UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

Transkript

1 UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

2 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...4 Økonomi...4 Effektive forvaltningsområder...4 Vald...5 Bestandsplanområde...5 Skogskader...6 HJORTEVILBESTANDENE...7 Elg...7 HJORT...8 Rådyr...9 Cwd...9 Trafikkulykker...9 Samfunn

3 INNLEDNING I 2012 kom en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt, senere revidert i 2016 (Miljødirektoreatet 2016). Kommunen har hovedansvaret for offentlig forvaltning av elg, hjort og rådyr, og det er derfor ønskelig at Stor- Elvdal kommune har retningslinjer som følger den oppdaterte forskriften. Stor-Elvdal er en av Norges største elgkommuner når det gjelder antall felte elg, og man ønsker en forbilledlig elgforvaltning som vil bidra til en økonomisk og bærekraftig bruk av ressursen. Stor-Elvdal kommune ønsker at grunneierne forvalter elgen i bestandsplanområder som omfatter helårsbestandsområder. Det er et mål å legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig utnytting av hjorteviltressursene. Et viktig mål er at ulemper for jord- og skogbruk og andre samfunnsinteresser holdes på et akseptabelt nivå. Retningslinjer for hjorteviltforvaltningen skal støtte opp under kommunens målsetninger. Faktagrunnlaget er sammen med offentlige forskrifter og generell kunnskap om hjortevilt grunnlaget for kommunens målsetninger. Rettighetshavere, enten enkeltvis eller gjennom grunneiersamarbeid, blir omtalt som forvaltningen i dokumentet. LOVGRUNNLAG Disse retningslinjene bygger på en rekke lover og forskrifter, blant annet viltloven med forskrift om forvaltning av hjortevilt, forskrift om jakt og fangsttider og forskrift om kommunalt viltfond, samt lov om skogbruk og naturmangfoldloven. DEFINISJONER I retningslinjeneforstås med a. hjortevilt: elg, hjort, rådyr og villrein; b. tellende areal: det arealet som skal legges til grunn for beregning av antall fellingstillatelser; c. minsteareal: størrelsen på det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse på; d. vald: et areal som etter søknad er godkjent av kommunen for jakt på hjortevilt; e. jaktfelt: et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen; f. bestandsplanområde for elg og/eller hjort: et område bestående av to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Godkjennes av kommunen etter søknad; g. bestandsplan: jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med mål for bestandsutviklingen, og beskrivelse av den årlige avskytingen; 2

4 h. jaktrettshaver: enhver som har jaktrett på en eiendom. Retten til å jakte tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt; i. sett elg og sett hjort: jegernes observasjoner av bestemte viltarter i sitt jaktfelt, registrert etter fastsatt instruks. MÅLSETNING I forskrift om forvaltning av hjortevilt er formålet at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjortevilt-ressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser (Miljødirektoreatet 2016). Stor-Elvdal har følgende målsetninger: Økonomi o Hjorteviltet skal bidra til verdiskapning og en god fordeling av inntekter og kostnader Effektive forvaltningsområder o Hjorteviltet skal forvaltes over store områder og eventuelt i samarbeid med tilgrensende kommuner o Stor-Elvdal kommune skal ha ett bestandsplanområde for elg og hjort. Ved evt. samarbeid med tilgrensende kommuner kan det godkjennes mer enn et bestandsplanområde. o Størrelse og form på vald skal være hensiktsmessig inndelt uten å lage unødvendige utfordringer for andre forvaltningsområder. o Vald utenfor bestandsplanområde får tildeling etter gjeldene minsteareal. Kommunen kan i tillegg benytte godkjente bestandsplaner som førende for tildelingen. o Områder som ligger innafor ulverevir bør inngå i eget vald. Områdene innad i ulverevir skal ha minsteareal som hensyntar ulvens predasjon. Skogskader o Gjennom bestandsplanområdet skal forvaltningen sette konkrete målsetninger for tillatt skadeomfang i samarbeid med skognæringen. o Skogeiere med dokumenterte skader utover minste lovlig antall foryngelses trær kan søke om lavere minsteareal og vinterjakt i sine områder. Søknad om vinterjakt er avhengig av om det er åpnet for vinterjakt i p.t. gjeldende forskrift. o Hjorteviltbestandene o Forvaltningen skal selv sette mål for bestandenes størrelse, men må ta hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og økologiske konsekvenser. 3

