Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
|
|
|
- Kari Holmen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013
2 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking via Hjorteviltregisteret formål diagnoser resultater Erfaringer fordeler og ulemper
3 Definisjon av sykdom Enhver faktor som forstyrrer eller endrer normale funksjoner i kroppen (Wobeser,2006) Viktige årsaker til sykdom Infeksiøse agens Virus Bakterier Parasitter Miljøfaktorer Toksiske substanser Ernæring Værforhold Medfødte defekter Traume (Wobeser,2006)
4 Hvorfor helseovervåking av ville hjortedyr? viktig for viltet minimal lidelse basis for bærekraftig forvaltning av sunne bestander viktig for mennesker unngå overføring av zoonoser unngå unødig frykt viktig for husdyr unngå smitteoverføring for å stille riktig diagnose viktig for miljøet tidlig varsel om klimaendringer
5 Veterinærinstituttets oppgaver
6
7
8 Veterinærinstituttets lokalisering Harstad Tromsø Trondheim Bergen Sandnes Oslo
9 Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt Historie etablert i 1998 moskus (Ovibos moschatus) inkludert i 2004 Mål gi systematisk og oppdatert kunnskap om helsetilstanden til norsk hjortevilt og moskus Organisering finansiert av Miljødirektoratet tre veterinærer (deltid) & en ingeniør (fulltid)
10 Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt Metoder 1. obduksjoner og diagnostikk (gratis for innsender) 2. screening (jaktmateriale) (arkiv av prøver = HOP biobank) 3. Hjorteviltregisteret
11 Faggruppe vilthelse, Vet.inst, Oslo HOP-database Diagnostikk kadaver/prøver Hjelp!! kadaver/prøver Mattilsynet med lokal viltforvaltning Hjelp!! Finner undersøkelse Lokale veterinærer
12 Hjorteviltets utbredelse og tetthet i Norge
13 Helseovervåking via Hjorteviltregisteret Formål kartlegge hjorteviltets helsetilstand i tid og rom lange tidsserier oppdage sykdomsutbrudd på et tidlig stadium grunnlag for økt overvåking i enkelte områder bevisstgjøre jegere, forvaltning og befolkningen om sykdommers betydning for hjorteviltet Årsak (i Hjorteviltregisteret) «Sykdom, skade el. andre årsaker»
14 Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker Diagnoser og årsaker Ikke undersøkt Ingen funn (kadaver undersøkt) Råttent kadaver (diagnose umulig) Sult/avmagring Betennelse i hud, ledd el muskl.
15 Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker Diagnoser og årsaker Ikke undersøkt Ingen funn (kadaver undersøkt) Råttent kadaver (diagnose umulig) Sult/avmagring Betennelse i hud, ledd el muskl. Bittsår/rovdyrdrept Brudd på knokler Bløtvevskader/blødning/knusing Drukning Håravfall Diaré Misdannelse Skuddsår Svulster Øyesykdom Annet Bilde: Alexander Vangen
16 Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker Observasjoner (mens dyret levde) Ikke observert Nylig sett frisk Syk over flere dager Syk over lang tid Bare dette dyret sykt Flere syke dyr Observasjoner (dødt dyr) Død på stedet Slitasje (nedspist gress) Blodspor Nedslitte tenner Mulig forgiftet (beskriv i merknader) Påspist (beskriv i merknad) Foto: Magnar Haraldsen
17 Opplysninger ved sykdom, skade eller andre årsaker Kondisjon Over middels hold (feit) Normalt hold Mager, normalt muskelsatt Helt avmagret (fravær av fett) Undersøkt av Kommune/ettersøkslag Mattilsynet/lokal veterinær Veterinærinstituttet
18 1000 Fallvilt (hjortevilt og moskus) fordelt på kategori og tid på året fra Hjorteviltregisteret ( ) Sykdom, skade, andre Nødverge Felt som skadedyr Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av motorsykkel Påkjørt av tog
19 Rapporterte hjortevilt under Sykdom/skade siste år Elg (n=934) Hjort (n=367) Rådyr (n=809) Villrein (n=27) 20 0
