Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell Vidar Seljevoll / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. Agdenes kommune 7316 LENSVIK Skadefellingstillatelse for ulv - Agdenes kommune Det er påvist at en skadevoldende ulv har drept 2 sauer og 4 lam i Agdenes kommune. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulven. Fylkesmannen gir tillatelse til felling av en ulv. Vilkår for tillatelsen er gitt i dette brev. Søknaden Det ble funnet 2 sauer og 4 lam antatt drept av ulv i området Nonsheia vest for Ingdal i Agdenes kommune. Skaden ble oppdaget etter at det gikk alarm på en radiobjelle i området. De dokumenterte skaden beskrives av lokalt SNO som fersk, alarm fra radiobjelle tyder også på at skaden er fersk. Sauene ble trolig drept av ulven natt til I tillegg til de dyrene som er funnet døde, savnes 1 søye og 20 lam i besetningen som er rammet. I 2011 ble det sluppet i underkant av 1000 dyr i Agdenes, hvor av storparten var sau. Det antas at antallet dyr er det samme i Med bakgrunn i de dokumenterte ulveskadene har Agdenes kommune fremmet en søknad om tillatelse til felling av en ulv datert Det eksisterer i dag ikke et egen kommunalt fellingslag i Agdenes, men en ser for seg at noen av gårdbrukerne kan forvalte en eventuell tillatelse. Det uttrykkes også et ønske om bistand fra SNO med profesjonelle jegere til å hjelpe til i den akutte situasjonen. Hjemmelsgrunnlaget Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for fylkesmannens vedtak i saken. Naturmangfoldloven 1 Formål: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Naturmangfoldloven 18 annet uttak av vilt (.) etter vurdering av myndighetene: «Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( )» Rovviltforskriften 1 Formål: «Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.» Rovviltforskriftens 3. Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking «Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.» Rovviltforskriften 8. Kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv «Dersom vilkårene i forskriften 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til fylkesmannen for å forhindre at disse artene gjør skade på bufe eller tamrein. Kvote for betinget skadefelling gjelder fra 1. juni til og med 15. februar. ( )» Rovviltforskriften 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling «Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. ( ). Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35.»

3 3 Rovviltforskriften 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk «Der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. 15. Utbetalingen skjer på grunnlag av satser fastsatt av Miljøverndepartementet samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av fylkesmannens vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over.» Politiske og forvaltningsmessige føringer Det nasjonale bestandsmålet for ulv ble etter behandling i St.meld. nr. 15 ( ) satt til 3 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3. Bestandsmålet er plassert innenfor et av Stortinget definert forvaltningsområde for ulv. Området dekker helt eller delvis fylkene Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus. jf. rovviltforskriften 4. I region 6 (Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal) er det ikke mål om ynglinger av ulv. Rovdyrforliket «Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. ( ) Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsetningen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.( ) Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. ( )» Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Det er videre utarbeidet en forvaltningsplan for rovvilt i region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Gjeldende plan ble vedtatt 30. mai Av forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 fremgår følgende: «Gjennom geografisk differensiering ønsker man å begrense skadene på husdyr og tamrein så langt som mulig. Differensieringen tar utgangspunkt i skadesituasjonen og rovviltartenes hovedutbredelse. Mål om ynglinger av de ulike artene er lagt dit de lettest kan nås og der de totalt sett vil gi minst konflikter med beitenæringen. ( ) Ulv Det er ikke et nasjonalt mål å etablere ynglinger av ulv i region 6. En må imidlertid forvente streifende individ av ulv innenfor hele regionen. Individer på streif fra østlig/nordlig utbredelse kan være av stor betydning for det genetiske mangfoldet i den sørskandinaviske ulvebestanden. Terskelen for skadeuttak av slike individer bør av den grunn ligge høyere enn for streifdyr fra den sørskandinaviske bestanden. Det kan bli viktig med raske DNA-analyser av streifende ulv. ( )» Betingede fellingstillatelser for ulv Regional rovviltnemnd vedtok den en kvote for betingede fellingstillatelser på 2 ulver i region 6, gjeldende for perioden fra 1. juni 2012, til 15. februar Det er foreløpig ikke felt ulv i medhold av denne tillatelsen i region 6.

