Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
|
|
- Ruben Markussen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE /2019
2 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av at dyra skal ha det bra. Dyrevelferd betyr også stadig mer for de som handler produktene våre. Forbrukerundersøkelser viser at god dyrevelferd har mye å si for å bli oppfattet som et bærekraftig valg i framtida. Det er mange meninger om hva som er god dyrevelferd, og dette må vi forholde oss til. Mye er bra i norsk melkeproduksjon, men vi må hele tida utfordre oss selv på hvordan vi kan gjøre ting bedre. Dette er viktig for vår framtidige konkurransekraft. God dyrevelferd er også lønnsomt for den enkelte produsent. TINE setter derfor dyrevelferd på dagsorden gjennom ulike aktiviteter, blant annet fagmøter og lokale grendetreff. Målet er at alle TINE-medlemmer skal delta aktivt i diskusjonen og bidra til økt bevissthet og kunnskap om et viktig tema. Hvert eneste TINE-medlem har erfaringer knytta til stell og håndtering av dyr, og TINE ønsker gjennom denne satsinga å lage arenaer for å dele kunnskap og lære av hverandre. Uenighet om regelverk, presseoppslag om dyretragedier eller ulike interessegruppers holdninger til husdyrhold kan sikkert være fristende å diskutere, men vi ønsker at diskusjonen skal handle om det vi har mulighet til å gjøre noe med i eget fjøs. Hver enkelt av oss påvirker dyrevelferden gjennom de valg vi tar for dyra hver dag. Lykke til med gode diskusjoner! Hilsen Trond Reierstad, styreleder i TINE
3 Hva er dyrevelferd? Mens dyrevern i hovedsak dreier seg om å beskytte dyr fra fysisk mishandling og vanskjøtsel, er dyrevelferd et mye videre begrep som omfatter hele miljøet vi tilbyr dyra våre. Lover og forskrifter beskriver et minimum for hvordan dyr skal ha det. Forhold utover dette vil i stor grad avgjøres av bondens holdninger, og det som er mulig å få til både praktisk og økonomisk. Hva som regnes som «godt nok» endrer seg i takt med utviklinga i kunnskap, teknologi og velstand i samfunnet. Det som var akseptable løsninger før kan være avleggs i dag. Betong som liggeunderlag for kua er et eksempel på dette. «Dyrets opplevde velferd» består av en sum av disse tre elementene. God tilvekst og lite sjukdom forteller en del om hvordan dyra har det, men at dyra opplever ro og trygghet og får bevege seg fritt er også viktig for velferden. Emosjonelle verdier Frykt, tillit, kontaktsøkende atferd, leik Det naturlige liv Fri bevegelse, uteliv, kroppspleie, være en drøvtygger Biologiske variable Melkeproduksjon, tilvekst, helse, fruktbarhet God dyrevelferd er viktig både for dyra, bonden og forbrukeren Dyr har en egenverdi og vi har et moralsk ansvar for å ivareta deres behov. Når dyra trives får bonden en bedre arbeidshverdag og bedre produksjonsresultater. De som kjøper produktene våre forventer at dyrevelferden er god.
4 Dele erfaringer i lokale grendetreff På de følgende sidene finner dere en del praktiske spørsmål som har sammenheng med dyrevelferd. Dette er tenkt som et utgangspunkt for diskusjon og erfaringsdeling i små lokale grendetreff. Det er nyttig både å høre hvordan andre løser ulike utfordringer og å dele egne erfaringer. Alle har noe å bidra med og alle har noe å lære! Spørsmålene i heftet er ment som en «huskeliste» for viktige dyrevelferdsspørsmål, og det finnes ikke fasitsvar. Dere skal ikke sende inn noen besvarelse, og det er ikke noe vitnemål å få. TINE vil likevel sette pris på en kort tilbakemelding i etterkant gjennom noen spørsmål som dere finner på medlem.tine.no. Hvis dere oppgir navn er dere med i trekningen av noen premier. Det oppfordres til at temaene deles på to samlinger. Start gjerne en av samlingene med en runde i fjøset til en av deltakerne. Da får dere knyttet diskusjonen enda tettere til den praktiske hverdagen.
