Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Transkript

1 Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller mellom besetninger Kompetansekrav for småfeprodusenter Faktorer som påvirker økonomien Helse, velferd og produksjonsresultater Verdensøkonomien, verdensmarkedet,.. Internasjonale handelsavtaler, WTO,.. Jordbruksoppgjøret, Tilskuddsordninger, Produktpriser,.. Produksjonsresultater i egen besetning Det er det den enkelte kan gjøre mest med Noen konsekvenser av sjukdom hos søya Nedsatt allmenntilstand Redusert fôropptak -> redusert produksjon (foster, hold, melk) Risiko for andre sjukdommer (eks. mangelsjukdommer) Redusert fôrutnyttelse Økte kostnader Økt risiko for dødfødte og svakfødte lam Redusert melkeproduksjon Redusert lammetilvekst Dødelighet Utrangering Redusert velferd Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Økt dødelighet Redusert produksjon/ tilvekst hos de som overlever Redusert fôrutnyttelse Utrangering/ ikke egnet til påsett Redusert velferd 1

2 Tap av lam Lammetap - omfang Dødfødte % av alle fødte Død inne før beiteslipp % av alle levendefødte Død på vårbeite % av levende lam som slippes på vårbeite 4,1 3,5 1,1 8,5* SUM % av alle fødte Tall fra Sauekontrollen, 2006 Totalt lammetap i Norge? Ca 1 million søyer i Norge Gjennomsnittlig lammetall på 1,5 fødte lam per søye, -> Det fødes det hvert år ca 1,5 millioner lam. Hvis tapsprosenten er tilnærmet lik for besetninger i Sauekontrollen og besetninger utenfor Sauekontrollen Totaltapet (8,5%) fra fødsel til slipp på sommerbeite (dødfødte + død inne + tap på vårbeite) -> lam. Taper Inntekt fra slakt Tilskudd Inntekt fra ull Kostnader/ investeringer søya Grovfôrkostnader Kraftfôrkostnader Det blir færre lam å dele på Tap av lam Lammetap - kostnader Middel Dødfødt lam Tapt på vårbeite lammetall Variable Tapt Variable Tapt kostnader inntekt kostnader inntekt 1, , Kilde: Aksjon lammetap, Nortura Evt. beitekostnader lam (ved tap på vårbeite) Tap av lam i norsk sauenæring ~ lam Tapte inntekter: 950,- per lam Totalt: mer enn 120 mill. kroner!!! og i tillegg må vi importere lammekjøtt. Lammetap hva kan vi gjøre? Avl Livskraftige lam Lammetall? Husdyrrom og stell Areal Underlag (nedkjøling) Riktig fôring Holdvurdering og tilpasset fôring Fôrkvalitet Hygiene og smittebeskyttelse Kasting Sjukdommer hos lam Tilsyn i lamminga Økt overlevelse Oppfølging av de nyfødte lamma Råmelk! 2

