Mattilsynet og landbruket. Smittesluser på alle storfefjøs

Transkript

1 Mattilsynet og landbruket Mattilsynet avd Bergen og omland Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Sammenslåing fra 1.januar 2004 av næringsmiddeltilsynet, dyrehelsetilsynet, landbrukstilsynet og fiskeridirektoratets kontrollverk. «Tilsyn fra jord og fjord til bord» Smittesluser på alle storfefjøs fra 1.januar 2006

2 Mattilsynet i hele landet 1255 årsverk, 5 regioner, 32 avdelinger, 70 kontorsteder

3

4 Mattilsynet avdeling for Bergen og omland ansatte. 7 veterinærer jobber som inspektører med dyrehelse/dyrevelferd. Kontorsted på Voss og på Bontelabo i Bergen 3 dyrevernnemnder. Norhordland/Gulen og Bergensområdet og Voss/Vaksdal 17 kommuner fra Os i sør til Gulen i nord og Voss i øst Ca 1500 småfehold, hvorav minst ca 200 mer og mindre utegående Ca 570 storfehold mennesker med tilhørende kjæledyr og hester. Mer enn 2/3 av menneskene i Hordaland, Sogn og Fjordane bor i vårt distrikt

5 Regelverk om dyrevelferd Lov om dyrevelferd. Forskrift om hold av storfe + veileder Forskrift om hold av svin + retningslinjer Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for hest + retningslinjer Forskrift om hold av høns og kalkun Forskrift om hold av pelsdyr Forskrift om transport av dyr. m.fl.

6 Mer regelverk som gjelder dyr Egne forskrifter for merking og sporbarhet for svin, storfe, småfe, lama/oppdrettshjort og hest Regelverk for å forebygge og bekjempe dyresjukdommer. Regelverk for import av dyr

7 Fra godkjenningsplikt til meldeplikt i 2008 Fram til 2008 skulle nybygg og store ombygginger godkjennes av Mattilsynet før dyr ble satt inn. Nå har alt regelverket bare krav om meldeplikt: «Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderen og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.»

8 Hvor finner vi regelverket?

9

10 Risikobasert. Mattilsynets tilsyn Vårt kontor mottok ca 350 bekymringsmeldinger for dyrevelferd i Flest for kjæledyr. Rutinetilsyn i forbindelse med prøvetaking Tilsynskampanjer, lokale og nasjonale Varslet eller uvarslet? Mattilsynet og næringens troverdighet er større når vi gjør uanmeldte tilsyn jfr pelsdyr.

11 Gjennomføring av tilsyn Lov om dyrevelferd 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet. Tilsvarende paragraf for opplysningsplikt og dokumentasjon.

12 Mattilsynets virkemidler Veiledning, helst om regelverk og tolkning av regelverk Påpeking av plikt (til å følge regelverk) Brukes ved mindre avvik. (Forhånds)varsel om vedtak om tiltak som må utføres innenfor en gitt frist. Vedtak blir først fattet etter at dyreeier har fått anledning til å uttale seg til varselet og evt. komme med nye opplysninger. Uttalefrist normalt minst 7 dager. Det informeres om klageadgang. Vedtak uten forhåndsvarsel, når noe haster. Tvangsmulkt. Skal også forhåndsvarsles med uttalefrist. Overtredelsesgebyr. En form for økonomisk straff for brudd på dyrevelferdsregelverk, nytt fra 2014.

13 Mattilsynets virkemidler forts. Politianmeldelse Ta dyr i forvaring Avvikling av dyrehold Aktivitetsnekt. F.eks miste retten til å eie og stelle dyr. Oftest inntil videre med en minstetid. Mattilsynet kan gjennomføre gyldige vedtak på eiers regning Mattilsynet kan varsle landbruksforvaltningen. De kan vurdere om det skal trekkes i tilskudd

14 Samarbeid med landbruksforvaltningen Landbruksforvaltningen kan trekke i produksjonstilskudd dersom bønder driver i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Avtale fra mai 2014 om informasjonsutveksling. Kommunen skal varsle MT om brudd på dyrevelferdsregelverk. Mattilsynet skal varsle kommunen om hastevedtak, vedtak som ikke følges opp og politianmeldelser

15 Dyrevelferd varsling Dyrevelferdsloven 5. Varsling Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning. 4. Hjelpeplikt Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret

16 Klikk her Anledning til anonym varsling Melder er ikke part i saken og får normalt ikke informasjon om resultat av tilsyn. Det er ikke naturlig at landbrukskontoret varsler anonymt.

