1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
|
|
|
- Nora Claussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 7 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 01.Januar Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE. 2. Omfang: Gjelde alle slakt ved alle slakterier i klassifiseringsordningen. Fra 2019 er lengdemåling obligatorisk. 3. Ansvar/myndighet: Anleggets klassifisør utfører prosedyren. ANIMALIA kontrollerer klassifisørenes utførelse. 4. Klasser: Systemet er kalibrert i forhold til visuell bedømmelse av slakt. Vi har følgende klasser i EUROP systemet: Tabell 1: Klasser i EUROP systemet Hovedklasse Klasse Nr. Beskrivelse E+ 15 Eksepsjonell/ ekstraordinær muskelutvikling. E E 14 Alle profiler er svært svulmende, konvekse til E- 13 superkonvekse. U+ 12 Svært god muskelutvikling. Alle profiler er U U 11 svulmende/ konvekse. U- 10 R+ 9 God muskelutvikling. Alle profiler skal overalt R R 8 være rette. R- 7 O+ 6 Middels muskelutvikling. Alle profiler skal O O 5 være rette til svakt konkave. O- 4 P+ 3 Dårlig muskelutvikling. Alle profiler skal være P P 2 konkave til svært konkave. P S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 1
2 5. Beregning av klasse: Følgende faktorer inngår: Tabell 2: Faktorer som inngår ved beregning av KLASSE Nr. Faktorer Spesifikasjon 1 Lengde I centimeter 2 Vekt I kilo (kg) 3 Rase Inndeling i 4 rasegrupper (se 204S) 4 Slaktkategori 7 kategorier, se dokument (202S) 5 Alder I dager, hentet inn fra Husdyrregisteret (HR) Beregnet klasse oppgis med en EUROP klasse, og i tillegg oppgis den som et desimaltall. Klasse beregnes som et desimaltall, som avrundes til et heltall tilsvarende numrene til klassene i EUROP systemet. Beregninger som gir klasse lavere enn 1 avrundes til 1 (P-) og klasser beregnet til større enn 15 avrundes til 15 (E+). Avrunding skjer etter vanlige regler. Desimaltall hvor de to første desimalene er 49 eller lavere avrundes nedover og de med 50 eller høyere avrundes oppover. 6. Bilde av slaktet: Det tas bilde av slaktet i forbindelse med klassifiseringen. Bildet lagres sammen med slakteloggen. 7. Utypisk rase: Slakteterminalen vil beregne en rasefordeling i prosent fordelt på de 4 gruppene. Slakt i rasegruppe 3 og 4, se dokument 204, vil få et tillegg ved beregning av klasse. Det forutsettes at slaktet har et preg som er normalt for disse rasegruppene. Hvis slaktet mangler rasepreget som er typisk for rasegruppe 3 og 4, har klassifisøren myndighet til å ta bort rasetillegget ut fra bedømmelsen, utypisk rase. 8. Reservesystem: Målestav brukes som reserveløsning hvis lasersystem ikke fungerer. 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 2
3 9. Slaktets vekt: Vekt av et korrekt pusset slakt, 98 % av veid varmvekt. Vektkorreksjon: Vektkorreksjonen, egen tast, hvor operatør manuelt legger inn en sannsynlig vekt av det som mangler/ er for mye. Hvis det må brukes ekstra kroker på slaktet, så må vekten av krokene trekkes fra i beregningen. Vektavviket, avrundet til nærmeste kilo. 10. Data fra Husdyrregisteret (HR): Det hentes inn data fra HR om slaktedyrets (1) Alder, (2) Kjønn og (3) Rase. Tabell 3: Innhenting av data fra Husdyrregisteret (HR) Nr. Fra HR Husdyrregisteret 1 Alder Alder i dager 2 Kjønn 0 for hannkjønn / 1 for hunnkjønn 3 Rase 32 tegn, 2 tegn per tippoldeforeldre (16 foreldre) 11. Rasegrupper: Tabell 4: Rasegruppene som inngår i beregningen Nr. Rasegruppe 1 Mjølk Holstein (rase 09) 2 Kombi NRF (rase 01); Jersey (rase 02); Sidet Trønder (rase 03); Telemark (rase 04); Dølafe (rase 05); Raukolle (rase 06); Sør- og Vestlandsfe (rase 07); Vestlandsfe (rase 08); Rødt Dansk (rase 10); Brown Swiss (rase 11); Jarlsberg (rase 12); Canadisk Ayrshire (rase 14); Montbeliard (rase 15); Mørefe (rase 16); Normande (rase 17); Krysning Mjølerase (rase 91); Ukjent (rase 99) 3 Små kjøttfe Hereford (rase 21); Aberdeen Angus (rase 22); Fleichvieh (rase 13); Simmental Kjøtt (rase 25); Scottish Highland (rase 27); Tiroler Grauvieh (rase 28); Dexter (rase 29); Galloway (rase 31); Wagyu (rase 39); Kjøttfekrysning (rase 90); Krysning (rase 98); Salers (rase 32); Chianina (rase 33); Wagyu (rase39); Mini Hereford (rase 35); Jak (rase 40) 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 3