3 Jurbetennelse Jurbetennelse - forekomst 2,5 % 2 1,5 1 Voksne Lam Alle 0,5 0 Mastitt, klinisk, alvorlig/mod Børbetennelse Parasittære sjukdommer Fødselsvansker Mastitt, klinisk, mild Mjølkefeber Listeriose Utvortes parasitter Clostridieinfeksjon Speneskader Leddsjukdommer <1 mnd Skjedeframfall Luftveissjukdommer Klauvsjukdom Børframfall Tilbakeholdt etterbyrd Brokk Munnskurv Innrullet øyelokk Indigestion Lus Mage/tarmbetennelse < 7 dager Rapportert forekomst i Sauekontollen ca 3%,+Underrapportering? Ca1mill. søyer I Norge x 3% => ca jurbetennelser hvert år Kostnader jurbetennelse - ei søye Kostnader jurbetennelse per år for norsk sauenæring Avdrått Lavere avdrått hos sjuke søyer om høsten 14 kg levendevekt Kr. 240 Utrangering Slakteverdi søye kontra lam 334 mot 656 kr Kr. 460 Antall lam om høsten: åringer kontra voksne 1,0 mot 1,7 lam Kr. 420 Lavere avdrått: åringer kontra voksne 3 kg l.v. per lam Kr. 85 Veterinær Honorar og medisiner Kr. 500 Diverse Økt arbeidsinnsats, evt. dødsfall Kr Totale estimerte kostnader per tilfelle av jurbetennelse Kr. 1850* *Gjennomsnittlige kostnader, kostnadene vil variere fra tilfelle til tilfelle tilfeller 1850,- per tilfelle 55,5 mill. kroner Forutsetninger: Kr/kg slakt, lam: 34,- Kr/kg slakt, voksne: 10,- Størrelsen på avdråttsreduksjonen er basert på data fra Sauekontrollen Parasitter - innvollssnyltere Parasitter - ikke bare én ting Mange ulike typer parasitter Stor variasjon fra område til område og fra besetning til besetning Hvor store problemer parasitter skaper og hvordan man skal forebygge sjukdom og tap avhenger bl.a. av hvilke parasitter man har i besetningen klima (overvintring og utvikling av ulike parasitter på beite) smittepress (dyretetthet m.m.) beiterutiner (for eksempel mulighet for beiteskifte) tidligere behandling.. Noe generelt og noe spesielt... 3

4 Rundorm i mage/tarm: Hva koster redusert tilvekst? Generelt gir parasitter i fordøyelsessystemet: skader i tarmveggen med påfølgende diaré, uttørking, proteintap, nedsatt fóropptak, nedsatt tilvekst, utrivelige lam, død i alvorlige tilfeller lamma er spesielt utsatt, men voksne dyr kan også bli syke ved stort smittepress og/eller uheldige miljøforhold, stress m.m redusert velferd Forutsetninger: Besetning med 100 søyer og 170 lam Lamming +/- 1. mai 5 kg fødselsvekt 3 uker inne 3 uker på vårbeite Tilvekst fødsel vårvekt 330g/dag Veier 18,9 kg etter 6 uker Tilvekst på sommerbeite: 260g/dag MEN: Pga parasittbelastning -> tilveksten reduseres med 30% til 182 g/dag (- 78g/dag) 3 mnd på sommerbeite Medio juni medio september Foto: B. Gjerde Hva koster redusert tilvekst? Tapt tilvekst 78 g/dag per lam 90 dager på beite Totalt: 7 kg levende vekt Tapt slaktevekt 3,5 kg 35,- per kg Totalt 122,50 per lam Slakter 120 av 170 lam Totalt tap slakt ,- Hvordan kan vi redusere smittepress og negative konsekvenser av parasitter? Friske dyr skiller ut mindre smitte, tåler mer I god ernæringstilstand proteintilførsel Beitehygiene redusere dyretetthet beiteskifte (riktig) sambeiting/rotasjon med storfe Medikamentell behandling etter behov mere er ikke nødvendigvis bedre! lokal tilpasning gode rutiner ved behandling Medikamentell behandling? JA Men ikke for enhver pris Feil eller mangelfull behandling et velferdsproblem, arbeidskrevende og dyrt å behandle uten å treffe mål Overdreven og feil bruk av medikamenter øker risikoen for at parasittene blir resistente!!!!! Utgangspunkt for behandling mot innvollssnyltere i en besetning med hjemmebeite om våren og utmarksbeite om sommeren 4

