Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Transkript

1 Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

2 Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er beregnet til % av de variable kostnadene i mjølkeproduksjonen. Det er derfor viktig å ha fokus på et godt kvigeoppdrett slik at besetningen får robuste og produktive dyr. 1. Mål for kvigeoppdrettet Målet med oppdrettet er at kvigene skal være sunne, friske og fruktbare, og at de skal bli holdbare og gode mjølkekyr. En må tidlig bestemme seg for ønsket alder og vekt ved kalving og legge opp en fôringsstrategi, for å nå dette målet med lavest mulig økonomisk og miljømessig kostnad. Kvigeoppdrettet skal også gi kyr som er gode grovfôretere og er lette å håndtere. A Alder og kroppsvekt ved kalving Viktige faktorer for den langsiktige planleggingen er ønsket avdrått, om buskapen har konsentrert kalving eller ikke, og gårdens ressurser i form av fjøsplass og tilgang på grovfôr/beite. Ønsket avdrått Ønsker man høy avdrått i 1. laktasjon krever det store dyr ved kalving, og dermed sterkere framfôring eller lengre framfôringstid og høyere alder ved kalving, enn om målet er en mer moderat avdrått. Fôropptaket er den faktoren som har størst betydning for mjølkeytelsen. Store kyr har større vom og dermed bedre forutsetning for høyt fôropptak enn små kyr. Videre vil kviger som er store ved kalving bruke mindre energi på å vokse etter kalving. Store kyr har større vedlikeholdsbehov, men dette er relativt sett av mindre betydning enn et økt fôropptak. TINE mener at NRF-kviger bør være 560 kg ved kalving på 24 måneders alder i buskaper der ønsket årsavdrått er minst 8000 kg. I løsdriftsfjøs er det også en fordel at størrelsesforskjellen på kviger og eldre kyr er minst mulig på grunn av rangorden blant kyrne. Kalvingssesong Et driftsopplegg med konsentrert kalving setter krav til at kvigene kalver ved 24 måneders alder. Gårdens ressurser Optimal alder ved kalving ut fra et økonomisk synspunkt varierer mellom bruk. Vanligvis er det mellom 23 og 28 måneder. Fôrkostnadene utgjør ca. 70 % av de variable kostnadene i oppdrett av ei kalveferdig kvige. Ei kvige som blir 560 kg på 27 måneder trenger ca. 8 % mer energi fra fødsel til kalving enn ei som oppnår samme vekt på 24 måneder. Det er derfor i mange tilfeller økonomisk gunstig å ha en kort oppfôringstid. En lavere kalvingsalder enn 23 måneder øker faren for kalvingsvansker. Rikelig tilgang på billige beiter og halm kan tilsi en noe lengre framfôringstid på kvigene enn ellers. B God grovfôreter/beiteku Størrelsen på dyret er den mest effektive metoden for å påvirke grovfôropptaket. Et grovfôr med høyt innhold av energi og vellykket konservering har god smakelighet og stimulerer til høyt fôropptak. Når grovfôret er godt klarer kviga seg med mindre kraftfôr. Det er da viktig å sørge for at behovet for protein og mineraler dekkes opp. C Håndterbar ku Det må være et mål at kviga skal bli ei lett håndterlig ku. Dette oppnås ved å sosialisere kviga allerede som kalv. De første 4 dagene synes å være den perioden hvor det er lettest å sosialisere på mennesker. Kontakten må vedlikeholdes i hele oppdrettsperioden. 2