4 4 Tunge Charolais (rase 22); Limousine (rase 24); Blonde kjøttfe D aquitaine (rase 26); Piemontese (rase 30) Det regnes ut prosentandel for hver rasegruppe. Prosent-andelen vil variere fra 0 (null) til 100 %. Summen over alle rasegruppene er 100 %. Hvis «rasekake» mangler, sjekkes systemet om det finnes data i den to sifrede rasefeltet (rasekode). Hvis det finnes data der, brukes denne rasekoden. Hvis det ikke finnes rasekode, settes denne til 99, Ukjent. 12. Alder: Hvis alder mangler, settes alder til middel alder for kategorien: Tabell 5: Middel alder for de ulike kategoriene Nr. Kategori Middel alder 1 Kalv 216 dager 2 Ung okse 541 dager 3 Okse 950 dager 4 Kastrat 678 dager 5 Kvige 566 dager 6 Ung ku 1088 dager 7 Ku 2202 dager 13. Avviksbehandling: Gjøres ved mangler og feil i datagrunnlag. Anmerkingskode ved datamangler er 314. Tabell 6: Spesifikke årsak til anmerkingskode 314 Kode Årsak til mangel 0 Ingen mangler 1 Rasekake mangler 2 Alder mangler 3 Alder og rase mangler 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 4
5 Feil: I tillegg til anmerkingskode 313 skal det angis hva som er årsak en til anmerkingskoden, en feilkode. Feilkoden skal alltid genereres. Hvis det er ingen feil skal feilkoden være 0 (null). Tabell 7: Spesifikasjon av de ulike feilkodene Nr. Feil 1 Feil data om alder i HR. Klassifisør kan endre slaktets kategori 2 Ukjent rase kan legge inn den to sifrede koden 3 Feil data om kjønn på slaktet i HR. Klassifisør kan endre slaktets kategori 4 Feil i fødeland på slaktet. 5 Ved delkassasjon gis slaktet et vekttillegg fastsatt av klassifisør. Vekttillegget brukes ved fastsettelse av klasse. 6 Lengde på slaktet korrigeres hvis slaktefeil påvirker lengden. 7 Klassifisør har trykket på tast for «Utypisk rase», skjønnsmessig avgjørelse. 8 K_faktor er for stor. Hvis slaktet er veid korrekt, så må lengde være feil. Det må gis en advarsel, ikke nektelse. Tabell 8: Maksimum K_faktor, i henhold til feil nr.7 Kategori Maks. K_faktor Kalv 55,0 Ung okse 65,0 Okse 65,0 Kastrat 50,0 Kvige 60,0 Ung ku 60,0 Ku 60,0 203S_Storfe klassefastsettelse_7 Side 5
1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 9 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 23. August 2019 1.
Godkjent av: Klassifiseringsutvalget
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe kategorier ID: 202S_Storfe kategorier Utarbeidet av: Morten Røe Versjon: 11 Godkjent av: Klassifiseringsutvalget Side 1 av 5 sider Gyldig fra: 04. Januar
ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av:
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Varmvektsbillett/ skrottlapp ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe, 15. oktober 2012
Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen
Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),
Klassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
Klikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
Krysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
Prosessbeskrivelse. Tittel: Storfe, internkontroll
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, internkontroll ID: 205S_Storfe internkontroll Utgave: 7 Side 1 av 10 Utarbeidet av: Godkjent av: Klassifiseringsutvalget Morten Røe, 12. oktober 2012
Klikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter.
