SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER
|
|
- Vibeke Thomassen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å engasjere deltagerne i arbeid med 3 modellbesetninger. Hovedmålet med denne delen av seminaret var å bevisstgjøre forsamlingen på å velge riskobaserte strategier for tiltak. De 3 besetningene var relevante eksempler fra storfeproduksjonen i dag. Gruppene presenterte sine analyser og forslag til forbedringer. Vi har samlet dette arbeidet sammen med egne løsningsforslag i denne presentasjonen. A. Melkebesetning 14 årskyr: Innkjøp gjennom livdyrformidler av ca 37 oksekalver årlig Selger noe overskudd av drektige kviger fult påsett. Spredt kalving Båsfjøs fra 1966 med 16 båser til melkekyr og kviger fra 2 uker før kalving. 2 binger à 3,6 x 4,0 kvm til kviger fra 2 ½ til 23 ½ mnd. 3 kalvebokser kalven oppstalles fram til 2 ½ mnd hvorpå de avvennes og flyttes. Nyere påbygg, 8 oksebinger 3,6 x 4,0 kvm. Det oppstalles 7 okser pr binge. Nå slaktes oksene ved 18 mnd. Slaktevekten er 280 kg, slik at tilveksten er 0,503 kg slakt / dag. Kapasiteten er da ca 44,8 okser pr år = kg Melkefôring: 4 liter ferskmelk pr dag fordelt på to porsjoner med bøtte. Sommerbeite med 3 andre besetninger. Helsedata kalver/ungdyr: Mye diare på kalver <6 uker % av dyra behandles for luftvegssjukdom før 8 mndrs alder. Mister 2-5 kalver < 8 mndr årlig. En del beinskader i oksebingene de siste 4 månedene før slakting. 2-4 nødslakt i året.
2 Risiko inn: Nysmitte med innkjøpte dyr ukjent status i selgerbesetninger. Nysmitte via kontakter i sommerbeite. Mangler smittesluse for besøkende Risiko i besetningen: Trangt på oksebingene (snitt 7 okser pr binge små binger) Ugunstig miljø for kalvene på boks. Svak melkefôring Kontinuerlig blanding av innkjøpte dyr. Lite romvolum vanskelig ventilasjon Stor alderspredning på kvigekalvene i spaltebingene. Strategi: God styring med innkjøp av dyr til besetningen. Optimalisering av kalvefôring og miljø. Planlagt gruppering og dyreflyt Risiko ut: Smittefare til deltakere i sommerbeite. Smittefare med salg av drektige kviger Besøkende kan ta med smitte ut til andre besetninger Konkrete tiltak: Redusere antall kontaktbesetninger. Inngå mest mulig faste avtaler om leveranser av oksekalver. Faste mottaksrutiner og rutiner for etablering av gruppe. Muligheter for vaksinasjon ved behov. Planlegge og bygge ny spedkalvavdeling. Faste råmjølksrutiner. Bedre kalveforing. Skjerpe hygienerutiner i kalvestellet. Vurdere å selge flere kvigekalver etter avvenning. Salg av kvigekalver til endestasjonsbesetning framfor salg av drektige kviger. Gjennomgang og optimalisering av ventilasjonssystem. Lokale varmekilder til dyr < 8 mndr. Riktig dyretetthet på oksebingene: Beregn optimal dyreflyt og fôringsstrategi. Reduser til 6 okser pr binge. Med dette grepet reduseres utslaktingsalder fra 18 til 16 mnd, samme slaktevekt (tilvekst 0,580 kg slak/ dag). Det kan fortsatt leveres 44,3 oksker pr år = kg. Etablere fast gruppe -prinsipp i okseoppdrettet. F.eks opphold på kalver fra 3 9 ½ mnd på ett areal. Ny gruppe flyttes til areal innredet for okser fra 9 ½ - 16 mnd på neste areal. Eget utlastingsrom dyrebilsjåfør ikke inn på fjøset Vurdere fysisk skille mellom oksebingene. Gode rutiner for rengjøring av fôrbrett i okseavdelingen. Faste rutiner for utsjalting/isolering av dyr med lungebetennelse
