Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Transkript

1 Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser

2 Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2

3 Markedsbalanse - grunnmuren for lønnsom produksjon Prognose per januar 2015 Produksjon Tonn % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun Kylling og Kalkun er Norturas interne prognoser.

4 Hva er klassifisering

5 Kjøttfylde

6 Fett klasser

7 Priser etter slakteklasse Fettrekk etter fettgruppe 7

8 Når er det passe tid å slakta dyra? Dyret er slaktemodent når det genetiske potensialet for muskelvekst er mest mulig utnyttet og andel fett på slakteskrotten er tilpasset markedsbehovet. Slakteriene priser slaktet slik at det som er behovet i markedet også gir best pris til bonden. Fôringsstyrke og alder ved slakting «bestemmer» optimal slaktevekt Optimal slaktevekt er gjerne med 10-20% av slakta fettgruppe>

9 Effekt av ulik fôrstyrke på vekt og tidspunkt for slaktemodenhet Sterk Moderat Svak Vekt Alder mnd

10 Vekstkurve for ung okse ved ulik intensitet Vekt, kg Svak Middels Sterk Alder, mnd

11 Raser har stor betydning for avleiring av fett (Taurus 2004) En okse av mjølkerase som veier 600 kg og vokser 1400 g/d vil avsette ca 50% av tilveksten som fett En okse av tung kjøttrase på samme vekt og tilvekst avsetter ca 20% av tilveksten som fett Det er store individuelle variasjoner

12 Fettgrupper for 367 NRF-okser i nedskjæringsforsøk (Tall fra Animalia 2008) 367 NRF Okser (Animalia 2008) Fettgruppe Slaktevekt, kg mnd mnd Fett = 3- Fett = 2+

13 Hva kjennetegner de som lykkes? Avvenner oksene i rett tid Planlegger vinterfôringa Leverer i forhold til priser og tillegg Kjøttproduksjon hunndyr

14 På ammekubruket Kalving Avvenning oppfôring eller salg? Slakting

15 Planlegg hva kalven skal brukes til hva skal den bli?? Kossekalv: Påsett Kvalitetskalv Slaktekvige Oksekalv: Fôringskalv 3-4 mnd Kvalitetskalv 6 mnd Slakteokse mnd Kastrat mnd

16 Velg slaktealder ut i fra: Kalvingstid og tilgang på kalv (innkjøp av kalv) Plass i fjøset når skal kvigene inn om høsten?? Når kommer neste generasjon fôringsdyr? Tilgang på grovfôr, bruk av beite Har du nok fôr? Hva koster det å kjøpe fôr? Variasjon i priser på slakt, varierer etter markedsbehov Ekstra avtaletillegg varierer gjennom året Kjøttfe tillegg er høyest første halvår Behov for tomt fjøs (sommarstid) Ferie? Mye arbeid for få dyr?

17 1. Vurder tilgang og kvalitet på grovfôret (fôranalysar, mm) 2. Bruk av andre fôrmiddel? 3. Velg kraftfôrtype og mengde ut frå opptak av anna fôr og behov for tilvekst. Optimering i dataprogram? 4. Kontroller fôropptak og tilvekst 5. Juster fôrplanen etter behov 18

18 Fôringsstrategi Ekstensiv Moderat Intensiv Må også vurdere: Arbeidskapasitet Ønske om tomt fjøs om sommaren? Prisløype på slakt gjennom året

19 Moderat Passer best der grovfôret skal utgjøre hoveddelen av fôret. Lang framfôringsstid øker vedlikeholdsbehovet slik at det totale fôrbehovet blir høyere sammenlignet med intensiv framfôring. God tilvekst i kalveperioden ( g/dag), senere fram til slakting ca g/dag Grovfôrandelen utgjør % av samla fôrforbruk (avhengig av grovfôrkvaliteten) Dyra blir slaktemodne ved mnd alder og kan ha slaktevekter på kg Nøkkelpunkt God plass Rikeleg grovfôr og beite Rimeleg grovfôr Liten tilgang på kalv

