1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
|
|
- Ketil Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt 1.1 Oppdrag NILF har på oppdrag fra SLF, som igjen har oppdrag fra LMD, utarbeidet forslag til endringer i satsene for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt. Nåværende satser er 5 kr per dyr og dag for småfe og 8 kr per dyr og dag for storfe. Satsen for småfe er antagelig satt med bakgrunn i NILF Rapport Kostnader ved å ha sau på innmarksbeite, vi har ikke lyktes å finne bakgrunnen for satsen for storfe. 2 Vurdering av satsene for småfe Beregningene er med utgangspunkt i sau og de er regnet per beitedyr. Videre er beregningene gjort med utgangspunkt i 1,6 gagnslam per vinterfôra sau, og en besetning på 100 vfs. Beiteperioden forutsettes å være 100 dager. 2.1 Arealbehov Rapport forutsetter 388 FEm/daa på Østlandets flatbygder og 269 FEm/daa på Østlandets andre bygder. Oppdaterte tall fra gir 391 FEm pr daa for eng og beite på Østlandets flatbygder, og 280 FEm/daa for Østlandets andre bygder (Håndbok for driftsplanlegging 09/10). Med et fôropptak per vinterfôra sau på 2,31 FEm per dag og en forutsetning om at avlingsmengdene reduseres med 55 % som følge av behov for omlegging av beite, slitasje m.v., vil det ikke være vesentlige endringer i arealbehovet 1 daa per beitedyr. 2.2 Variable kostnader pr daa (Håndbok i driftsplanlegging 09/10) Variable kostnader pr beitedyr er 393,4 kr. Variable kostnader har siden 2003 økt med 152,80 kr. 2.3 Jordleie Videre forutsettes det at arealet som skal benyttes i stedet for utmarksbeite må leies inn. Rapport fastsetter jordleieprisen til 400 kr, mens Høringsdokument: Satser for gjennomføring av forebyggende tiltak mot rovviltskader i 2009 legger til grunn en sats på 200 kr/daa. I håndbok for driftsplanlegging 2009/2010 er gjennomsnittlig jordleiepris for Østlandet 279 kr for jord til gras og 328 kr for jord til korn satsen i høringsdokumentet er antagelig for lav. Dersom mange bønder i et område får restriksjoner på bruk av utmarksbeite 1
2 vil det kunne bli økt konkurranse om jord til innmarksbeite og jordleieprisen vil kunne øke, kr er derfor ingen urimelig sats. Jordleieprisen settes til 375 kr/daa. 2.4 Arbeidskostnader Merarbeid ved å ha sauene på innmarksbeite forutsettes uforandret fra rapport , på 4 timer per vfs. Timeprisen ble i 2003 fastsatt til 133,50 kr pr/t. I Norkon benyttes en timesats på 159,89 kr/t for regnskapsåret Dette gir en kostnad på 639,56 kr per vfs, eller 245,98 kr pr beitedyr. 2.5 Flyttbare gjerder Årlig kostnad for flyttbare gjerder ble i Rapport beregna til 836 kr for 2000 meter gjerde til 100 vfs. Norsk småfeservice AS har for 2008 beregna kostnad til elektriske gjerder til 43 kr pr løpemeter i middels vanskelig terreng, dette inkluderer alle kostnader ved å sette opp gjerdet. For 2000 m gjerde blir dette en kostnad på kr, gitt 7 år levetid og 4 % rente blir det en årlig kostnad på kr, noe som tilsvarer 53,85 kr pr beitedyr. 2.6 Andre kostnader Det vil være behov for blant annet drikkekar, saltslikkesteiner og ekstra parasittbehandlinger på innmarksbeite. Totalt utgjør disse kostnadene om lag 6 kr per beitedyr. 2.7 Tilskudd Tilskudd til dyr på utmarksbeite (95 kr per dyr) vil gå bort ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite. Det er mulig å få tilskudd både for dyr på utmarksbeite i tillegg til dyr på innmarksbeite, derfor legges det ikke til grunn at man får ekstra beitetilskudd. Ved samme forutsetninger som i Rapport får man et økt AK-tilskudd på til sammen kroner for 100 vfs i sone 5. Per beitedyr blir dette kr 362,54 i sone Oppsummering småfe 2