20 Rapporterte hjortevilt under Sykdom,skade Rådyr
21 Sykdomsdiagnoser rådyr Råttent kadaver (diagnose umulig) 3 % Ingen funn (kadaver undersøkt) 3 % Sult/avmagring Skuddsår 8 % 1 % Fast i gjerde 7 % Annet (beskriv under merknad) 23 % Betennelse i hud, ledd eller muskulatur 3 % Ikke undersøkt 24 % Bittsår/ rovdyrdrept 13 % Brudd på knokler 13 % Håravfall 1 % Drukning 2 % Diaré 1 % n= 784 (av 1207 rapporterte rådyr totalt) Bløtvevskader/ blødning/ knusning 4 %
22 Rapporterte hjortevilt under Sykdom/skade siste år Elg (n=934) Hjort (n=367) Rådyr (n=809) Villrein (n=27) 20 0
23 Ingen funn (kadaver undersøkt) 4 % Sykdomsdiagnose, rådyr, mars Sult/avmagring 6 % Annet (beskriv under merknad) 16 % Betennelse i hud, ledd eller muskulatur 2 % Ikke undersøkt 32 % Bittsår/rovdyrdrept 19 % Håravfall 3 % Brudd på knokler 13 % Bløtvevskader/ blødning/knusning 5 %
24 Rapporterte hjortevilt under Sykdom,skade Hjort
25 Sykdomsdiagnoser hjort Drukning 11 % Ingen funn (kadaver undersøkt) 3 % Ikke undersøkt 21 % Råttent kadaver (diagnose umulig) 7 % Brudd på knokler 14 % n=367 (av 614 rapporterte hjort totalt) Skuddsår 4 % Sult/avmagring 12 % Bløtvevskader/ blødning/ 4 % Annet (beskriv under merknad) 20 % Betennelse i hud, ledd eller muskulatur 2 % Bittsår/ rovdyrdrept 2 %
26 Rapporterte hjortevilt under Sykdom/skade siste år Elg (n=934) Hjort (n=367) Rådyr (n=809) Villrein (n=27) 20 0
27 Ingen funn (kadaver undersøkt) 4 % Ikke undersøkt 15 % Sykdomsdiagnose, hjort, mai Råttent kadaver (diagnose umulig) 13 % Sult/avmagring 19 % Drukning 19 % Brudd på knokler 17 % Annet (beskriv under merknad) 11 % Betennelse i hud, ledd eller muskulatur 2 %
28 Rapporterte hjortevilt under Sykdom,skade Elg
29 Sykdomsdiagnoser elg Betennelse i hud, ledd eller muskulatur 4 % Bittsår/ rovdyrdrept 3 % Annet (beskriv under merknad) 21 % Bløtvevskader/ blødning 2 % Brudd på knokler 13 % Drukning 3 % Håravfall 1 % Ikke undersøkt 25 % Sult/avmagring 9 % Øyesykdom 1 % Svulster 1 % Skuddsår 3 % n=996 (av 1641 rapporterte elg totalt) Råttent kadaver (diagnose umulig) 9 % Ingen funn (kadaver undersøkt) 6 %
30 Rapporterte hjortevilt under Sykdom/skade siste år Elg (n=934) Hjort (n=367) Rådyr (n=809) Villrein (n=27) 20 0
31 Ingen funn (kadaver undersøkt) 7 % Sykdomsdiagnoser, elg, november Råttent kadaver (diagnose umulig) 7 % Skuddsår 6 % Sult/avmagring 6 % Ikke undersøkt 28 % Brudd på knokler 13 % Drukning 1 % Bløtvevskader/ blødning 2 % Betennelse i hud, Bittsår/ ledd eller rovdyrdrept muskulatur 1 % 5 % Annet (beskriv under merknad) 24 %
32 Rapporterte hjortevilt under Sykdom,skade Villrein
33 Sykdomsdiagnoser villrein Sult/avmagring 5 % Annet (beskriv under merknad) 49 % Skuddsår 20 % Ingen funn (kadaver undersøkt) 2 % Ikke undersøkt 2 % Drukning 12 % Bittsår/ rovdyrdrept 7 % Brudd på knokler 3 % n=41 (av 51 rapporterte villrein totalt)
34 Undersøkt av Ikke undersøkt 49 % (tom) 26 % Kommune/ ettersøkslag 23 % Veterinærinstituttet 1 % Mattilsynet/ lokal veterinær 1 %
35 Erfaringer med helseovervåking.så langt! Fordeler stort antall registreringer (relativt sett) god geografisk dekning ( obduskjonskasus) kostnadseffektiv mulighet for tidlig diagnose ved nye sykdomsutbrudd Ulemper «Sykdom, skade el. andre årsaker» er en bred årsaks-kategori fare for å bli «sekke-kategori» få diagnoser å velge mellom avhengig av undersøkelse av fallviltet (75 % ikke undersøkt) Konklusjon spennende og viktig supplement til diagnostikk og screening av hjorteviltet for sykdommer
36 Innsamling (screening) fra hjortevilt høsten 2013 Stor innsamling fra elg, hjort, rådyr og villrein prøvetaking under jakta; prøver 30 kommuner og to villreinområder Kartlegging av virus som rammer luftveiene og parasitter hos hjortevilt