3 2. Anbefalt vektutvikling og hold Ideelt sett bør kvigene følge en svak S-formet vektkurve, slik det er vist i figur 1. Det er da naturlig å dele oppdrettet inn i tre perioder. A Kalveperioden (0 til 100 dager) Kalvene bør ha en tilvekst på g/dag i denne perioden, og de bør være 102 cm i brystmål (ca. 106 kg) ved tre måneders alder. Godt miljø og riktig fôring er avgjørende for å oppnå dette. Studier har vist at kyr som har hatt diarê som kalv mjølker 350 kg mindre i første laktasjon enn de som har vært friske, og de har også økt risiko for jurbetennelse. Ha fokus på følgende punkter: Fødsel i rent miljø, helst i fødebinge. Dyppe navlestrengen i jodoppløsning. Tørr, lun enkeltbinge første leveuka. Minst 5-6 liter råmjølk første døgnet, første porsjon helst innen to timer. Tilgang på kraftfôr, fint grovfôr og vann fra første leveuke. Minst 100 liter helmjølk pr. kalv; for eksempel 5-6 liter i 20 dager. Deretter kan evt. mjølkeerstatning erstatte helmjølka. Husk gradvis overgang. Mjølkefôring kan avsluttes når kalven tar 1 kg kraftfôr/dag, ofte ved 6-8 ukers alder. Sett inn tiltak raskt ved diaré, luftveisinfeksjon el. andre sjukdommer. B Fra 100 dager til 15 måneder TINE anbefaler en tilvekst på g/dag i denne perioden. På unge dyr vil god energitilgang gi stor muskeltilvekst og lite fettavleiring forutsatt at det er proteindekning. Men kvigene har ulikt genetisk potensial for å vokse, og det er derfor viktig å følge med på holdet og kontrollere kvigene underveis. Skal kvigene oppnå rett vekt ved inseminering er det viktig å unngå sykdom i spedkalvperioden, og dyra må ha god tilvekst i første beitesommer (se punkt 3.C). Sykdom og dårlig tilvekst som kalv vil gi redusert avdrått i 1. laktasjon. C Fra 15 måneder til kalving I denne perioden er det er viktig å ha en fôringsstrategi som gjør at kviga vokser uten å bli for feit. Feite kviger har større kalvingsvansker, lavere grovfôropptak og lavere mjølkeytelse. De har større potensial til å mjølke av holdet og er dermed mer utsatt for sjukdom og dårlig fruktbarhet etter kalving. Det er individuelle forskjeller mellom dyr i hvilken alder og i hvilket omfang fettavleringa starter, og det er derfor viktig å styre fôrstyrken på det enkelte dyr i forhold til holdutviklinga. I de siste månedene før kalving må en unngå å slanke kviga. Holdet bør ligge på 3,5 til 3,75 ved kalving. Har kvigene god tilvekst fram til inseminering, legges det opp til en noe lavere tilvekst i TINE OptiFôr i denne perioden, ca g/dag. Har en godt grovfôr og kvigene blir feite selv uten kraftfôr, må en begrense grovfôrtilgangen. Et annet alternativ er å gi fri tilgang på struktur-rikt grovfôr med lavere energi-innhold. Da utvikles stort vomvolum samtidig som energitilførselen er moderat. Pass på at behovet for protein og mineraler er dekket. 3

4 3. Hvordan nå målet A Veiledende brystmål og vekter Standard fôrplan (Tabell 1) viser eksempel på hvilke brystmål og levendevekter en bør oppnå ved ulik alder, for ei NRF-kvige som skal kalve 24 måneder gammel med en vekt på 560 kg. Bruk TINE OptiFôr Ungdyr til å lage en fôringsstrategi ut fra målene i tabellen eller et annet mål om ønsket kroppsvekt og alder ved kalving. B Kontrollêr underveis / kompensasjonsvekst Kvigene bør brystmåles med jevne mellomrom for å kontrollere om tilveksten er som planlagt. Bruk tabell 1 eller TINE Produksjonskontroll til å sjekke hvordan de ligger an i forhold til planlagt mål. I figur 1 viser målingene (svarte prikker) at kvigene ligger fint an i forhold til en planlagt vekt på 560 kg ved kalving 24 måneder gamle. Svarte streker binder sammen ulike målepunkter for kvige nr Hun vokste minimalt på beite, men har hatt en sterk vekst på innefôringa etterpå (ca gram pr dag), og er på planlagt vekt igjen ved måneders alder. Dette kalles kompensasjonsvekst. Kviger kan oppnå en kompensasjonsvekt fram til de er ca. 20 måneder, og det anbefales at de tar igjen den tapte vekten i løpet av en periode på 4 måneder. Det krever Figur 1. Eksempel fra TINE Produksjonskontroll, livkviger. Planlagt vekt 560 kg ved 24 måneders alder. imidlertid at fôrrasjonen inneholder mer energi. C Aktuelle tiltak i beiteperioden Erfaringsmessig har kvigene lett for å få en knekk i tilveksten i beiteperiodene. Tapt tilvekst kan hentes inn ved sterkere fôring etter innsett (kompensasjonsvekst). Sørg for følgende tiltak for å oppnå god tilvekst på beite: Tidlig beiteslipp Kalver under 6 måneder må få kraftfôr i tillegg til beite Snylterbehandling før første beitesesong i samråd med veterinær God tilgang på vann i beiteområdet Gi rundballer og/eller kraftfôr i tillegg når beiteveksten og kvaliteten på graset faller utover sensommer/ høst Prioriter de beste beitene til kviger 4