17 Hva er det aktuelt å varsle om? Alt som gjør deg usikker eller bekymret for dyrevelferd kan varsles om. Telefon i tvilstilfeller. Viktig med varsling ved alvorlige avvik som: Flere unormalt skitne dyr på fjøset Tynne/magre dyr Overfylte og skitne husdyrrom med dårlig inneklima. Dårlige bygninger og innredning som kan utgjør en fare for dyra Mangelfullt tilsyn og dårlige holdninger hos dyreeier. Generelt dårlig orden inne og ute er et faresignal

18 Problemområder storfe Kalv under 6 mnd skal ikke bindes og skal ha tett, myk, ren, tørr og trekkfri liggeplass. Trange kalvebokser. Skitne dyr, tynne dyr, unormalt små dyr for alder. Tynne dyr, lite fôr og dårlig fôrkvalitet Tett og mykt liggeunderlag(båsmatter) til kyr fra 2 mnd før første kalving. Også ammeku! Kalvedødelighet i løsdriftsfjøs Brannvarsling ved mer enn 30 dyr i fjøset( inkl sau) Lite dagslys og kunstig lys. Smittesluser Manglende tillatelse til utedrift uten hus. Utegang med overbelastet fôringsplass og manglende fangsystem. Umerkede kalver over 20 dager.

19 Problemområder sau, i fjøs Tynne dyr, ulltap. Underfôring og mangelfull fôring og sortering etter hold, alder og ernæringsbehov. Brannvarsling ved 30 vfs over ett år pr 1.januar Slitt strekkmetall og dårlig innredning. «pallefjøs» Dårlig inneklima, dårlig renhold, fuktig talle. Lys Mangelfull journal/dyreliste/helsekort Tap av dyr på beite

20 Problemområder sau, utegang Ulike krav til utegang etter 17 og 18 i småfeforskriften. Manglende tillatelse til utedrift uten oppholdsrom. 18 Tamhet Sanking vår og høst, med klipping og merking før 1.juli. Tilleggsfôring om vinteren er nødvendig for de fleste. Fôrhekk med tak om fôret ligger ute mer enn 2 døgn. Lite tilsyn og dårlig oppfølging av syke dyr Journal, dyreliste, helsekort, øremerker Tap av voksne dyr og lam. Antall slakt vs antall mordyr Slaktevekter/slaktekvalitet i SLFs database Hjemmeslakt

21 Problemområder gris Inneklima og reinhold Bruk av strø og tilgang på rotemateriale Brannvarsling ved mer enn 60 slaktegris evt mer enn 10 avlspurker. Halebiting Haltheter Liggesår, bogsår

22 Problemområder dyrevelferd hest Nedlagte eldre driftsbygninger for andre formål tas i bruk til hest. Takhøyde, døråpninger, inneklima, lys, dårlig innredning Mangelfull oppfylling av mosjonskrav (2 timer daglig) Små luftegårder med steinete og gjørmete underlag Manglende kompetanse om fôring mm Tilleggskrav ved 11 hester: meldeplikt, 2 utganger, vaskeplass, isolatboks, brannvarsling. Krav om tillatelse for hestesenter, trenerstall og hestepensjonat mm.

23 Øremerking, dyrelister og sporbarhet For småfe, storfe og lamadyr skal det føres en oppdatert dyreholdjournal/dyreliste som viser hvilke dyr som står i dyreholdet og skjebnen til dyr som har stått der de siste år. Individnummer, dato(*) inn - dato ut, hvor ble de av? En forutsetning for Mattilsynets kontroll av overføring av dyr, tapstall, hjemmeslakting og varslingsplikt for selvdøde dyr for hjerne-prøve. Viktig ved påvisning av smittsom sykdom. Uten øremerker kan ikke dyrelister føres. Ved utedrift skal det gjøres «vareopptelling» og oppdatering av lister ved sanking vår og høst, og ellers når noe skjer. * mnd og år er tilstrekkelig på småfe.

24 Ett eksempel på resultat av varsling For noen år siden fikk Mattilsynet varsling fra et kommunalt landbrukskontor om at en bonde nektet dem adgang for dyretelling. Vi trengte bistand fra Politiet for å utføre tilsynet.

25 Dette møtte oss.. Bildet er fjernet Noen flere bilder som ble vist på møtet er også tatt bort. Vi viser gjerne bilder med dårlige tilstander i møter, men er forsiktig med å distribuere slike bilder uten at vi har kontroll på videre bruk, hvis det er mulig å gjenkjenne stedet.

26 Hvordan gikk det? Andre personer tok over daglig dyrestell. Dyreholdet ble avviklet frivillig ved slakting i løpet av to uker. Dyreeier fikk aktivitetsnekt for hold av storfe og sau med minstetid på 5 år.

27 Varsling er viktig og nødvendig Husdyr står store deler av året innendørs i fjøs uten at andre enn bonden er til stede. Bønder er sjelden på besøk i hverandres fjøs. Mange gårdsbruk og beiter er lite synlig for publikum. Rus, dårlig økonomi, depresjoner og livskriser gir økt risiko for dårlig dyrevelferd. I vårt distrikt er det 17 kommuner, store avstander 1500 sauehold, 570 storfehold og mennesker, hvorav mange har kjæledyr eller hest. Mattilsynet er avhengig av varslinger for å fange opp risikodyrehold. VARSLING på www-mattilsynet.no Vi må ikke la enkeltbønder få ødelegge landbruksnæringas rykte.

28 Vestlandet vinteren 2010 Tildekket lyngbeite. Vanskelig å flytte seg til leskogen.

29 Renhold i løsdriftsfjøs Klauvstell på båsmatter

30 Sauefjøs

31 Kaldt uten ull i april

32 Beite eller søppelplass?