4 4 Fylkesmannens vurdering av søknaden Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf 8. Fylkesmannen viser til at vedtaket blant annet baserer seg på sist tilgjengelig kunnskap om ulvens bestandssituasjon og utvikling i Norge; det vises til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3, samt til foreløpig rapport om Ulv i Norge av Rapporten viser at det foreløpig er beregnet en ulvestamme på ulver i Skandinavia vinteren ulver er påvist å oppholde seg kun på norskside av grensen, og regnes som helnorske. Det er verifisert 3 ynglinger av ulv i helnorsk revir innenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge i Og det nasjonale målet ble med det oppnådd. Denne tillatelsen bygger på Rovviltnemnda sitt vedtak om betingede skadefellingstillatelser for ulv av Der er vurdering av et uttak av inntil 2 individer av ulv i region 6 sin påvirkning på naturmangfoldet er belyst. Føre-var-prinsippet i 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Det foreligger betydelig kunnskap om den samlede belastningen som ulvebestanden blir utsatt for, bl.a. gjennom Liberg m.fl. (2011), jf 10. Fylkesmannen viser til forvaltningsplanen for rovvilt i region 6, og ut i fra dette vurderes det slik at lokaliseringen av dette uttaket ikke vil påføre bestanden irreversibel skade, jf 12. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse, og anses ikke som relevant her. Siden innavl er et vesentlig problem for overlevelsen til den skandinaviske ulven, skal forvaltningen legge spesiell vekt på å verne om ulv med spesielt verdifulle gener. Dette kan være naturlige innvandrere fra østlige populasjoner, flyttede innvandrere fra østlige populasjoner, innflyttede ulver fra østlige populasjoner eller identifiserte første generasjons avkom til ulver i de overnevnte kategoriene. Fylkesmannen har ikke informasjon om at det skadegjørende individet er et slikt genetisk verdifullt individ. Og vi anser sannsynligheten for at det skadegjørende individet er et genetisk viktig individ som liten. Det er likevel svært viktig at eventuelle funn prøver (hår/avføring) som kan inneholde DNA av ulv, som blir funnet i forbindelse med skadefellingsforsøket blir meldt inn til SNO. Det er ikke mål om å ha ynglende ulv i Sør-Trøndelag. Enkelt individer, spesielt unge dyr, vil likevel kunne bevege seg langt vekk fra forvaltningsområdet for ulv. Slike omstreifende individer har en viss verdi for å nå det nasjonale målet ettersom de etter å ha streifet rundt en periode kan gå tilbake til ulveområdet og etablere seg. Det er i rovviltforliket poengtert at soneinndelingen må forvaltes tydelig. I områder uten mål om yngling skal uttak av rovdyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt - uavhengig av om bestandsmålet er oppnådd. Det er i følge søker sluppet i underkant av 1000 dyr i Agdenes kommune hvor av storparten var sau. Agdenes er med dette en av de mindre kommunene i forhold til bruk av utmarksbeite i Sør-Trøndelag. Redusert bruk av utmarksbeite skyldes delvis at beitebrukere har hatt store lammetap på utmarksbeite de siste årene. Det er til nå funnet 2 sauer og 4 lam antatt drept av ulv. I tillegg er 1 sau og 20 lam savnet i besetningen som det er funnet drepte dyr. Situasjonen beskrives som uoversiktlig. De 6 døde dyrene som er funnet til nå antas å være fra samme angrep, ettersom SNO har opplyst at det var korte avstander mellom de drepte dyrene. Det er foreløpig ikke avdekket nye skader i timene som er gått siden de første funnene ble gjort. Fylkesmannen vurderer likevel potensialet for fremtidige skader som stort. Det er tidlig i beitesesongen og sauene er nyligg sluppet på utmarksbeite. Det er flere brukere som har radiobjeller på deler av besetningen i det aktuelle området. Dette kan være med på å øke muligheten for å oppdage eventuelle nye angrep, men vil i mindre grad virke avbøtende i forhold

