og redskap som er knyttet til grovfôrproduksjonen er vurdert og lagt inn Gjødsellager er belasta med kapitalkostnad når det er bygd egne frittstående lager. Kapitalkostnadene er beregnet ved at traktorer og redskaper er avskrevet lineært over 15 år, fôrlager og gjødsellager over 30 år. Det er beregnet 3 % rente. Leasingavtaler er omregna til avskrivninger / renter med samme avskrivningstid som ovenfor. Driftsstatusverdier på husdyr er lagt inn Erstatninger er overført til den inntekts / kostnadspost som erstatningene gjelder. Analysemodellen gir noen måltall for effektiviteten i mjølkeproduksjonen. Nøkkeltall fra husdyrkontrollen er lagt inn, og det blir beregna et avlingsnivå slik: Antall forenheter som etter normtall har gått med til å produsere melk og kjøtt på bruket, - antall fôrenheter kraftfôr som har gått med ifølge regnskapet = antall forenheter produsert på bruket. Det er utarbeidet rapporteringsskjema som de utplukka bøndene har fått, og en del av de analyserte bruka har gjort noteringer om arbeidsforbruket i vekstsesongen. De andre er intervjuet pr. telefon med spesiell vekt på tidsforbruk med transport av fôr og husdyrgjødsel. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 11

13 3.3 Spørreundersøkelse I 2013 var det ca. 740 eiere av landbrukseiendommer som leide ut dyrka marka i de fire utvalgte kommunene. For å få en oversikt over hvilket forhold utleierne har til egen jord valgte vi å sende ut et spørreskjema til alle utleierne. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om hvor mange daa som ble leid ut, hvordan leieforholdet ble regulert, hvem som var ansvarlig for investeringer og vedlikehold på leiejorda, hva som ble lagt vekt på når jorda ble leid ut og om man ønsket å selge jorda. Spørreskjemaet var laget i Questback, og alle svarene ble lagt inn. Utleierne kunne avgi svarene på ulike måter; krysse av på utsendte spørreskjema og sende det inn til prosjektledelsen, ringe prosjektledelsen og svare på spørsmålene eller legge inn svarene direkte i questbacken. Det store flertallet valgte å svare på papir og sende skjemaet inn til prosjektledelsen. Prosjektledelsen har så lagt svarene inn i Questbacken. Det kom inn 184 svar, og det mener vi er et representativt utvalg. 3.4 Arealmålingene: For å finne hvordan arealene brukes i dag og hvor store transportavstandene er har vi gjennom prosjektet målt avstandene fra driftssentret til all fulldyrka mark i de fire utvalgte kommunene. Vi har vært ute etter gjennomsnittsavstander til egen jord og gjennomsnittsavstander til leid jord. Målingene er gjort fra driftsbygning og ut til midten av de ulike skiftene. Målingene er gjort på kart på pc. Kartverktøyet som er brukt er Kilden og Gårdskart fra Skog og Landskap. Målingene er ført langs vei, og inn på de ulike skiftene ved påkjøringspunkt. Nøyaktighet på avstandsmålingene er avrunding til nærmeste 100-meter. Ved beregning av gjennomsnittlig transportavstand er avstand til enkeltskiftene veid i forhold til størrelse på skiftene. Dette for å få et mest mulig riktig bilde av hvor mye man faktisk må kjøre. Videre får en sammenlignbare tall mellom gårdsbruk. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 12

14 Figur 3-1 Eksempel på hvordan målingene er gjennomført på kartene, transportavstanden her ble 1,7 km Utgangspunktet for målingene og eie- og leieforhold er søknad om produksjonstilskudd august Der det er nødvendig, er målingene korrigert med lokal kunnskap og flyfoto. Det kan være noen feilkilder i målingene: o Enkelte fulldyrkede arealer benyttes til beiting, mens vi har regnet på transport og jordarbeiding. o Enkelte søker produksjonstilskudd og selger grasavling, mens det i praksis er den aktive gårdbrukeren (kjøperen av avling) som driver jordarbeiding og transport til arealet. Da blir målingene misvisende fordi avlingen transporteres til driftsbygningen til den aktive gårdbrukeren, ikke driftsbygningen til selgeren. o Det blir søkt produksjonstilskudd på noen arealer, uten at de blir jordarbeidet eller høstet. o Det er tatt utgangspunkt i korteste vei fra driftssenter til arealet langs vei. I noen få tilfeller kjøres det en annen trase, eksempelvis på grunn av bedre veistandard. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 13