5 1) En glad bonde er en bra bonde Det er den som steller dyra som påvirker dyrevelferden aller mest, og både den psykiske og den fysiske helsa har betydning for hvordan dyra blir ivaretatt. Det å ha ansvar for dyra også i tøffe tider kan være svært krevende. Et godt nettverk er gull verdt, og det er ikke alltid så mye som skal til. En telefon eller en kaffekopp med naboen kan være det som gjør dagen god. Tilfredse dyr gir også mye glede i hverdagen. Spørsmål til samtale: A) Hvilke rutiner har du for å følge med på hvordan dyra har det, og hva ser du etter? B) Hva gir etter din erfaring tillitsfulle og håndterlige dyr? C) Mye av variasjonen i dyrevelferd mellom bruk kan tilskrives røkter. Hva kan være årsak til slike forskjeller? D) Hvordan kan du møte en situasjon der det er grunn til å tro at en bonde eller dyra hans/hennes ikke har det så bra? Fem råd for god bondehelse: Gjør noe sosialt Ta deg pause Ta initiativ Gjør noe du liker Søvn og mat Kilde: Rådet for psykisk helse
6 2) Nok mat og godt drikke er viktig Nok og godt grovfôr av god kvalitet er viktig både for produksjon og dyrevelferd. Dyr på beite er god reklame for norsk landbruk, og det er viktig å finne gode og praktiske løsninger som gjør at dyra kommer ut. Nok reint og friskt vann både inne og ute er også viktig for dyrevelferden. Spørsmål til samtale: A) Hvilke erfaringer har du med å lage gode lufte-/beiteopplegg for små og store dyr? B) Hvordan vurderer du om dyra har fått nok grovfôr og at vomma fungerer? C) Hva er viktig for at alle dyr skal få ro til å ete både grovfôr og kraftfôr? D) Hvordan kan du legge til rette for at alle dyr får nok vann? Ei høytytende ku trenger minst 100 liter vann i døgnet, og ho kan drikke 20 liter pr. min. Begrensa antall drikkepunkt eller kapasitet gir lågere avdrått, særlig for 1. kalvere.
7 3) Alle trenger ei god seng Dyra trenger en tørr, trekkfri og mjuk liggeplass og et stødig underlag å bevege seg på. Det er også viktig at de har mulighet til å reise og legge seg normalt, og at de har nok plass til å bevege seg fritt. Spørsmål til samtale: A) Hvordan fungerer fjøset ditt i forhold til at dyra skal kunne ligge godt, reise/ legge seg normalt og gå stødig? B) Hvilke rutiner har du for å unngå skitne dyr (klipping, strø, børste, kutrener)? C) Opplever du at dyr får skader (hase, nakke, kne) som skyldes innredning eller underlag, og hva kan i så fall gjøres for å unngå dette? D) Hvilke erfaringer har du i forhold til luft og lys for dyra i ditt fjøs? Kua bruker 14 timer til hvile og drøvtygging, 6 timer til å ete og drikke, 2 timer på melking og 2 timer til sosialt liv med de andre dyra.
8 4) Kalvingsbinge for ku og kalv Forbrukerne er opptatt at ku og kalv skal få være sammen. Kalving i egen kalvingsbinge gir trygge og rolige forhold rundt kalvinga og legger til rette for naturlig atferd som for eksempel at kua får slikke kalven rein. Fra 2024 er det krav om kalvingsbinge også i alle båsfjøs. Spørsmål til samtale: A) Hvordan kan du legge godt til rette for både ku og kalv rundt kalving? B) Del erfaringer med kalvingsbinge i løsdriftsfjøs og hvordan dere kan lage kalvingsbinge i båsfjøs. C) Statistisk sett øker dødfødsler og kalvesjukdommer med økende buskapsstørrelse og bruk av robot (AMS). Hva kan være årsaker til dette og hvordan kan dette forebygges? D) Hvordan legger du opp kalvefôringa i råmelksperioden, og hva gjør du for å sikre nok råmelk til rett tid? E) Hva er etter din erfaring viktig for at en fellesbinge for kalver skal fungere godt? Du kan gi den nyfødte kalven ei god seng ved å legge tørr halm på en fiberduk oppå spaltene i kalvebingen. Kast hele «pakka» etter noen dager.