20 Intensiv framfôring Intensiv framfôring passer best for kalver med god vekstevne, og dersom plassen og grovfôret er begrensende faktorer. Intensiv framfôring av NRF-okser og lette kjøttferaser Tunge kjøttferaser eller krysninger med disse Nøkkelpunkt Liten plass God tilgang på kalv Lite eller dyrt grovfôr Høg produksjon per plass per år

21 Intensiv framfôring av NRF-okser og lette kjøttferaser Rask tilvekst, ca. 800 g/dag i kalveperioden og g/dag sener fram til slakting Kraftfôrforbruket er ca % av samla fôrforbruk, litt avhengig av grovfôrmengde og grovfôrkvalitet Dyra blir slaktemodne ved mnd alder, og har slaktevekter på kg.

22 Tunge kjøttferaser eller krysninger med disse God tilvekst i kalveperioden, sjekk 200 dagersvekt! Dyra avleirer lite fett og er sent slaktemodne, gjerne ved mnd alder og med en slaktevekt på kg Moderat fôring av disse oksene vil gi svært store og tunge slakt før de er slaktemodne. De vil få et høgt vedlikeholdsbehov på slutten. Tilveksten er svært god, i perioder opp til 1800 g/dag

23 Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter NRF-okser (fra 150 kg til 600 kg levendevekt) 1600 Daglig tilvekst, g per dag ,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm Kg kraftfôr per dag

24 Sammenheng mellom daglig tilvekst og kraftfôrmengde ved ulike grovfôrkvaliteter Charolais-okser (fra 300 kg til 700 kg levendevekt) Daglig tilvekst, g per dag ,97 FEm 0,91 FEm 0,86 FEm 0,80 FEm 0,74 FEm Kg kraftfôr per dag

25 Rase Slakteprosent og passe slaktevekt til oksar og kviger. Ved intensiv fôring bør en redusera slaktevekta 5-8 % og tilsvarande øke ved ekstensiv fôring. Slakteprosent Okse Kvige Anbefalt slaktevekt, kg Okse Kvige NRF Hereford Aberdeen Angus Charolais Limousin Simmental

26 Fôrplaner til okser, tidlig slaktemodne (god surfôrkvalitet) Levende -vekt Surfôr Ønsket tilvekst: Ca 1300 g / dag Kg FORMEL Biff Ønsket tilvekst: Ca 1100 g / dag Kg FORMEL Biff Ønsket tilvekst: Ca 900 g / dag Kg FORMEL Biff 200 Etter appetitt 3,5 3,0 2, ,0 3,5 2, ,5 3,5 2, ,5 3,5 2, ,0 4,0 2,5

27 Fôrplaner til okser, seint slaktemodne (godt surfôr) Levendevekt Surfôr Ønsket tilvekst: g / dag Ønsket tilvekst: g / dag Kg FORMEL Biff Kg FORMEL Biff 200 Etter appetitt 3,5 3, ,0 3, ,5 3, ,0 4, ,5 4, ,5 4,5

28 Fôrforbruk i ulike produksjonsformer (Berg & Matre 2001) Slaktealder, mnd. FEm/kg prod.slakt FEm frå kraftfôr % Kalv Okse FEm frå beite % Okse m/ beite Kastrat Ammeku

29 Utgangspunkt 3 kg kraftfôr og gjennomsnittlig grovfôr Surfôr: Kraftfôr 1 Pris, grf. kr/fem kr 2,00 Pris, slakt, kr/kg kr 60,00 Kraftfôr 2 Tørrstoff-% FEm / kg TS 0,86 Anna fôr, krf Kraftfôr etter eksponent AA-FK, g / kg TS 69 Anna fôr, krf Eksponent 0,75 PBV, g / kg TS 31 Anna gr. fôr Faktor 45 Fiber, % (NDF) 56 3,0 Lik mengde krf

30 Samme situasjon, men halvert grovfôrbruk + 2 kg roesuper

31 Intensiv fôring, 3 8 kg kraftfôr

32 Ekstensiv fôring, 1 kg kraftfôr