Helse og Velferd for småfe
|
|
- Halfdan Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten
2 Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres i lover og forskrifter, men regelverk alene kan ikke sikre det enkelte dyret god dyrevelferd. Regelverket angir minimumskrav, ikke anbefalinger. Ofte ønskelig å gjøre ting bedre enn lovverket krever. Den enkelte dyreeier har selv ansvar for å ha oversikt over aktuelle lover og forskrifter (
3 HELSE OG VELFERD HOS SAU I NORGE Gode forutsetninger for en produksjon som ivaretar dyras helse og velferd Løsdrift i innefôringsperioden Beite utendørs i sommerhalvåret Dyrene holdes i flokk Søye og lam går sammen God helse er en forutsetning for god velferd Utfordringer i tap på beite, stort lammetap generelt og en del infeksjonssjukdommer.
4 DYREVELFERD Kan sammenfattes til; Omsorg for dyra Godt stell God helse For å skjønne hva som er god dyrevelferd for sauen er det viktig å vite mye om dens atferd; Hvordan den lever og oppfører seg i fri tilstand Medfødte atferdstrekk Etiske og moralske normer God dyrevelferd og god helse er svært viktig for lønnsom og god husdyrproduksjon
5 Husdyras fem friheter(brambell) 1. Frihet fra ubehag 2. Frihet fra frykt og stress 3. Frihet fra smerte, skade og sykdom 4. Frihet fra sult, tørst og feilernæring 5. Frihet til å utøve normal atferd
6 I praksis vil dette si; Miljø: Plass tilgjengelig areal Innredning og driftssystemer Fôring Innemiljø Sosiale miljøfaktorer Helse: Sjukdom og håndtering av disse Ulykker og skader Brann, fallulykker, rovviltangrep m.m. Håndtering av dyra: Daglig stell, transport, gjeting, klipping m.m.
7 Etikk Etiske vurderinger; - hva er godt nok? Ved hold av husdyr har vi akseptert at vi legger begrensninger på dyras liv for å produsere kjøtt, melk og ull. Hvor store begrensninger? Fakta fra forskning.
8 Velferd for det enkelte dyret Enkeltdyrs opplevelse av; - Egen situasjon - Dyrets mulighet for mestring - Fravær av smerte og ubehag God helse og velferd er lønnsomt
9 Velferdsindikatorer Positive - God helse - Godt hold - Utforskning-og lekeatferd - Ro i flokken - Avslappet kroppsholdning Negative Høy sjukdomforekomst Høy dødelighet Frykt Unormal atferd Økt breking Ulleting Stress: Akutt Kronisk++
10 Helse God helse er en forutsetning for god velferd, men er ikke en garanti. Dyras velferd avhenger av hvor alvorlig sjukdommen er, varighet, omsorg. Dødelighet kan si noe om velferdsnivået i besetningen.
11 Aktuelle lover og forskrifter Lov 19. juni 2009 nr 97 om dyrevelferd Forskrift av 18. februar 2005 nr 160 om velferd hos småfe. Forskrift av 3. juli 2006 nr 885 om velferd hos produksjonsdyr. Forskrift av 30. november 2005 nr 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe. Forskrifter av 20. november 1976 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr.
12 Lov om dyrevelferd 1. Formål: Å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 3. Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
13 Dyrevelferdsloven Gjennom den nye dyrevelferdsloven har dyr fått en sterkere juridisk stilling enn i den gamle dyrevernsloven av 1974 I den nye dyrevelferdsloven slås det fast at dyr har en egenverdi. Den nye er mer tilpasset dagens behov.
14 Forskrift 18. februar 2005 om velferd hos sau. Formålet er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.
15 Krav til husdyrrom Fordel; ly og beskyttelse Ulempe; begrenset område, atferdsbegrensinger, smittepress og sjukdom. Hus til sau må derfor utformes slik at stress, skader og sjukdom relatert til oppstalling og miljø reduseres mest mulig. Generelle krav til dyrerom og oppstalling angis i forskrift om velferd hos småfe. Krav om dagslys.
