Oppsummering av møter med beitelag etter sommer med ulv 6 kommuner, 4 landbrukskontor og 13 beitelag hvorav 7 beitelag for sau og 6 for storfe.

Transkript

1 NOTAT Dato: Til LA/MA Fra S.R. Oppsummering av møter med beitelag etter sommer med ulv 6 kommuner, 4 landbrukskontor og 13 beitelag hvorav 7 beitelag for sau og 6 for storfe. Kommune Beitelag Antall medlemmer Gran Gran Gran Lunner/Jevnaker Lunner/Jevnaker Lunner Storfebeitelag Østre Toten Nordmarka Kolbu Toten 3 Østre Toten Kolbu Østre Toten Antall sau Antall tapte beitedager på utmark sau Tap av beitedøgn i utmark Antall timer ekstraordinært tilsyn % timer timer % 580 timer - Tilnærmet normal beitesesong med noen tilpasninger - Tilnærmet normal beitesesong med noen tilpasninger % timer % timer % 860 timer timer - Tilnærmet normal beitesesong med noen tilpasninger % 780 timer Vestre Toten Vestre Toten Eina 5 40 timer Søndre Land Trevatn beitelag % 260 timer Sum timer Sammendrag Kartleggingen viser at 146 saueprodusenter og 40 storfeprodusenter har gjennomført tiltak i løpet av beitesesongen 2017 grunnet ulv. Det er gjennomført ekstraordinært tilsyn i løpet av 10 uker på timer som tilsvarer om lag 10 årsverk. Og det er tapt beitedager på utmark. Normal beitesesong er 100 dager og tap av disse beitedagene tilsvarer hjemmebeite med sau. Videre er det kartlagt bruk av timer på gjerding og innkjøpt gjerdemateriell for kr Kommuner og beitelag peker på viktighet av likebehandling, og anbefaler at tapte utmarksbeitedøgn erstattes med x kr per dyr og dag. En slik dagsats bør samlet kompensere for tap av vinterfor, økt bruk av kraftfor, økt arbeidsinnsats, leie av beiter m.m. for at ulempene med utsatt slipp/hjemmebeite skal Side 1 av del2.doc

2 bli kompensert mest mulig rettferdig. Dokumenterte utgifter til gjerdemateriell og arbeid og ekstraordinært tilsyn må erstattes som egen ordning. Bakgrunn Sommeren 2017 med ulv i beiteområdene til Gran og Østre Toten, samt deler av Vestre Toten og Søndre Land. Det første tap av sau til ulv ble dokumentert i Skrukkelia/Hurdal/Akershus 30. mai og første skadefellingstillatelse ble gitt av FMOA samme dag. En ulv ble felt på Totenåsen 7. august. I perioden 30. mai til 7. august ble det påvist 26 ulike angrep/skadeepisoder (ett i Hurdal, 14 på Hadeland og 11 på Toten) og det ble gitt 10 skadefellingstillatelser, registrert ca 300 kadaver som er fordelt på 24 dyreeiere. Skadefellingstillatelsene ble gitt av kort varighet i starten, og opp mot 14 dagers varighet mot slutten av perioden. Mange forebyggende tiltak ble igangsatt og gjennomført av saueprodusentene i beitelaga innenfor skadefellingsområdet. Fra 5. juni 2017 oppfordret Fylkesmannen til utsatt slipp av sau i beiteområdet til situasjonen ble mer avklart. Egen kompensasjonsordning ble etablert, og kompensasjon for utsatt slipp ble kr 6 per sau per dag. I første omgang fra 4. juni til 14. juni. Denne ordningen ble utvidet i flere omganger i juni. I perioden 30. mai til 7. august, i alt 10 uker, har det vært stor møtevirksomhet og dialog innad og mellom mange berørte parter. Husdyreiere og beitelag, landbrukskontor, fellingslag, SNO, Fylkesmannen, Mattilsynet, Miljødirektoratet, KLD og LMD og utprøving av mange tiltak. Mattilsynet sendte ut 9. juni melding til beitebrukerne om at «slipp av sau i beiteområder i hele Hurdal kommune, samt deler av kommunene Nannestad og Eidsvold i Akershus, og Gran, Østre Toten og Vestre Toten i Oppland, som omfattes av den pågående fellingstillatelsen av ulv, ansees som brudd på dyrevelferdsloven». Mattilsynet presiserte senere at dette ikke var et vedtak om beiterestriksjoner. Også på nasjonalt plan har det vært stor møtevirksomhet. 