Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland

Transkript

1 Beitebruksplanlegging slik gjør vi det i Oppland Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud Organisert beitebruk -OBB Beitebruksplaner Tilskudd til tiltak i beiteområder Arealkonflikter Flå, 17.oktober 2017 Sidsel Røhnebæk Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

2 Kort om landbruket i Oppland 1.Oppland er et fjellfylke 17 av 26 kommuner er fjellkommuner, dvs. mer enn 50 % av kommunens areal er over 700 m.o.h. 2.I Buskerud er x av 21 kommuner fjellkommuner? 3.Oppland er et gras- og husdyrfylke 80 % av dyrka mark nyttes til grovforproduksjon, i mange kommuner er under 5 % av arealet åker. 4.Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre og 30 fellessetre i aktiv drift hver sommer. 5.Særlig Valdres har mye stølsdrift, og Øystre Slidre er Norges største stølskommune med mjølkeproduksjon på vel 60 støler. 6.Oppland er Norges største utmarksbeitefylke, og beitedyra eter gras verdsatt til 150 millioner årlig

3 Fakta om Oppland 26 kommuner 1. Folketall: innbyggere 2. Areal: km2 3. Antall landbruksforetak: Dyrka mark: daa 5. Grovforareal: daa 6. Kornareal: daa 7. Potet, gr.saker m.m: daa Fakta om Buskerud 21 kommuner 1. Folketall: innbyggere 2. Areal: km2 3. Antall landbruksforetak: Dyrka mark: daa 5. Grovforareal: daa 6. Kornareal: daa 7. Potet, gr.saker m.m: daa Oppland har dobbelt så mange landbruksforetak som Buskerud Oppland har dobbelt så mye dyrka mark som Buskerud 80 % av dyrka mark i Oppland brukes til grasproduksjon og 18 % til korn Oppland er et husdyrfylke drøvtyggere og utmarksbeite Buskerud har flere folk, men mindre areal 55 % av dyrka mark i Buskerud brukes til grasproduksjon 40 % av dyrka mark i Buskerud brukes til korn 5 % av dyrka mark i Buskerud brukes til poteter, grønnsaker, bær og frukt

4 Sau og lam på utmarksbeite i Norge Tall fra Norge: sau og lam Oppland: sau og lam 13 % Buskerud: sau og lam 5 % Ellers: Rogaland er største «sauefylket», men «låner» utmarksbeite i Agderfylkene. Oppland er «sauefylket» nr. 2 Buskerud er «sauefylket» nr.10

5 Mjølkekyr/ammekyr og øvrig storfe på utmarksbeite i Norge Tall fra Norge: storfe på utmarksbeite Oppland: storfe 17 % Buskerud: storfe 5 % Ellers: Oppland er i særklasse største «storfefylket» med storfe på utmarksbeite Nordland, Sogn og Fjordane og Hedmark er tilnærmet jevnstore med storfe på utmarksbeite Buskerud er «storfefylke» nr.10 med storfe på utmarksbeite

6 Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter (1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau) 1. Oppland: saueenheter (14 %) 2. Rogaland: saueenheter 3. Nordland: sauenheter 4. Sogn og Fjordane: saueenheter 5. Hordaland: saueenheter 6. Sør-Trøndelag: saueenheter 7. Møre og Romsdal: saueenheter 8. Hedmark: saueenheter 9. Troms: saueenheter 10. Buskerud: saueenheter (5 %) På utmarksbeite i Norge: saueenheter = storfe og sau NIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 % mer.

7 Verdi av utmarksbeiteressursen Beiteopptaket i utmarka i Oppland er beregnet til en verdi på 150 millioner årlig. (Sum forbehov per dag/dyr x kr. 3,50 per f.e) Stipulerer at beiteopptaket i utmarka i Buskerud har en årlig verdi på 50 millioner. Utmarksbeite i Oppland : søyer og lam/1300 produsenter (208 sau/besetning) mjølkekyr og ammekyr/1050 produsenter storfeungdyr/1200 produsenter geiter/80 produsenter 700 hester/150 produsenter tamrein/4 tamreinlag Utmarksbeite i Buskerud : søyer og lam/500 produsenter (206 sau/besetning) mjølkekyr og ammekyr/270 produsenter (25 % av storfetallet i Oppland) storfeungdyr/300 produsenter (26 % av ungdyrtallet i Oppland) geiter/40 produsenter (48 % av geittallet i Oppland) 420 hester/150 produsenter (60 % av hestetallet i Oppland)