9 5) Trygt og trivelig i fjøset Det er ikke så lett å vite hvordan dyra egentlig har det. Det er derfor nyttig å lære seg de signalene de sender ut og ha et våkent blikk for dyras levemiljø og atferd. Sammen med god oversikt over helse og produksjonsresultater gir dette et godt grunnlag for å vurdere dyrevelferden. Et kusignalkurs gjør deg i stand til å vurdere egen bestning på en ny måte, og kanskje vil du oppleve at du har sett deg blind på noe som ikke fungerer i eget fjøs. Spørsmål til samtale: A) Hvilke tegn og signaler fra dyra forteller deg at de trives og har det bra? B) Når oppstår mobbing av dyr, og hvordan kan det forebygges? C) Hvordan kan du legge til rette for utlasting på dyrebil med minst mulig stress? D) Hvilke rutiner har du for klauvpleie? E) Hva gjør du for å begrense sjukdom og smitte? Ei ku som står på tre bein og kyr som rir, opplever underlaget som trygt. Storfe har dårlig dybdesyn og vil stoppe ved streker og kanter for å utforske. TIPS: Rull ut ei matte slik at det oppleves trygt å passere.
10 6) Forbedring i fjøset gir tillit i markedet Vi sier gjerne at dyrevelferden i norske melkekubesetninger er god. Men hvor god er den egentlig, hvordan jobber vi med forbedringer og kan vi dokumentere vår dyrevelferd? Det er viktig at dyrevelferd blir vurdert på et godt faglig grunnlag og ikke bare ut fra synsing og følelser. Det er derfor laget internasjonale standarder for dette, og mange land har allerede etablert sine systemer. Norge har så langt ikke noe tilsvarende, men TINE er nå i ferd med å utvikle en dyrevelferdsindikator tilpasset norsk melkeproduksjon (ku). Den foreslåtte indikatoren består av to deler: Data fra kukontrollen og observasjoner på fjøset. Gjennom dyrevelferdsindikatoren kan vi: Beskrive status og bli klar over både sterke og svake sider Arbeide for stadig bedre dyrevelferd gjennom målretta forbedringstiltak Måle forbedringer Dokumentere vår dyrevelferd for omverdenen Forbrukerne forventer ikke at alt skal være perfekt, men de forventer at næringa kan dokumentere status og at det arbeides med stadige forbedringer. Gjennom dyrevelferdsindikatoren kan vi få det verktøyet vi så langt har mangla. Du kan lese om dyrevelferdsindikatoren i artikkel i Buskap av Olav Østerås: «Dyrevelferd må dokumenteres». Spørsmål til samtale: A) På hvilken måte kan innføring av en dyrevelferdsindikator være en styrke for næringa og for det enkelte bruk? B) Hvilke utfordringer ser dere og hvilke hensyn bør en ta ved innføring av en dyrevelferdsindikator?
11 7) Hva er bra og hva kan jeg forbedre? Gjennom diskusjonene har dere vært innom ulike sider ved den daglige drifta. Nå utfordres hver enkelt til å tenke over hva som er bra i eget fjøs og hva som kan gjøres av endringer for å få enda bedre dyrevelferd. Dette trenger ikke være store eller kostbare tiltak. Små endringer i de daglige rutinene kan bety mye, og kanskje har du fått nyttige tips fra de andre. Dette synes jeg fungerer bra i forhold til dyrevelferd i mitt eget fjøs: Dette kan jeg gjøre i mitt eget fjøs for å bedre dyrevelferden:
12 OLA Nordmann Blystad Ikkeno Returadr.: TINE SA, Pb Oslo To definisjoner på dyrevelferd: Dyras fem friheter (Brambell, 1965) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra fysisk ubehag Frihet fra smerte, sjukdom og skade Frihet til å utøve normal atferd Frihet fra frykt og stress World Organisation for Animal Health (OIE), 2016 Individets subjektive opplevelse av sin mentale og psykiske tilstand som følge av dets forsøk på mestre sitt miljø. Mer om dyrevelferd: Dyrevelferdsloven, Forskrift om hold av storfe Lars Erik Ruud: Hus for storfe, norske anbefalinger Bestilles hos Podkast og artikler på medlem.tine.no Artikler i Buskap og Fagmøter og kurs, f.eks.: Kusignaler, fruktbarhet, smittevern, klauvhelse og Gokalven. Kontakt din TINE-rådgiver eller ditt produsentlag. TINE Medlemssenter, medlem@tine.no, tlf
Dyra sitt ve og vel dine val gjere ein forskjell!