15. juni var statsminister og landbruks- og matminister på besøk i beiteområdet, og 4. august arrangerte Fylkesmennene i Oppland og Oslo/Akershus et møte på Lygna med deltakelse fra KLD og LMD og vel 80 inviterte deltakere. Etter dette møtet fikk FMOA og FMOP i oppdrag å kartlegge de økonomiske konsekvensene av ulv i beiteområdene sommer Oppdrag Brev fra klima- og miljødepartementet 10. august 2017 Håndtering av det økonomiske oppgjøret på Hadeland, Toten, Hurdal og omegn Framdriftsplan august brev fra Fylkesmannen i Oppland til berørte kommuner og beitelag kartlegging av kostnader i forbindelse med ulv sommeren august frist for beitelag og kommuner for å levere kartlegging/utfylling av regneark august, 31. august og 1. september - dialogmøter med 13 beitelag og 4 kommuner etter utfylling av regneark 4. Dialogmøte med FMOA og Miljødirektoratet uke 36 og Kartlegging oversendes Klima- og miljødepartementet uke 38. Oppsummering av dialogmøtene 30. august Kommunehuset til Gran/landbrukskontoret for Hadeland Tilstede: Einar Teslo og Kjersti Andresen, landbrukssjef og landbruksrådgiver for Hadeland FMOP: Vebjørn Knarrum, Harald Klæbo og Sidsel Røhnebæk Kl : Møte med Lunner og Jevnaker v/leder Hans Kristian Skaug. Beitelaget har vel 30 medlemmer. 12 medlemmer er berørt av kartleggingen og har levert liste over dyretall og tiltak. Disse har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. Ingen medlemmer har dokumentert tap av sau til ulv. 6 av medlemmene har hatt utsatt slipp, og 2 av Side 2 av 7

3 medlemmene har hatt sau på hjemmebeite i hele sommer. Beitelaget har hatt tap av beitedøgn, og dette tilsvarer en avkortning på 15 % av normal beitesesong. Mattilsynets fraråding mot slipp, sendt per sms 9. juni med henvisning til brudd på dyrevelferdsloven, ga mye uro og usikkerhet i beitelaget. Med ny avklaring fra Mattilsynet seinere i juni, ble de fleste dyr sluppet på utmarksbeite, bortsett fra to besetninger som har beiteområder og streifbeiting inn mot Gran. Ordinært tilsyn er i stor grad organisert i samarbeid med Lunner allmenning, og beitelagsmedlemmene betaler kr. 8 per dyr for dette tilsynet. I tillegg er det egne vaktlister for alle beitelagsmedlemmene, og laget og beiteområdet er delt i 4 roder. I år er det gjennomført ekstraordinært tilsyn på 580 timer. Dette er i snitt 60 timer ekstra tilsyn per medlem. Kl : Møte med Gran v/leder Ola Molden. Gran har 30 medlemmer, som har både mjølkeku og ammekubesetninger. Normalt slipper 25 produsenter dyr på utmarksbeite, i år er det redusert til 20. Flere har holdt ku med kalv hjemme, andre har utsatt slipp til kalven er stor nok til å være uten mor på eget inngjerdet beite, og har bare sluppet voksen drektig ku dette gjelder ammekuprodusentene. Det er en ulempe at kvigekalver ikke får gå med mor første leveår for da lærer de ikke hvor det er normalt at besetningen beiter. Kalver som ikke har vært på utmarksbeite har også fått mer kraftfor grunnet dårligere hjemmebeite. En stor andel av storfeet i beitelaget har radiobjeller (laget har 150 sendere). Storfeet går i større flokker, og radiobjellene gir god oversikt over beiteadferd. Det var i juni mye uro i storfeflokkene, seinere mer normalt. Området rundt Tommelsjøen ble ikke brukt til beite for storfe i år da det ble prioritert som beredskapsbeite for sau pga. ulv. Beitetilsynet i år er blitt mye mer intensivert og systematisert. Området er delt i 4 roder, og det har vært regelmessig tilsyn, også i samarbeid med Gran og beitelaga i Vestre Toten hvor det er overlappende beiteområder. Timelister? Lunner og Nordmarka møtte ikke. Begge lag har formidlet til landbrukskontoret at de har hatt tilnærmet normal beitesesong, med noen tilpasninger. Kl : Møte med Gran v/leder Svein Erik Rasmussen og Kjetil Ulset 43 medlemmer har rapportert til samleskjema. Laget har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. 