Individnr. 6001 Oppr.merke: 02261037 / 239 10/02/11 Kjøpt 15/10/11 Hornstatus: Vet ikke 75,0% Charolais 25,0% Hereford Mor: 06260497/ 0626 Morfar: Stbnr. 54308 100 96 97 101 100 103 105 94 101 95 29/04/12
Klikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
Prosessbeskrivelse. Tittel: Internkontroll Småfe. Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober 2012. Godkjent av. Klassifiseringsutvalget
Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM Tittel: Internkontroll Småfe ID: 415S_Internkontroll småfe Versjon: 9 Side: 1 av 6 sider Utarbeidet av Animalia: Godkjent av Gyldig fra: Morten Røe, 05. oktober 2012
Storferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
ÅRSMELDING 2017 STORFEKJØTTKONTROLLEN
ÅRSMELDING 2017 STORFEKJØTTKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN I 2017 6 AKTIVITETER I TYR 2017 7
Forklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 216 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN
ÅRSMELDING 2018 STORFEKJØTTKONTROLLEN
ÅRSMELDING 218 STORFEKJØTTKONTROLLEN INNHOLD ANIMALIA OG STORFEKJØTTKONTROLLEN ANIMALIA OG STORFEKJØTTKONTROLLEN 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 Organisering og finansiering 5 Samarbeidsrådet
Nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrslakt. Reindriftskonferansen i Alta, mandag 26. august 2013
Nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrslakt Reindriftskonferansen i Alta, mandag 26. august 2013 Morten Røe 55 år Sivilagronom 1986, hovedfag Husdyrbruk fra Norges Landbrukshøyskole ( dagens UMB)
NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30
Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
Endringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04
NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 213 ÅRSMELDING INNHOLD Storfekjøttkontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen i 213 8 Aktiviteter
Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
Rapport. Evaluering og optimalisering av overvåkingsprogrammet for BSE ved hjelp av EUs modell «BSurvE» Trude Lyngstad Helga Høgåsen Petter Hopp
Rapport Evaluering og optimalisering av overvåkingsprogrammet for BSE ved hjelp av EUs modell «BSurvE» Trude Lyngstad Helga Høgåsen Petter Hopp Til Mattilsynet Fra Veterinærinstituttet Dato 10.10.2005
Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN
NOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,58 52,88 52,18 51,48 50,28 49,08 47,58 46,08 44,48 42,98 41,78 40,58 39,58 38,58 36,58 140,1-175,0 kg 53,98 53,28 52,58 51,88
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,70 53,00 52,30 51,60 50,40 49,20 47,70 46,20 44,60 43,10 41,90 40,70 39,70 38,70 36,70 140,1-175,0 kg 54,10 53,40 52,70 52,00
Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret 25.4.14
Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM ID: DVK 1.5 Tråputeskåring internkontroll Utarbeidet av Animalia: Magne Kjerulf Hansen Tittel: Tråputeskåring internkontroll Versjon: 1 Godkjent av Bransjestyret 25.4.14
NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 211 Innhold Om animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i storfekjøttkontrollen
STORFEKJØTTKONTROLLEN
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING 2010 INNHOLD Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,30 54,60 53,90 53,20 52,00 50,80 49,30 47,80 46,20 44,70 43,50 42,30 41,30 40,30 38,30 140,1-175,0 kg 55,70 55,00 54,30 53,60
Småfesesongen starter
NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de
NOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,79 55,09 54,39 53,69 52,49 51,29 49,79 48,29 46,69 45,19 43,99 42,79 41,79 40,79 38,79 140,1-175,0 kg 56,19 55,49 54,79 54,09
Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2008 Innhold Forord... 4 Storfekjøttkontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
Dagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011
PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli
Endringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
Årsmelding Storfekjøttkontrollen
Årsmelding 2005 Storfekjøttkontrollen Fagsenteret for kjøtt er et kompetansesenter for en samlet kjøttbransje som gjennom forskning, utvikling og forbedringstiltak arbeider for økt konkurransekraft langs
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 7 Innhold Forord... 4 Storfekjøttkontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Registrere selv i Storfekjøttkontrollen...