16 Helårs utedrift Dispensasjon fra kravet om tjenlig oppholdsrom Må søkes Mattilsynet Utegangere Krever god fôrtilgang Ikke alle raser egnet. Krav om at dyretallet tilpasset beitegrunnlaget Tilleggsfôring ved behov Egnet fôringsplass Naturlig lè Samlegjerde Ullfell Lammingstidspunkt Tilsynsfrekvens
17 Driftsformer med enkle dyrerom Alle bestemmelser i velferdsforskriften gjelder, med unntak av kravet om innlagt vann. Liggeunderlag med gode varmetekniske egenskaper. Drift der fôrings- og/eller aktivitetsområde er ute, men fortsatt har tilgang på dyrerom. Minimum tre vegger og tak Egnet fôringsplass Særskilt plass for dyr som trenger særskilt stell eller tilsyn.
18 10. Dyrerom m.m. Dyrerom, garder og binger skal være utformet slik at: a) dyrene har god mulighet for sosial kontakt, bevegelse og annen naturlig adferd, b) gulv, vegger og innredninger som dyrene er i kontakt med, er av god utforming og kvalitet, c) det er enkelt å foreta grundig inspeksjon av samtlige dyr, d) det er tilrettelagt for å gi dyrene godt stell og for levering til dyrebil, og e) det er innlagt vann. Bestemmelsene i første ledd bokstav e gjelder ikke husdyrrom som er i bruk ved denne forskriftens ikrafttreden.
19 11. Oppstalling Tilgjengelig areal per dyr og total arealet skal være tilpasset dyrenes behov. Småfe skal ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle dyrene kan ligge samtidig. Saueflokken er synkronisert, dvs. de gjør det samme samtidig. Forsøk utført på Universitetet for miljø- og biovitenskap har også vist at liggetiden til sau økte betraktelig ved arealøkning på liggeplassen fra 0,5 0,75m2 per dyr. Tilgjengelig areal av liggeplasskvalitet bør være minst 0,8m2 per sau.
20 11. Oppstalling Små lam og kje skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper. Gjelder fra Fra lamming til ca. 2 ukers alder. Spesielt viktig de 3 første levedøgnene. Viktig! Det skal være tett og varmeisolerende, og skal kunne holdes tørt og reint. Lammegjemme
21 11. Oppstalling Småfe som føder i binger med flere dyr skal gis god mulighet til å søke isolasjon. NB. Vanntilførsel Syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn skal kunne skilles ut i særskilte garder/binger. Romslig og ha tørt og bekvemt liggeunderlag Nyinnkjøpte dyr bør isoleres fra flokken i minst 3-4 uker.
22 Mer 11. Oppstalling Generelt er at innredning i dyrerom skal være konstruert og vedlikeholdt slik at dyra ikke settes i fare for å skade seg på den. Spalteåpninger og hull i strekkmetall skal være tilpasset dyrenes størrelse (jf. fjerde ledd). Dette har spesiell relevans for små lam og kje. Gulv eller annet materiale med skader som har betydning for dyrenes velferd skal repareres eller skiftes ut (jf. sjette ledd). Ved bruk av talle skal det brukes nok strø til å sikre tilstrekkelig tørt underlag (jf. fjerde ledd). Småfe som føder i binger med flere dyr skal gis god mulighet til å søke isolasjon og syke dyr skal kunne skilles ut i særskilte binger. (jf. sjuende og åttende ledd).
23 Konklusjon Ligge samtidig Spise samtidig God spise-plassbredde også for høgdrektige dyr God plass til bevegelse Helst kunne ligge inntil vegg Gruppere dyra etter hold og antall foster Egne lammingsbinger Sjukebinge
24 Brannsikring 16 Som husdyrholder har man ansvar for å forebygge brann- og eksplosjonsfare og for at det er lagt til rette for at dyra skal kunne slippes ut i en nødsituasjon. Husdyrrommet = egen branncelle dvs best mulig beskyttet mot brann som spres fra andre deler av bygningen. Obs ventilasjonsanlegg!