3 3 Vurdering av satsene for storfe Beregningene er gjort per beitedyr med utgangspunkt i en besetning på 48 dyr, hvorav 43 går på beite ut fra en forutsetning om at okser over 12 mnd ikke går på beite. Beiteperioden antas å være 75 dager, men dersom det er liten andel melkekyr i besetningen bør beitesesongen utvides. 3.1 Arealbehov storfe Fôrbehov i beitesesongen: Kyr: 7 FEm/dag Kviger: 6,5 FEm/dag Kalver: 4 FEm/dag Gjennomsnittlig fôrbehov er ut fra antall dyr av ulike grupper beregna til 5,8 FEm pr dag. Ved en forutsetning om at avlinga reduseres med 45 % som følge av behov for omlegging av beite, slitasje, nedtråkking og vraking av gras, vil arealbehovet for storfe være 2,82 daa. For å ha en sikkerhetsmargin settes arealbehovet for storfe til 3 daa pr beitedyr 3.2 Variable kostnader Variable kostnader pr daa settes likt for storfe som for småfe, 393,4 kr pr daa. Kostnaden per beitedyr blir totalt 1180,20 kr. 3.3 Jordleie Jordleieprisen settes lik som for småfe, 375 kr pr daa. Kostnaden per beitedyr blir 1125 kr. 3.4 Arbeidskostnader Merarbeid ved å ha storfe på innmarksbeite i stedet for utmarksbeite settes til det samme per storfe som per vinterfôra sau 4 timer. Kostnad per beitedyr blir 639,56 kr. 3.5 Flyttbare gjerder 43 beitedyr vil ha behov for et område på 129 ( 130) daa over 75 beitedager. For å gjerde inn dette området har man behov for 1440 løpemeter gjerde. Norsk Småfeservice AS har beregna kostnaden pr løpemeter elektrisk gjerde til storfe til 41 kr i middels vanskelig terreng. For 1400 m gjerde blir dette en kostnad på kr, gitt 7 år levetid og 4 % rente blir det en årlig kostnad på 9615 kr, noe som tilsvarer 224 kr pr beitedyr. 3.6 Andre kostnader Andre kostnader settes til 10 kr per beitedyr. 3.7 Tilskudd Tilskudd til dyr på utmarksbeite (300 kr per dyr) vil gå bort ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite. Det er mulig å få tilskudd både for dyr på utmarksbeite i tillegg til dyr på innmarksbeite, derfor legges det ikke til grunn at man får ekstra beitetilskudd. Areal- og kulturlandskapstilskuddet er 399 kr i sone 5, over 200 dekar er satsene 241 kr. Ved å ha dyrene på innmarksbeite i stedet for utmarksbeite har man et behov for 130 dekar, i tillegg til areal til annet grovfôr. Ved en forenkling om at alt innleid areal er over 200- dekarsgrensa vil man få kr ekstra AK-tilskudd totalt, eller 728,60 kr per beitedyr. 3
4 3.8 Oppsummering storfe 4 Sjølkostberegning I Notat ble netto sjølkost (etter at tilskudd relatert til grovfôrproduksjonen var trukket fra) beregna til 2,40 kr per fôrenhet. 4.1 Småfe Fôrbehov vfs.: 2,31 FEm Kostnad pr dag: 5,54 kr Kostnad 100 dager: 554,40 kr Fôrbehov stk: 0,89 FEm Kostnad pr dag: 2,13 kr Kostnad 100 dager: 213,23 kr 4.2 Storfe Fôrbehov ku: 7 FEm Kostnad pr dag: 16,80 kr Kostnad 75 dager: 1260 kr Fôrbehov kvige: 6,5 FEm Kostnad pr dag: 15,60 kr Kostnad 75 dager: 1170 kr Fôrbehov kalv: 4 FEm Kostnad pr dag: 9,60 kr Kostnad 75 dager: 720 kr Gj.snitt storfe: 5,8 FEm Kostnad pr dag: 13,92 kr Kostnad 75 dager 1044 kr 4.3 Vurdering av sjølkostmetoden Kostnadene er betydelig lavere enn beregningene i kapittel 2 og 3. Hovedårsaken er at det ikke legges til grunn at arealet skal leies inn, i tillegg kommer kostnader til merarbeid og gjerding. Ved å legge til disse kostnadene ender man i nærheten av beregningene over. 4
5 5 Beregningene i forhold til dagens satser 5.1 Sammenligning av kompensasjon per FEm Det er stor forskjell mellom dagens satser for storfe og beregningene over. Som nevnt tidligere har vi ikke lyktes med å finne bakgrunnen for dagens sats for storfe. Sau har behov for 0,89 FEm per beitedyr og dag, mens storfe har behov for 5,8 FEm per beitedyr og dag. For småfe gis det i dag en kompensasjon på 5,62 kr per FEm, mens det for storfe kun gis en kompensasjon på 1,40 kr. Dersom storfe skulle hatt lik kompensasjon per FEm som småfe burde satsen vært 32,60 kr. Med en godtgjørelse som beregnet over på 8 kr per beitedyr for småfe, vil disse få en godtgjørelse på 8,99 kr per FEm. Om storfe skulle ha samme kompensasjon per FEm, burde satsen være 52,14 kr. 6 NILFs forslag NILF foreslår å sette satsene for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovdyr til 8 kr per beitedyr og dag for småfe og 37 kr per beitedyr og dag for storfe. 5
FYLKESMANNEN I HEDMARK
FYLKESMANNEN I HEDMARK Vår dato Vår referanse 27.1.2011 2011/816 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, Tordis Fremgården, Hilde Smedstad 434.11 Iflg. adresseliste Høring
DetaljerHøring. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite pga rovvilt
Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 24.03.2010 Vår referanse: 201000896-4/380 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: 3 Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerNotat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerBeiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:
