Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Transkript

1 Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

2 Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon. Utnyttelse av bygdenær utmark er spesielt viktig i Ringsaker, hvor beitekapasiteten i almenning/fjellbeite er sprengt For å oppnå et godt produksjonsresultat er det også viktig at kalver og ungdyr har god tilvekst i beiteperioden. Mage- og tarmparasitter («innvollssnyltere») er en aktuell årsak til dårlig tilvekst, klinisk sjukdom og i spesielt alvorlige tilfeller økt dødelighet hos kalver og ungdyr. De fleste er typiske beiteparasitter, det gjelder særlig rundorm (nematoder som Ostertagia ostertagi og Cooperia onchophora) og i en del tilfeller også koksidier (ulike Eimeria-arter). Hvor store problemer parasittene skaper avhenger blant annet av Immunitet parasittarter tilstede dyretetthet i beiteområdet hvilke tiltak som gjøres for å redusere smittepresset, for eksempel beiteskifte eller i noen tilfeller bruk av medikamenter mot innvollsparasitter. Det er, så langt vi kjenner til, ikke gjort noen systematiske undersøkelser av forekomst av beiteparasitter i spesialisert storfekjøttproduksjon i Norge.. Driftsopplegget i spesialisert storfekjøttproduksjon har imidlertid mange paralleller med saueproduksjon og vi vet at mage- og tarmparasitter er en viktig årsak til dårlig tilvekst og sjukdom hos lam. Vi ønsker derfor å kartlegge forekomsten av beiteparasitter i kjøttfebesetninger nærmere.

3 Mål Kartlegging av over hvilke parasitter som forekommer i kjøttfebesetninger som beiter bygdenær utmark i Ringsaker og om de forekommer i mengder som kan ha betydning for produksjon, helse og dyrevelferd. Denne kunnskapen vil gi et bedre faglig grunnlag for rådgiving om tiltak for å redusere parasittbelastning og bedre tilvekst.

4 Metode Det rekrutteres 10 besetninger som driver med spesialisert storfekjøttproduksjon i Ringsaker kommune. Dyra slippes på bygdenær inngjerdet utmark Besetningene må ha minst 10 mordyr med kalver. Kalvene slippes på beite for første gang i Kalvene bør være minst 6 uker ved beiteslipp. Besetningene bør fortrinnsvis være med i Storfekjøttkontrollen. Det skal ikke brukes medikamenter mot mage- tarmparasitter før beiteslipp eller i løpet av beiteperioden, med mindre det oppstår situasjoner der det er nødvendig av hensyn til dyrehelse og velferd. Dyreeier må være villig til å bidra med en del arbeidsinnsats i forbindelse med prøvetaking. Det tas prøver fra 8 (10) førsteårsbeitende kalver ca 5 uker etter beiteslipp 8 (10) førsteårsbeitende kalver (gjerne de samme) 10 uker etter beiteslipp 8 (10) førsteårsbeitende kalver ca 4 mnd etter beiteslipp Prøvene tas fortrinnsvis direkte fra endetarmen, men dersom dette er praktisk vanskelig instrueres bonden i at han kan ta prøver fra avføring på bakken slik at dette gjøres på en måte som sikrer ferske prøver uten forurensing og at man vet at prøven kommer fra en førsteårsbeitende kalv. Veterinær er med på den første prøvetakingen for informasjon og opplæring, senere prøvetaking gjennomføres av produsent.

5 Prøvetaking av dyr som har gått på ikke-inngjerdet utmarksbeite Det tas prøver fra dyr i forbindelse med sanking Hvis det er snakk om ett område holder det med vesentlig færre enn 6x10 dyr i denne gruppa. Men kunne være greit å ha med dyr fra mer enn en besetning. Denne gruppa er ikke med i prøvetakingsbudsjettet. Annen datainnsamling Det vil bli registrert opplysninger om driftsforhold og beitebruk i besetningen tegn på sjukdom i beiteperioden og eventuell kalvedødelighet som kan være forårsaket av parasitter annen sjukdom kjønn og alder på kalvene som prøvetas tilvekst i beitesesongen andre relevante opplysninger.?

6 Budsjett Total kostnad Egeninnsats Kostnader untatt egeninnsats Prøvetaking bønder , ,- 0,- Prøvetaking veterinær , ,- Analyser NMBU , , ,- Prøvetakingsutstyr, porto mm 5 000,- 5000,- Forsøksplanlegging, databehandling, rapportskriving etc., NMBU Forsøksplanlegging, databehandling, rapportskriving etc., prosjektleder (PKG) , , , , , ,- SUM , , ,-

7 Finansiering: Egeninnsats (bønder, veterinær/pkg, NMBU) ,- Støtte fra Landbrukskontoret i Ringsaker ,- Søkes Fylkesmannen i Hedmark ,- SUM ,-

8 Deltakere Veterinær Per Kristian Groseth NMBU, Institutt for produksjonsdyrmedisin v/ Lisbeth og Adam D. Martin Landbrukskontoret i Ringsaker Hektoen