11 produsenter har dokumenterte tap av sau til ulv. 31 produsenter har hatt utsatt slipp og av disse har 24 produsenter hatt alle, eller de aller fleste sauene på innmarksbeite hele sommeren. Alle som fikk tap av sau til ulv sanket sine dyr umiddelbart etter dokumenterte tap. Beitelaget hatt tapte beitedager. En normal beitesesong skulle vært beitedager på utmark, og i år er 64 % av beitedagene tapt. 12 produsenter har ingen tap av beitedøgn. Vi mangler presis oversikt over hvor mange produsenter og antall sau som i år ikke kvalifiserer for utmarksbeitetilskudd, men det gjelder mellom 24 og 31 produsenter. Beitelaget beregner at krav til tilsyn er 8 timer per uke som tilsvarer 80 timer i en beitesesong. Medlemmene har i år svært mange timer med ekstraordinært tilsyn, kombinert med kadaverleting m.m. De fleste som ikke fikk sluppet på utmarksbeite har også deltatt med tilsyn. 27 medlemmer har levert liste over ekstraordinært tilsyn sammen med antall km kjørt i beiteområdet. I snitt er det notert 130 timer ekstraordinært tilsyn per beitebruker med en variasjon fra 20 til over 1000 timer (gjelder en produsent). Det har i hele sommer vært tett kontakt mellom beitebrukere, beitelagsleder, landbrukskontoret og Fylkesmannen og oversikten over tilsynsaktiviteten er helt i tråd med underveisrapporteringen. Landbrukskontoret og beitelagsleder har samlet inn opplysninger om kostnader ved hjemmebeite som både er kjøp av strømgjerde og timer gjerding ved stripebeiting/flytting av strømgjerde. Noen har beitet ned store innmarksarealer og tapt all avling som skulle vært førsteslått, mens andre har hatt bedre tilgang på alternative arealer og brukt mye tid på gjerding. Beitelagsleder mener det i hovedsak er utgifter knyttet til tre ulike tiltak. 1. Utsatt slipp som for mange ble hjemmebeite med tap av første og andre slått, som betyr tap av vinterfor, økt bruk av kraftfor, økt arbeidsmengde med flytting av dyr, Side 3 av 7

4 tilkjøring av vann, leie av beiter m.m. Utfordringene med å ikke kunne slippe sau i utmarka ble løst på svært mange og ulike måter alt etter besetningsstørrelse, tilgang på alternative arealer m.m. Enkleste form for likebehandling kan være en kronesats per dyr per døgn. 2. Gjerding, materiell og tidsbruk. 3. Ekstraordinært tilsyn for dyr som var sluppet, samt tid til kadaversøk, opprydning m.m. Sekundærutgifter ble også diskutert. Det er økt andel av lam som nå har munnskurv da de har gått på små arealer som gir økt smittepress. Det samme gjelder innvollssnyltere selv om det vaksineres. Årets lam har jevnt over også hatt en dårligere tilvekst enn normalt grunnet mangel på godt utmarksbeite og årets søyelam er ikke preget av sine mødre på normal beiteadferd, og det kan bli «ungsøyer på vandring» neste sommer med vanskelig sank neste høst. Kjetil Ulset i Gran har hatt ansvar for all kommunikasjon mot og med presse. Det har vært til stor avlastning for alle de andre beitebrukerne på Hadeland. Beitelagsleder berømmer landbrukskontoret på Hadeland for svært god hjelp og mye praktisk støtte gjennom sommeren. I tillegg til det ekstraordinære tilsynet som er gjennomført av beitelagsmedlemmene, er det også utført 650 timer ekstraordinært tilsyn i regi av beitelaget med