Kriterier for Lofotlam
|
|
|
- Agnes Fosse
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diesel og dekk Innovativt arealbruk av jordbruksjord Kriterier for Lofotlam HELT PÅ JORDE ALTA Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA
2 LANDBRUK I ENDRING Større enheter. Økt krav til effektivitet Større maskiner og redskaper Nye driftsopplegg Klimaendringer Norsk landbruksrådgiving LOFOTLSAM LOFOTLAM Lofoten BA
3 UTFORDRINGER: Nytt driftsopplegg betinger: Nye maskiner og redskaper Nye sorter og arter stiller økte krav Drenering og bæreevne Arrondering Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA
4 BONDENS ØNSKE: Lønnsom produksjon Faglig innsats vedsatt Arbeidskapasitet Forutsigbar avling Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA
5 OMDØMME OMDØMME Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand LOFOTLAM Lofoten BA Holandsveien 98
6 TILTAK: Åpenbare behov for bedre jord og plantekultur. Godt grovfor erstatter kraftfor Dreneringstiltak lønnsom Drenering er god jordvern Jordvern er en samfunnsoppgave Jordreform usannsynlig Behov for omfattende arronderingsmessige /drenerings tiltak Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand LOFOTLAM Lofoten BA Holandsveien 98
7 HVA KAN VI GJØRE? Er situasjonen låst? Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA
8 GROVFORSTRATEGI PÅ ENKERLTBRUK: Grovforskolen satt ut i system. Inspirasjon gjennom markdager og demonstasjoner Økonomisamråding med Tine Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand LOFOTLAM Lofoten BA Holandsveien 98
9 ØKT LANDBRUKSPRODUKSJON I MULTIFUNKSJONELLE BYGDER Hvordan kan rasjonell og lønnsom landbruksdrift kombineres med utnyttelse av bygdas totale ressurser PILOTPROSJEKT LOFOTEN INNOVATIV AREALBRUK AV JORDBRUKSJORD Norsk landbruksrådgiving Lofoten
10 Bærekraftig fôrproduksjon Nok fôr til akseptabel kvalitet og pris Minst mulig tap av næringsstoffer til vann Minst mulig utslipp av klimagasser Minst mulig konflikt mellom eier og bruker. Norsk landbruksrådgiving Lofoten
11 Økonomisk bærekraft Bruke de beste jordressursen - kvalitet foran kvantitet. Bedre fordeling av arealer og bedre arrondering for å oppnå mer rasjonell drift. Utnyttelse av beiteressursene på fremmed grunn Krever nytenking og samarbeid. Norsk landbruksrådgiving Lofoten
12
13 KJERNEOMRÅDE FOR LANDBRUK Norsk landbruksrådgiving Lofoten
14 OMFANG AV KJØRING Avstand Areal leiejord Andel av leid jord Antall bruk < 2,0 km da 56,7 % 107 stk 2,1-5,0 " " 18,7 % 49 " 5,1-10,0 " " 12,7 % 35 " 10,1-15,0 " 547 " 4,5 % 11 " 15,1-20,0 " 253 " 2,1 % 4 " 20,1-25,0 " 225 " 1,8 % 7 " 25,1-30,0 " 225 " 1,8 % 3 " > 30,0 km 199 " 1,6 % 3 " Norsk landbruksrådgiving Lofoten
15 Eksempel på uønsket kjøremønster
16 BEDRE SAMSVAR MELLOM DRIFTSSTRUKTUR OG AREALTILGANG 1. Eier har i utgangspunktet alle rettigheter. 2. Krav om egen drift eller utleie i 10 år. 3. I liten grad mulig å styre arealtilgangen til beste løsning. Kortest mulig transport av gjødsel og fôr Best mulig arrondering
17 BEDRE SAMSVAR MELLOM DRIFTSSTRUKTUR OG AREALTILGANG 1. Eier har i utgangspunktet alle rettigheter. 2. Krav om egen drift eller utleie i 10 år. 3. I liten grad mulig å styre arealtilgangen til beste løsning. Kortest mulig transport av gjødsel og fôr Best mulig arrondering Norsk landbruksrådgiving Lofoten
18 1. Behov for åpenhet og samtalekultur. Først til møllaprinsippet gjelder Sementering av uheldig struktur ved omsetning. Den rikeste og freidigste vinner frem 5. Bøndene er tapere så lenge man bruker lovverket passivt, bøndene opptrer som eiendomsspekulanter og som konkurrenter Norsk landbruksrådgiving Lofoten
19 Problemstilling 1 EIE Kan selger påvirkes til å selge til beste kandidat? Eie kontra leie - hva lønner seg? Hvordan kan lovverket brukes mer aktivt? Hvordan forholder eier seg til beiting? LEIE Både eier og leier har ønsker og behov som må ivaretas Lovverket muligheter og begrensninger Ansvarsavklaring Mulighet for fleksibilitet flere leiere Norsk landbruksrådgiving Lofoten