Dyra sitt ve og vel dine val gjere ein forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE 2018/2019 Nynorsk utgåve Kjære TINE-medlem TINE-medlemer har god kunnskap om husdyrhald
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerLandbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerSårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerREINT DYR REIN SKROTT
REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerKartlegging av praksis i økologisk landbruk
Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør
DetaljerDet kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa
Fra: Magnar Østerås Sendt: 31. mai 2016 19:44 Til: Postmottak LMD; Birkelid Marit Rye Emne: Forskrift om hold av storfe, endringsforslag - Høringssvar Vedlegg: Løsdriftskravet-høring2.docx
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerFôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010
Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap
DetaljerDyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte
Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte 15.11.2017 Asle-Håvard Miklegard, fagrådgivar/spesialinspektør Mattilsynet region Nord Leiar av «Interregionalt fagforum Dyrevelferd» i Mattilsynet
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerHelse og Velferd for småfe
Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres
DetaljerInnhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG
- V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner
DetaljerRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER
RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER Er kalvevelferden i Norge god nok? Nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv har samlet kunnskap om kalvens situasjon i
DetaljerAlle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerGod dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerFiskevelferd hvorfor er det viktig?
Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog)
DetaljerVelferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007
Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.
DetaljerHvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
DetaljerMulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving
Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerBonde i medgang og motgang. Lena Jens Chr. Lied HMS-rådgiver.
Bonde i medgang og motgang. Lena 22.01.19 Jens Chr. Lied HMS-rådgiver. 1 Min bakgrunn for å stå her i dag Oppvokst på gård Agronom Bonde i flere år HMS arbeider i landbruket i mange år Livets skole Glad
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerHva skjer på Borgen september-november 2015
Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerSlik gjør du. for katten HJEMMET TRYGGERE 10 TIPS. for et bedre katteliv
Slik gjør du HJEMMET TRYGGERE for katten 10 TIPS for et bedre katteliv Katter er mer sårbare og mottakelige for stress enn mennesker. Men bare de færreste katteeiere kjenner alle stressymptomene. 2 Vil
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREGLER FOR KUKONTROLLEN
REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerKyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!
tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...
DetaljerVelkommen til Dialogkonferanse!
Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk
DetaljerFiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
DetaljerBillige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer
Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerHvordan skal økokua fôres
Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk
DetaljerÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2018 Gjelder fra november 2017 til november 2018 Innholdsfortegnelse Vårt planverk... 3 Satsningsområde 2017 2018: Barndommens egenverdi... 3 Tema for barnehageåret 2017
DetaljerInn og utlasting av storfe - gjør det i praksis
Inn og utlasting av storfe - gjør det i praksis. Foto A. Bergum Inn- og utlasting av storfe Det er et økende behov for egnet plass for transport av dyr inn og ut fra husdyrrommet. Storfe går oftere i felles
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
Detaljer5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv!
5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv! 1 Innledning Jeg bor i Hyggen sammen med min mann, Steinar og vi har to barn i tenårene. Vi har holdt sammen siden 1990 og vært gift i over
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerMestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming
Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerKan forståelse hindre kollisjon?
Kan forståelse hindre kollisjon? Psykolog Trygve A. Børve Sykehuset Levanger, BUP. 2 Rolle Mangelende forståelse av samfunn/regler Opplevd avvisning manglende respekt Ensomhet/tap av nettverk Akkulturasjon
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
Detaljerfellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske
DetaljerPsykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT
Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar
DetaljerLa barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen
La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer
Detaljer- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring
- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerPLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT
PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?
DetaljerInnspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn
Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerPlan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule
Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerDyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon
Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
Detaljer