fordeling av områder og dager. Kl : Oppsummering med landbrukskontoret for Hadeland Landbrukssjefen har tatt initiativ til at beitebrukere som har likviditetsproblemer kan søke Fylkesmannen om et forskuddsbeløp. Videre har det i sommer vært et stort «trykk» på skadefellingslaget og ikke minst skadefellingsleder. Avlønning, spesielt til skadefellingsleder, må endres ved slike langvarige hendelser. Det er kjøpt inn utstyr til radiomast som skal tilhøre Gran kommune, og det er gitt tilskudd fra FKT-midlene. Landbrukskontoret på Hadeland har brukt store ressurser på å bistå beitelaga og skadefellingslagene i sommer. Det kan være aktuelt å søke Fylkesmannen om skjønnsmidler for å imøtekomme ressurssituasjonen. Beløpet for kompensasjon for utsatt slipp ble diskutert, og det vises til beregninger fra NIBIO. 31. august Kommunehuset til Østre Toten/landbrukskontoret for Østre Toten Tilstede: Sverre Dysthe og Åse Marit Skjølås, landbrukskontoret for Østre Toten FMOP: Steinar Fossum, Harald Klæbo, Linda Nordås og Sidsel Røhnebæk Kl : Møte med Østre Toten saubeitelag v/leder Kjell Arne Løvstad Beitelaget har 20 medlemmer og 14 har levert liste over dyretall og tiltak og er berørt av denne kartleggingen. Disse medlemmene har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. Et medlem har dokumentert tap til ulv. 9 medlemmer har hatt utsatt slipp og et medlem har hatt sau på hjemmebeite hele sommeren. Beitelaget har tapt vel beitedager, som tilsvarer et totaltap på bruk av utmarksbeite på 18 %. Samtlige medlemmer har deltatt med ekstraordinært tilsyn, også de som har hatt dyr på hjemmebeite. I gjennomsnitt 60 timer per medlem, med en variasjon fra noen få dagsverk til 180 timer, og det er totalt notert om lag 860 timer ekstraordinært tilsyn. Kl : Møte med Toten 3 sauesankelag v/leder Wenche Rustad Vangen 27 medlemmer har rapportert på samleskjema. Laget har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. Et medlem har dokumentert tap av sau til ulv. 18 medlemmer har hatt utsatt beiteslipp, og av disse er det et medlem som har hatt all sau på hjemmebeite og to som har hatt sine saueflokker på inngjerda utmark. Beitelaget har hatt nær tapte beitedager, som tilsvarer tap av bruk av utmarksbeite på 20 %. Samtlige medlemmer har deltatt med ekstraordinært tilsyn, også de som har hatt dyr på egne inngjerda områder. I gjennomsnitt 100 timer per medlem, med en variasjon fra noen få dagsverk til nær 300 timer, og det er totalt notert om lag timer ekstraordinært tilsyn. Beitelagsleder mener det i realiteten er utført enda mer tilsyn, da det også har vært mange familiemedlemmer i tillegg. Tilsynet gjelder også kadaversøk da det er streifbeiting inn mot områdene til Gran, Kolbu og Hurdal. Side 4 av 7

5 Beitelagsleder har samlet inn opplysninger om kostnader ved hjemmebeite som både er kjøp av strømgjerde og timer med gjerding ved stripebeiting/flytting av strømgjerde. Noen har beitet ned store innmarksarealer og tapt all avling som skulle vært førsteslått, mens andre har hatt bedre tilgang på alternative arealer og brukt mye tid på gjerding. Det er vanskelig å anslå de totale kostnadene, da det er ulike løsninger. Mange har tap av førsteslått som utgjør x antall rundballer. Pris per rundball oppgis til kr Beitelagsleder mener, som mange andre, at satsen på kr. 6 per dyr og dag må økes, og evt. ha flere nivåer i forhold til antall dager dyra har gått på hjemmebeite. En slik dagsats bør samlet kompensere for tap av vinterfor, økt bruk av kraftfor, økt arbeidsinnsats, leie av beiter m.m. for at ulempene med utsatt slipp/hjemmebeite skal bli kompensert