37 Takk til Veterinærinstituttet Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt Miljødirektoratet Naturdata AS
38 Takk for oppmerksomheten!!
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019
CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge
Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge Foto: Johan Trygve Solheim Fagdag villrein 2016, Skinnarbu 1 2 juni Kjell Handeland, Sylvie Benestad og Turid Vikøren Hva
CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal
CWD-Skrantesjuke Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal CWD - Skrantesjuke Orientering om funn i Norge Hva er CWD Konsekvenser
Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017
Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer
Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus
Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus Veterinærinstituttet innledning o særskilt forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Hell, 3. november 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister
Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen
CWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017
CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.
Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014
Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD chronic wasting disease Juni 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde etter merking med helikopter
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2014
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 214 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 8.12.214 1. Lovgrunnlag I henhold
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 21.12.2015 1. Lovgrunnlag I henhold
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge
Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge CWD - chronic wasting disease på hjortevilt Kompetansesamling for landbruksforvaltningen i Vestfold 30. aug. 2016 Rein i Nordfjella Tilfelle nr. 1 i Norge Første
CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016
CWD-forskriften - midlertidige tiltak Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016 Rein i Nordfjella Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa Døde
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018 Foto: Dag Bjerkestrand Rådyrbukk påkjørt natt til 20.juni 2018 i Henda. Funnet død under ettersøket. Averøy kommune Skogbrukssjef/miljøvernleder
Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune
Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt
Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt Nasjonalt kartleggingsprogram 2018 Versjon: NINA 14. mai 2018, Christer M. Rolandsen, NINA og Jørn Våge, VI Foto: Egill J. Danielsen Innhold Skrantesjuke
Introduksjon til bruk "Min side" for jeger
Sett og skutt ny løsning for jakta 2019 Hjorteviltregisteret har lansert en ny side for jegere. På "Min side" kan jeger nå registrere felte hjortevilt, sett elg og hjort, slaktevekter, skrantesjuke-prøver
Muligheter i dagens Hjorteviltregister
Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom hos hjortedyr Prionsykdommer
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren
Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Skrantesjuke (CWD) en prionsykdom En gruppe uhelbredelige
Introduksjon til bruk "Min side" for jeger
Sett og skutt ny løsning for jakta 2019 Hjorteviltregisteret har lansert en ny side for jegere. På "Min side" kan jeger nå registrere felte hjortevilt, sett elg og hjort, slaktevekter, skrantesjuke-prøver
Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr.