25 Krav til brannsikring Materialer, konstruksjoner, vedlikehold og renhold utformes/utføres med tanke på å forebygge brann. Faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år. Krav om egnet og godkjent brannvarslingsanlegg gjelder ikke småfehold med færre enn 30 vinterfôrede dyr eller når brannalarm er åpenbart unødvendig. Tilgjengelig brannslukkingsutstyr. ( slanger eller tilstrekkelig antall håndslukkeapparater). gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig. Dyrene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Det skal i nybygg som er tatt i bruk etter 1. mars 2005, være minst to utganger fra hvert dyrerom. Det anbefales å lage en plan for forebyggende tiltak mot brann på gården.
26 19. Tilsyn og stell, Klipping og klauvstell Småfe skal ha godt og regelmessig stell, klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Sauene bør være klippet før slipp i utmarka, og helst før lamming, dersom det ikke er utegangere.
27 19. Tilsyn og stell Dyr som holdes på utmarksbeite, skal ses etter minst en gang pr.uke i områder uten særskilt risiko. Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr oppdages så tidlig som råd er.
28 20. Fôr og vann Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, de skal ha kontinuerlig tilgang til vann. Lam/kje skal ha tilstrekkelig med melk. Nyfødte skal snarest ha tilstrekkelig med råmelk.
29 Konklusjon-drikkevann Alltid tilgang på drikkevann av god kvalitet. Drikkevannstilførsel både ute og inne sjekkes jevnlig Rengjøring av drikkekar og lignende jevnlig Vanntilførsel sikres mot frost (uisolerte bygninger) Obs stort vannbehov i lammingsperioden Vanntilgang på beitene Veltede bøtter dekker ikke dyras behov!
30 Grunnleggende krav til fôr og fôring Ernæringsbehovet må dekkes. Alle dyr må ha tilgang til tilstrekkelig fôr Grovfôr av god kvalitet Fôring må tilpasses dyrets alder og produksjonsstatus - søyer - lam
31 21. Sykdom og skade Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe.
32 21. Behandling av syke og skadde dyr, ledd Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres. Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives. Om nødvendig ut fra dyrevernmessige hensyn skal behandling og avliving foretas på stedet.
33 Journal ( 22) Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs. Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
34 24. Mosjon, uteområdet og klima Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder.
35 25. Slipp og hold av småfe på utmarksbeite. A. Samtlige dyr har god helsetilstand og er i forsvarlig hold. B. Avkom er sammen med mordyr og er i god stand til å følge med mora. C. Avkom som slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, er eldre enn 6 uker og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst. D. Avkom som slippes uten mordyr, er eldre enn 8 uker, er i følge med voksen sau og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst. E. Avkom som blir morløse, tas hjem dersom morløsheten medfører økt fare for lidelse.
36 Viktig! Som en hovedregel skal ikke; halte dyr avmagrede dyr (kl 1) dyr med jurbetennelse eller kroniske skader (redusert melkeproduksjon) som følge av jurbetennelse, eller små/tynne/utrivelige/syke lam slippes på utmarksbeite. Søyer i dårlig hold (kategori 2) og med flere lam bør ikke slippes på utmarksbeite, men holdes på et beite med godt tilsyn for å følge opp hold og lammetilvekst.
37 26. Forebyggende tiltak Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader med mer.
38 Forebygging Vaksinering Tildeling av SelenE-vit. (gjennom kraftfôr, mineraltilskudd eller særskilte tilskudd. Behovet vil variere med område/jordsmonn) Behandling mot endoparasitter (rundorm, bendelorm, lungeorm, leverikter, koksidier) Behandling mot ektoparasitter. Tidspunkt?
39 27 Hjemsanking om høsten Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten.
40 28 Tilsyn og vedtak Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å sikre etterlevelse av denne forskriften. - Kan kreve opplysninger knyttet til driften - Kan kreve dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
41 Merking Alle dyr skal øremerkes og registreres (dyreholdjournal) i henhold til forskrift om merking og registrering av dyr. Merking av årslammene kan, om dette viser seg hensiktsmessig, vente til dyrene samles på forsommeren. (utegangersau) Journalen skal fremlegges for Mattilsynet på anmodning.
