Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Transkript

1 Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland

2 Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra ubehag Frihet fra frykt og stress Frihet fra smerte, skade og sykdom Frihet til å utøve normal atferd

3 Lov om dyrevelferd 3. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger

4 Forskrift om velferd for småfe Beskyttes mot fare for unødig lidelse Egnet beite i min. 16 uker Dyr i god helsetilstand og forsvarlig hold. Lam følger mordyr Morløse må evt tas hjem. Tilsyn

5 Sauen Årvåkent steppedyr Beiter hovedsakelig urter og gras. En tredel av døgnet på beiting. Sky Oppmerksom Flokkatferd Løper Rask fluktreaksjon Forsvarsring Påvirkes av rase, flokkstørrelse, søyas alder og antall lam. Tamsau i tett flokk, i ulendt terreng og med lite oversikt er svært sårbare for angrep av rovdyr.

6 Lam Lam er følgere - viktig for å holde flokken samlet og at dyra skal kunne flykte effektivt. Når en sau løper, løper resten. Lammet lærer av mora både valg av beiteplanter og hjemmeområde

7 Frykt Viktig overlevelsesmekanisme. Langvarig frykt; negativ innvirkning på dyras velferd og helse. Redde dyr tilpasser seg dårligere. Kan føre til uønsket atferd, bl.a. dårlig morsatferd.

8 Smerte «Dyr kan føle smerte og lide, de kan stresses og bli redde, de kan trives og mistrives». Føler smerte omtrent som oss. Smerte medfører lidelse Flokk- og byttedyr er flink til å skjule smerte. Smertens betydning for dyrets velferd avhenger av intensitet, varighet og hyppighet. Smerte fører ofte til endringer i dyrets oppførsel.

9 Dyrevelferd på beite Beite i utmark er et vesentlig velferdsgode for dyrene. Det gir dyra stor anledning til å utøve normal atferd. Beiteressursene i utmark har stor betydning for husdyrholdet i Norge. Krav om at småfe skal holdes på egnet beite i minst 16 uker i året

10 Beiting Tap som følge av sykdom er ofte mindre i beitesesongen enn ellers i året. Beite på begrensede områder fører ofte til parasittproblem og det må behandles systematisk. Fri spredning av dyra i terrenget holder dyrene relativt parasittfrie.

11 Beiteområdene Tradisjonelt sett er disse utmarksområdene svært godt egna som utmarksbeite for sau. Frodige fjellbeiter med et lite beitepress. Lite flått, romegress og fluemakk Likevel er Nordland et av fylkene i Norge med størst tap av beitedyr.

12 Tap og risiko for påkjenninger og belastninger Beitebruk medfører risiko for lidelse, påkjenninger og belastninger for enkeltdyr Tap på beite medfører dyrelidelse, uansett årsak. Påkjenninger og belastninger som dyr blir påført når de går på beite er i utgangspunktet ikke ansett som unødige. En grense for hvor mye som kan aksepteres innenfor dyrevelferdlovens bestemmelser. Normaltap : 4% (2% for voksne, 6% for lam) Dyreeier har ansvar for å redusere tapet mest mulig

13 Tap som vesentlig overstiger det normale Rovvilt Sykdom Parasitter Uhell Fôrmangel Trafikk Annet

14 Beitedyr/rovdyr Mange dyretragedier utspilles på utmarksbeite grunnet sameksistens mellom beitedyr og rovdyr. I mange tilfeller påføres dyra en unødig og lovstridig lidelse. Beitedyra er ikke tilpasset et rovdyrutsatt miljø. Ved å ha beitedyra sammen med de store rovdyra, mangedobles lidelsesomfanget i forhold til vill fauna. Det er ennå ikke etablert forebyggende tiltak som gjør sameksistens mellom husdyr på utmarksbeite og rovvilt dyrevernmessig forsvarlig.

15 Jerv og gaupe - står for store tap av beitedyr i vår region i tillegg til bjørn og kongeørn.

16 Rovdyrangrep Ikke alltid til rask avliving. Ofte betydelig skadebiting. Betente sår. Dyr kan bli gående med skader i dagevis og uker før de dør eller blir funnet og avlivet.