15 4 Resultater Vi har analysert regnskap for 30 bruk med grovfôrproduksjon. Analysene er basert på regnskapstall for Regnskapsanalyser Mål for regnskapsanalysene Målet for regnskapsanalysene har vært: Å finne kostnadene som er forbundet med produksjon av grovfôr på de arealene som disponeres, og gjøre anslag på hvor stor andel av kostnadene som ligger i transport, og se på om store transportavstander har innvirkning på økonomisk resultat på bruket. Store transportavstander er ei utfordring i alle produksjoner. Vi har valgt å konsentrere oss om grovforproduksjon da denne har størst betydning i alle de fire utvalgte kommunene. I tillegg er utfordringen i grovforproduksjonen spesielt stor fordi vi både produserer avling med et høyt vanninnhold (60 80 %)som skal transporteres fra jord til driftsbygning, og vi må transportere husdyrgjødsel med et enda høyere vanninnhold andre vegen (90 97 % vann) Beregning av kostnad I beregning av grovfôrkostnadene har vi tatt som utgangspunkt at vi må beregne de totale kostnadene som ligger bak produksjonen; en selvkostberegning. De fleste grunnlagsdata for å beregne selvkost finnes i gårdsregnskapet, men vesentlige data er også innhentet ved intervju om arbeidsforbruk og andre forhold. Selvkost består av følgende kostnader: Variable kostnader (såvarer, innkjøpt gjødsel, kalk, konserveringsmiddel, emballasje, m.m.) Disse finnes greit i regnskapet. Faste kostnader (avskrivninger, renter, vedlikehold, forsikringer og evt. leie av maskiner, bygninger, jord). Drivstoff tas vanligvis med som en fast kostnad, selv om det også kan ha preg av å være en variabel kostnad. Her er også gjort en vurdering av hvor stor andel av kapitalen som er knyttet til grovfôrproduksjon. På et melkeproduksjonsbruk uten andre produksjoner av betydning, er f.eks. 90 % av traktorkostnaden belasta grovfôr, de resterende 10 % dekker snøbrøyting og traktorarbeid direkte tilknytta husdyra. Arbeidskostnad. Denne består av innleid arbeid til en kjent kostnad, samt eget arbeid som må kalkuleres etter en timepris som vil være forskjellig på ulike bruk. Vi har i sjølkostberegningene satt pris på eget arbeid til kr 200 pr time. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 14

16 4.1.3 Selvkost for grovfôret Tabell 4-1 viser selvkost for grovfôrproduksjonen pr dekar som er brukt til grovfôr. Grovfôrarealet består av fulldyrka areal samt innmarksbeite. Innmarksbeite er omrekna til fulldyrka areal etter ei skjønnsmessig vurdering av avlingsnivået på beitet i forhold til fulldyrka areal. Tabellen viser gjennomsnittstall samt laveste og høyeste verdi de ulike kostnadsfaktorene på enkelt bruk som er funnet i analysene. Selvkost pr dekar Gj.snitt Laveste Høyeste Variable kostnader Arbeidskostnader Jord, grøfter, veger Fôrlager Maskinkostnader Andre faste kostnader Sum kostnader Arealtilskott Selvkost etter arealtilskudd Tabell 4-1 Selvkost for grovfor, kr pr dekar Maskinkostnadene utgjør her ca. 45 % av samla grovfôrkostnad, med en variasjon mellom enkeltbruk på 31 og 59 %. Variable kostnader og arbeidskostnad hver for seg utgjør %. Kostnad til fôrlager utgjør lite her. Av bruka som er analysert er det 18 bruk som bruker silo, og de fleste av disse har siloanlegg som er år gamle. Vi har i analysene gjort ei beregning av grovfôravling som tidligere vist i pkt 2.2. Det er verdt å merke seg at vi ikke har målt opp hvor stor grovfôravlinga er (brutto avling), men beregna avlingsnivået ut fra hvor mye melk og kjøtt som er produsert på avlinga (utnytta nettoavling). Denne beregninga har flere feilkilder. En betydelig feilkilde er varierende fôringseffektivitet. Erfaring fra EK i Tine viser at det er stor forskjell i fôringseffektivitet; dvs forskjell mellom brutto avling og utnytta nettoavling. Her er altså avlingsnivået beregna som utnytta nettoavling, og tabell 4-2 viser selvkost pr forenhet. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 15

