Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Transkript

1 Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og uavhengig Produksjonen er i utgangspunktet basert på naturressurser og at dyra i størst mulig grad klarer seg selv En tilstand som beskrives av det gamle samiske begrepet «luohtu» Reinens basis er alltid «luohtu» og menneskets evne til å hjelpe reinen er begrenset. Det beste miljø og den beste «medisin» for reinen og alle ville dyr når de er syke, er «luohtu». Magga, Oskal og Sara; Dyrevelferd i samisk kultur. Samisk høgskole, i forb. med stortingsmelding nr. 12 ( ). 1

2 Erstatninger jernbaneverket 2010: dyr Erstatninger forsikring bil 2010: dyr 2

3 Lov om dyrevelferd (1. januar 2010) Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr Dyrevernloven: Unngå unødvendig lidelse for dyret Dyrevelferdsloven representerer en innskjerpelse: en plikt til å behandle dyret godt (dyret har egenverdi) Fra Dyrevelferdsloven 24. Tilsyn og stell (utdrag) Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at: a. Fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. b. Dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. c. Spredning av smitte begrenses. 3

4 Ansvar defineres ulikt Tap og fragmentering av beiteområder Brutte driv- og transportveier Infrastruktur legger beslag på naturressursene Til dels store tap av dyr: Trafikk, rovdyr, sult, naturfenomener, sjukdom Reinsdyr er oftere enn før og i lengre perioder enn før i «fangenskap» (ikke i «luohtu») Samisk sedvane vurderer dyreeiers ansvar for reinen etter i hvilken grad friheten er tatt fra det. Dyrevelferdsloven fokuserer på hvor byrdefullt det vil være for reindriftsutøveren å gripe inn. Utdrag fra Kalstad, Grensen for lovstridig avmagring av rein. Lov og Rett 49; Tilsyn, forebygging og behandling av sjukdom Tilsyn: Følge med flokken være med dyra Forebygging av sjukdom: Unngå smittebærende innhegninger, transportkjøretøy etc. Behandle mot parasitter Vaksinasjon (ikke aktuelt i Norge i dag) Ikke blande sjuke dyr med friske Ved behandling: Behandle årsaken, ikke symptomet: behov for kunnskap! Samråd med lokal veterinær 4

5 Er veterinær tilgjengelig? 1. Ja. 2. Nei. 3. Av og til. 35 av 60 spurte (58%) har tilgang på veterinær (uten forbehold) Svar i spørreundersøkelse (60 respondenter), del av prosjektet «Smittsom øyebetennelse hos rein» (NVH/Reindriftens utviklingsfond ) 5

6 Smittsom øyebetennelse hos rein Ved smittsom øyebetennelse hos rein 1. Ingen tiltak. 2. Skiller fra dyret. 3. Egen behandling. 4. Slakter/avliver. 5. Ringer veterinær. 6. Annet. 4 av 57 reindriftsutøvere (7%) ringer veterinær. Tallene vil kunne være annerledes ved smittsomme utbrudd hos kalver der mange dyr er affisert. Svar i spørreundersøkelse (57 respondenter), del av prosjektet «Smittsom øyebetennelse hos rein» (NVH/Reindriftens utviklingsfond ) 6

7 Behandling igangsatt av dyrlege ved smittsom øyebetennelse 1. Bare øyesalve (ab). 2. Bare behandling med sprøyte (ab). 3. Kombinasjon av 1 og Avliving. 5. Annet. 14 av 34 (41%) veterinærer bruker bare øyesalve (som ikke er registrert for bruk på produksjonsdyr) Svar i spørreundersøkelse (34 respondenter), del av prosjektet «Smittsom øyebetennelse hos rein» (NVH/Reindriftens utviklingsfond ) 7

8 8

9 Bukhulemark (Setaria tundra) Foto: Sauli Laaksonen, EVIRA, Finland 2009 Forebyggende parasittbehandling 1. Ja hvert år. 2. Av og til. 3. Behandler aldri 41 av 62 reindriftsutøvere (66%) behandler hvert år. Svar i spørreundersøkelse (62 respondenter), del av prosjektet «Smittsom øyebetennelse hos rein» (NVH/Reindriftens utviklingsfond ) 9

10 10

11 11

12 12

13 Uterusprolaps Foto: Antti Oksanen 13

14 Foto: Herdis Gaup Aamot, Mattilsynet. Villrein med papillomer (Foto: Sondre Myrvang, Eidfjord) 14

15 Hvordan er reindrifta i framtida? Foto: Alina Evans 15

16 Forventninger og endringer Økt fokus på dyrevelferd Reinkjøtt skal være sunt og trygt å spise Skal ha god kvalitet (ikke «stress-kjøtt») Skal ha viltsmak/reinsmak Skal være fritt for medikamentrester Skal ikke være radioaktivt Kan oppleve: Endringer i drifta Økt grad av fôring mer «husdyr» Endret sjukdomsbilde Behov for ny og økt kunnskap rundt sjukdommer og diagnostikk 16

17 Takk for oppmerksomheten! 17