mest mulig rettferdig. Det har i løpet av sommeren vært god dialog med Mattilsynet med ukentlige telefonsamtaler. Men Mattilsynets fraråding mot slipp sendt per sms 9. juni med henvisning til brudd på dyrevelferdsloven ga mye uro og usikkerhet i beitelaget, og samtlige holdt sine dyr hjemme til det kom ny avklaring fra Mattilsynet seinere i juni. Beitelagsleder for Toten 3 har hatt koordineringsansvar for all informasjon mellom beitelaga på Østre Toten og blant annet hatt varsling på sin mobiltelefon hele døgnet fra alle viltkamera i Østre Toten og gitt informasjon videre til det kommunale fellingslaget. I løpet av sommeren er det arrangert 15 ulike møter, samt svært mange henvendelser på telefoner og utsending av informasjon på sms m.m. I tillegg til det ekstraordinære tilsynet som er gjennomført av beitelagsmedlemmene, er det også utført 1000 timer ekstraordinært tilsyn i regi av beitelaget med fordeling av områder og dager. Kl : Møte med Kolbu storfesankelag v/leder Arnfinn Degvold Storfelaget har ikke fylt ut regnearket, men opplyser om systematisk utvidet tilsyn i samarbeid med Kolbu sauesankelag. Normalt er det ei vaktliste for sommeren med to produsenter per uke som har 3 til 4 tilsynsrunder i sin uke. I år ble dette utvidet til daglig tilsyn i godt samarbeid med et. I følge liste, er dette ekstraordinære beitetilsynet på 740 timer og km. Kolbu har 26 medlemmer og slipper om lag 250 storfe. Det er i år mange som ikke har sluppet dyr i det hele tatt, blant annet ikke ammekuer med kalv, men som likevel har vært med på tilsynet. Beitelaget opplever sjelden tap av storfe på utmarksbeite, men storfebøndene er redd for ulv som jager og skaper uro i flokken slik at dyra blir redde, beiteadferd endret og det blir vanskelige å få sanket inn storfeet på ettersommeren. Konsekvensene av skremt storfe av rovvilt, er generelt større enn for småfe da det tar mye lengre tid før dyrene roer seg. Skadepotesialet er derimot langt større for småfe. Østre Toten møtte ikke, men har opplyst per telefon at de har hatt tilnærmet normal beitesesong med noen tilpasninger. Kl : Møte med Kolbu sauesankelag v/leder Anita Schjøll og Per Erik Lerdal Kolbu sauesankelag har 29 medlemmer og samtlige har rapportert på samleskjema. Laget har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. 12 medlemmer har dokumentert tap av sau til ulv. Samtlige 29 medlemmer har hatt utsatt beiteslipp, og av disse er det 17 medlemmer som har hatt all sau på hjemmebeite eller har hatt sau på utmark i få dager, så fått tap av sau og deretter sanket inn sau og flyttet tilbake til innmark og andre alternative beiter. Beitelaget har hatt vel tapte beitedager, som tilsvarer et totaltap av bruk av utmarksbeite på 70 %. Samtlige medlemmer har deltatt med ekstraordinært tilsyn, også de som har hatt dyr på egne inngjerda områder. Det er totalt notert 6000 timer. Det betyr i gjennomsnitt 200 timer per medlem, og 7 medlemmer har notert mer enn 300 timer. Det er særlig de som har hatt tap rett etter beiteslipp, og som har sanket inn sau på sommerstid, som har særdeles stor timeinnsats. I tillegg har det ved angrep av sau blitt gjennomført kadaversøk med mye mannskap. Det er i alt vært 9 tilfeller med organisert kadaversøk. Det har vært et svært godt samarbeid med Kolbu storfesankelag som har deltatt i organisert tilsyn, og som har bidratt med leie/lån av alternative inngjerdete beiter. Side 5 av 7