5 o Stor-Elvdal kommune skal ha en sunn elgstamme som ikke er større enn at beiteskadene vintertid kan aksepteres av skogbruket. Elgstammen skal ikke være begrensende for det biologiske mangfold i regionen. Trafikk o Forvaltningen skal bidra til å minimere antall viltpåkjørsler. Her skal etablerte tiltak som vinterfôring gjennomføres så fremt dette ikke er i strid med retningslinjer knyttet til fôring av vilt. Samtidig må forvaltningen vurdere andre tiltak som kan bidra til å minimere antall viltpåkjørsler. Samfunn o Kommunens målsetning er at jegere skal oppleve storviltjakt i kommunen som attraktivt. o Jaktutøvelsen skal ikke hindre andre brukere av utmarka. RETNINGSLINJER ØKONOMI Hjorteviltet skal bidra til lokal verdiskapning hvor dokumenterte kostnader knyttet til utnyttelsen ikke skal oversige inntektene. Det skal samarbeides på tvers av eiendomsgrenser for å fordele inntekter og kostnader innad i kommunen. Det bør opprettes samarbeid med nabokommuner og andre relevante aktører for felles overvåkning av kostnader knyttet til hjorteviltet. Stor-Elvdal kommunens økonomiske målsetning er at hjorteviltet skal bidra til lokal verdiskapning hvor dokumenterte kostnader knyttet til utnyttelsen ikke skal oversige inntektene. Samarbeid på tvers av eiendomsgrenser ses som nødvendig for å fordele inntekter og kostnader innad i kommunen. Kostnader som kommunen ser som relevante er tiltak som skal begrense skogskader, trafikkskader, skader på innmark samt andre kostnader påført av hjortevilt eller som fører til begrensninger i utnyttelsen av viltet. I tillegg er det ønskelig at det dokumenteres kostnader knyttet til rovvilt. Det oppfordres fra kommunens side at det opprettes samarbeid med nabokommuner og andre relevante aktører for felles overvåkning av kostnader knyttet til hjorteviltet. EFFEKTIVE FORVALTNINGSOMRÅDER Forvaltningen skal samarbeide over kommune- og eiendomsgrenser for å få en vellykket forvaltning. Hjorteviltets arealbruk skal være styrende for forvaltningsområder. Det bør dannes forpliktene avtaler med andre forvaltningsområder for å øke effekten av forvaltningstiltak. 4

6 Hjorteviltforskriften vektlegger de senere års økte kunnskap om arealbruk. Dette peker mot at forvaltningen må samarbeide over kommune og eiendomsgrenser for å få en vellykket forvaltning. I Stor-Elvdal kommune er kanskje den kommunen i Norge hvor elgens arealbruk er best dokumentert gjennom flere merkeprosjekter som viser at elgen benytter store deler av kommunens arealer gjennom året. Samtidig viser dette også at deler av arealene har stor utveksling av elg også med områder utenfor kommunen. For hjorten vil en helhetlig forvaltning måtte omfavne flere kommuner om man skal kunne gjøre en effektiv forvaltning, samtidig så oppholder hjorten seg i større grad i vinterområdet allerede ved jaktstart slik at den vil kunne beskattes under ordinær jakt i områder den potensielt også kan påføre skade (Zimmermann et al. 2014). Dette kan da ses på som godt nok for å kunne høste av bestanden. Hjorteviltets arealbruk skal være styrende for forvaltningsområder. Det oppfordrer til å danne forpliktene avtaler med andre forvaltningsområder for å øke effekten av forvaltningstiltak. VALD Forholdet mellom valdets omkrets og areal skal vektlegges 1:1 km2/km for å hindre uhensiktsmessig form på vald og fragmentering av arealer. Områder innenfor og utenfor etablert ulverevir skilles i ulike vald. Områder innenfor ulverevir skal ha minsteareal som hensyntar ulvens predasjon. Hjorteviltforskriftens krav om størrelse og form gir rom for utøvelse av faglig skjønn. Som retningsgivende ønsker Stor-Elvdal kommune at forholdet mellom omkrets og areal skal vektlegges 1:1 km2/km for å hindre uhensiktsmessig form på vald og fragmentering av arealer. Samtidig er det ønskelig at områder innenfor og utenfor etablert ulverevir skilles i ulike vald. Områder innad i ulverevir vil normalt få lavere tildeling enn områder utenfor. Ved behandling av valdsøknad kan enighet med tilgrensende vald gi grunnlag for godkjennelse til tross for uhensiktsmessig form og fragmentering. BESTANDSPLANOMRÅDE Stor-Elvdal kommune skal det være ett bestandsplanområde for elg og hjort. Det kan godkjennes flere enn ett bestandsplanområde ved dokumentasjon på at bestandsplanområdet omfavner hele årsleveområdet for hjorteviltet. Vald som ønsker å stå utenfor bestandsplanområde står fritt til å velge dette. Vald utenfor bestandsplanområdet tildeles fellingskvote etter gjeldene minsteareal uten bruk av desimaldyr. Vald utenfor bestandsplanområdet får tildelt fellingstillatelser hvor andel kalver vil være lik andel kalver og ungdyr i bestandsplanområdet. 5

