Dagens produksjon på Telemarkskua!

Transkript

1 Dagens produksjon på Telemarkskua!

2 Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent tradisjonell. Ammeku produsent intensivt med 3-4 kalver pr. ku. Støling og turisme.

3 Fakta om telemarkskua (tall fra 2013): 301 avlshundyr igjen. 232 melkekyr iflg. kukontrollen, mens Tine har 179 melkekyr. Hvorfor? 69 ammekyr iflg. kuregisteret. Levende vekt kg ÅrsavdråV melk kg, sniv 4000kg. 83 besetninger har telemarksku, det vil si 3,6telemarksku/besetninga.

4 Rase NRF , , , ,20 JERSEY 1 489, , , ,60 SIDET TRØNDER- OG NORDLANDSFE 1 239, ,40 832,50 838,60 TELEMARKSFE 328,80 336,90 226,40 178,90 DØLAFE 48,10 72,40 39,70 38,60 ØSTLANDSK RØDKOLLE 40,40 51,00 33,90 51,40 VESTLANDSK RAUKOLLE 127,50 116,10 93,80 83,90 VESTLANDSK FJORDFE 283,70 331,80 265,80 249,00 HOLSTEIN 41,10 648, , ,50 RDM 1,90 28,60 25,10 8,50 BROWN SWISS 0,80 54,40 154,70 170,40 JARLSBERGFE 20,40 65,40 74,10 87,60 Antall årskyr (tall fra Tine) OmfaVer alle hel og del- årsavdråver som er beregnet i KK for vedkommende år. Kyr hos produsenter som ikke har rapportert Blstrekkelig med opplysninger Bl å få beregnet årsoppgjør, har ikke fåv beregnet årsavdråv og er derfor ikke medregnet.

5 Rase NRF 6371, ,6 7435,8 JERSEY 4732,3 5163,9 5696,5 6019,2 SIDET TRØNDER- OG NORDLANDSFE 4027,5 4074,8 4121,8 4264,7 TELEMARKSFE 3746,7 3459,3 3814,9 3945,1 DØLAFE 3191,6 2905,5 2973,6 3026,1 ØSTLANDSK RØDKOLLE 4513,9 4359,2 4397,7 3663,9 VESTLANDSK RAUKOLLE 3430, ,9 3964,8 VESTLANDSK FJORDFE 3971,6 3693,8 3773,4 3718,8 HOLSTEIN 7665,7 8516,8 9010,1 9202,5 RDM 5072,4 7471,9 7639, BROWN SWISS 7289,9 6988,7 7405,5 8205,3 JARLSBERGFE 4309,9 4622,5 5087,9 5186,3 Avdrå4, kg melk pr. årsku (tall fra Tine) Det er kun reinrasa dyr som er telt opp pr. rase. Alle typer krysninger blir regnet for seg, i en egen rubrikk kalt Krysningsdyr/andre raser. Derfor kan vi ikke få ut eksakte tall på kyr av Telemark- kryssning.

6 Alle gårdsbruk er ulike! Det kommer veldig an på gårdens egne ressurser eller begrensninger for hvordan du skal drive din gård best mulig. Hvilke faktorer spiller inn? - Fjøset/ hvor stor plass er det Bl dyrene. Er det nyv/gammelt, antall båsplasser, kanskje bedre utnyvelse med binger? Størrelse på eksisterende båser. - Areal, dyrka mark og grovforareal ihht. vinterforing. Må en skaffe seg Blleggsareal? Blir det lange kjøreavstander lønner det seg ikke. Er det arealer Blgjengelige? - Beite, utmarksbeite. Det er gull verdt med gode beitearealer i sommerhalvåret. Mange har mulighet Bl støling og beiter der. - Melkekvota. Er det vanskelig å fylle kvota, eller er det vanskelig å få tak i mer kvote?

7 Økonomi i produksjonen? Vi har tav utgangspunkt i 10 båsplasser Bl ku. Areal Blgjengelig 120mål. 10 kyr, 10kalver - fem av hvert kjønn. Salg av to livdyr (drekbge kviger). Utski7ingsprosent på 30%. Det kommer veldig an på hvor ressursene eller begrensingene Bl din gårdsdri7 er. Vi viser Bl en annen vinkling everpå.

8 Dekningsbidrag på B melkekyr

9 Men hva om.? Vi har utgangspunkt i ei kvote på liter. Vi har plass i jøset Bl fire telemarkskyr Bl. Da får vi fire kalver Bl og selger ev livdyr Bl. Arealet må liv opp Bl 132 dekar. (+ 12) Vi får høyere Blskudd på areal, husdyr og avløsning. Og BlsluV legger vi Bl raseblskudd og fylkesblskudd for Telemark.

10 Melkproduksjon 10 nrf 14 telemark avdråv 7000 kg avdråv 4600 kg #årskyr salg av livdyr # 2 3 Melkelevering liter kalver liter salg av livdyr kr Hovedgrovfor Fem Beite Fem Kra7for % Kra7for pr 100 kg melk utski7ing % MelkeavdråV kg/ ku Melkeleveranse liter/ku kviger alder v kalving arealgrunnlag daa ,5 arealblskudd kr husdyrblskudd kr avløyserblsk. Kr dri7sblskudd kr melkekyr DB pr årsku kr Melkekyr DB pr liter lev.kr Melkekyr DB Forsalg Tilskudd Telemark SUM DEKNINGSBIDRAG

11 Ammeku- produksjon Samme utgangspunkt som første utregning. Areal Blgjengelig 120 mål. Ti båsplasser/10 kyr, 10 kalver fem av hvert kjønn. Utski7ningsprosent på 30% Oksekalvene av kjøoe selger vi videre som livdyr Bl okseoppdrevere ved 6 mnd. alder. Telemarksoksene går Bl slakt ved 6-7mnd alder.

12

13 Andre Bng ved rasen som spiller inn ved økonomi, men som er vanskelig å få godt frem via kalkyler: Dyra er mindre, de krever mindre plass, og mindre vedlikeholdsfor. Gode beitere som kommer Bl der større raser ikke kan gå, de er levere og gir mindre tråkkskade på eng. Beiter allsidig. LeVere dyr med god bein/klauv- helse. De er holdbare, varer lengre og gir flere kalver. Gj.sniV levealder NRF er 5 år. Telemarkskua kan bli 10-15år. Gode flokkdyr. Finner veien hjem fra beite. Og opptrer naturlig og klokt ved rovdyrfare. Passer godt inn i næringer med støling og turisme.

14 Hva mer? Disse kyrne hører naturlig hjemme i den norske fauna. De er en stor del av både kulturhistorie og kulturlandskap. De er kulturbærere, og kulturformidlere og kulturskapere! De har bra kvalitet på både melk og kjøv. I Bllegg fine skinn. Gode råvarer og lokalhistorie, passer også godt Bl nisjeproduksjon.

15 Veien videre, hvilke muligheter ligger foran oss?