17 Selvkost pr FEM Gj.snitt Laveste Høyeste Variable kostnader 0,90 0,48 1,67 Arbeidskostnader 0,78 0,50 1,22 Jord, grøfter, veger 0,35 0,13 0,87 Fôrlager 0,06 0,00 0,24 Maskinkostnader 1,78 1,15 2,72 Andre faste kostnader 0,11 0,01 0,23 Sum kostnader 3,99 2,83 5,02 Arealtilskott 1,05 0,70 1,64 Selvkost etter arealtilskudd 2,94 1,94 3,74 Tabell 4-2 Selvkost for grovfor, kr pr FEm Nivået på kostnadsfaktorene illustreres i figur 4-1: Figur 4-1 Gjennomsnittlig selvkost i kr pr FEm Samla grovforkostnad er i våre analyser på nivå med kraftfôrprisen. Det samsvarer godt med tilsvarende beregninger som er gjort av andre aktører den siste tida. I Namdalen har vi arealtilskott og kulturlandskapstilskott på vel 400 kr pr dekar (opptil 250 dekar i 2012). Dette utgjør ca 1 kr pr Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 16

18 FEm, og når vi skriver ned grovfôrkostnaden på gjennomsnittsbruket med arealtilskottet blir grovfôret billigere enn kraftfôr. Når kostnaden på grovfôret og kraftfôret er så lik, vil det imidlertid svært ofte være slik at det grovfôret som er dyrest å produsere blir dyrere enn kraftfôr. Arealtilskuddet varierer etter beliggenhet i landet. På Jæren er det begrenset til satsen for kulturlandskapstilskuddet, nå kr 191 pr dekar. I de andre sonene varierer det mellom kr 266 (sentrale Østland) og kr 482 (Finnmark og deler av Troms). Gjennomsnittlig avlingsnivå vil være størst på Jæren og lavest i Finnmark. Hvor mye arealtilskuddet betyr for å skrive ned grovfôrkostnaden kan derfor variere mye fra Jæren ( anslagsvis 30 øre pr FEm dersom en regner med gjennomsnittsavling 600 FEm pr dekar) til Finnmark ( kr 1,60 pr FEm med gjennomsnittsavling 300 FEm pr dekar). I et materiale på 30 bruk vil det være stor spredning i resultater mellom bruk. Figur 4-2 inneholder et plottdiagram der selvkost for grovfôret er vist i forhold til transportavstand på de ulike bruka. Transportavstanden refererer her til gjennomsnittsavstanden som er målt langs veg fra driftssenter til jordareal. Den virkelige kjøreavstanden blir da tur + retur, dvs dobbelt så langt. Figur 4-2 Selvkost grovfor i forhold til transportavstand, N=30 I tillegg til transportavstand vil det være en rekke faktorer som påvirker grovfôrkostnaden; avlingsnivå, mekanisering, dyktighet, m.m. Variasjonen i disse faktorene er så stor at det ikke er mulig å dokumentere en sammenheng mellom selvkost grovfôr og transportavstand i dette materialet. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 17

19 4.1.4 Transportens andel av grovfôrkostnaden Ut fra den totale grovfôrkostnaden har vi gjort ei beregning av hvor stor del av denne som skyldes transport. Vi har intervjuet brukerne om antall timer som er brukt til transport mellom jordareal og driftsbygning. Videre er det gjort en fordeling av maskinkostnader og arbeidskostnader mellom transport og annen kjøring ut fra forholdet mellom antall timer som brukeren har oppgitt som brukes til transport, og timer som er brukt totalt. Et plottdiagram som viser denne beregna transportkostnaden i forhold til transportavstand er vist i figur 4-3. Figur 4-3 Transportkostnad i forhold til transportavstand, N=30 Trendlinjen her viser en klar stigning, i størrelsesorden kr 0,20 0,25 pr FEm og km ved transportavstander opptil 3 km. Stigningen er noe mindre ved lengre transportavstander. Det kan synes som de som kjører lengst tilpasser seg lang kjøreavstand ved å ta i bruk transportutstyr med større kapasitet og slik får redusert transportkostnadene pr enhet. Noen har også oppgitt at de ikke bruker husdyrgjødsel på areal som ligger lengst unna (avstand km) Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 18

20 Følgende eksempler synliggjør hvor store beløp transportkostnadene kan utgjøre på et typisk utbyggingsbruk med ulike transportavstander. Eksempel på transportkostnad på et bruk: 45 kyr, 300 tonn melkekvote, 360 dekar fulldyrka Egen jord: 160 dekar ved gården, avlingsnivå 400 FEm/da Behov for leiejord 200 dekar, Transporten koster 20 øre/fem og km Kjøreavstand til leiejorda 2 km: Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 5 km Transportkostnad kr Kjøreavstand til leiejorda 10 km Forutsetter at det er gjort tilpasninger slik at transportkostnaden er redusert til 15 øre/fem og km Transportkostnad kr Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 19