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
Utstillingskatalog. Utstilling av kjøttferasene Limousin, Aberdeen Angus, Charolais, Tiroler Grauvieh og Highland Cattle
Utstillingskatalog Utstilling av kjøttferasene Limousin, Aberdeen Angus, Charolais, Tiroler Grauvieh og Highland Cattle Fredag 14. September 2018, kl 16.00 Plass: Ridebanen, område D Dommer: Kristian Heggelund
STORFEKJØTTKONTROLLEN
66273_aarsmedling_animalia:66273_aarsmedling_animalia -4-7 3:4 Side STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING 26 66273_aarsmedling_animalia:66273_aarsmedling_animalia -4-7 3:4 Side 2 INNHOLD Forord...4 Storfekjøttkontrollens
Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November
Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt
Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-2016-05-29
Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
UTKAST Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-201x-12-xx-
Endringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
Brunst og brunstkontroll på kjøttfe
Brunst og brunstkontroll på kjøttfe Biffakademiet 2012. Modul 1 Per Gillund, fagsjef i Geno God kalveavkastning forutsetter god fruktbarhet Gode drektighetsresultater Lav kalvedødelighet God tilvekst på
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
Storfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2003 2 Årsmelding 2003 Innhold Storfekjøttkontrollens formål... 4 Organisering og finansiering... 5 Bondeversjon av Storfekjøttkontrollen...7 Veiledende priser for medlemsskap...
UTVIDA AVLSPLAN
UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter
Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe
Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen
SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012
03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret
Prosessbeskrivelse KVALITETSSYSTEM Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering ID: DVK 1.3 Tråputeskåring kontroll og kalibrering Utarbeidet av Animalia: Magne Kjerulf Hansen Versjon: 1 Godkjent av
Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET
Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Dato 21.07.2004 nr. 1131 Departement Avd/dir OPPHEVET Landbruks- og matdepartementet Avd. for matpolitikk
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
TYRS OVERORDNA STRATEGIPLAN TYR MOT 2025
TYRS OVERORDNA STRATEGIPLAN TYR MOT 2025 1 TYRS OVERORDNA STRATEGIPLAN Vedtatt av TYRs styre i sak 41-2018 TYR MOT 2025 Markedets utvikling framover antall kyr Utviklingen som vi har sett mellom melkekyr
FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon
1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne
Innholdsfortegnelse for årbok 2011:
Innholdsfortegnelse for årbok 2011: 0. Sammendrag side 3 1. Innledning side 7 2. Klassifiseringsordningen side 8 2.1 Slakterier som er med i klassifiseringsordningen side 8 2.2 Godkjente klassifisører
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen
Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)
Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen
STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING
STORFEKJØTTKONTROLLEN 214 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene
Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert
INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer
Kjøttmarkedet 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter for de ulike dyreslag og distrikter
Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo
Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr
ELGREGIO RÅD ØST (ERRØ) - GRAFISKE BEREG I GER ÅRE E 23-212 - Fellingsprosent Prosent 1 9 9 8 7 94,7 93, 93,4 92,2 92,2 92, 92,7 88,3 92,1 89,9 89,4 86,9 86,1 84, 82,3 82,6 79, HEDMARK AKERSHUS, % - Felte
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU
6/) Veiledningshefte 6 NQDG RP SURGXNVMRQVWLOVNXGG L MRUGEUXNHW RJ WLOVNXGG WLO DYO VQLQJ YHG IHULH RJ IULWLG 6 NQDGVIULVW DXJXVW RJ MDQXDU Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Oppbygging av veiledningsheftet
Krav til bestandsplan for hjortevilt Forslag til mal. Bård A. Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand, 8. mars 2017
Krav til bestandsplan for hjortevilt Forslag til mal Bård A. Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kristiansand, 8. mars 2017 Status Mange lager godt faglig funderte planer. Intensjoner og regelverk passer ikke
Protokoll styremøte 25. januar 2018
Protokoll styremøte 25. januar 2018 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen 1.varamedlem Per Ivar Lauman Adm: Oddbjørn
Denne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
Protokoll styremøte 24. januar 2019
Protokoll styremøte 24. januar 2019 Til stede fra: Styre: 2.varamedlem Adm: Forfall Møtested: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Inger Johanne Bligaard, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Per Ivar Laumann
Medlemsblad 3 2011. Tema: Fra melk til kjøtt
Medlemsblad 3 2011 Tema: Fra melk til kjøtt Medlemsblad 3 2011 Medlemslag i TYR Tema: Fra melk til kjøtt Forsidefoto: Herefordku hos Idar Hånde, Eresfjord Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør:
STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014
STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn
Avkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet