Status landbruksområdet Troms. Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018

Transkript

1 Status landbruksområdet Troms Wenche Styrvold og Gunnar Kvernenes 25. oktober 2018

2 Hvor stort er IN Arktis sitt ansvarsområde?

3 Innovasjon Norge Arktis 37 årsverk i Troms og Finnmark inkl. 1 årsverk finansiert av Troms fylkeskommune "Program for kreativ næring" og 2 årsverk knyttet til oppdraget "Arktis 2030/ProRuss" fra UD Fagkompetanse innenfor flere sektorer som flåte, marin næring, landbruk, industri, reiseliv, kreativ næring og teknologi Aktiv kraft i klyngearbeidet i nord, i godt samspill med fylkeskommunen og NFR Viktige samarbeidspartnere Troms og Finnmark fylkeskommuner Fylkesmannen og landbrukskontorene Norges Forskningsråd SIVA Kunnskapsparker, næringshager, inkubatorer Eksportkreditt Norge/GIEK Kontorsted Tromsø (23), Alta (5) og Vadsø (8) + 1 medarbeider i Narvik Styringsdialogen mellom Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune forutsigbar og god, ligger i oppdragsbrevet. Tre medarbeidere som jobber med landbruk og tilleggsnæringer (Bodil i Vadsø, Wenche og Mia i Tromsø. Disse tre er en del av Team bioøkononomi, sammen med tre medarbeidere på fiskeflåte, tre medarbeidere på marin sektor (industri, havbruk, bioteknologi. I tillegg jobber to medarbeidere i Team Mat, reiseliv og kreativ næring delvis mot landbruk (Mariann i Tromsø og Rune i Alta) og Atle i Vadsø reindrift

4 Saldo landbruksporteføljen Innovasjon Norge pr (25%) saldo ikke utbetalt

5 Endringer landbrukspolicy 2018 Se under føringer fra LMD Ektefelle/samboer inngår også i målgruppen. Åpner for ombygging av eksisterende kombinertproduksjoner til slaktegrisproduksjon og/eller konvertering fra smågrisproduksjon til kombinertproduksjon. Stopp for støtte til pelsdyr Definisjon av tradisjonelt landbruk og bygde-/tilleggsnæring Presisering Bedriftsutvikling (BU-BU 006) bare gjelder bygde-/tilleggsnæringer. De regionale partnerskapenes anledning til å fastsette egne regler for støtteutmåling er opphevet. Vurdering skal nå skje ut fra lønnsomhetsvurdering. Presisert at prosjektene også skal vurderes med hensyn til sosial og miljømessig bærekraft, herunder at det er tilstrekkelig disponible arealressurser i rimelig nærhet.

6 Føringer fra Landbruks- og matdepartementet, 1) Prioritere prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk som gir økt matproduksjon der det er markedsmessige muligheter. Prioritere utvikling av bygdenæringer. Innanfor investeringsverkemidla som går til mjølkebruk er det spesielt behov for å prioritere fornying av driftseiningar som i dag har ein storleik på mellom årskyr i mjølkeproduksjonen. Maksimal prosentsats for investering i produksjonsanlegg blir heva frå 33 pst. til 35 pst. av kostnadsoverslaget for investeringa. Øvre grense for tilskott er 2 mill. kroner per prosjekt, med unntak for prosjekt i Troms og Finnmark.

7 Føringer fra Landbruks- og matdepartementet 2) Støtte til investeringsprosjekt som vil medføre auka matproduksjon skal prioriterast til produksjonar med marknadspotensial. Lønnsemdsvurdering av prosjekta skal ligge til grunn for tildeling av midlar. Ulike eigarformer skal likestillast ved prioritering mellom søknader. Det skal takast omsyn til nye krav til dyrevelferd, irekna kravet om lausdriftsfjøs, og behov for fornying av driftsapparatet ved søknadshandsaming.

8 Føringer fra Landbruks- og matdepartementet 3) n Innan saueproduksjon skal det prioriterast støtte til økologiske saueprodusentar som må foreta større investeringar pga. endra krav til liggeareal som følgje av implementeringa av EU sitt økologiregelverk frå mars Prosjekt med energi- og klimaeffektive løysingar skal prioriterast, t.d. ved bruk av tre som byggemateriale. Ved søknader som omfattar utbygging av gjødsellager skal tiltak som bidreg til reduserte utslepp prioriterast, t.d. gjødsellager med overdekke eller månaders lagringskapasitet. Frå 2018 skal den regionale partnarskapen sine strategiske føringar avgrensast til prioritering mellom ulike produksjonar i den enkelte region. Det er òg høve til å gjere prioriteringar mellom ulike områder i regionen. Faglaga inngår i dei regionale partnarskapa.

9 Føringer fra Landbruks- og matdepartementet 4) IN kan gi ekstra investeringstilskott på inntil kroner til geitemjølkprodusentar som omstiller til annan produksjon og som sel heile kvota gjennom oppkjøpsordninga for geitemjølkkvoter. Dette tilskottet kjem i tillegg til eventuell ordinær IBU-støtte. Lønnsemdsvurderingar må liggje til grunn for tildeling av støtte til ny produksjon. Moglegheita for å søke om ekstra investeringstilskott gjeld t.o.m Søknadane må fremjast i samband med dei ordinære søknadsomgongane i fylka. Det kan bli gitt inntil 100 mill. kroner i risikolån. Tapsavsetning skjer innanfor ramma av dei fylkesvise IBU-midlane.

10 Ekstra midler over statsbudsjettet for 2018 Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 75 millioner kroner som engangsbevilgning til investeringsstøtte i landbruket. Troms fikk 3,62 millioner av disse midlene, Finnmark 2,5 millioner. Ved behandlingen skal Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket legges til grunn. Støtten skal særlig innrettes slik at den kan benyttes inne produksjoner med markedsmuligheter på det norske markedet, og gjelder særlig frukt- og grøntnæringen, korn og storfe. Videre skal melkeprodusenter som selger kvoten og legger om til andre produksjoner med markedsmuligheter prioriteres.

11 FØRINGER FOR 2019 IBU: Ikkje støtte til saueprosjekt med unntak av økologisk produsentar med større kostnader for å tilpasse seg øko-regelverket til EU Kan gjevast investeringstilskott inntil 20 % til gjødsellager med fast toppdekke Særskilt prioritering av frukt- grønt, veksthus og korn.

12 Tusen takk!