Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..
|
|
|
- Carl Dahl
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..
2
3 Norsk Hjorteavlsforening Vedtekter
4 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte
5 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor myndighetene 3. FOU arbeid
6 1. Medlemsblad 2. Nettside og Fb gruppe 3. Deltakelse i andre organisasjoner, FEDFA
7 1. Bransjestandard
8 Norsk Hjorteavlsforening Status hjorteoppdrett 2014
9 Utvikling siste året: En utflatning på ca 90 oppdrett (ca 10 un bygging) Ca 8400 dyr
10 Hjortekjøtt; Norsk mat Volumøkning truer ikke annen produksjon. Økt norsk volum gir mindre import. Hjorten ulik andre husdyr Det kreves konsesjon for oppstart Det kreves høyere gjerder Hjorten avlives i hegnet Slaktes lokalt Norsk kjøttproduksjon totalt; ca tonn Hjort på dagens nivå: 170 tonn
11 Hjortebonden får: 1.Beitetilskudd innmark 350/dyr 2. Grovforproduksjon, arealtilskudd 99/da 3. Kulturlandskapstilskudd Lokal verdiskapning 191/da 4. Avløsertilskudd 329/dyr Hjorten Hjortekjøtt: ulik Hjortekjøtt: andre husdyr Kortreist mat Lokal verdiskapning Det kreves konsesjon for oppstart Sporbar mat Kortreist mat Det Miljømessig kreves riktig høyere Sporbar gjerder mat Hjorten avlives Miljømessig i hegnet riktig Slaktes lokalt Noen fylker gir hjortebonden: 1. Kulturlandskapstilskudd gjennom beitebruk og dyrehold (RMP) Hjortebonden får ikke: 1. Husdyrtilskudd 2 Beitetilskudd utmark Tilskuddsordninger;
12 Distriktspolitisk: Distriktspolitisk: Hjortebonden får: 1.Beitetilskudd innmark 350/dyr 2. Grovforproduksjon, arealtilskudd 99/da 3. Kulturlandskapstilskudd Øke atall aktive bruk. 191/da 4. Avløsertilskudd Opprettholde 329/dyr bosetting Hjorten Hjortekjøtt: ulik andre husdyr Lokal verdiskapning Det kreves konsesjon for oppstart Kortreist NB sitt Levende slagord: bygder Det kreves Kulturlandskap Sporbart høyere gjerder Landbruksmeldinga Hjorten Miljømessig Kjærlighet avlives riktig i til hegnet Norsk mat Slaktes lokalt Levende bygder Noen fylker Kulturlandskap gir hjortebonden: 1. Kulturlandskapstilskudd gjennom beitebruk og dyrehold Landbruksmeldinga (RMP) Hjortebonden får ikke: 1. Husdyrtilskudd 2 Beitetilskudd utmark Brekk, 21.feb 2012: 20% økning på 20 år Den maten folk vil ha Landbruk over hele landet Landbrukspolitikk som treffer Lokalmatprogram Bygdenæringer Variert landbruk over hele landet Øke antall aktive bruk. Opprettholde bosetting Tilskuddsordninger;
13 Likheter med andre husdyr: Krav til daglig tilsyn og fôring Maskiner og redskaper Anlegg i form av: 1. Gjerde og gjerdetrasè 2. Håndteringsanlegg 3. Slakte faciliteter Ulikheter: Konsesjon Slakting Omsetning av kjøtt Lokal videreforedling
14 Hjorten er delvis akseptert gjennom tilskuddsordninger: 1.Beitetilskudd innmark 449 /dyr 2. Grovforproduksjon, arealtilskudd Beitetilskudd utmark /da 3. Kulturlandskapstilskudd 191/da 4. Avløsertilskudd 387/dyr 5. Kulturlandskapstilskudd gjennom beiting og dyrehold. (kun enkelte fylker) 6. Husdyrtilskudd, 210 / dyr over 12 mnd.