5 Lokal kunnskap og prøvetaking -grunnlaget for en riktig behandlingsstrategi Prøvetaking forteller oss noe om smittebelastningen dyrene utsettes for hvilke typer parasitter som finnes behandlingsbehov i besetningen evt. effekt av tidligere behandling (resistensforsøk) Utgangspunkt for behandling mot innvollssnyltere i en besetning med kulturbeite hele beitesesongen Aktuelle tidspunkt for prøvetaking Søyer ca 2 uker etter lamming Lam: 1) 7-8 ukers alder: Det tar 3-4 uker fra lamma tar opp smitte til de begynner å skille ut egg -> prøver 5-6 uker etter at de begynner å spise vesentlige mengder gress FØR behandling! 2) juli/august min. 4-5 uker etter evt. behandling smittebelastning? Kostnader prøvetaking Prøver fra 5-6 dyr koster ca 150,- å få undersøkt 3 x per år -> 450,- Det kan man fort tjene inn!!! Hva koster redusert tilvekst? Tapt tilvekst 78 g/dag per lam 90 dager på beite Totalt: 7 kg levende vekt Tapt slaktevekt 3,5 kg 35,- per kg Totalt 122,50 per lam Slakter 120 av 170 lam Totalt tap slakt ,- Ved medikamentell behandling: Ved behov Hyppig behandling øker faren for resistensutvikling Dosér riktig dosér etter de tyngste lammene Sørg for at utstyret virker! (riktig dosering) Riktig håndtering av parasitter Et nyttig område å starte med Avtale om forbyggende helsearbeid i sauebesetninger Det vil fort lønne seg! Produsent Bytt medikamentgruppe hvert 2.-3.år Veterinær * Avtale om forebyggende helsearbeid i sauebesetninger Rådgiver (slakteri) 5

6 Potensiale for forbedringer Besetninger i Sauekontrollen (2006) Delt inn i 3 grupper for hver parameter Høyeste tredel Midterste tredel Laveste tredel Lam om høsten Lammevekt om høsten Pris på lammeslakt Slakteinntekt per søye Ny inndeling for hver parameter Variasjoner i Sauekontrollen Variasjoner i Sauekontrollen Antall lam per søye om høsten Laveste tredel 1,32 Høyeste tredel 1,92 Forskjell 0,60 lam Ca 1300 besetninger i hver gruppe Antall lam 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Antall lam per para søye Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Lammevekt om høsten (ikke korr.) Lavest: 32,4 kg Høyeste: 47,2 kg Forskjell: ca 15 kg Kg levendevekt pr lam Lammevekt om høsten (ikke korr) Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Variasjoner i Sauekontrollen Variasjoner i Sauekontrollen Pris på lammeslakt (kroner per kg) Lavest: 27,90 kr/kg Høyeste: 32,82 kr/kg Forskjell: ca 5 kr/kg Priser før tillegg Kroner per kilo Pris per kilo lammeslakt (kr) Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% Slakteinntekt per søye Laveste: 731,- Høyeste: 1308,- Forskjell: 577,- Differanse ved 100 søyer= ,- Kroner per søye Slakteinntekt lam per søyer i kroner Totalt Laveste 33% Middel Beste 33% 6

7 Kompetanse... Kompetansekurs Felles introduksjonskurs -dyrevelferd Kompetanse har vært et viktig mål i husdyrnæringenes handlingsplaner for dyrevelferd Dyrevelferdsmeldinga : Viktig tiltak: Dokumentert kompetanse hos personer som holder dyr for næringsvirksomhet Husdyrnæringene ble oppfordret til å utarbeide utdanningstilbud som tilfredsstiller kompetansekravene innen utgangen av 2008 Kursmateriell kurshefte DVD Kompetansekurs - 3 trinn Felles introduksjonskurs Dyrevelferd i husdyrholdet Kurs for de enkelte dyreartene Besetningsgjennomgang Dyrevelferd hos sau Studiering 5 samlinger Tilgjengelig fra jan/feb Temaer Dyrevelferd og etikk i saueholdet Sauens atferd Lover og forskrifter med betydning for helse og velferd hos sau Krav til husdyrrom Brann og ulykker i sauefjøs Krav til drikkevann og fôr Dyrevelferd på beite Håndtering og transport av sau Avl for helse og velferd Håndtering av sjuke og skadde dyr Fødsel og fødselshjelp 7

8 Takk for oppmerksomheten! 8