21 4.1.5 Lønnsomhet i forhold til transportavstand En hypotese kan være at lange transportavstander og mye tidsbruk til kjøring vil gå utover mulighetene til å gjøre godt nok arbeid i selve produksjonen. Dekningsbidrag pr. dekar kan her være et relevant lønnsomhetsmål for å se om effektivitet avhenger av transportavstand. Figur 4-4 viser et plottdiagram der dekningsbidrag pr dekar er lagt inn i forhold til transportavstand. Figur 4-4 Dekningsbidrag i kr pr dekar, i forhold til transportavstand. N=30 Faktorer som faglig dyktighet og tilfeldige variasjoner blir store. I et begrenset antall bruk som vi har i dette materialet har vi ikke funnet noe utslag i effektivitet målt i dekningsbidrag pr dekar som følge av transportavstand Innleie av entreprenører Etter hvert har entreprenører etablert tilbud på de fleste arbeidsoppgavene i landbruket. For transport av grovfôr og gjødsel kan innleie av entreprenør med traktor eller lastebil være interessant for mange. Priseksempler i Trøndelag: Gjødseltransport med traktor og 12 kbm tankvogn: 1000 kr pr time Gjødseltransport med lastebil og 17 kbm container: 1000 kr pr time Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 20

22 Transport av rundballer med lastebil og henger: 25 tonn last (f.eks. 32 rundballer a 780 kg): 1000 kr pr time; minste pris kr 1750 pr vogntoglass. Ved lange transportavstander er det behov for vogner som kan ta store lass, og det vil ofte være god økonomi i å leie inn slik transport. Under pkt belyses nærmere når de ulike transportløsningene kan være lønnsomme. En stor del av bruka som har vært med i regnskapsanalysene har leid inn maskinentreprenører. Dette er mest pressing av rundballer, slått og raking. Noen få har leid inn entreprenører til ren transport av fôr eller gjødsel Totale kostnader marginale kostnader Det kostnadsbildet som regnskapsanalysene viser er de totale kostnadene som er forbundet med produksjonen av grovfôr. I konkrete lønnsomhetsvurderinger kan det i en del tilfeller være relevant å se på de totale kostnadene, i andre tilfeller kan det være mer interessant å regne på marginale kostnader, dvs hvor mye øker f. eks. transportkostnaden når transportavstanden øker med 1 km. Kostnader som helt klart er marginale er drivstoff, olje, dekkslitasje, timeavhengig vedlikehold. Drivstoffkostnaden er den største her. Gjennomsnittlig dieselforbruk kan være i størrelsesorden 0,1 liter pr hk og time, dvs en kostnad på om lag 100 kr pr time på en traktor med 120 hk. Timeavhengig vedlikehold kan ofte ligge på i størrelsesorden halvparten av dette, dvs ca. 50 kr pr time. En meget viktig marginal kostnad er arbeidskostnaden. På egen arbeidskraft vil timeprisen være ulik for de ulike brukerne. Alternativ verdi av egen arbeidskraft kan være et utgangspunkt. Noen vil også ha klare grenser på hvilken timepris de vil ha for å utføre ulike arbeidsoppgaver. De totale kostnadene vil utvikle seg sprangvis. Etter hvert som mengde og avstand øker, møter en begrensninger i kapasitet, som utløser krav til andre transportmetoder / større transportvogner og økte investeringer, og dermed økte renter og avskrivninger Hva har andre funnet ut om transportkostnader? Det er begrensa hva som er publisert av konkrete tall om transportkostnader i landbruket. Noen eksempler refereres her: Rogaland Regnskapslaga på Jæren og Dalane har utarbeidd en rekke nøkkeltallsanalyser og har publisert resultat fra disse (Torfinn Nærland, NILF-seminar 2014). I 2012 var i alt 345 bruk med melkeproduksjon + påsett med i disse analysene, og maskinkostnaden pr dekar ligger i disse analysene på ca 1000 kr pr dekar. De har gjort vurderinger omkring hvordan maskinkostnaden utvikler seg med transportavstand, og anslår at maskinkostnaden stiger med 10 %, dvs ca. 100 kr pr dekar pr km transportavstand mellom jordareal og driftsbygning. Hvis vi forutsetter en gjennomsnittsavling på 600 FEm. pr dekar tilsvarer dette en maskinkostnad på ca 16 øre pr FEm. og km. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 21

