Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Transkript

1 Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK Tilsynsprosjektet Beiteprosjektet (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap PhD student Lise Grøva

2 Fylke Høy tapsprosent i Møre og Romsdal Finnmark Troms Nordland Nord- Trøndelag Sør- Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest- Agder Aust- Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Landet % lammetap 2007

3 % lammetap Utvikling i lammtap ,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Landet Møre og Romsdal 2,0 0, År

4 Tapsårsaker Tilsynsprosjektet i M&R Sjukdom; 32,7 Ukjent; 55,1 Ulykker; 3,1 Rovvilt; 7,1

5 Bakgrunn Høy og økende tapsprosent i sauenæringa i Møre og Romsdal Utbredelsen av flått ser ut til å øke gjenngroing, klima, økt bestand av vilt Viltforvaltning Humanhelse

6 SWATICK Bioforsk Økologisk Improved welfare in sheep production - Preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep Finansiert av: Forskningsrådet, Animalia og Nortura. Samarbeid med: Universitet for Miljø og Biovitenskap/Nofima - Ingrid Olesen NVH Snorre Stuen Glasgow University, Skottland Mike Stear Rosilin Institute, Skottland Stephen Bishop

7 Bakgrunn De størst velferdsutfordringene med sau på beite er: Sjodogg Fluelarver Alveld Rovdyr Lav vekt: - 3,8 kg Store tap: > 30% Beregnet at ca lam blir smittet hvert år Høy feber, sterile værer, abort Nedsatt immunforsvar over lang tid og sekundære infeksjoner

8 Bakgrunn Mangler forebyggende tiltak foruten hell på preparater rydde kratt, drenere og tidlig infeksjon hell på preparater er vanskelig med sau på utmarksbeite Risiko for at flått utvikler resistens Økologisk landbruk: Fokus på forebyggende tiltak og robuste dyr

9 SWATICK har som mål å besvare: WP 1: Omfang av produksjonstap som skyldes Sjodogg (Tick-borne fever). WP 2: Best mulig tidspunkt for beiteslipp og betingelser for at lam skal utvikle immunitet på flått-infisert beite. WP 3A: Variasjon mellom raser i motstandskraft mot Sjodogg. WP 3B: Beregne arvbarhet på overlevelse på flåttinfisert beite. Foto Kari Grøva

10 Resultater fra SWATICK WP1: 56 % av totalt 1220 serumprøver fra 12 gårder var positive for antistoff 1,4 kg lettere høstvekt på infiserte lam i fht ikke infiserte lam (p<0.01) WP2, WP3A, WP3B: Resultater kommer

11 Tilsynsprosjektet Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH 2007 og 2008: Tilsyn i beitesesongen 2008: Fokus på sjukdom som tapsårsak i Møre og Romsdal Bruk av radiobjeller Prøver fra 35 besetninger med store tap Prøver fra sjuke dyr og fra friske dyr Alle, så nær som en besetning (m kun en prøve), var positive I 26 av besetningene var alle prøvene positive Infeksjon er UTBREDT

12 Tilsynsprosjektet Blodprøver 2008 Blodprøver fra tilsynsprosjektet 2008

13 Beiteprosjektet 2009 Oppdragsgiver er LMD/SLF Møre og Romsdal fylke, Bioforsk Økologisk, Mattilsynet, NVH Studere utvalgte besetninger med fokus på tapsårsak: Bruk av radiobjeller Prøvetaking av lam Prøvetaking av sjuke dyr Bekrefte tapsårsak Kontrollbesetninger med lave tap Mv Analysering av prøver: Serum analyseres for antistoff (A.phagocytophilum) EDTA-blod analyseres for variant (A.phagocytophilum) Analysere for andre agens: Babesia, Borelia, Bartonella?

14 Hjortmerk Bioforsk Økologisk v/erling Meisingset Radiomerking av hjort - trekkmønster og arealbruk Nordmøre og Sør-Trøndelag (og Hordaland) Det blir tatt ut blodprøver av merka dyr + ører med flått

15 Interessante problemstillinger for Bioforsk Økologisk Kulturlandskap beitedyr - flått: Vegetasjonstyper, mikroklima, dyreart på beite, dyretetthet og flåttbåren sykdom sammenhenger. Utbredelse av ulike flåttbårne agens hos flått og ulike vertsdyr. Vertsdyrets rolle i forhold til økt eller redusert utbredelse av ulike flåttbårne agens. Flåttens økologi / livssyklus og beitedyras rolle i fht flåttbestanden og utbredelse av flåttbårne sykdommer. Forekomst av flåttens naturlige fiender? Robuste beitedyr

16 Mange takk! Foto: Kari Grøva