17 Lam funnet forlatt på beite

18 Samme lam flådd

19 Rovdyrskader på utmarksbeite er det største dyrevernmessige problemet vi har. Rovdyrangrep og rovdyr i beiteområdet sprer stress og frykt i flokken. Angrep av rovvilt resulterer slett ikke alltid i en rask død for byttedyret. Jaktopplæring av jerv- og gaupeunger innebærer ofte betydelig skadebiting. Medfører ofte svært stor lidelse. Mange dyr overlever flere angrep før de selv blir tatt. Kan føre til et unormalt beitemønster. Ukjente beiteområder. Ulykker, som skårfeste ol

20 Dyra spres og ofte kommer lam bort fra mødrene. Mordyr som mister lam har stor risiko for å utvikle jurbetennelse Morløse lam er sårbare og mestrer beitesituasjonen dårlig. Lett bytte for rovdyr Forviller seg ut av beiteområdet Lettere for å få underernæring, mangelsykdommer og da andre sykdommer.

21 Tiltak for å ivareta dyrevelferden. Før beiteslipp: Vurdere om beitet er egnet. Slippe livskraftige lam med friske søyer i godt hold og god melkeproduksjon på beite. Lamma skal være i god stand til å følge mora. Syke/svake søyer og lam bør holdes på hjemmebeite Forebyggende behandling.

22 På beite Tilsyn i fjellet Minst en gang pr uke ved normale forhold Intensiveres ved mistanke om fare. Behandling eller avliving av sjuke/skadde dyr

23 Akutte situasjoner i beitesesongen Tiltak for å redusere/hindre skadene Skille av beitedyr og rovvilt. Ekstraordinært tilsyn. Uttak av rovvilt. Sanking. Flytting av dyrene.

24 Konklusjon tiltak Intensivert /ekstraordinært tilsyn Klarer ikke å forhindre skader og tap. Ikke enkelt å tolke situasjonen i beiteområdet Positivt tidlig funn av skada dyr forkorta lidelse. Skadefelling i beiteperioden Svært vanskelig å effektuere. Akutt nedsanking Effektiv stopper for videre tap i saueflokken men ofte vanskelig å gjennomføre effektivt..

25 Rolleavklaring. Eiers ansvar: - holde dyr i tråd med gjeldende regelverk, inkl. utrede tapsårsak på beite og iverksette relevante tiltak (uten at Mattilsynet fatter vedtak). Mattilsynets ansvar: - føre tilsyn med at dyreeier følger opp sitt ansvar og fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av regelverket og forebygge lidelser for dyr. - Plikt til å gripe inn for å hindre/forebygge lidelse.

26 Beitenekt vedtak hjemlet i dyrevelferdsloven som begrenser tradisjonell bruk av utmarksbeite geografisk og/eller over tid.

27 Rovviltforliket Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder.

28 Situasjonen i Nordland -Bekymret for dyrevelferden på beite -Høye tap over mange år er ikke forenlig med god dyrevelferd

29 SJUKDOM HOS SAU PÅ BEITE PARASITTSJUKDOMMER - Innvollssnyltere MANGELSJUKDOMMER - Koksidiose Lungeorm Fluelarver Kobolt / kobber (Molybden) Tiamin-mangel FORGIFTNINGER alveld Romeplanten BAKTERIEINFEKSJONER - Mastitter Lungebetennelse Enterotoksemi

30 Koksidose lam

31 Koboltmangel

32 E-vitamin/Selenmangel

33 Mattilsynets ansvar følge opp bestemmelser om dyrevelferd og i denne sammenheng for dyr på beite ha dialog med andre instanser og gjøre dem kjent med dyrevelferdsutfordringer knyttet til tap på utmarksbeite for å bidra til at de samlede forvaltningstiltak, herunder også tiltak rettet mot rovvilt, best mulig kan bidra til å redusere lidelser og tap av beitedyr»

34