23 Svensk undersøkelse fra Hushållningssällskapet Sjuhärad i Västergötland, Sør-Sverige Denne undersøkelsen ble publisert i 2008, og er gjennomført ved tidsstudier av ulike transportsystem for gras og blautgjødsel. (Ola Hallin, Tidning för Hushållningssällskapen i Jönköping, Nr 2 / 2008) Studiene er gjort på gårder som har melkekyr, men den kan være relevant under norske forhold på de større bruka. Transportkostnad for grønnmasse (gras) går fram av figur 4-5. Figur 4-5 Transportkostnader i kr pr kg tørrstoff ved ulike transportsystem «Hackvagn» tilsvarer vår lessevogn; «tippkärra» er store tippvogner som kjøres bak eksaktkutter. Ved transportavstand over 5 km blir det betydelige forskjeller mellom rundballetransport som den billigste og lessevognene av ulik størrelse som de dyreste i denne undersøkelsen. Gjødseltransporten kostet i denne undersøkelsen 40 kr pr m3 og mil når gjødsla ble kjørt i tankvogn på 20 m3 Det mest effektive transportsystemet for fôr og gjødsel hadde en kostnad på 1480 kr pr ku ved transport på 10 km. Her har de beregna at ei ku spiser grovfôr i en mengde av 3,5 tonn tørrstoff pr år, og kostnad pr kg tørrstoff blir da ca. 42 øre på 10 km transport. Med lastebiltransport (lass-størrelse 35 m3) ble kostnaden redusert fra 40 kr til 19 kr pr m3 pr mil, men det forutsetter at det er mellomlager ved arealet eller en containerløsning. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 22

24 Ved sammenligning av disse kostnadstalla med våre tall, må tas med i vurderinga at dette er tall fra 2007, (fem års prisstigning fram til 2012). Som et sammenligningsgrunnlag med våre tall kan vi grovt anslå at 42 øre pr kg tørrstoff tilsvarer ca. 54 øre pr FEm, dvs 5,4 øre pr FEm og km. (Forutsetninger: 0,87 FEm pr kg tørrstoff, prisstigning %) Arbeidsforbruk i grovfôrproduksjonen På 12 av bruka er det gjennomført noteringer av arbeidsforbruket i grovfôrproduksjonen gjennom hele vekstsesongen. Gjennomsnitt og variasjon i arbeidsforbruket pr dekar fôrareal går fram av tabellen nedenfor. Gj.snitt Laveste Høyeste Jordarbeiding, såing 0,23 0,14 0,41 Gjødselspredning 0,27 0,18 0,54 Gjødseltransport 0,08 0,00 0,24 Høsting 0,58 0,30 0,98 Beiting, gjerder 0,16 0,03 0,40 Vedlikehold maskiner 0,15 0,03 0,52 Vedlikehold fôrlager, grøft 0,06 0,00 0,14 Transport av fôr 0,07 0,00 0,23 Sum arbeidsbehov 1,59 1,13 2,72 Tabell 4-3 Arbeidsforbruk i timer pr dekar. N=12 Arbeidsforbruket varierer mye. Det er stor forskjell mellom bruka i hvor stor andel av enga som fornyes hvert år, høstemetode, transportavstander, hvor mye av vedlikeholdsarbeid gjøres med egen arbeidskraft. Tabellen tas med her fordi arbeidsforbruket er en viktig faktor i selvkostberegningen. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 23