HUND UNDER ETTERSØK Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Ekvipasjer (hund og fører) som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige
Skrantesjuke i Nordfjella
Skrantesjuke i Nordfjella Hvordan vurderer Mattilsynet situasjonen nå? Nordfjellarådet/Hardangerviddarådet, Ullensvang 8. november 2017 Hallgeir Herikstad, CWD koordinator Mattilsynet Paradigmeskifte i
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.
Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl. Innhold Om CWD og utbredelse Tidsskille og tidslinje Hva er gjort? Hva har vi lært? Hva gjøres videre? Praktisk info til kommuner og jegere
Hjorteviltrapport 2017
Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6
Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013
Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Disposisjon Formål og organisering Hjorteviltregisteret og «Forskrift om forvaltning av hjortevilt»
Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016
Informasjon til jegere i Kvinnherad kommune om skrantesjuke testen Innsamling av kjever og hoder i jakta 2016 Prosjektet går i utgangspunkt over 5 veker. Her kan du lese kvar og når du kan levere hovud
Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2016
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2016 Foto: Dag Bjerkestrand Påkjørsel av hjort i Baebrekka 7.november 2016. Ettersøket endte i Nekstaddalen hvor bukken ble avlivet. Averøy kommune
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2003 Av ATLE LILLEHAUG TURID VIKØREN KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har i 2003, som tidligere
Om hjortelusflue på elg - presentasjon 27. mars - Akershus grunneigerlag
Seksjon for vilthelse Om og hjortelusflue på elg Helse og sjukdom hos viltlevende dyr Sentral kompetanse- og referanseenhet Landets eneste spesialenhet for generell diagnostikk og sjukdomsovervåking på
CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet
CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt
Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har
Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00
Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: 15.02.2018 Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer
MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK
Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 19.01.2015 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/15 2/15 3/15 4/15 Tittel REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND 19.01.2015 FOTRÅTE PÅ VILLREIN
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge
Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge Gardermoen, 24. august 2016 Foto: Jarle Fuglem Knut Madslien, Kjell Handeland, Magne Haugum, Sylvie Benestad, Turid Vikøren Veterinærinstituttet
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2004 Av TURID VIKØREN ATLE LILLEHAUG KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har i 2004, som tidligere
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun
Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt
Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor CWD hos hjortedyr Skrantesjuke
Vilt- og fiskesamling 2016
Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan
Kvinesdal kommune KONKURRANSEGRUNNLAG
Konkurransegrunnlag ettersøk etter sykt eller skadet storvilt i Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen tilbudskonkurranse Kjøp av tjenester for ettersøk etter sykt eller skadet storvilt
HELSEOVERVAKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVAKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2002 Av TURID VIKØREN ATLE LILLEHAUG KJELL HANDELAND 2 FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har som tidlegare hatt sekretariatfunksjonen
Sykdomspulsen. - et nyttig hjelpemiddel for kommunene? Gry M Grøneng
Sykdomspulsen - et nyttig hjelpemiddel for kommunene? Gry M Grøneng 26.04.2019 Pasient Lege/Legevakt Pilotprosjekt Sykdomspulsen Inntil 14 d Refusjonskrav Hver dag Helsedirektoratet HELFO/KUHR Sykdomspulsen
Praktiske konsekvenser av endret hjorteviltforskrift. Naturdatas Viltkonferanse 2015 Kari Bjørneraas
Praktiske konsekvenser av endret hjorteviltforskrift Naturdatas Viltkonferanse 2015 Kari Bjørneraas Om hjorteviltforskriften Rammer for forvaltning av hjortevilt Ny i 2012 Høring på mindre enderinger i
Høring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30
Iht mottakerliste Trondheim, 30.01.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/1218 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Høring - forslag om å oppheve hjorteviltforskriften 30 Miljødirektoratet
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,
Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn Ingeborg Stavne, 7.6.2016 Mattilsynet Hovedkontor, regioner, avdelinger Avdeling Gudbrandsdal - Dovre, Gausdal, Lesja, Lillehammer,
Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen
Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-
Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø
Parasitter hos hjort Knut Madslien Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø Parasitter hos hjort Hva er en parasitt? Hva er konsekvensen av parasitter? Den store
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAM FOR HJORTEVILT (HOP)
VETERINÆRINSTITUTTET Oslo HELSEOVERVÅKINGSPROGRAM FOR HJORTEVILT (HOP) SLUTTRAPPORT FOR PRØVEPERIODEN 1998-1999 Av TURID VIKØREN JOHAN ÅKERSTEDT KJELL HANDELAND 2 FORORD Med mandat fra Direktoratet for
Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre
Til: LMD Fra: Mattilsynet Dato: 10.1.2018 Vår ref.: 2018/1534 Skrantesjuke - Statusrapport for 2017 og veien videre Foto: Øivind Gaden Innhold Innledning...3 Målene våre...3 Hvilke tiltak har vi hatt i
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett. Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016
Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016 Tema Begrep og oppgaver hjorteviltforskriften forvaltningsloven offentlighetsloven
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
Konkurransegrunnlag. Åpent anbud
Konkurransegrunnlag Åpent anbud Kjøp av tjenester til ettersøk av skadet vilt og håndtering av dødt vilt langs kommunale veger. 1.0 Avtalens formål og lovverk: Ansvar for ettersøk av skadet vilt (utenom
Innsamling fra jakta Christer Moe Rolandsen
Innsamling fra jakta 2016 Christer Moe Rolandsen Om bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt Elg, hjort, og villrein 19 områder Bestandenes kondisjon, struktur og utvikling Data innsamles fra skutte
Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.
Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?
CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr? Ingunn Hovland & Marthe Tinlund 3. års studentar på husdyrfag produksjon og velferd Nord universitet Steinkjer Kva er CWD? Har fått namnet skrantesjuke
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet
Hjort og dyrevelferd regelverk 17.04.2012 Trude Lien Seniorrådgiver/veterinær Mattilsynet Mattilsynet Mer enn mat Mattilsynet Opprettet 1. januar 2004 etter sammenslåing av: - Statens næringsmiddeltilsyn
NB NB! NB! Kl. 19.00 er alle utmarkslag i Stokke og Stokke og Sandefjord storvald invitert til oppsummeringsmøte etter hjorteviltjakten 2008
STOKKE KOMMUNE VILTNEMNDA Møteinnkalling Møtested: Kantina i Rådhuset, 3. etg. Dato: 04.03.2009 Tidspunkt: 18.00 NB NB! Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 51 09, el. e-post: [email protected]
Høring om målsetting for forvaltning av bever og forskrifter om jakt på bever og hjortevilt i Rælingen
RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: K45 / 2007/1982-44 Saksframlegg Saksbehandler: Joakim Lyngen Saksnr. Utvalg Møtedato Viltnemnda 03.10.2018 Høring om målsetting for forvaltning av bever og forskrifter
«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
«Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet
Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr
Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996
TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger
TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,
CWD-status og betydning for landbruket framover
CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte
Elgdata fra Tokke kommune
Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database
Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
Nytt fra Miljødirektoratet
Fagdager Villreinrådet 07.06.19 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Erik Lund Foto: Øyvind Angard Kvalitetsnorm for villrein Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av
Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013
Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO
Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Rovviltkontakter i SNO Engasjert på timebasis Vinter: Dokumentere spor av fredet
Denne presentasjonen er tilrettelagt av
Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: [email protected] tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP)
HELSEOVERVÅKINGSPROGRAMMET FOR HJORTEVILT (HOP) ÅRSRAPPORT 2005 Av BJØRNAR YTREHUS TURID VIKØREN KJELL HANDELAND FORORD Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet (VI) Oslo, har i 2005, som tidligere
Tilsynsrapport. MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM
MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: 2018/052203 Dato: 6. mars 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport Vi viser til inspeksjonen hos MILJØDIREKTORATET TRONDHEIM
Småfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