7 For å ha en bærekraftig forvaltning som ivaretar økonomi, økologi og samfunnsmessige interesser i hele kommunen skal det være ett bestandsplanområde for elg og hjort. Som i hjorteviltforskriften (kapittel 2-4) oppfordres det også sterkt til å samarbeide med nabokommuner for å inkludere tilgrensende arealer. Om kommunen skal godkjenne mer enn ett bestandsplanområde må dette dokumenters ut fra biologiske forhold. Dvs. at det må sannsynliggjøres at bestandsplansområdet omfavner årsleveområdet for hjorteviltet. Det kan da kunne godkjennes flere enn ett bestandsplanområde om dette er i samarbeid med nabokommuner. Vald som ønsker å stå utenfor bestandsplanområde står fritt til å velge dette. Vald utenfor bestandsplanområdet får fellingstillatelser etter gjeldene minsteareal og kategoriene kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr jfr. 18. Vald utenfor bestandsplanområdet må tilfredsstille minstearealet for tildeling og får kun tildelt etter oppnådd antall tildelinger uten bruk av desimaldyr. Med bakgrunn i kommunens målsetning om store forvaltningsområder og godkjenning av bestandsplan(er) gir hjorteviltforskriften uttrykk for at godkjente bestandsplaner skal være førende for tildeling av fellingstillatelser til nærliggende vald uten bestandsplan. Om bestandsplanen som legges til grunn benytter «ungdyr» som kategori vil vald utenfor bestandsplanområdet få tildelt fellingstillatelser hvor andel kalver vil være lik andel kalver og ungdyr i bestandsplanområdet for å unngå uhensiktsmessig tildeling av voksne dyr. SKOGSKADER Områder med dokumenterte skogskader skal hensynstas i en bestandsplan. Gjennom bestandsplanområdet skal forvaltningen sette konkrete målsetninger for tillatt skadeomfang i samarbeid med skognæringen. Det skal for hele bestandsplanområdet etableres overvåkningsmetoder som dokumenterer skadeomfang og som fanger opp risikoen for skogskader. Det skal benyttes felles metodikk for hele kommunen. For at skogeiere skal ha mulighet til å begrense skadeomfang kan bestandsplanområdet søke vinterjakt. Etter Lov om skogbruk (2005) og forskrift om bærekraftig skogbruk (2006) er skogeier pliktig å sørge for tilfredsstillende foryngelse. Forskriften tallfester også anbefalt og minste lovlige plantetall pr. daa. (Tabell 1). I hovedprinsippet er skogeier også ansvarlig for tiltak mot skader på skog. Områder med dokumenterte skogskader skal hensynstas i en bestandsplan. For at skogeiere skal ha mulighet til å begrense skadeomfang kan bestandsplanområdet søke om vinterjakt (hvis åpning for vinterjakt i forskrift).det må da kunne sannsynliggjøres at elgen oppholder seg i området det ønskes vinterjakt. Den økte kvoten kan da benyttes til vinterjakt (desember, januar) som forvaltningsverktøy for å begrense skader i vinterområde. 6

8 Gjennom bestandsplanområdet skal forvaltningen sette konkrete målsetninger for tillatt skadeomfang i samarbeid med skognæringen. Det skal for hele bestandsplanområdet etableres overvåkningsmetoder som dokumenterer skadeomfang og som fanger opp risikoen for skogskader. Det skal benyttes felles metodikk for hele kommunen. En årlig vurdering av risikoen for skogskader skal også være retningsgivende for om vinterjakt skal gjennomføres det enkelte år. Vinterjakt skal kun benyttes når det er overhengende fare for skogskader. Vedtak om gjennomføring av vinterjakt gjøres løpende basert på risiko for skogskader. Tabell 1. Tilfredsstillende foryngelse fra forskrift om bærekraftig skogbruk (2006) HJORTEVILBESTANDENE Størrelsen på bestandene skal styres etter de til enhver tid best tilgjengelige overvåkningsmetoder. Forvaltningen skal selv sette mål for bestandens størrelse, men må ta hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og økologiske konsekvenser. Størrelsen på bestandene skal styres etter de til enhver tid best tilgjengelige overvåkningsmetoder. Per nå benyttes - sett elg, - fellingsprosent, - slaktevekter, - beitegrad, - trafikkpåkjørsler. Dette bør også fortsette, men det må også etableres overvåkning som har til hensikt å dokumentere behovet for vinterjakt det enkelte år. I tillegg bør forvaltningen diskutere behovet for presisjon og nytte av overvåkningene. Eksempelvis kan det være hensiktsmessig å se på nye måter å dokumentere skogskader hvor også antall uskadde trær dokumenteres og ikke bare beitegrader. Forvaltningen skal selv sette mål for bestandens størrelse, men må ta hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og økologiske konsekvenser. Kommunen oppfordrer til at forvaltningen gjennomfører tiltak som bidrar til økt bæreevne og minimerer kostnadene knyttet til bestandenes størrelse. ELG Forvaltningen skal tilstrebe en jevn fordeling mellom kjønnene med ca. 1,5 ku pr. okse. Det bør gjennomføres aldersbestemmelse og kondisjonsundersøkelser med jevne mellomrom. Mål for bestandsstørrelse skal ta utgangspunkt i beitegrunnlaget og beitetakster. Beitetakster skal gjennomføres for hele kommunen minimum en gang for hver planperiode. Dette er gjeldene også for vald som står utenfor bestandsplanområdet. Beitetakster skal ha en uniform metodikk og gjøres tilgjengelig for alle vald og kommunen. Produktiviteten bør ligge på minimum 1,2 for antall kalver per ku og minimum 0,6 kuer med kalv. 7

9 Stor-Elvdal kommune skal ha en sunn elgstamme som ikke er større enn at beiteskadene vintertid kan aksepteres av skogbruket. Elgstammen skal ikke være begrensende for det biologiske mangfold i regionen. Det er mange steder vært en dreining av kjønnsforholdet for å øke avkastningen av elg og hjort. Her er det dokumentert flere ulemper ved å ha en skjev kjønnsfordeling i bestanden (Sæter 2012). Kommunens målsetning er at forvaltningen tilstreber en jevn fordeling mellom kjønnene med ca. 1,5 ku pr. okse. Dette samsvarer til dels også med omkringliggende kommuners målsetninger for kjønnsfordeling. I tillegg bør det gjennomføres aldersbestemmelse og kondisjonsundersøkelser med jevne mellomrom. Forvaltningen må selv sette mål for bestandsstørrelse som skal ta utgangspunkt i beitegrunnlaget og beitetakster. Beitetakster skal gjennomføres for hele kommunen minimum en gang for hver planperiode. Dette er gjeldene også for vald som står utenfor bestandsplanområdet. Beitetakster skal ha en uniform metodikk og gjøres tilgjengelig for alle vald og kommunen. Kommunen ønsker å sikre en god produksjon i elgstammen. Trenden de siste 10 årene har vært nedadgående for både andel kuer med kalv og antall kalver per ku. Målsetningen for kommunen er å øke produktiviteten til å ligge på minimum 1,2 for antall kalver per ku og minimum 0,6 kuer med kalv. HJORT Forvaltningen setter selv mål for bestandsstørrelse som skal ta utgangspunkt i beitegrunnlaget og beitetakster. Hjorten skal utgjøre en økonomisk ressurs, men ikke på bekostning av påførte skader på skog og landbruk. Det skal etterstrebes en naturlig kjønns og alderssammensetning med tilnærmet lik kjønnsfordeling. Antall skutte hjort har vært jevnt økende de siste 15 årene (Figur 1). Som for elg, må forvaltningen selv sette mål for bestandsstørrelse som skal ta utgangspunkt i beitegrunnlaget og beitetakster. Med en økende bestand de siste 20 årene er det viktig at bestanden overvåkes og evt. skader dokumenteres. Hjorten skal kunne utgjøre en økonomisk ressurs, men ikke på bekostning av påførte skader på skog og landbruk. Det skal i størst mulig grad etterstrebes en naturlig kjønns og alderssammensetning med tilnærmet lik kjønnsfordeling. Med bakgrunn i en relativt liten stamme må forvaltningen årlig vurdere fordeling av kjønn og alder i avskytningen. Skader forårsaket av hjort er i liten grad dokumentert i Stor-Elvdal. Basert på erfaringer fra andre landsdeler og hjortens skader blant annet på innmark er det sannsynlig at det også forekommer skader fra hjort i Stor-Elvdal. Kommunen oppfordrer forvaltningen til å holde et øye med utviklingen, spesielt om stammen øker. 8

10 RÅDYR Forvaltningsområder som har 20 ganger minstearealet kan søke om kvotefri jakt. Vald som innfrir minstearealet for jakt på rådyr tildeles fellingstillatelser etter gjeldene minsteareal. Forvaltningsområder som har 20 ganger minstearealet kan søke om kvotefri jakt. Det må da etableres et mål for bestanden med en avskytningsplan. Det oppfordres til at forvaltningen bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget om bestandene og arealbruken. CWD Ved mistanke om levende og døde elg, hjort eller rådyr med symptomer på CWD skal det meldes fra til kommunen v/fallviltgruppa og det lokale Mattilsynet. Den dødelige sykdommen chronic wasting disease (CWD) ble påvist for første gang i Europa hos elg og rein i Norge i 2016 (Mattilsynet 2016). Dette er en alvorlig sykdom som tilsvarer skrapesjuke og kugalskap. Dette er noe forvaltningen nasjonalt og lokalt må ta hensyn til, men per i dag er det usikkert hvilken betydning denne sykdommen kommer til å ha for forvaltningen av elg. Forvaltningen i Stor-Elvdal skal bidra til overvåkningen om det er nødvendig. Samtidig skal rettighetshavere informere sine jegere om sykdommen og etablere meldingsrutiner. Ved mistanke om levende og døde elg, hjort eller rådyr med symptomer på CWD skal det meldes fra til kommunen v/fallviltgruppa og det lokale Mattilsynet. Eventuelle tiltak for bekjempelse av sykdommen skal gjennomføres av alle forvaltningsenheter med mindre det er godkjent fritak fra offentlige myndigheter. TRAFIKKULYKKER Forvaltningen skal etablere tiltak for å minimere antall viltpåkjørsler. Med bakgrunn i effekten av fôring for å hindre viltpåkjørsler skal det gjennom bestandsplanområdet fordeles kostnader til fôring. Det er ikke anledning til å jakte på foringsplasser og jakt som utøves i perioden det fôres skal ikke foregå nærmere enn 500 meter fra foringsplass. De mest betydningsfulle faktorene med hensyn på antall viltpåkjørsler er bestandsstørrelse og vinterlengde. Det er vanskelig å sette konkrete målsetninger, som eks. maks antall påkjørsler fordi det avhenger mye av vinterlengde, men forvaltningen skal etablere tiltak for å minimere antall viltpåkjørsler. Med bakgrunn i 9

11 effekten av fôring, manglende alternative tiltak p.t, for å hindre viltpåkjørsler skal det gjennom bestandsplanområdet fordeles kostnader til fôring. For områder som gjennomfører fôring vinterstid for å redusere viltulykker vil bieffekten være økt reproduksjon (Milner et al. 2014) og kan dermed gi grunnlag for økning i bestanden. Dette må vurderes i samsvar med beitetakster. En mulig kostnadsfordeling kan bl.a. være at fòring blir hensyntatt ved fordeling av fellingskvoter innad i bestandsplanområdet. Det er ikke anledning til å jakte på foringsplasser og jakt som utøves i perioden det fôres skal ikke foregå nærmere enn 500 meter fra foringsplass. SAMFUNN Lokale jegere skal ha god tilgang til jakt i Stor-Elvdal. Samtidig skal tilreisende jegere oppleve Stor-Elvdal som en attraktiv kommune å jakte i. Jakten skal ikke være til hinder for andre brukergruppers adgang og bruk av områder. Herunder også andre jegere. Kommunen ønsker at lokale jegere skal ha god tilgang til jakt i Stor-Elvdal. Samtidig er det en målsetning at tilreisende jegere opplever Stor-Elvdal som en attraktiv kommune å jakte i. For at kommunen skal være attraktiv bør forvaltningsenhetene samarbeid med jegerorganisasjoner vektlegge jegernes ønsker, og benytte tilgjengelig markedsinformasjon i vurderingen av forvaltningsmodeller. Samarbeid med jegerorganisasjoner er også viktig for rekrutering av nye jegere. For ikke å skape unødvendige konflikter med andre brukere av arealene skal de ulike valdene også utarbeide retningslinjer for jaktutøvelsen som formidles til jegerne. Jakten skal ikke være til hinder for andre brukergruppers adgang og bruk av områder. Herunder også andre jegere. Jakt og jegere har generelt stor tillit i den ikke-jaktende delen av befolkningen, dette er imidlertid en tillit som lett kan svekkes om det blir uheldige episoder og negative medieoppslag. 10

12 11