6 I forbindelse med tilsyn er det notert i alt km kjøring med bil. Det er i snitt 2000 km per medlem og 200 km per uke. Mange har hatt daglige tilsynsrunder, og det er store avstander også på Totenåsen. Vi ser det er en sammenheng med de som har hatt tap av dyr også har gjennomgående store kjørelengder. 15 medlemmer har levert oversikt over gjerdekostnader og tidsforbruk. I tillegg er det levert liste over kjøp av kraftfor, grovfor og veterinærutgifter. Mange har fått hjem dyr med bittskader, og har hatt flere veterinærbehandlinger der det ikke var så alvorlig at det ble tilnærmet umiddelbar avlivning. Mange har også hatt utgifter til ekstra innvollssnyltebehandling av dyr som ikke kom på utmarksbeite. Noen har beitet ned store innmarksarealer og tapt all avling som skulle vært førsteslått og andreslått, mens andre har hatt bedre tilgang på alternative arealer og brukt mye tid på gjerding. Det er vanskelig å anslå de totale kostnadene, da det er ulike løsninger. Sau på hjemmebeite gir også mange ekstra arbeidstimer med jevnlig flytting av gjerde, flytting av dyr og i mange tilfeller også regelmessig tilkjøring av vann da små innmarksbeite ikke har bekk/vannkilde. Beitelagsleder mener, på linje med beitelagsleder i Toten 3 sau og geit, at satsen på kr. 6 per dyr og dag må økes, og evt. ha flere nivåer i forhold til antall dager dyra har gått på hjemmebeite. En slik dagsats bør samlet kompensere for tap av vinterfor, økt bruk av kraftfor, økt arbeidsinnsats m.m. for at ulempene med utsatt slipp/hjemmebeite skal bli kompensert mest mulig rettferdig. Det vises til beregninger fra NIBIO, og at ved pålagt nedforing ved radioaktivitetsmåling er satsen kr. 10 per dyr og dag. Se for øvrig oppsummeringen gjort med kommunene. Beitelagsleder i Kolbu har organisert og gjennomført i alt 10 møter i løpet av beitesesongen i tillegg til mye kontakt på telefon m.m. I regi av beitelaget og kommunen er det gjennomført organisert tilsyn med egne kadaverhundekvipasjer. Beitelaget har organisert leie av jernhest for å frakte kadaver ut av beiteområdet. Medlem i Kolbu beitelag, Linda Suleng, har vært ansvarlig for all kontakt mot presse og massemedia. Beitelaget er også bekymret for reduserte inntekter dette året da tilskudd til drift av beitelag via Organisert beitebruk beregnes per dyr sanket. Kl : Oppsummering med landbrukskontoret for Østre Toten Det har i løpet av sommeren vært tett oppfølging av beitelag og skadefellingslag fra kommunen. Bruk av Fylkesmannens skjønnsmidler ble diskutert. Beløpsstørrelsen for kompensasjon for utsatt slipp ble diskutert, og det ble poengtert at det er stor forskjell utgifter knyttet til en kortere utsettelse og slik som det utviklet seg med at spesielt mange beitebrukere i Kolbu beitelag ikke sau på utmarksbeite i det hele tatt. Jmf dialogen med spesielt Toten 3 og Kolbu sauesankelag. Det ble en svært vanskelig sommer, og mange har, ved siden av store praktiske problemer, også hatt det svært vanskelig psykisk. 1.september Kommunehuset til Vestre Toten/landbrukskontoret for Vestre Toten Tilstede: Ola Langedal/plansjef, Egil Ulsrud og Anders K. Olsen/landbrukskontoret Vestre Toten FMOP: Bente Odlo, Harald Klæbo og Sidsel Røhnebæk Kl : Møte med Vestre Toten beiteforening v/leder Ole Werner Omdal Beitelaget har 14 medlemmer og alle har rapportert på samleskjema. Laget har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. Ingen medlemmer har dokumentert tap av sau til ulv. Samtlige 14 medlemmer har hatt utsatt beiteslipp, men ingen har hatt dyr på hjemmebeite hele sommeren og alle har hatt dyr på utmark mer enn 5 uker. Beitelaget har hatt vel tapte beitedager, som tilsvarer et totaltap av bruk av utmarksbeite på 38 %. Dette er i realiteten store deler av juni, fram til Mattilsynet opphevet sin generelle frarådning for slipp av sau. Samtlige medlemmer har deltatt med ekstraordinært tilsyn, og det er notert i alt 775. Det betyr i snitt vel 50 timer per medlem, og timetallet variere fra noen få dagsverk til 120 timer. Noen få medlemmer har levert oversikt over innkjøp av gjerdemateriell og timelister for gjerding. Også her ble det diskutert Side 6 av 7