8 Litt om organisert beitebruk -OBB På landsnivå: 715 beitelag (fellesbeiter) Oppland: 89 beitelag, mange store lag med mange underavdelinger, i alt 140 beiteområder som er kartfestet, mottar tilskudd og innrapporterer statistikk til estil Oppland: 58 lag sau og storfe, 20 lag kun sau, 11 lag kun storfe. Beitelaga er et viktige organisasjonsledd i kjeden: Produsent lag/beitelagsleder - landbruksforvaltning -FM For god bruk av utmarksressurene er beitelag/beitelagsstyret og beitelagsleder svært viktig! Viktig at det ikke blir for strevsomt å være beitelagsleder mange må bruke mye tid på å løse konflikter (internt/eksternt, gjerder/vedlikehold, oppmøte slipp/sank, byråkratiarbeid m.m)

9 Mer om organisert beitebruk -OBB 1.Stor endring i beitelagsstrukturen da det ble slutt på organisasjonsformen BA. 2.Flere avløserlag i Oppland er beitelag med tidligere små beitelag som underavdelinger. 3.Mange beitelag har ansatte tilsynspersoner og lønnsutbetalinger 4.eStil fra høst 2013 kun elektronisk rapportering fra beitelagsleder Utfordringer: Må ha korrekte tall ved innlegging - antall sluppet, sanket og mistet? Oppretting av feil? Beitelagsleder og eller landbruksforvaltning? Tidligere vedlagt «årsmelding» fra laget- nå er det stort sett lite skriftlig vedlagt om beitesesongen, drift i laget m.m. Kartet viser beitelagområder i Oppland- tilnærmet hele fylket har sau på beite.

10 Utdrag fra beitelagsrapporter viktige arbeidsoppgaver for laget: 1. Organisering tilsyn/vaktlister, leid hjelp/gjeter, egne roder med sankebas, fellesank, dugnad 2. Samarbeid- beitelagsmedlemmer, hyttefolk, turister, jakt/fiske 3. Felles innkjøp snyltemidler, vaksine, salt (kvit/blå) 4. Fysiske tiltak- sankekve, gjeterbu, sperregjerder, ferist, saltplasser, ledegjerde, sorteringsanlegg, lasterampe m.m. 5. I kombinasjon med tilsyn hund, hest, GPS, slips, logg, SMS 6. Informasjon plakater, SMS, jaktradio, info om tilsynsopplegg i lokalavis, info om sauehold og tlf.nr ved kjøp av jakt/fiskekort, m.m 7. Annet deltatt på hundekurs/kadaversøkkurs, nytt medlem, dugnadsfest, mye trim og ingen trange bukser!

11 Hvorfor er Organisert beitebruk viktig? 1. Organisert beitebruk en del av tilskuddsordningen RMP (regionalt miljøprogram) 2. OBB- viktige organisasjonsenheter for beitenæringa i Oppland (praktiske løsninger, samarbeid, miljø og erfaringsutveksling m.m.) 3. Oppslutning om OBB(fellesbeiter)svært god i Oppland 95 % i sauenæringa, vel 40 % av storfe 4. OBB svært viktig for innsamling av statistikk- brukes av mange: Produsent/beitelag Landbruksforvaltning Rovviltforvaltning Mattilsynet Årsrapporter Fylkesmannen til LMD, Miljødirektoratet NIBIO/skog og landskap/kart

12 Beitebruksplaner i Oppland Siste 4 år beiteseminar hver høst med landbruksforvaltning, beitelagsledere, faglag, samvirke m.fl. Gjengangertema: 1.Organisert beitebruk og særlig hvordan øke oppslutning blant storfeprodusenter Store geografiske forskjeller innad i fylket eksempel: Toten og Hadeland har fellesbeite i allmenning og det er krav å være med i OBB for å kunne slippe dyr. Fjellbygdene setervanger og stølsdrift kjøttproduksjon i kombi med mjølkeproduksjon. 2. Beitebruksplaner

13 Beitebruksplaner i Oppland enkel kartlegging 26 kommuner 18 har beitebruksplan og 8 har ikke en plan 5 kommuner har utarbeidet/revidert beitebruksplan etter kommuner har planer om revisjon av beitebruksplan i løpet av få år. Mange planer er kommunedelplan og nye planer skal behandles som kommunedelplan (ulike begrep i kartleggingsmaterialet) Hensikt med beitebruksplanene er: Minske tap, sørge for god dyrevelferd, beskrive ansvar, beskrive tiltak og finansiering, beredskapsplan og varslingsrutiner, rutiner for slipp, sank, arbeid i beitelaget, informasjonsarbeid, vegetasjonskartlegging, interesse- og arealkonflikt, optimalisere bruk av gode beiteområder,

