BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

Transkript

1 BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

2 Beitebruksplan for Ringsakerfjellet To pågående prosjekter Økt utnyttelse av bygdenære beiteressurser Fellesnevnere! - Begge prosjektene har mål om økt produksjon, økt verdiskaping, samt bedre utnyttelse av lokale beiteressurser. - Opprettholde kornarealer. ( daa ) - God utnyttelse av beiteressursene er avgjørende for det grovforbaserte husdyrholdet og vil bli like viktig som det engang var. - God bruk av beitene i fjellet henger sammen med god bruk av hjembeitene - Ser en klar tendens til at også det grovforbaserte husdyrholdet, pga strukturendringer, blir mer og mer løsrevet fra det lokale arealgrunnlaget. - Kan vi utnytte lokale grasressurser bedre for økt produksjon innen grovforbasert husdyrhold? JA, men hvordan!?

3 Arealfordeling innen ulike vekster Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 0 % % 56% 0 % 2 % 41% grovfôr korn potet grønnsaker frukt Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 2000 Andel Dekar grovfôr 41 % korn 56 % potet 2,3 % grønnsaker 0,5 % 822 frukt 0,1 % 187 bær 0,8 % Sum 100 % Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 0 % % 48% 0 % 2 % 50% grovfôr korn potet grønnsaker frukt Arealfordeling av vekster i 0412 RINGSAKER i 2015 Andel Dekar grovfôr 50 % korn 48 % potet 1,7 % grønnsaker 0,3 % 545 frukt 0,1 % 135 bær 0,6 % Sum 100 % Kilde: Landbruksdirektoratet, LIB - søknad produksjonstilskudd

4

5

6

7 Nøkkeltall for fjellet: Beitebruksplan for Ringsakerfjellet Om lag 580 km2 utmarksbeiter i fjellet fordelt på 5 almenninger og Phil AS 468 km2 vegetasjonskartlagt i perioden Varierende vegetasjonstyper, men hovedsakelig blåbærgranskog, middels beitekvalitet. Total beitekapasiteten er anslått til et sted mellom og saueenheter. Det ble i 2015 sluppet (95)sau og (40)storfe. Dette utgjør om lag saueenheter Høstes veldig anslagsvis forressurser for om lag 6 mill. årlig i fjellet + utmarksbeitetilskudd. God utnyttelse av beiteressursene i fjellet er avgjørende for store deler av det grovforbaserte husdyrholdet i Ringsaker

8 Bakgrunn/behov for beitebruksplan Beiteressursen er ikke ubegrenset, Ringsaker er kanskje i en litt utypisk Beitebruken har endret seg, gått fra NRF til tynge kjøttferaser, større besetninger og endret beitemønster Interessekonflikter/fellesinteresser i fjellet. Beiteinteresser Et ønske om en mest mulig optimal utnyttelse av beiteressursene. Kan beiteressursene utnyttes bedre? Varierende tilvekst/vekter Skogbruk, daa produktiv skog i beiteområdet Beite skal skje uten vesentlig ulempe for skogbruket «Storfe og sau på skogsbeite i Ringsaker effekter på granforyngelse og elgbeite, bioforsk rapport vol.7 nr. 144, 2012». Konklusjon: «Dyretettheten tilsier at det samlede beitetrykket ligger noe høyere enn den beitemessige bæreevnen, først og fremst pga. antall storfe. Skadeandelen øker med tetthet av storfe på flata(men ikke av sau). Dagens tetthet av storfe vanskeliggjør derfor foryngelsen av skogen».

9 Forts. Turisme/friluftsliv 6000 hytter Omfattende friluftsliv Åpent kulturlandskap Hjortevilt/Rovvilt Taksering av elgbeite Ringsaker kommune 2015, NIBIO rapport vol.: 1, NR.:25, «Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det taksert området, og for sommerbeite innenfor fellesbeite for husdyr. I lys av at beitetrykket trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye». Reduserte slaktevekter på elg i fjellet. Rovvilt Eksisterende beitebruksregler for Ringsaker er ikke tilstrekkelig for å styre beitebruken. Det er behov for en helhetlig plan som tar innover seg både beitekapasiteten, endringer i beitebruken og andre interesser i fjellet. Viktig med felles forståelse og redusert konflikt

10 Hovedmål Mål og delmål «Beitebruksplanen skal legge til rette for optimal utnyttelse av beiteressursene i fjellet samtidig som andre interesser i området ivaretas» Delmål Planen skal beskrive omfanget og verdien av beitebruken i dag Planen skal være et styringsverktøy for god beitebruk Planen skal definere hvordan beitebruken skal reguleres på kort og lang sikt Planen skal ta hensyn til skogbruk, hjortevilt, kulturlandskap og friluftsinteresser i området Planen skal komme med konkrete tiltak for å ivareta nevnte mål. Tiltakene skal fremkomme i egen tiltaksplan med klar ansvarsfordeling, frist for gjennomføring og hvordan tiltakene skal finansieres.