5 under 15 måneder. Kviger over 15 måneder klarer seg godt på utmarksbeite. Spesielle vurderinger må gjøres for kviger som må insemineres i beitesesongen hvis de skal kalve 24 måneder gamle. På nærliggende beiter med fanghekk er ikke inseminering på beite noe problem, men i andre tilfeller må en velge å inseminere før eller etter beitesesongen. Ut fra økt risiko for kalvingsvansker og lavere avdrått bør en neppe starte inseminering før 13,5 måneders alder. For kviger som er yngre ved beiteslipp må en heller vente med å inseminere til etter beitesesongen. Fôrplaner til kviger Tabellene nedenfor er basert på følgende forutsetninger: Grovfôrkvalitet brukt i inneperioden: NDF=532 g/ts, INDF=175 g/ts, FV=0,54, NEL=6,17MJ (0,87 FEm) Fri tilgang på grovfôr. (Etter inseminering blir energiopptak høgere enn energibehovet selv uten kraftfôr, og det er en fare for at kviga blir for feit før kalving. Et grovfôr med mindre energi anbefales, alternativt bør grovfôrtilgangen etter inseminering begrenses.) Tabell 1. Standard fôrplan til kvige med forventet vekt 560 kg før kalving ved 24 mnd. Tabell 2. Høst/vinter-født kvige med middels beitetilvekst første beitesommer (600 g/dag). Tabell 3. Høst/vinter-født kvige med svak beitetilvekst første beitesommer (350 g/dag). mnd cm kg g/dag kg , , , ,3 15 ins , ) 560 2) 443 Kalving 3) mnd cm kg g/dag kg a) Beite mnd Tilvekst 600 g/dag , Beite mnd Tilvekst 500 g/dag , ) 560 2) 359 Kalving 3) mnd cm kg g/dag kg a) Beite mnd Tilvekst 350 g/dag , Beite mnd Tilvekst 350 g/dag ) 560 2) 359 Kalving 3) 5

6 Tabell 4. Sommerfødt kvige med middels beitetilvekstførste beitesommer (600 g/dag). Tabell 5. Sommerfødt kvige med svak beitetilvekst første beitesommer (350 g/dag). mnd cm kg g/dag Kg a) , , Beite mnd Tilvekst 600 g/dag c) ) 560 2) 359 Kalving 3) mnd cm kg g/dag kg a) , , Beite mnd Tilvekst 350 g/dag ins , Beite mnd ) 560 2) 359 Kalving 3) Tabell 6. Standard fôrplan til kvige med forventet vekt 560 kg før kalving ved 24 mnd. og differensiert for ulike grovfôrkvaliteter. Kraftfôr, kg Alder Brystmål Vekt Tilvekst Grovfôr Grovfôr Grovfôr mnd cm kg g/dag NEL20: 6,72 MJ NEL20: 6,17 MJ NEL20: 5,74 MJ ,1 2 a) 2 a) ,9 2 2, ,9 1,7 2, ,7 1,3 2, ,5 0, ,2 0,3 1, , , , , , ) 560 2) 443 Kalving 3) Kalving 3) Kalving 3) Fotnoter til tabellene 1) Foster utgjør ca. 1-3 cm av brystmålet. 2) Egenvekt før kalving hvis normalt hold (holdpoeng 3,5-3,75). 3) Opptrapping av kraftfôr. 1,5-2 kg siste uke før kalving. a) Bør være tilbakeholden på å bruke kraftfôr med mye lettløselige karbohydrater på småkalver under 4-5 måneder. Kan få problemer med sur vom. Behov for mineraltilskudd. c) Kviga er i sterk tilvekst etter inseminering, siden denne perioden sammenfaller med perioden for kompensasjonsvekst etter beiteperioden. Derfor er det godkjent at hun er litt under 400 kg ved insemineringstidspunkt hun tar igjen det tapte de neste 3-4 månedene. Grovfôr 1: Grønn skrift, overfôring av energi. Må inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet til protein. Dyra vil bli feite om ikke noe grovfôr byttes ut med f.eks. halm. Alternativet er å redusere grovfôrtilgangen, men da vil dyra føle seg sultne til en hver tid. Grovfor 2: Det samme som standardplanen i tabell 1. 6

7 Kviger 15 måneder Kviger 18 måneder Kvige: 381 kg (165 cm) Kvige: 558 kg (190 cm) Kvige: 355 kg (161 cm) Kvige: 446 kg (175 cm) 7

8 Kontakt TINE Rådgiver eller les mer på medlem.tine.no Kvigeoppdrett 3. utgave 2014