5 5 til tap av sau og dyrelidelsene ulveangrep medfører. Det er vanskelig å se for seg gode forebyggende tiltak som kan virke avbøtende mot ytterligere skader av ulv i området, foruten å forsøke å felle den skadevoldende ulven. Om godtgjøring for skadefellingsforsøk Godtgjøring for fellingsforsøk reguleres av rovviltforskriften 9a, samt kommentarene til rovviltforskriften 9a. Det følger av forskriften at der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Vi minner om at deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. Fylkesmannen vil yte tilskudd til godtgjøring av de som deltar i skadefellingsforsøk innenfor de rammer som fremgår av rovviltforskriften 9 og 9a. I henhold til kommentarene til rovviltforskriften 9a kan kommunen betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen (kr ) pr. deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. I tillegg til fastsatt døgnsats skal kommunen også beregne feriepenger og arbeidsgiveravgift, og dette kan bli dekket innefor rammen av tilskuddet fra Fylkesmannen. Fylkesmannen legger til grunn at fellingsforsøket gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det settes av en økonomiskramme på inntil kr ,- av midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak (kap1427 post 73, prosjekt nr M0814) til utbetaling av kompensasjon til deltakere som deltar i fellingsforsøket jf. 9a i rovviltforskriften. Videre dekker Fylkesmannen direkte, dokumenterte utgifter som medlemmer av fellingslaget har i forbindelse med fellingsforsøket Jf. rovviltforskriften 9. Det settes en øvre ramme på ,- til dekking av direkte og dokumenterte utgifter. Søknaden om tilskudd til dekning av utgifter skal fremsettes for Fylkesmannen igjennom elektronisk søknadssenter. Søknad om dekning av utgifter i forbindelse med tillatelsen skal foreligge senest 2 måneder etter denne tillatelsens utløpsdato. For mer informasjon om godtgjørelse vises det til veileder til rovviltforskriften og brev fra Direktoratet for naturforvaltning om Betingede fellingstillatelser på gaupe, jerv og brunbjørn 2012/2013 datert Konklusjon Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av situasjonen, anser Fylkesmannen at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulv. Et slikt uttak er vurdert ikke å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ) og rovviltforskriften 3 og 4. Jf. vedtak fra Regional rovviltnemnd av , og Fylkesmannens vurderinger i dette brev. Fylkesmannen anser potensialet for videre tap i det aktuelle området som stort. Ut fra dette og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, finner vi grunnlag for å iverksette fellingstillatelse på den skadegjørende ulven i det aktuelle området for å hindre videre tap. Vedtak Ut fra vurderingene ovenfor, vedtak fra regional rovviltnemnd av og med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9, jf. 1 og 3, gir fylkesmannen tillatelse til felling av en (1) ulv i deler av Sør-Trøndelag. Vilkår for tillatelsen er gitt i dette brev. Følgende vilkår gjelder for fellingstillatelsen 1. Område for felling er avgrenset til Agdenes kommune. 2. Fellingstillatelsen gjelder i tidsrommet til og med Det skal bare benyttes våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til jakt på ulv, jf. Forskrift av 22. mars 2002 om utøving av jakt og fangst.

6 6 4. Skadefellingstillatelsen gis til Agdenes kommune. Agdenes kommune er ansvarlig for å oppnevne et fellingslag, og utpeke en fellingsleder. Sammensetningen av fellingslaget skal meddeles Fylkesmannen i Sør-Trøndelag før fellingsforsøk iverksettes. 5. Bruk av hund under skadefelling er tillatt. Evt. nødvendig unntak fra sikringsreglene i hundeloven kan gis av kommunen. 6. Felling og forsøk på felling i henhold til denne tillatelse gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf viltloven Felling eller forsøk på felling av ulv skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen på telefonnummer og politiet. Dersom ulv skadeskytes, avgjør Fylkesmannen hvordan videre ettersøk skal gjennomføres. Medlemmene i fellingslaget skal uten godtgjørelse, såfremt annet ikke er avtalt med Fylkesmannen, bistå forvaltningsmyndighet eller politiet i det videre ettersøk. Generelt for ettersøk av gaupe, bjørn, jerv og ulv gjelder bestemmelsen i rovviltforskriften Ulv felt i medhold av denne tillatelsen er Viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Døde rovvilt skal håndteres i henhold til instruks for ivaretakelse av felt rovdyr (vedlagt, finnes også på: ( )). Frakt og oppbevaring av felt vilt avklares nærmere med Fylkesmannen tlf Alle som deltar i fellingsforsøket skal ha kopi av dette brevet og være kjent med vedtak og vilkår i dette brevet, samt de generelle gjeldende bestemmelser i rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. 10. Fellingsleder skal melde kort om gjennomføringen av fellingsforsøket til Fylkesmannen minimum annethvert døgn. Meldingen kan gis i form av en sms til tlf. nr Det settes av en økonomiskramme på inntil kr ,- til utbetaling av kompensasjon til deltakere som deltar i fellingsforsøket jf. 9a i rovviltforskriften. Og en øvre ramme på ,- til dekking av direkte og dokumenterte utgifter. Søknad om dekning av utgifter i forbindelse med tillatelsen skal sendes Fylkesmannen senest Fylkesmannen kan til enhver tid endre ett eller flere av vilkårene, eller inndra fellingstillatelsen. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningsloven innen tre uker etter at avgjørelsen er mottatt. En eventuell klage rettes til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes via fylkesmannen. Klagen skal nevne det vedtaket som klagen gjelder og nevne den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Med hilsen Brit Skjelbred (e.f.) ass. fylkesmann Kjell Vidar Seljevoll rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Instruks for ivaretakelse av døde rovdyr Adresseliste Kopi: Adresseliste

7 7