3 B. Melkebesetning 80 årskyr: Kun egen rekruttering. Ingen kontakt med andre besetninger Salg av alle oksekalver v/ 3 mnd. Spredt kalving Isolert løsdriftsfjøs fra liggebåser til kyr og kviger fra ca 20 mnd. 100 kalvinger pr år. Kjøpt kvote og oppstallingsbehov for melkekyr går derfor på bekostning av plasser til drektige kviger sliter i tillegg med fruktbarheten. 4 Kalvebokser. 1 fellesbinge for kalver fra 1 uke 3mnd - automatfôring med melkeerstatning. 4 fullspaltebinger for kviger fra 3 20 mnd. En del kalvinger skjer i fellesareal Helsedata: Enkelte kalver får diare og leddbetennelser. Luftvegsinfeksjon på kalver <3 uker i den kalde årstida. Risiko inn: Smitterisiko kun ved besøk i besetningen og ved levering av slakt/livdyr Risiko i besetningen: Stort dyreantall alle dyr under samme tak potensiale for smittespredning. Flere subpopulasjoner gode betingelser for Risiko ut: Ved sjukdomsutbrudd i besetningen smitte med personell.
4 at infeksjoner opprettholdes i besetningen. Store grupper og aldersspredning i kalve- og kvigeoppdrettet. For få kalvingsbinger For få kalvebokser For trangt, store grupper og dårlig fôringsopplegg i kalveavdelingen. For lite plass til ungdyrene Utilfredsstillende plassering av kalveareal. Kronisk infiserte dyr? Strategi: Holde besetningen fri for klinisk sjukdom og lavest mulig infeksjonsrisiko gjennom sikre rutiner for besøkende. Optimalisere forhold i ungdyravdelingen gjennom omorganisering og stram driftsstyring. Konkrete tiltak: Innkjøp av dyr bare når det er absolutt nødvendig. Da fra besetning med sikker helsestatus. Fjøset er rein sone. Faste rutiner for hygiene og påkledning ved besøk. Eget utlastingsrom for slaktedyr og livdyr. Bedre overvåking av kalving, og kontrollert tilførsel av råmelk de første timene kalven lever. Flere kalvebokser (for lite slingringsmonn med 4 bokser kalvene bør stå 2 uker før de går på fellesbinge). Boksene flyttes til området ved fødselsbingene. Avskjerming av kalveareal. God ventilasjon og tilskuddsvarme. Kalvebingen er for stor og fungerer ikke. Kalveboksene flyttes. Bingen gjøres om til 4 binger med plass til 5 kalver i hver. Alderssammensetningen blir bedre. Går over til manuell fôring. Melkebar med helmelk til kalver opp til 6 uker. Oppstallingsarealet for kviger er for trangt (34 kviger på 4 binger). Ca hver 3 kvigekalv bør selges etter at de er ferdige i kalvebingen. Ungdyrbingene bør også deles opp i 4 binger. Bedre aldersgruppering. Gir bedre muligheter til å følge de opp. Det bør vurderes å bygge en egen avdeling for kalve-og ungdyroppdrett. Fjøset har egentlig ikke plass til denne delen av produksjonen med 100 kalvinger i året Faste avtaler for leveranser av oksekalv og kvigekalv (til mellomkalv) vil gjøre dyreflyten ut av fjøset mer forutsigbar og dermed optimalisert i forhold til plassbehov. Merpris for fine kalver?
5 C. Framfôringsbesetning Innkjøp og leveranse ca 105 okser årlig. Kjøper inn 70 % av kalvene gjennom livdyrformidling, 30 % på faste avtaler. Kalvene kjøpes inn 3 mnd gamle fra livdyrformidler, de på faste avtaler hentes ved 1 ukes alder fôres på kalvegodt fram til 3 mnd. Ikke livdyrsalg.