14 Enkel kartlegging av utfordringer for beitenæringa: 1. Samarbeid mellom beitebrukere supert der det er godt samhold m.m kan være store vanskeligheter med etterhvert store enkeltbrukere, spesielt ammekuflokker 2. Friluftsliv- hytter, turister og bikkjer flott når hytteeiere, turister varsler om sjuke/døde dyr problem med løsbikkjer/ikke respekt for båndtvangregelverk, provisoriske «strømgjerder» uten strøm, turgåere med hund, storfeflokker og kunnskap om dyreadferd 3. Kostnader ved utmarksbeite nok folk til nok tilsyn og mannskap nok til sanking transportutgifter, gjerdeutgifter, tamme nok dyr, mobildekning

15 Beitebrukeplan har mange hensikter Bevisstgjøring - viktig å beskrive hva en har, verdi, omfang og hvorfor praksis er som den er. Lover og rammeverk Utfordringer beiterett, gjengroing, tekniske innretninger, arealkonflikter Tiltaksdel hensyn til beiteinteresser i kommunale planer, informasjon om gjerding og beiterett, vedlikehold gjerder m.m., storfe og utmarksbeite bedre organisering, rydding av beitearealer i utmark, forebygge tap

16 Tilskudd til tiltak i beiteområder Oppland 2017: 59 søknader fra 25 kommuner, omsøkt kr 5 millioner. Innvilget støtte til 46 beitelag på kr Flest midler til sperregjerder og sankekveer Sperregjerdene varier fra strekninger på noen hundre meter til store fellesprosjekt på flere kilometer. Midler til 20 ulike sankekvesystemer fra enkle salt/sankefeller til større samle- og sorteringsanlegg Økende interesse for fellestiltak for storfe Ferister, restaurering av råk, transportflåte på Gjendin, gjeterbu og beitebruksplaner Kr til Oppland radiobjøllelag som leier ut vel 3000 radiobjøller/elektronisk overvåkingsutstyr til om lag 250 besetninger fordelt på hele fylket Viktig tilskudd som stimulerer til mange fysiske tiltak som gir samarbeid, miljø og kunnskapsformidling

17 Arealkonflikter- deriblant rovdyr og beitenæring Tosidig målsetting: 1. Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: 5 årlige ynglinger gaupe 4 årlige ynglinger jerv. 2. Full utnyttelse av utmarksressursene i hele fylket. Sommer 2017: Ulv på Hadeland og Toten fra 30. mai til 7.august Utsatt slipp ble «hjemmebeite», spesielt for to beitelag med henholdsvis 29 medlemmer/5 700 sau og 43 medlemmer/9 800 sau. Store utgifter finne alternative beiter, tap av vinterfor, gjerding og tilsyn m.m. Erfaring: Beitebruksplaner må også ha en beredskapsplan!

18 Spesielt for Oppland: Godt samarbeid kommune og beitelag Godt organisert sauehold - 95 % medlem i organisert beitelag Beitelaga organiserer mye tilsyn- både innleid gjeter og systematisk tilsyn fordelt på medlemmer hver sin uke, skrive logg, gi rapport Sterk økning av elektronisk overvåking radiobjeller og e-bjeller på 260 sauebruk Økende bruk av kadaverhunder og kadaverhundkompetanse 30 ekvipasjer har «bestått eksamen» SMS-varsling «stafett» fra SNO-FM-kommunebeitelagsleder-beitelagsmedlem Infoskriv til alle produsenter m.m. sendes ut juni

19 Beitenæringa er blant annet avhenging av: Godt organisert fellesskap alt fra slepp, sank, tilsyn, vedlikehold, planlegging og investeringer Erfaringsutveksling om dyrestell og agronomi Fellesskap med felles interesser og utfordringer Forståelse fra storsamfunnet om beitenæringas viktige matproduksjon på lokale og fornybare utmarksressurser Forståelse av utmarksressursverdien spesielt i sauenæringa er det om sommeren, på utmark, at hovedverdiskaping skjer- lam vokser fra 15 kg til 45 kg på 100 beitedager Aktuelt nå: Landbruk og klima gode tiltak er god agronomi med blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av beiteressursene god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg kvalitet Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!