7 om det er mest hensiktsmessig med en kompensasjon for dyr per dag på hjemmebeite som dekker tap av vinterfor og andre direkte utgifter. Viktig med mest mulig rettferdig likebehandling. Tap av andre arbeidsinntekter ble tatt opp. Kl : Eina, informasjon via landbrukskontoret. Laget har 5 medlemmer, og kun NRF (ingen ammekubesetninger). Storfeet slippes på et fellesbeite og har en fellesseter. En del streifbeiting mot og i Gran. Storfelaget har hatt en tilnærmet normal beitesesong, med noen tilpasninger. Totalt 36 timer med ekstraordinært tilsyn. Kl : Møte med Trevatn beitelag v/leder Paul Øksne og Søndre Land kommune v/einar Struksnæs/skogbrukssjef og Anette Sand/landbruksrådgiver. Trevatn beitelag har 7 medlemmer og alle har rapportert på samleskjema. Laget har sau og sau var planlagt sluppet på utmarksbeite. Ingen medlemmer har dokumentert tap av sau til ulv. 6 medlemmer hadde utsatt beiteslipp, men samtlige slapp dyr på utmark i slutten av juni. Beitelaget har hatt vel tapte beitedager, som tilsvarer et totaltap av bruk av utmarksbeite på 20 %. Dette er i realiteten store deler av juni, fram til Mattilsynet opphevet sin generelle frarådning for slipp av sau. Alle medlemmer har deltatt med ekstraordinært tilsyn, og det er notert i alt 260 timer som i snitt er vel 35 timer per medlem, og timetallet variere fra noen få dagsverk til 90 timer. Ingen medlemmer har levert oversikt over innkjøp av gjerdemateriell og timelister for gjerding, men beitelagsleder forteller at mange brukte mye tid i juni på å finne alternative beiter, flytte strømgjerder og ha ekstra snyltebehandling. Også her ble det diskutert om det er mest hensiktsmessig med en kompensasjon for dyr per dag på hjemmebeite som dekker tap av vinterfor og andre direkte utgifter. Viktig med mest mulig rettferdig likebehandling. Kl Oppsummering med landbrukskontoret for Vestre Toten Også den kommunale landbruk og viltforvaltning i Vestre Toten har hatt stor og økt arbeidsbelastning grunnet ulv i nærliggende beiteområder i sommer. Tema som ikke er med i denne kartleggingen 1. Tap av utmarksbeitetilskudd for sau som har mindre enn fem uker på utmarksbeite 2. Tap av inntekter til beitelag som har færre dyr enn normalt sluppet. (Tilskuddet er kr 12. per sau sanket og vil ved et normalår gi f.eks Gran kr som brukes til lønn av tilsynspersoner, vedlikehold av kveer og gjerder, innkjøp av saltsteiner m.m. som er nødvendig for å drifte et stort beitelag) 3. Tidsbruk/ressurser brukt av skadefellingslagene på Hadeland, Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land 4. Tidsbruk/ressurser brukt av kommunal landbruks- og viltforvaltning 5. Utgifter ved flere fellestiltak flaggline, innkjøp og utplassering av xx viltkamera, slodding av skogsbilveier, utbedring av teleutstyr, kjøp av radiobjeller 6. 6 besetninger, med til sammen sau, fikk godkjent egen avtale om flytting til Nord-Fron (tre besetninger fra Kolbu sauesankelag med 630 sau og to besetninger fra Gran med 625 sau) og til Øystre Slidre (en besetning med 415 sau fra Kolbu sauesankelag). Se egen avtale om frakt, beiteleie og tilsyn. 7. Sekundærtap som redusert tilvekst på lam, tap av gode avlsdyr og manglende pregning av lam på beiteadferd 8. Annet Side 7 av 7