25 4.2 Spørreundersøkelse: 48,1% av utleierne som svarte på undersøkelsen hadde eiendommer under 50 daa som de leide ut. Kun 8% hadde eiendommer over 200 daa som de leide ut. Dette betyr at mange av de utleierne som har avgitt svar her har forholdsvis små eiendommer som de leier ut, og de økonomiske gevinstene av utleie er begrenset. 90% leier ut all jorda de har, og 82% har bare 1 leieforhold. 33 % av utleierne sier de har flere interessenter til å leie jorda og 30% vet ikke om det er flere interessenter. Utleid jord er i all hovedsak brukt til grasproduksjon. 66% av utleierne har 10 års leiekontrakt. Vedlikehold: 80% av utleierne mener jordleier har ansvar for vedlikeholdet på arealet de leier. Med vedlikehold har vi definert kalking, grøftspyling og kantslåing. 34% har skriftlig avtale på at jordleier har ansvaret, 28% sier de har muntlig avtaler og 40% har ingen avtale på hvem som har vedlikeholdsansvaret. Ut fra svarene er det 9 % som har brukt mellom kr på vedlikehold de siste 5 årene, 5% som har brukt over kr på vedlikehold de siste 5 årene. Resten har brukt under 5000 kr eller de vet ikke. 50% oppgir store kostnader og 40 % oppgir andre grunner som lite kunnskap, arbeidsmengde, leietaker prioriterer ikke, ensidig bruk og ikke optimal drift som årsaker til at det ikke vedlikeholdes på jorda. Svarene her kan tyde på at det i mange tilfeller er uklarhet mellom utleier og eier om hvem som har ansvar for vedlikeholdet på jorda og det kan være en årsak til at det skjer lite vedlikehold på jorda. Investeringer: Når det gjelder større investeringer som grøfting og hydrotekniske anlegg svarer 53% at det er jordleier som har ansvaret for dette, og 28% sier at de ikke vet. 57% sier at det ikke er avtalefestet hvem som har ansvaret for investeringer på jorda, 24% har dette skriftlig avtalefestet og 19% muntlig avtalefestet. 93% sier at det er brukt under kr i investeringer på jorda de siste 5 årene. 66,7% oppgir store kostnader som årsak til at det ikke blir gjort investeringer på jorda. 24% oppgir andre grunner som usikkerhet og kostnader som årsaker. 9% sier at det ikke investeres fordi det er usikkerhet om ansvarsfordelingen mellom eier og leier. 50% mener det ikke er behov for større investeringer på jorda. Hva legges det vekt på ved utleie? Utleierne er spurt om hva de legger vekt på når de leier ut jorda. God drift er det som flest synes er viktigst. Deretter kommer at leietaker bor i bygda, personlige relasjoner og «slik har det alltid vært». Pris er ikke så viktig. Slektsforhold og at det drives økologisk får lavest skår. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 24

26 Leiepris: Ut fra det materialet vi har er det store variasjoner på hva man får for å leie ut jorda. Det ene ytterpunktet er at utleier mottar naturalytelser som jakt og brøyting for utleie av jorda, mens det i den andre enden av skalaen er utleiere som mottar opp mot 1000 kr pr daa. I vårt materiale, uten å sette en pris på naturalytelsene, er gjennomsnittsprisen er 84 kr pr daa. Dette er et gjennomsnitt av alle leieavtalene, uten at det er veid i forhold til arealets størrelse. 22 % av utleierne regulerer prisen i løpet av kontraktsperioden. 96 % oppgir at leieprisen ikke er avhengig av arealtilskuddet. Salg av jord 88% sier det ikke er aktuelt å selge jorda. Beredskapsgrunner og tradisjon er de årsakene som nevnes hyppigst. En del sier også at lav pris for jorda er en årsak og da kan man like godt ha den selv. I denne undersøkelsen har vi ikke spurt utleiere i nær tilknytning til større byer der betalingsvilligheten for små og mellomstore småbruk er større. Her kan man tenke seg at resultatet av dette spørsmålet hadde sett annerledes ut. Svarene viser mye følelser knyttet til det å eie jord. Det at barn eller barnebarn kanskje kan se nytten av jorden oppgis også ofte som grunn. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 25

27 4.3 Arealmålinger 2011 produksjonstilskuddssøknad Grong Overhalla Vikna Nærøy Eget areal ,5 daa daa 4 832,5 daa daa Leid areal daa daa daa daa Gjennomsnittlig andel leid jord 2011 Gjennomsnittlig andel leid jord 2014 Gjennomsnitts avstand eget areal Gjennomsnitts avstand leid areal Antall produksjonssøknader % 28% 34% 36% 38% 29% 44,5% 39% 1 km/daa 0,8 km/daa 1,5 km/daa 1,1 km/daa 4,3 km/daa 2,9 km/daa 3,3 km/daa 3,5 km/daa Antall bruk uten leid jord Minimum avstand eget areal, en vei Maksimum avstand eget, en vei Minimums avstand leid jord, en vei Maksimum avstand leid jord, en vei 0,1 km 0,1 km 0,1 km 0,1 km 9,6 km 13,9 km 15,3 km 20,3 km 0,1 km 0,1 km 0,1 km 0,1 km 18,8 km 45 km 21,6 km 28,8 km Tabell 4-3 Målinger av avstander i 4 kommuner Vi ser i våre målinger at andelen av leiejord er betydelig. I 2011 var gjennomsnittlig leiejord pr bruk mellom 28% og 36%. I 2014 har andelen gått opp noen prosent. Det betyr at ca 1/3 av matproduksjonen i disse kommunene foregår på leid jord. Dette er på samme nivå som vi ser i andre deler av landet, noen steder mer og noen steder mindre. De aller fleste har noe jord nært gården. Gjennomsnittlig avstand til egen jord varierer i de 4 kommunene mellom 0,8 km til 1,5 km. Til leid jord er gjennomsnitts avstanden 2,9 km til 4,3 km en vei. Dette viser at det er betydelig transport i Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 26

