Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Transkript

1 Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

2 Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn Kjøpte gård på det åpne marked i 2005 uten husdyrbruk men med gammelt grisfjøs. 42 daa dyrka mark 2 setrer 2500 daa skog Begynte som klauvskjærer i 2005 Fikk jobb i Nortura som rådgiver i 2007, i 60 % stilling. Var der i 5 år. Bygde om grisfjøset til liggebåsfjøs i januar og februar 2009, til c a ,- kr Kjøpte 7 stambokførte amme- kyr, av typen Charolais våren 2009 Da var alt klart for oppstart??

3 Enkel liggebås-løsning for fjøsbredde på c a 10 meter

4 Valgets kvaler Ha, eller drive med amme- ku Tung eller lett rase? Kjøpe kviger eller kyr, kryssninger eller renrasa? Hvilke av setrene var mest egna som beiteområde? Kalvingstidspunkt? Inseminere eller bruke okse? Når må kalvene avvennes? Produsere avvent kalv, slakt eller stambokførte livdyr? Alder ved første kalving, 24 mnd. eller eldre?

5 Oppturer og nedturer Omlegging fra sen vårkalving til vinterkalving Inseminering til glede og bekymring For dårlig inneklima har gitt hodebry Kalvehelsa er det brukt mye tid på Inseminasjon er tidkrevende men avl er utrolig interessant og gir framgang i besetningen

6 Kalven er det eneste produktet og skal skape overskuddet

7 Beitebruket i praksis Valgte setra med de beste beitene men den største risikoen for å mislykkes Gjerda opp igjen 4 små setervanger som ikke var i bruk Hadde dyra på vangen 1 uke før de ble sluppet til skogs Var klar for en beitesesong med mye arbeid Brukte all ledig tid på dyra i utmarka første sesongen. Radiobjølle et must, og var inntjent i løpet av 14 dager Dyra slo seg til ro i ei solvendt li med store hogstflater og voldsomt beite Hogde gjennom og gjerda inn 200 dekar utmark til bruk som høstbeite Seint fødte kalver blir med på beite og tas fra i begynnelsen av august Tidlig fødte kalver er hjemme og går på raigras og kraftforautomat

8

9 De eldste kalvene blir hjemme, da utnyttes tilveksten optimalt, men det har sin pris. Tilskuddsbortfall og kraftforkostnader.

10 Oksene nyter sin første sommer

11 Grovfortilgang og foring De første åra berga jeg meg på kjøp av billige overskuddsballer fra foregående år samt maksimal beiteperiode. Har etter hvert fått leid 90 mål og dyrka 75 daa, men surfer fortsatt noe på overskuddsmarkedet. Hard foringsstrategi med foring med strukturfor i i begrenset tilgang 2 siste mnd før kalving. Fri tilgang på grovfor og opp til 3 kg kraftfor på kyr etter kalving Kalvene får fri tilgang på kraftfor til beiteslipp og de hjemmeværende kalvene får fri tilgang på kraftfor på hjemmebeite. Okser fores deretter med 6 kg kraftfor til slakt eller salg. Husk at 80 % av de variable kostnadene er foret i ammeku-produksjonen. Ei ammeku med fri tilgang på grovfor gjennom året, tar opp ca dobbelt så mye for som den har behov for og får deretter ofte kalvingsvansker eller andre problemer. Gruppering av dyra er nøkkelen for riktig og økonomisk foring i ammekuproduksjon

12 Ammekuåret Januar- kalving, samt veiing av 365-dagers vekt Februar kalving, kåring av salgsokser Mars Inseminasjon av kviger April inseminasjon av kyr Mai- ut i luftegard om mulig Juni- drektighetskontroll, avvennning og beiteslipp (veiing ved avvenning) Juli og august- beitetilsyn, avvenning av de siste kalvene samt stell av kalver hjemme (veiing ved avvenning) September sanking samt tilleggsforing på innmarksbeite på setra Oktober hjemmkjøring av kyr, samt utvalg av påsett og slakt November- klipping Desember oppstart av kalving på kviger, valg av okser for kommende insemineringssesong

13 Management De aller fleste resultater i husdyrnæringa kommer som et resultat av interesse og medfølgende management Vekta og storfekjøttkontrollen er to av de viktigste verktøyene i ammekuproduksjon

14 Framtidsvisjoner/mål anno 2014 Tilbygg på eksisterende fjøs med ny del til ammekyr, mens eksisterende del brukes til ungdyr Fjøs med spaltegolv, god plass til kalvene, egen plass til brunstige dyr som skal insemineres samt god plass til forlagring, veiing

15

16

17

18 Framtidsvisjoner/mål 2017 Økt salg av livdyr Noe høyere arealgrunnlag Bufferområde ved rovdyrproblematikk

19 Utfordringer framover Rovdyr Kjøttmarkedet Beite og grovforgrunnlag

20 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!