20 Problemstilling 2 DRIFTSHINDRINGER OG DÅRLIG ARRONDERING Grensemerker og gjerder hvordan redusere ulempene. Hvordan få dialog mellom eiere og leiere Presentere glansbilder MILJØ OG KULTURLANDSKAP Helhetlig skjøtsel av inn og utmark. Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel Redusert avrenning Norsk landbruksrådgiving Lofoten
21 Prosjektmål Prøve ut nye arbeidsformer i arealforvaltning, gjennom å bringe sammen arbeidsformer fra ulike deler av offentlig sektor. Prøve ut metodikk og arbeidsformer fra Konfliktrådet; tilpasse, utvikle og evaluere disse i forhold til bruk innafor arealforvaltning Forskning, utvikling og innovasjon Norsk landbruksrådgiving Lofoten
22 Problemstillinger 1) Hvordan blir rollen som jordeier opplevd og erfart i bygdesamfunn preget av ubalanse mellom driftsstruktur og eiendomsstruktur? 2) Hvilke barrierer av juridisk, organisatorisk, sosial og emosjonell art eksisterer i forhold til en rasjonell og optimal utnytting av eksisterende arealressurser?
23 Fra jus til relasjoner - grunnlag for utviklingsarbeidet Likeverdige parter Relasjoner Drivkrefter Avtaler
24 Sterkere lut?? Christensen og Ødelien, 1939 Norsk landbruksrådgiving Lofoten
25
26 EKSEMPEL PÅ KRYSSKJØRING Nærmeste bruk (A). Avstand 800 m. Ny eier (B). Avstand 11 km Bruk A kjører 9,3 km mot bruk B for å høste 65 da. Avstand til bruk B er 2,7 km. Kjører på samme vei. Bruk B leier 26 da i A sitt nærområde. Totalt eid pluss leid er 62,2 da. MED ANDRE ORD NULLSPILL FOR IKKE Å SI TULLSPILL
27 LOKALMAT MILJØVENNLIG LANDBRUKSPRODUKSJON 1. Begrenset lovverk kommunale styring 2. Næringens profil 3. Omdømme. Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand LOFOTLAM Lofoten BA Holandsveien 98
28 INNOVATIV AREALBRUK 1. Appellere til den gode vilje - 2. Havesyke sterkere enn kjønnsdrift 3. Rasjonelle løsninger utnytte meglere 4. Legge økonomiske beregninger til grunn 5. Foreta LOFOTLAM BA Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand Lofoten Holandsveien 98
29 Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten Norsk landbruksrådgiving Kåre Holand LOFOTLAM Lofoten BA Holandsveien 98
Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr
Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?
Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter
Strukturutfordringar for landbruket i nord. Tone Magnussen,
Strukturutfordringar for landbruket i nord Tone Magnussen, 25.01.2017 Bakgrunn: Initiativ frå Landbruksrådgivinga i Lofoten. Strukturutfordringar i landbruket: aktive bønder har behov for meir jord, vanskelig
Aktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel
TEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen
Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder
Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer
Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser
Økning i leie i norsk landbruk: bakgrunn og konsekvenser Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar Strukturendringer i landbruket Statens landbruksforvaltning, Oslo, 5. april 2013 2013 Forskningsspørsmål
Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?
Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000
Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger
Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,
Strategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som
Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Landbruk. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Landbruk Eksamensveiledning for lokalt
Jord som voksemedium
Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift
Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal
Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.
Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet
Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
Læreplan VG 3 Landbruk
Læreplan VG 3 Landbruk Obligatoriske fag Plante- og husdyrprod. 12 t/uke Utmark og kulturlandskap 5 t/uke Gårdsdrift 6 t/uke Obligatorisk tverrfagleg praktisk eksamen Plante- og husdyrproduksjon Programfaget
Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
Aktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Hvordan tilpasse seg en situasjon med leiejord og høye transportkostnader? Grovfôrseminar - Fjellandbruket, 16.02.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling
Engdyrking og grovfôrkvalitet
Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt
Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
Eiendomspolitikk. Advokat Karoline A. Hustad
Eiendomspolitikk Advokat Karoline A. Hustad Den norske landbruksmodellen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Importvern Regler for eiendomsrett og drift av jordbruksareal Hovedavtalen
Kommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold
Arealkurs for Østfold og Akershus Reidar Kaabbel, Ordfører Våler i Østfold 5401 innbyggere (vokser raskt!) Areal 256 km 2 100 jordbruksforetak 34.000 da dyrket areal Store skogområder 175.000 da 75% av
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.
Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1
Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?
POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi
MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
Uttalelse. Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark Bondelag
Utarbeida av Arkiv: 510 Amund Johnsrud Til Kopi til Norges Bondelag Stortingsmelding nr. 39 (2008/09): Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Det er svært positivt at det er skrevet ei egen
Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa
Maten i systemet Kommunens rolle Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa 4.12.2015 Kommunens oppgaver Administrasjon: Tilskuddsforvaltning Erstatningsordninger Skogfond
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad
Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Styringsgruppemøte i Tromsø 5.2.2013 Edgar Henriksen og Morten Heide Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig
Kombinasjonsjordbruk - Muligheter for økt matproduksjon?
Kombinasjonsjordbruk - Muligheter for økt matproduksjon? Samling i Flå 16.10.2015 Astrid Aass E-post fra Egil Hoen 9.4.2015: «Buskerud er preget av små enheter, mange deltidsbønder. Mange unge vegrer seg
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning
TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn
AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
Tilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting
Tilstanden til grøftesystemer i Norge, behov og økonomi ved nygrøfting Av Jon Randby Jon Randby er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold. Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 30. august 2010 Sammendrag
Helhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
Arealforvaltning i Åfjord kommune
Arealforvaltning i Åfjord kommune 28. februar 2017 Åfjord kommune, Komité vekst og utvikling, inviterte til åpent arbeidsmøte med følgende tema: Hvordan ønsker vi å forvalte landbruksarealet i Åfjord kommune?
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag
Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år
Transport og grovfôrkostnader.
Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995
Jordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..
Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor
Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Potensialet i norsk kornproduksjon
Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk
REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE
Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013
Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon Beiteseminar, Beitostølen 2013 Problemstillingar Er det behov produksjon av mørke kjøttslag framover? Globalt og nasjonalt. Potensiale og muligheiter for beitebaserte
Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg
Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Nasjonalt kontaktforum biogass. Miljødirektoratet, Helsfyr 30.05.16 1 Verdikjeden Renseanlegg Biogass Utråtning Biogjødsel
Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
Kontaktmøte. Hvem gjør hva i Debio?
Hvem gjør hva i Debio? Hvem er Debio? Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon siden 1986 Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon
Jordbruksarealer ute av drift og ubrukte utmarksbeiter
www.norsok.no Jordbruksarealer ute av drift og ubrukte utmarksbeiter OPPSUMMERING FRA ARBEDISMØTE DESEMBER 2016 NORSØK FAGINFO 1/2017 Norsk senter for økologisk landbruk Rose Bergslid, Håvard Steinshamn
Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter 5 år. Søker Oskar Johansen
Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2018/2108-2 Saksbehandler: Milla Akselsen Saksframlegg Saknummer Utvalg Natur- og ressursforvaltningsutvalget Møtedato Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter 5 år. Søker Oskar
Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge
Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere
Jordbrukets utfordringer og løsninger
Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad
Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad 07.02.2018 Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen «Grovfôr 2020: Et bransjeprosjekt 2 Målsetting for Grovfôr 2020 20 prosent
