Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus

Transkript

1 Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus

2

3 Veterinærinstituttet innledning o særskilt forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet o biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt o myndighetenes viktigste kunnskapsleverandør ved forebygging, rådgivning, oppklaring og håndtering av alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr og sykdommer som smitter fra dyr til mennesker sunne dyr, frisk fisk, trygg mat

4 Hvorfor bry seg med helse hos ville dyr? helseovervåking viktig for viltet forvaltning som gir sunne bestander som kan høstes og oppleves minst mulig lidelse for enkeltdyr viktig for mennesker viktig for husdyr tiltak for å unngå alvorlig sykdom kunnskap for å unngå overdreven frykt tiltak for å unngå smittespredning viktig for miljøet kunnskap til å kunne stille rett diagnose ville dyrs helse viktig som indikator på miljøforandringer som forurensing og klimaendring god overvåking gir tidlige varsler og mulighet til å handle

5 helseovervåking Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) Landsdekkende program som finansieres fra Direktoratet for naturforvaltning etter søknad til Viltfondet Skal innhente og formidle systematisk og oppdatert kunnskap om helsetilstanden til de norske hjorteviltbestandene og moskusbestanden på Dovrefjell til viltforvaltningen og dyrehelsemyndighetene avdekke økning i sykdomsforekomst vurdere risiko for overføring av smittsomme sykdommer fra hjortevilt til tamdyr og omvendt undersøke hjorteviltets rolle som reservoar for sykdommer som smitter til mennesker

6 helseovervåking Hvordan? Undersøkelse av innsendt materiale (passiv) viltforvaltning, veterinær, jeger, hvem-som-helst obduksjon/uttak av materiale videre mikrobiologisk, toksikologisk, histologisk m.v. Målrettede undersøkelser innsamling av materiale for å belyse spesifikke problemstillinger forekomsten av smittestoff generell helsetilstand ernæring forgiftninger egnethet til mat Publisere, rapportere, internett, Hjorteviltregisteret

7 Foto: Tord Bretten

8

9 Lovgrunnlag rettigheter og plikter Dyrevelferdsloven, Matloven, Viltloven, Dyrehelsepersonellloven Oppdelt område mellom flere departementer og direktorater Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning viktige aktører Ofte konflikt mellom vern av biologisk mangfold og sykdomsbekjempelse dyrevelferd og artsvern jaktrettet og sykdomsrettet forvaltning

10 Dyrevelferdsloven 19. juni 2009 rettigheter og plikter 1. Formål Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 3. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

11 Forskrift om forvaltning av hjortevilt rettigheter og plikter 1. Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr: Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.

12 Plikt til å hjelpe rettigheter og plikter Dyrevelferdsloven alle dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger gjelder i like stor grad for viltlevende dyr alle som påtreffer dyr som er åpenbart skadet, sykt eller hjelpeløst, skal hjelpe dyret så langt det er mulig gir hjemmel for avliving dersom det er åpenbart at dyret ikke kan bli friskt men ikke storvilt eller husdyr dersom veterinær, politi eller eier (viltforvaltningen) kan komme innen rimelig tid jeger som treffer på skadet/sykt dyr i jakttiden og på lovlig grunn kan avlive dette for å hindre unødig lidelse, men må gi beskjed til kommune og valdansvarlig Kommentar mye somling Forvaltningen bør være romslig!

13 Plikt til å varsle rettigheter og plikter Dyrevelferdsloven Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn eller stell, skal varsle Mattilsynet eller Politiet. Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet Matloven Enhver har plikt til å varsle ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi alvorlige samfunnsmessige konsekvenser også plikt til vederlagsfritt avgi nødvendig prøvemateriale, stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig og legge til rette for tilsynet.

14 Ansvar for å forhindre lidelse rettigheter og plikter Dyrevelferdsloven alle dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger Feil forvaltning kan selvfølgelig gi fare for unødige påkjenninger og belastninger for tette bestander fôring i forhold til reell avskyting i forhold til tilgjengelig fôr gjennom hele året i forhold til trafikk, gjerder og andre inngrep i forhold til sykdom, trafikk, konkurranse, endringer Rettslig ansvar når burde visst

15 Forbud mot fangenskap rettigheter og plikter Viltloven generelt forbud tillatt med kortvarig ivaretakelse (to uker) for å behandle viltlevende dyr med sikte på tilbakeføring varsle Mattilsynet og kommunen i samråd med veterinær bare veterinær kan behandle smittsom sykdom eller sykdom det trengs veterinærkompetanse å behandle

16 Viltforvaltning rettet mot sykdom forvaltning Tre ulike grunner sykdom som kan ramme mennesker sykdom som kan ramme husdyr sykdom som kan ha en ødeleggende effekt på en eller flere arter Hensynet til viltets velferd?

17 Hva gjør viltforvalteren? forvaltning hjelpe, varsle konsultere Mattilsynet Veterinærinstituttet sende inn prøvemateriale riktig nok ofte tilbakemelding til brukere til Mattilsynet og Veterinærinstituttet

18 Hva kan man gjøre videre? forvaltning gi blaffen vanlig rammer ikke meg forhindre fint vanskelig går til en viss grad an i Norge begrense/kontrollere leve med sykdommen gjennomførbart utrydde ekstremt kostbart vanskelig aldri forsøkt gjort for sykdom som bare har betydning for vilt

19 Mulige tiltak forvaltning Forhindre forby transport mellom områder bygge gjerder som forhindrer eksponering skyte ut mottakelige bestander i grensesoner ringvaksinere Begrense/kontrollere endre miljøet (brenne, hogge, tørrlegge, hindre forurensing) behandle syke dyr begrense bestandstettheten begrense tettheten av syke dyr vaksinere mottakelige dyr

20 Foto: Ragnar Sønsteby, met.no

21 Foto: Ragnar Sønsteby, met.no

22 Foto: Ragnar Sønsteby, met.no

23

24 Spitsbergen høsten 2011 til nå flere polarrev flere rein ulike deler av øya vaksinering av folk innfanging av polarrev helikopterovervåking Bilder fra Sysselmannen via nrk.no

25 Kart fra sysselmannen.no

26 tiltak

27 tiltak

28

29

30 tiltak

31 tiltak

32

33 flattogflue.no forvaltning utbredelsen og tettheten av flått endringer sammenhengen med tettheten av hjortevilt andre viltlevende dyr husdyr lokalt klima gjengroing sykdom hos mennesker sykdom hos dyr slaktevekt, kalvedødelighet, reproduksjon hos hjort redskap og evaluering for lokal forvaltning rettet mot å forebygge sykdom hos mennesker og dyr

34 Synsing forvaltning Sannsynligvis fornuftig å redusere hjorteviltbestanden betydelig, blant annet for å redusere mengden flått folkehelse direkte sjukdom plage og frykt dyrevelferd dyras helse

35 Synsing forvaltning Sikkert fornuftig å rydde vegetasjon der folk og dyr får mye flått på seg direkte effekt på overlevelsen til flåtten effekt på forekomsten av gnagere, småfugl m.v. mindre attraktivt for hjortevilt Beitebruk vanskelig å vurdere viktig med tilstrekkelig beitetrykk Lokal registrering og lokal informasjon viktige virkemidler målretta tiltak kommunisere reell risiko uten å skremme

36 Denne forelesningen: avslutning Veterinærinstituttet helseovervåking på viltlevende dyr lovgrunnlag - plikter og retter varsle, gripe inn, avlive ansvar for å forhindre lidelse ikke lov å holde ville dyr i fangenskap forvaltning med tanke for sykdom diagnose tiltak

37 Anbefaling Forvaltningen av hjorteviltet bør ha som mål å sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander Forvaltningen må ha bred samfunnsaksept og legitimitet velferd dyrs og menneskers helse Regional og kommunal forvaltning som inkluderer god helse og velferd hos viltet minst mulig risiko for spredning av smitte til vilt, husdyr og mennesker forebyggende tiltak mot sjukdom «føre var»