28 landbruket i de fire kommunene, og man kjører relativt lenger til leid jord enn til egen jord. Dette er naturlig. Hvor aktivt landbruket er i enkelt områder og hvor enkelt det er å få tak i leiejord er med å avgjør hvor langt den enkelte må kjøre for å få tak i leie jord. Ulik topografi er også med å bestemme hvor langt man må kjøre til leiejorden. Vi har også sett på hvor langt enkelte kjører for å få tak i leiejord. Maks avstand vi har funnet er 45 km en vei. Det betyr at man kjører 9 mil tur/ retur til leiejorda Arealfordeling av plantevekster i de fire kommunene GRONG Grovfôr Korn Potet 20 % 1 % 79 % Figur 4-6 Fordeling av plantevekster i Overhalla, Grong, Nærøy og Vikna Her er fordelingen på plantevekstene i de fire kommunene vi har arbeidet med. Den store hovedvekten er på grovfor. Går man inn i statistikken for flere år tilbake ser man en tendens til at antall daa dyrket mark har gått ned i Vikna og Nærøy, mens det har gått opp spesielt i Overhalla. Det er en svak tendens til at grovforarealet øker i Grong på bekostning av kornarealet. Det samme skjer i Overhalla, men her øker også potetarealet på bekostning av kornarealet. Tilskuddet på korn har vært større (over 250 daa) enn for grovfor i dette området frem til Trenden vi ser tyder ikke på at korn har «konkurrert ut» grovfor til tross for høyere arealtilskudd over 250 daa. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 27

29 4.3.2 Arrondering av dyrkajord Når det inngås avtaler om jordleie kan det være både naboskap, personlige relasjoner, behov for leiejord, slektskap eller tilfeldigheter som avgjør hvem det leies ut til. Resultatet blir at leiejorda svært ofte ikke er den nærmeste jorda som kunne vært aktuell som leiejord. Slik oppstår krysskjøring som kan innebære betydelige kostnader. Vi har belyst hvordan dette slår ut i et eksempelområde fra Nærøy kommune. Kartet i figur 4-7 viser hvordan driftssenteret på 6 bruk / samdrifter med egen jord og leid jord er arrondert i dette området. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 28

30 Figur 4-7 Kart over 6 bruk med driftssenter, egen jord og leiejord i Nærøy Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 29

31 De seks bruka / samdriftene disponerer fra 298 dekar til 899 dekar, med et gjennomsnitt på 491 dekar. Snitt kjøreavstand på disse bruka er fra 1,1 km til 3,3 km en vei, gjennomsnitt for alle seks bruka er 2,4 km. Dette er et alminnelig bra jordbruksområde som vi anser for å være representativt for distriktet. Arronderingen av dyrkajorda kan også være helt annerledes. Figur 4-8 illustrerer at dersom en disponerer alt areal i en avstand 500 m ut fra gårdstunet, vil det i en slik sirkel være 785 dekar, dvs. 60 % større enn gjennomsnittsstørrelsen på bruka i figur 4-7. Med en slik arrondering vil en egentlig ikke ha transportkostnad i det hele tatt, da arbeidsoperasjonene vil kunne ta utgangspunkt i gårdstunet. Figur 4-8 Den optimale arronderinga? Hva koster krysskjøringa? Omfanget av krysskjøringa er nok stort, slik som illustrert i figur 4-7. Hvor mye dette koster totalt sett er vanskelig å beregne, men følgende eksempel illustrerer hva kostnaden kan bli på enkeltbruk. Bruk A leier areal X på 200 dekar; avstand 8 km fra driftssenteret. Det finnes tilsvarende areal leiejord, areal Y som ligger 3 km unna. Areal Y leies av bruk B som ligger 7 km unna denne jorda i motsatt retning. Bruk B ligger da i en avstand på 2 km fra areal X. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 30