42 Inspeksjonsløp - Vanligvis er det varslede inspeksjoner - Foretar inspeksjoner i forbindelse med prøveuttak - Bekymringsmeldinger - fra publikum - fra Mattilsynet, slakteriet
43 Inspeksjonsløp Kravpunktliste med kravpunkt MT vil inspisere Ut fra regelverk Observasjon OK/ ikke OK Eksempel: - Oppbinding, forbud mot varig oppbinding av småfe velferdsforskriften 6 Utdyping KP: Småfe skal ikke holdes varig bundet observasjon ok/ ikke ok
44 Inspeksjonsløp Inspeksjonsrapport - Det ble under inspeksjonen ikke funnet forhold som er i strid med regelverket - Det varsles vedtak: med frist til å komme med uttalelse og frist for utbedring - Vedtak med frist for utbedring, med klagefrist på 3 uker - Påpeking av plikt, er en konstatering at noe ikke er i henhold til regelverket og at MT forventer at det rettes opp i dette. Ingen frist.
45 OBS! HUSK meldeplikt til det lokale MT dersom sau over 18 måneder dør eller avlives på gården.
46 GOD DYREVELFERD AVHENGER FØRST OG FREMST HVA HVER ENKELT GJØR I HVERDAGEN.
47 Takk for meg!
Forskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerUtegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
DetaljerSau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.
Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)
DetaljerPraktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten
Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten Arve Viken Seniorinspektør/veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Mattilsynet avdeling for Bergen og omland 25 kommuner 3 kontorsteder
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerOm dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016
Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet
DetaljerNÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU. Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland
NÅR SKAL MATTILSYNET VARSLES? DYREVELFERD FOR UTEGANGERSAU Arve Viken Mattilsynet Region Sør og Vest Avd Bergen og omland INNLEDNING Mattilsynet skal drive risikobasert tilsyn. Da må vi være der (
DetaljerTap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar
Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerSkjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerDyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte
Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte 15.11.2017 Asle-Håvard Miklegard, fagrådgivar/spesialinspektør Mattilsynet region Nord Leiar av «Interregionalt fagforum Dyrevelferd» i Mattilsynet
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune
Kommunesamling landbruk Fylkesmannen i Troms 17.-18.oktober 2017 ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER Marius Nilsen, Harstad kommune Lovmessig forankring Dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97)
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 3. tertial 2017 Fra 1. september til og med 31. desember 2017 gjennomførte Mattilsynet
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i saueholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 2. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene
DetaljerSammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7
Sideoversikt Sammendrag 4 Metode 5 Antall dyrehold 7 Antall tilsyn 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold totalt 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold hvor dyrevelferd har vært fokusområde 8 Antall dyrehold det er
DetaljerDyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets
Detaljer«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11
«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 Fagdag 17.1.2017. Inger Skjerve Bjartnes Avkorting ved regelverksbrudd PT /AVL forskriftens 11 Dersom foretaket uaktsomt
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte
DetaljerDyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden mai-august 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 2534 dyrehold. På 94 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene
DetaljerInformasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019
Informasjon fra Mattilsynet Regionmøter 2019 Ny dyrehelseforskrift kom i juli 2018 Bekjempelsesforskriften var moden for revisjon Ny dyrehelselov i EU Alvorlige dyresykdommer på dørstokken til Norge Åpne
DetaljerDyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden september-desember 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 3478 dyrehold. På 92 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte
DetaljerSamarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker
Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Kommunekonferanse Nordland 15. april 2016 Spesialinspektør/regional fagrådgiver Asle-Håvard Miklegard Mattilsynet region Nord Avdeling
DetaljerVEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE
VEILEDER FOR VEDTAK VED ROVDYRSKADE PÅ BEITEDYR MED HJEMMEL I DYREVERNLOVEN OG I FORSKRIFT 2005-02-18 NR. 160 OM VELFERD FOR SMÅFE Formål: Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og at dyrene ikke
DetaljerINNHOLD. FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe
Side 1 av 10 FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe DATO: FOR-2004-04-22-665 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for matpolitikk PUBLISERT: I 2004 hefte 5 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerDyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyreholderen har ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets
DetaljerAvkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Forskriftens 11 Avkorting ved regelverksbrudd «Dersom foretaket uaktsomt eller
Detaljer.,. E 32 TW W,»; 391)sl 1; an-../'
15231209 929034bO-c7ac-4cab-8ffb-6a7199a22eb6 1 Mattilsynet Postboks 383 [ T..t23871"?? 13133533q "x, ø., -.....- ;.._.._--,._ - 1 ).,. E 32 TW W,»; 391)sl 1; an-../' RISSA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON
DetaljerUtmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit
Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerSauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering
Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd
DetaljerHvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?
Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerGolv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerForskrift om velferd for dyr i konkurranser
Forskrift om velferd for dyr i Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og
DetaljerTekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit
Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerForedrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010
Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerLandbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerGrete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe
Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov
DetaljerÅ spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift
NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det
DetaljerMattilsynet innvilger søknad
AUST-AGDER SAU OG GEIT c/o Sven Reiersen, Tveitvegen 2 4737 HORNNES Deres ref: Vår ref: 2017/166480 Dato: 20. september 2017 Org.nr: 985399077 Mattilsynet innvilger søknad Mattilsynet viser til mottatt
DetaljerBEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET
// BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerForskrift om velferd for hest og hund i konkurranser
Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11.
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerHØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.
NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen
DetaljerTilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk
ZOO-1 ARENDAL AS Torbjørnsbu 3 4847 ARENDAL Deres ref: Vår ref: 2017/171252 Dato: 11. oktober 2017 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk Vi viser til inspeksjonen
DetaljerRAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG
+ RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG 1 Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Referanse: Saksnr. 12/267032, Dato: 20.9.2013
DetaljerVurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED BEKREFTELSE PÅ MUNTLIG ILAGT HASTEVEDTAK, OG VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED SAUEHOLD
BJØRNAR JAKOBSEN Deres 'efí Vei 1354 43 vârrer; 2016/057064 3100 Mls\//ER Dato: 29.03.2016 Org.nr: 985399077 C) 5,I_«.1=3z'au ;sl~:~:_j'1 lat: limt, (fly og; har: TILSYNSRAPPORT MED BEKREFTELSE PÅ MUNTLIG
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram. Kristin Ness Avdelingssjef, avd.
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram Kristin Ness Avdelingssjef, avd. Sunnmøre Jeg vil snakke om: Mattilsynet Organisasjonen Samfunnsoppdraget
DetaljerRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER
RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER Er kalvevelferden i Norge god nok? Nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv har samlet kunnskap om kalvens situasjon i
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerMattilsynet og landbruket. Smittesluser på alle storfefjøs
Mattilsynet og landbruket Mattilsynet avd Bergen og omland Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Sammenslåing fra 1.januar 2004 av næringsmiddeltilsynet, dyrehelsetilsynet,
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerBYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg
BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Norsk Landbruksrådgiving har 300 rådgivere som alle er i løpende kontakt med
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerREINT DYR REIN SKROTT
REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved
DetaljerMattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite
Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Jostein Dragset Seniorrådgiver, Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Berkåk, 11. april 2012 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy
DetaljerER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI APRIL 2018 SLUTTRAPPORT
ER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI 2017- APRIL 2018 SLUTTRAPPORT «Grisen har siden den ble temmet i steinalderen vært en viktig faktor til
DetaljerMATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD - UTEDRIFT SMÅFE
INGEBORG REFSNES Refsnes 7110 FEVÅG Deres ref: Vår ref: 2016/256502 Dato: 20.12.2016 Org.nr: 985399077 MATTILSYNET AVSLÅR SØKNAD - UTEDRIFT SMÅFE Saken gjelder Sauehold, Produsentnummer 1624625339 Søknad
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerNORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk
DetaljerHøring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)
Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642
DetaljerTverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014
Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 2 ulike forskriftsutkast Ny forskrift om drikkevann Ny forskrift om hold av storfe,
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerTilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholdsrom, Del B storfe
Tilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholds, Del B storfe Referanse 2010/225374 SANDNES, RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE MATTILSYNET, REGION ROGALAND OG AGDER Foto: Privat samling Sammendrag Mattilsynet,
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
Detaljer