11 Organisering av arbeidet med beitebruksplanen Samarbeidsutvalget for Ringsakerallmenningene og Phil AS, saubeitelaget og kvigbeitelaget er eiere av planen Styringsgruppe: 1 rep fra samarbeidsutvalget for almenningene og Phil AS 1 rep fra kvigbeitelaget 1 rep fra saubeitelaget 2 representanter fra landbrukskontoret Rune Granås, Landbruksrådgivningen innlandet er prosjektleder. Kvigbeitelaget og beitelaget danner arbeidsgrupper/referansegrupper Beitebruksplanen vedtas i beitelagene og samarbeidsutvalget Politisk orienteringssak Delfinansiert av Fylkesmannens i Hedmark, UT-midler Planen skal være ferdig til 1.mars 2017 God forankring og felles forståelse hos alle parter for hva en beitebruksplan er og hvorfor det skal utarbeides en er avgjørende for et godt resultat Følges opp med fagdager/ fellesmøter for innspill og diskusjon

12 Viktige momenter som avklares Antall dyr må bedre tilpasses beitekapasiteten og andre interesser i fjellet Bedre styring av slipptidspunkt og sanketidspunkt (pulje) Slippe riktige dyr/rase/riktig område Skjerme viktige interesser som f.eks plantefelt Prioritere enkelte områder for beite Rydde setervanger for å bedre beitekapasiteten Saltplasser, sankekveer, kvileområder

13 Bygdenære beiter som ressurs for økt produksjon Bakgrunn for prosjektet: Økning i det grovforbaserte husdyrholdet Press på beiteressursene i fjellet/utarbeidelse av beitebruksplan Mistanke om et uforløst potensiale i bygdenære beiter Opprettholde kulturlandskapet Valgte ut Furnes og Veldre, området mellom E6 og sperregjerdet, grasområder Hovedmål: Øke tilgang til beitearealer for storfe nede i bygda, som et ledd i å nå målet om 20 % økning i kjøttproduksjonen innen 2020, samt øke produksjonen på eksisterende beitearealer Resultatmål: Oversiktskart hvor innmarksbeiter klassifiseres etter god, middels og dårlig tilstand Oversiktskart over områder der det vil kunne være mulighet ut i fra ressursgrunnlaget å etablere nye, større sammenhengende beiter Gjennomføre en markdag, med fokus på etablering og god skjøtsel av innmarksbeiter for økt produksjon. Utarbeide kort rapport med resultater og anbefalinger for videre arbeid, samt vurdering av behov for å utarbeide beiteskjøtselplaner for eiendommer/områder.

14 Organisering Prosjekteiere er landbrukskontoret sammen med beitelagene i Ringsaker Prosjektansvarlig er landbrukskontoret Styringsgruppe bestående av rep. fra beitelagene, faglagene og landbrukskontoret Student fra NMBU hyret inn i 2 mnd som prosjektmedarbeider. Delfinansiert av Fylkesmannen i Hedmark, UT-midler

15 Innmarksbeiter Furnes Totalt: Befart: daa 3800 daa Om lag 20 % av arealet er i ferd med å gro igjen eller har grodd igjen( daa) Om lag 13 % er ikke i drift Selv om tilstanden på beitene er god så er det slettes ikke slik at det ikke er et potensial for økt utnyttelse Betydelig potensiale for reetablering av større sammenhengende beiter. Potensielle områder skissert i kart, men må behandles med varsomhet.

16 Utfordringer Gjerdekostnader, penger og arbeid Kunnskap om god skjøtsel av beiter gjennom hele vekstsesongen Mangel på egnet areal på egen eiendom «Enkelt»/billig å sende dyr til fjells en periode Færre foretak med husdyr og større besetninger Betydelige innmarksbeitearealer har dårlig arrondering og ligger til eiendommer som ikke lenger har beitedyr Krevende å etablere beiter på leid areal, krever gode avtaler eller langsiktig og godt vennskap. Transport av dyr, tilsyn, Slippe tidlig nok, tilstrekkelig beitepress, beiting gjennom hele sesongen Bedre utnyttelse ved sambeite Arealer gror igjen og slettes ikke alle arealer blir like godt utnyttet Beitetilskuddet har gått opp, men det etterspørres tilskudd til gjerding og rydding av beiter!

17 Veien videre Sluttføre bearbeiding av resultatene og rapport. Presentasjon av resultatene for styringsgruppa. Analysere hvorfor situasjonen er som den er Diskutere tiltak for å øke produktiviteten på eksisterende beiter og se på muligheten for etablering av nye, større sammenhengende beiter. Gjennomføre markdager med fokus på god beitebruk/opparbeide kompetanse Bruke bla media for å få fokus på verdien av et levende kulturlandskap, også hos de som har arealer men ikke beitedyr Se på muligheten for å bistå med utarbeidelse av gode og langsiktige avtaler om leie/opparbeiding av beiter Vurdere skjøtselsplaner for beiter Vi vet mye om status og må ha klare mål om hvordan beitebruken i Furnes og Veldre skal være om? år Hva er behovet for beiter? Hva er potensialet i området?

18 UTFORDRING/MULIGHET! Utfordringer med beitebruken i fjellet Betydelig potensial i bygdenærebeiter Sterk økning i grovforbasert husdyrhold Ønske om mer produksjon på lokale grasressurser Kornarealene reduseres Hvordan skal vi sikre at arealressursene i Ringsaker disponeres best mulig for økt produksjon?