6 Nytt uisolert oksefjøs fra 2006 med 132 liggebåser fordelt på 6 binger à 22 plasser. Kalvene settes inn på dette fjøset 3 mnd gamle og slaktes v/ 18 mnd alder. Melkekufjøs fra 1973 brukes til innkjøpte kalver som er 1 uke. Fjøset er isolert, men med lave vintertemperaturer pga lavt dyrebelegg. Kalvene går på 2 fullspaltebinger med liggeplatt og milk-bar. Fjøset har innvendige mål på 18 x 9,6 meter. Takhøyde 2,4 m. Undertrykksventilasjon. Helsedata: 27% behandlet for luftvegsinfeksjon. 6% behandla for klauvinfeksjoner. 7% tap av dyr. Risiko inn: Innkjøp av unge kalver med usikker immunstatus. Det meste hentes fra livdyrformidler tilfeldige leverandører. Kontinuerlig innkjøp Kalver fra mange leverandører blandes sammen Store grupper Risiko i besetningen: Kalver fra 3 18 mnd på samme fjøs. Dvs store variasjoner i immun- og smittestatus. Kalver på 3 mnd inn på uisolert fjøs med liggebås. Stor risiko for sjukdom på gammelt melkekufjøs melkeerstatninger og stort romvolum Risiko ut: Minimale alt går til slakt Strategi: Etablere et mottaksapparat med faste rutiner Robuste og immunkompetente kalver inn på oksefjøset. Vaksinasjon. Omdisponere framfôringsstrategi på oksefjøset. Inn v/ 6 mnd ut ved 16 (gunstig økonomisk også øker kapasiteten fra 105 til ca 158 slakt pr år). Konkrete tiltak: Kutte ut innkjøp av kalver på 1 uke som skal ha melkefôring Forsøke å få faste avtaler om levering av kalver med produsenter eller livdyrformidler Mottaksavdeling etableres i gammelt fjøs. Det etableres 4 mottaksbinger på 7,2 x 3,6 kvm med plass til ca 11 kalver + 4 buffer / isolasjonsbinger på 3,6 x 3,6 kvm. Kalvene vaksineres 2 ganger før de flyttes over i oksefjøset ca 6 mnd gamle. Skrå liggeplatt i bakkant av alle binger. Rikelig med strø. Gjennomsnittlig belegg ca 40 kalver. (Romvolum ca 10 kbm pr kalv). Montere tilleggsvarme i mottaksavdelingen. Ominnrede uisolert oksefjøs til 12 binger med 11 okser i hver Gode rutiner for rengjøring av fôrbrett i okseavdelingen. Konsekvent bruk av sjukebinger både i det gamle melkefjøset og oksefjøset.
Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerTEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen
Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerAnbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019
Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet
DetaljerBygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad
Bygg til ammeku Siljan, 28.11.2017 Svein Ivar Ånestad - 41494604 PLANLEGGINGSPROSSESSEN Kartlegging av ressurser interesser, økonomi Skisse/forprosjekt Besøke andre fjøs! Søknad Innovasjon Norge Økonomisk
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerKravspesifikasjon innendørsmekanisering
Kravspesifikasjon I-mek tilbud Produksjonen er økologisk. Derfor må alle produkter som tilbys være tilpasset krav fra DEBIO. Alle leveranser forutsettes komplett leveranse, ferdig monter med alle tilhørende
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerTRYGG OG SMITTESIKKER INN- OG UTLASTING AV STORFE
TRYGG OG SMITTESIKKER INN- OG UTLASTING AV STORFE UTDRAG FRA 7 I FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Inngangspartiet til husdyrrom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerBacheloroppgave. Kalvehelse i norske melkebesetninger
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Blæstad Maren Løken Bacheloroppgave Kalvehelse i norske melkebesetninger Calf health in norwegian dairy farms Bachelor agronomi 2017 Samtykker til utlån hos
DetaljerBygg til storfekjøttproduksjon. Espen Kvålshagen Nortura
Bygg til storfekjøttproduksjon Espen Kvålshagen Nortura Espen Kvålshagen Spesialrådgiver bygg for småfe og storfe Oppvokst på småbruk i Bøverdalen Utdannet innen landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerLeddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau
Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerFjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerBygg til ammeku. Byggrådgivning Nortura tegnere. Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering. NB! Ikke byggetegninger!