Beiteleieavtale Mellom Utleier:, eier av gnr..og bruksnr i kommune. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter: 1. Leietiden er på..
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerHANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK
HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk
DetaljerHøring av forslag til endringer i forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak
Høring av forslag til endringer i forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak Miljødirektoratet foreslår endringer i forskrift 1. januar 2013 nr. 3 om tilskudd
DetaljerKostnader ved å ha sau på innmarksbeite
Johanne Kjuus Agnar Hegrenes Svein Olav Holien Saueholdet i Norge; inntekter og politikk Kostnader ved å ha sau på innmarksbeite Costs incurred by keeping sheep on enclosed pasture Johanne Kjuus Agnar
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerHøring. Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Vår dato: 15.04.2011 Vår referanse: 2010/19180 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstansene, jf. liste 2 (liste høringsinstanser og forskriftsforslag) Postadresse: Pb. 8140 Dep. NO-0033
DetaljerDet viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.
Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.
DetaljerØkonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift
www.norsok.no Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift NORSØK FAGINFO 8/2018 Norsk senter for økologisk landbruk Rose Bergslid og Martha Ebbesvik NORSØK rose.bergslid@norsok.no, martha.ebbesvik@norsok.no
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerRetningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms
Detaljer1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett
Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.
DetaljerRetningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning
Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten
DetaljerHvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef
Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerKurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland
Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerForslag til endringer i 3 og 9 i forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Unntatt offentlighet Høringsnotat Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift 19.12.2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 1. Bakgrunn...3
DetaljerTidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite
Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite Sats per dyr og dag ved mer innmarksbeite NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 100 2017 Ole Kristian Stornes Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerRetningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2837-2 Dato 27. oktober 2017 Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerFylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse
1O/.86 Fylkesmannen i Oppland Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Deres referanse Vår referanse 2010/2184-0 434.10 KJR Saksbehandler Kjell Joar Rognstad, tlf. 61 26 61 63 Avdeling
DetaljerForskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette
DetaljerRådgivning på bruk med økonomiske utfordringer
Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerERSTATNING ved AVLINGSSVIKT
ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerEndringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner
er i arealbruk og antall mordyr 2008-2017 figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for
DetaljerForslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon
Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerTINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I
15/ /553 - '~ j" - < --~~-r-~-ãv-l~i-íl7»»; 1-3-- - - ' ' i '» -"A-~ -'-~» é '»;A ' - ; L :j - -», ;, s, :5!%» fl HHB TNE RÃDGVNG - g ; 1, % TNE Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon
DetaljerVirker virker ikke? Tiltak i rovviltkonflikten. Disposisjon: Rovvilt- og beitedyrkonflikter hvem er egentlig i konflikt om hva?