15 NHF strategi: Produsere kvalitetsprodukter Merkevarebygging Hjortebonden får: 1.Beitetilskudd innmark 350/dyr 2. Grovforproduksjon, arealtilskudd 99/da 3. Kulturlandskapstilskudd 191/da 4. Avløsertilskudd 329/dyr Hjorten Hjortekjøtt: ulik andre husdyr Lokal verdiskapning Det kreves konsesjon for oppstart Kortreist NHF strategi: Det Sporbart Opplysningskampanje kreves høyere gjerder Hjorten Miljømessig Produsere avlives riktig kvalitetsprodukter i hegnet Slaktes Merkevarebygging lokalt Egen bransjestandard Klare og definerte krav i jordbruksforhandlingene Noen fylker gir hjortebonden: 1. Kulturlandskapstilskudd gjennom beitebruk og dyrehold (RMP) Hjortebonden får ikke: 1. Husdyrtilskudd 2 Beitetilskudd utmark Tilskuddsordninger;
16 NHF sitt eneste krav; Jordbruksforhandlinger Husdyrtilskudd for hjort: 1200 kr pr. dyr over 12 mnd 4500 dyr = ,26 promille (Det totale husdyrtilskuddet er ) NHF sitt krav; Husdyrtilskudd for hjort bør økes til 1200 kr pr. dyr over 12 mnd
17 NHF sitt eneste krav; Jordbruksforhandlinger 2012 Dypere analyse av enkeltbruk melk og storfeslakt Østlandet, 19 kyr "typisk" norsk bruk gjennomsnittstilskudd er 63,87% inntekt før tilskudd Brutto innt faste kostn. variable kostn. avskrivinger overskudd arb timer timelønn tilskudds% tilskudd i % av brutto i % av brutto i % av brutto (av inntekt 30,63 28,65 7,82 før tilskudd kr 136,34 57,96 Husdyrtilskudd for hjort: 1200 kr pr. dyr over 12 mnd 4500 dyr = ,26 promille Hjort m 210 kr (Det totale husdyrtilskuddet 30 + slakteri +70 leieslakt er ) gjennomsnitt 45 dyr over 12 mnd 125 kr/kg 30 % 28 % 7 % kr 104,61 42, kr 89,26 33,68 m leieslakt Hjort m husdyrtilskudd 210 kr gjennomsnitt 135 dyr over 12 mnd 90 dyr + slakteri +70 leieslakt 125 kr/kg 30 % 28 % 7 % kr 156,04 42, kr 138,78 39,18 m leieslakt 1200 husdyrtilskudd kr 186,38 70, kr 164,17 64,65 m leieslakt Hjort uten slakteri, husdyrtilskudd 210 kr 30 dyr selges som hele skrotter 85 kr/kg 15 % 14 % 5 % usikker på kostnadsdelen kr 183,83 62,75
18 Forutsetninger; nedskriving anlegg og slakteri; 15år, anleggskostnad: , slakteri egne slakt/år 70 leieslakt/år Lønnsomhet /dyr, Inn Slakte vekt kg kg pris total eget slakteri 30 dyr 60 dyr 100dyr kr 202, kr 422,22 kr ,67 kr ,33 kr , kr 1 672,22 kr ,67 kr ,33 kr ,22 Lønnsomhet /dyr,ikke slakteri (kg pris 85 kr) Ut/år/dyr pr år Pr dyr Inn/pr/dyr Tilskuddsfôr 4500 kg kr 666, kr 302,78 Rundball 110 stk kr 1 283, kr 122,22 kr 3 666,67 kr 7 333,33 kr ,22 Beiter gjødsel kr 400, kr 972,22 kr ,67 kr ,33 kr ,22 Anlegg/år/dyr kr ,33 kr 1 777,78 kr 4 127,78 Slakting 400 Pakking 600 Salgskostnader 100 Strøm kr 333,33 slakteri/år/dyr kr ,67 kr 266,67
gode liv som (tilpasningsdyktig?) hjortebonde
Norsk Det Hjorteavlsforening gode liv som (tilpasningsdyktig?) hjortebonde Jordbruksforhandlinger 2012 Morten Nystad NHF sitt eneste krav; Husdyrtilskudd for hjort: 1200 kr pr. dyr over 12 mnd 4500 dyr
Muligheter i å investere i bygg til ammeku
Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse
Tine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: [email protected] Kristoffer
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær
Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge
Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»
Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger
Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
Vanlig jordbruksproduksjon
Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
Landbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011
Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning
Jordbruksavtalen 2012
Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
Averøy kommune har i dag mottatt svar fra Olav Magne Johansen. Det vises til epost nedenfor. Håper det var svar på spørsmålene.
Fra: Dag Bjerkestrand Sendt: 12. april 2019 15:33 Til: '[email protected]' Kopi: [email protected] Emne: Svar fra Olav Magne Johnsen - Forespørsel fra Fylkesmannen
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
Høring av forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer
Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 201201001-/STD 08.08.2012 Høring av forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Vedlagt følger utkast til endringer i forskrift
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)
Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I
Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum
Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012
Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm),
1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge
Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare kulturlandskapet og hindre gjengroing
Unntatt offentlighet Rapport Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare kulturlandskapet og hindre gjengroing Rapport-nr.: 13/2005 Rapport: Avdeling: Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare
Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»
«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter
Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter Målprisene økes i gjennomsnitt med 3,7 prosent for frukt og grønnsaker. Målprisen på potet økes med 25 øre til 5,19 pr. kg. Distriktstilskudd Endring Ny sats
HVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»
4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
Økt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,
Nordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB
Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt
Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark
Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap i Hedmark Få klagesaker der
Nord-Trøndelag Bondelag
Nord-Trøndelag Bondelag Utarbeidet av Pål-Krister Vesterdal Langlid Til Norges Bondelag Notat Kopi til Høring av forslag til ny kvoteordning for melk - høringsinnspill fra Nord- Trøndelag Bondelag Landbruks-
Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017
Nytt system for søknad om produksjonstilskot frå 2017 Bakgrunn Sikrare og rettare utbetaling av tilskot i tråd med regelverket Søknadsåret følgjer kalenderåret Kortare tid fra søknad til utbetaling Opplysningar
RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
Revidert regionalt miljøprogram
Revidert regionalt miljøprogram Hovedmål Jordvern Bidra til et sterkt jordvern som grunnlag for økt matproduksjon nå og i framtida. Kulturlandskap Forvalte kulturlandskapet på en miljømessig god måte gjennom
Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF
Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