Bygg til ammeku Øyvind Froknestad Nortura Byggrådgivning Nortura 2 tegnere 1 storfe 1 småfe Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering Søknad til Innovasjon Norge NB! Ikke byggetegninger! 1
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerGod dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerBruksutbygging Økonomi
Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging
DetaljerKravspesifikasjon I-mek tilbud
Kravspesifikasjon I-mek tilbud Produksjonen er økologisk. Derfor må alle produkter som tilbys være tilpasset krav fra DEBIO. Alle leveranser forutsettes komplett leveranse med alle tilhørende festemidler
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerSmittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerOlav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving
Hva koster luftveisinfeksjonene oss? Muligheter for systematisk kontrollarbeid av Bovine Respiratory Synsitial virus (BRSV) og Bovine Corona Virus (BCoV) Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og
DetaljerPenger. i helse ØKONOMI
God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
Detaljerskrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt
DetaljerInnspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn
Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerKorleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs? Torfinn Nærland rådgjevar bygningsplanlegging og økonomi torfinn.narland@tine.no Tlf: 9962 8327 Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?
DetaljerFôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010
Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerDrifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften
Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?
DetaljerForklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. mai LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 24. mai 2018 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar.
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerPRISER PÅ STORFE HØSTEN
PRISER PÅ STORFE HØSTEN 2018 Vi arbeider hver dag for å være en god varemottaker og kjøttleverandør! Det er mer krevende når leveringsmønsteret endrer seg! Fatland har god kapasitet på slakting og skjæring!
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerErfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs
Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerInnredning og smart fôring for kalven
1500.2018 Innredning og smart fôring for kalven Alt for kalven! Et godt kalvestell handler om framtida i din besetning! Vi vet at en frisk kalv i god tilvekst de første månedene er avgjørende for kalvens
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerFriskere kalver i dag, mer melk i fremtiden DeLaval kalvehytter og -bokser
Friskere kalver i dag, mer melk i fremtiden DeLaval kalvehytter og -bokser Færre infeksjoner i dag, mer melk i morgon Du vet sikkert at det tar flere uker før kalven bygger opp immunforsvaret sitt. Men
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerVelferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007
Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerTINE Produksjonsplan - ØRT. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon med eventuelle tilleggsproduksjoner I I
15/ /553 - '~ j" - < --~~-r-~-ãv-l~i-íl7»»; 1-3-- - - ' ' i '» -"A-~ -'-~» é '»;A ' - ; L :j - -», ;, s, :5!%» fl HHB TNE RÃDGVNG - g ; 1, % TNE Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjon
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerStorfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen
DetaljerLandbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning
Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning Ola Johansen Gårdbruker Fornyelse av landbruksbygg Alta, 28-29.04.2009 2000-2008 Bakgrunn: investeringsbehov, krav om løsdriftsfjøs og behov
DetaljerVinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012
Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerREINT DYR REIN SKROTT
REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
DetaljerPriser for forsøk og andre tjenester 2017
Priser for forsøk og andre tjenester 2017 og FôrTek Gjelder fra: 15.03.2017. (Avtaler inngått før prisendringen følger prisen ved avtaleinngåelse) Prinsipper for prising SHF gjennomfører forsøk, men driver
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerAuksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D
Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerÅrsmøteutsendinger på valg 2019
Årsmøteutsendinger på valg 2019 NORD Marita Katrin Helskog (ny) Alder: 39 år Bosted: Steigen i Nordland Produksjon: Melkeproduksjon og storfekjøtt. Motivasjon: Er veldig interessert i avl på eget bruk.
Detaljer