Virker virker ikke? Tiltak i rovviltkonflikten Anne Sigrid Haugset, TFoU Disposisjon: Rovvilt- og beitedyrkonflikter hvem er egentlig i konflikt om hva? Rovdyr-byttedyr? Rovdyr og mennesker? Mennesker
DetaljerOmleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerJordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,
Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
Detaljerved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerDe økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
DetaljerErstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Informasjonsmøter for søknadsberettigede produsenter Blæstad, 27.09.18 Innhold Innledning Hvordan komme inn på det elektroniske søknadsskjemaet?
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerHva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen
Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk
DetaljerNorsk jordbruk = suksess
Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerKrav til avling i økologisk korndyrking
Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem
DetaljerSak 3/15 Fastsetting av satser for tilskudd til tidlig sanking, hjemmebeite og gjerding 2015
Sak 3/15 Fastsetting av satser for tilskudd til tidlig sanking, hjemmebeite og gjerding 2015 Sak 4/15 Tilskudd til forebyggende tiltak innenfor sør-samisk tamreindrift 2015 Sak 5/15 Fordeling av midler
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerDet viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre
Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Distriktstilskudd Sone Endring Ny sats A 0 0 B 0 0,12 C 0 0,37 D 0,04 0,57 E 0,04 0,64 F 0,04 0,73 G 0,04 1,01 H 0,04 1,22 I 0,04 1,80 J 0,04 1,89
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerEksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerTotaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
DetaljerBonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.
Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerSøknad om. jordbruket og tilskudd til. produksjonstilskudd i. Grunnopplysninger. Disponert areal. Areal fordelt på vekster. Landbrutjgoirr fixatoratet
Landbrutjgoirr fixatoratet WW Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknad sendt 06.10.2017 12:22:31 Søknadsfrist 15.10.2017 Grunnopplysninger Navn på
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerHøring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)
Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerFylkesmannen i Akershus har delt kapittel opp i to ulike regnskapsposter (konfliktdempende tiltak og forebyggende tiltak).
ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 02/18 Regnskap 2017 Generelt Rovviltnemnden tildeles midler over to ulike kapitler. Det er kap. 1420.73 og kap. 1420.21. Kap. 1420.73 er Forebyggende
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Detaljer/3726/MAHA/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagkoordinator Marianne Aas Halse, _
FYLKESMANNEN l MØRE OG ROMSDAL Vår dato Vår ref. 16.12.2016 2016/3726/MAHA/434.21 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. fagkoordinator Marianne Aas Halse, 71 25 84 22 _ ) lo 701, Rovviltnemnda
DetaljerBeregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag
DetaljerGrønt og tørken. Per Harald Agerup
Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?
DetaljerGodt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerEksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 19.05.2016 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,
DetaljerProtokoll fra møte i rovviltnemnda i Hedmark 4. april 2016
Protokoll fra møte i rovviltnemnda i Hedmark 4. april 2016 Tid og sted: Kl. 12:00-15:00, Statens hus, Hamar Til stede: Fra nemnda: Arnfinn Nergård, Reidar Åsgård, Berit Haveråen, Eli Wathne, Jon Anders
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerErstatning for klimabetinget avlingssvikt. Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018
Erstatning for klimabetinget avlingssvikt Foto: NLR Viken avlingssvikt 2018 2007 Kort om erstatningsordningen Midler avsatt i jordbruksoppgjøret («kollektiv forsikring») Dekker bare direkte klimabetinget
Detaljer