32 8 km Bruk A AaA A 3 km Areal Y 5 km 7 km Areal X 2 km Bruk B Dersom vi forutsetter at det dyrkes 400 FEm pr dekar, og transporten koster 15 øre pr FEm og km, blir kostnaden med krysskjøringa slik: Bruk A: Mulighet for avstandsreduksjon: 8 km 3 km = 5 km Merkostnad med krysskjøring: kr 0,15 x 400 x 200 x 5 = kr Bruk B: Mulighet for avstandsreduksjon: 7 km 2 km = 5 km, dvs. samme merkostnad med krysskjøringa. Med disse forutsetningene kan disse bruka spare kr hver ved å bytte leieareal. 4.4 Agronomiske betraktninger Den store utfordringa med større avstander mellom driftsbygning og grovfôrareal blir kostnaden med å transportere gjødsla. Rundballer kan kjøres mange mil til en akseptabel pris dersom en får ballene på lastebil eller tømmerbil, men den gjødsla som skal tilbake utgjør så store volum at transportkostnaden med stor sannsynlighet blir betydelig større enn verdien av gjødsla når en må kjøre mer enn km fra fjøs til jord. For å gjennomføre transporten med akseptabelt tidsforbruk, blir løsningen ofte å øke størrelsen på lessevogner og gjødseltanker for å redusere transportkostnaden. Dermed kan vi også øke risikoen for skadelig jordpakking Tidsfaktoren Lange transportavstander senker effektiviteten i produksjonen fordi tidsvinduet for å utføre arbeidsoperasjonene i onneperiodene under optimale forhold er meget begrensa. Antall dager med godt våronnvær kan mange år være meget begrensa. Når graset skal høstes forringes fôrkvaliteten dramatisk dersom høsteperioden blir for lang slik at graset må høstes på for seint utviklingstrinn. I tillegg påvirker tidsfaktoren bondens arbeidsmiljø. Lange transportavstander og korte tidsvindu kan føre til lite hvile og lite effektiv jobbing. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 31

33 4.5 Rådgiving Viktige spørsmål som den enkelte bruker kan stille seg omkring dette kan være: Hvor langt kan en kjøre for å leie grovfôrareal for at det skal være lønnsomt? Hva kan en betale i jordleie for jord som ligger 1 km unna; 5 km unna, 10 km unna gården? Hvilke mekaniseringsløsninger er det riktig å satse på? Kjøp eller leie av utstyr? Figurene nedenfor antyder hvordan disse sammenhengene kan illustreres og rådgiving bygges omkring dette Hvor langt er det lønnsomt å kjøre til leid areal? Figur 4-9 Når blir grovfôr dyrere enn kraftfôr? En beregna selvkost i grovfôrproduksjonen vil ha en stigende kurve når transportavstanden øker. På denne kurven vil det være noen knekkpunkter der økende transportavstand gjør at det må tas nye investeringer for å ha tilstrekkelig kapasitet. Stigningen vil flate ut noe når avstandene blir store, på grunn av mulighetene for tilpasning av transportmetode, men på et punkt vil grovfôrkostnaden bli klart dyrere enn kraftfôrprisen. Lønnsomheten i å produsere grovfôr når transportavstanden overstiger dette punktet vil da være meget tvilsom. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 32

34 4.5.2 Jordleie i forhold til transportavstand Figur 4-10 Verdi av jordareal i forhold til avstand En følge av at transport koster, er at en kan produsere et billigere grovfôr på jord som ligger nært enn på jord som ligger langt unna. En kan derfor forsvare å betale høyere jordleie på leiejord som ligger nært driftssenteret enn på jord som krever lang transport. På et punkt vil transportkostnaden bli så høy at leiejorda ikke blir interessant selv om leieprisen er Når skal en kjøpe og når skal en leie utstyr? Figur 4-11 viser som et eksempel hvordan enhetskostnadene utvikler seg ved investering i ei rundballpresse i forhold til hvor mange dekar som pressa brukes på. Følgende forutsetninger ligger bak figuren: Investering kr , avskrives lineært over 10 år, rente 5 %, årlig vedlikehold 5 % av nypris. Fôravling 400 FEm pr dekar. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 33

35 Figur 4-11 Kostnad til kapital og vedlikehold på ei maskininvestering. Kurven beskriver helt generelt hvordan enhetskostnaden utvikler seg i forhold til bruksomfang med ei slik investering. Den viser at det er svært viktig å ha så stort areal / bruksomfang bak ei investering at enhetskostnaden kan komme på et akseptabelt nivå. Om en ikke har tilstrekkelig areal bak ei slik investering på enkeltbruk, kan dette oppnås ved felles innkjøp av maskiner eller ved formalisert maskinsamarbeid. Ser en på talla bak kurven synker enhetskostnaden med 29 øre pr FEm når en øker bruken fra 300 til 500 dekar, mens den synker med bare 13 øre fra 500 til 700 dekar. Når en passerer et visst nivå på bruksomfang vil det være lite å hente på redusert enhetskostnad med å øke omfanget ytterligere. Norsk Landbruksrådgiving Namdal Side 34