Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Transkript

1 Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark)

2 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Dyrevelferdsloven 3)

3 Utmarksbeite er et gode for dyrevelferden Naturlig adferd Mosjon Variert fôr Lavt smittetrykk Forskrift om velferd for småfe: Krav om min. 16 uker beite årlig

4 Utmarksbeite har en akseptert risiko for dårlig dyrevelferd Påkjenninger og belastninger som dyr blir påført når de går på beite er i utgangspunktet ikke ansett som unødige. En grense for hvor mye som kan aksepteres innenfor dyrevelferdslovens bestemmelser.

5 Tap av sau og lam på utmarksbeite En av de største dyrevelferdsmessige utfordringene i Norge! Fredet rovvilt anses å være den viktigste enkeltårsaken.

6 To ulike tapssituasjoner - Lidelsen for hvert individ er den samme

7 Stor lidelse for det enkelte dyr, i tillegg til følgelidelser Jurbetennelse Bittskader Morløse/fraskilte lam Uro/stress Endret beitemønster

8 Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre at dyrevelferden ikke blir tilsidesatt Observatør for dyrevelferd Rapportere om manglende oppfyllelse av rovviltforliket Observatør i rovviltnemnd Dialog og veiledning opp mot næring og forvaltningsorganer om utfordringer for dyrevelferden

9 Mattilsynet skriver årlig en risikovurdering til LMD Følgende er viktig for dyrevelferden: - Målrettet uttak av rovvilt i områder der det erfaringsmessig har vært store tap til rovvilt - Utvikling av mer effektive metoder for uttak av skadevolder - Dyrevelferd må også vektlegges i forvaltning av fredet rovvilt - Norge må også følge opp sine internasjonale forpliktelser innen dyrevelferd for produksjonsdyr

10 Regelverkets forventninger til dyreholder: Før beitesesongen: - Vurdere om beitet er egnet - Dokumentasjon på tap av dyr før slipp på utmark - Slipp av kun robuste og friske dyr - Oppdatert slippliste - Bruk av forebyggende tiltak Beitetilsyn: - Minst ukentlig ved normale forhold - Intensivert ved faresituasjon

11 Regelverkets forventninger til dyreholder: Akutte situasjoner i beitesesongen: - Tiltak for å redusere/hindre skadene - Oppfølging av skadde/syke dyr - Sanking og flytting ut av området Etter beitesesongen: - Hjemsanking i god til før snøfall ventes - Evaluering av sesongen forberedelse til neste sesong

12 Tilsyn hos sauehold med over 10 % tap på utmarksbeite Hensikt: for å se om det kan være driftsmessige årsaker til tapet Besetningene vurderes av lokal avdeling Utføres årlig Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. (Dyrevelferdsloven 24) Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m. (Forskrift om velferd for småfe 26)

13 Tilsyn i sauebesetninger hva Mattilsynet undersøker Tilsyn og stell - Tilsyn inne og på beite. Dokumentasjon - Klipping - Klauvstell Fôr og vatn - Fôring av søyer og lam - Haldvurdering - Drikkevatn Sjukdom behandling og profylakse - Behandling av sjuke dyr - Vaksinering - Parasittbehandling Dokumentasjon - Helsekort - Journal

14 Tilsyn i sauebesetninger Beitebruk - Tapsprosent - Tapsårsak - Veiing av lam - Maks tal lam pr. søye - Slipprutiner - Tilsyn/organisert beitebruk - Elektronisk overvåking - Kadaverhund - Sankerutiner - Beredskapsarbeid

15 Befaring i beiteområder fokus på forebyggende tiltak og tilsynsrutiner

16 Oppsummering fra sauetilsynene 200 stk Mange gode sauehold Regelbrudd som kunne relateres til beitetapet 12 % Regelbrudd hos 30 %

17 Regelbrudd relatert til beitetap: Tynne dyr Manglende logg over dyrene Manglende forebygging mot sykdom Ingen forebyggende tiltak mot tap

18 Kartlegging av forebyggende tiltak Radiobjeller Slips Organisert beitebruk Veiing av lam før slipp Puljevis slipp Forsinket slipp Flytt til annet beite Beredskapsområde Tidlig nedsanking Bruk av kadaverhund Inngjerdet beite Rovdyrsikre gjerder

19 Mattilsynets virkemidler sterk føring fra LMD «I rovviltforliket av 2011 la forlikspartene til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder.» Vedtak om nedsanking av sau/beiterestriksjon: Det må foreligge 2 faktorer: akutt situasjon og at nedsanking er siste utvei Vedtak gis skriftlig til hver enkelt dyreholder innen et geografisk område

20

21 Tap på utmarksbeite har flere årsaker enn tap til rovvilt Sykdom (fotråte, raslesjuke, parasitter etc.) Forgiftninger (alveld, bly, veisalt etc.) Ulykker (påkjørsler, drukning, lynnedslag etc.) Løshunder Dårlige utmarksgjerder

22 Takk for meg! Mattilsynet har en nødvendig rolle i tapshendelser på utmarksbeite Forståelsen av regelverket og Mattilsynets rolle er viktig God kommunikasjon er en forutsetning