Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Transkript

1 Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim

2 Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene?

3 Fra Mysterud & Mysterud Omarbeidet etter Hofman 1989.

4 Store beitedyr påvirker vegetasjon og landskap! Vingelen, Hedemark

5

6 Skillegjerde for rein Ifjordfjellet, Finnmark Foto: Kari Anne Bråthen

7 Beiting av hjort i Storbritannia

8 Sauebeiting i Setesdal Vesthei (20 m) (50 m) Innhegning (beites ikke) Kontroll (beites)

9 10 småruter per innhegning/kontroll (totalt 200 småruter) 2000, 2002, 2004, 2006, 2008 Change in abundance (%) Year Beitet Ikke beitet Grazed Ungrazed

10 Formål Endringer i metabolsk biomasse for store beitedyr i Norge fra Endringer i andelen kvist av det totale foruttaket, samt andelen husdyr vs. hjortedyr. Regionale variasjoner: landsdeler og naturgeografiske regioner (kyst, innland, fjell).

11 Materiale og metoder Data på kommunenivå: N=435 Jaktstatistikk Tamreinstatistikk fra reindriftsforvaltningen Husdyrstatistikk fra jordbrukstellingene 1949, 1959, 1969, 1979, 1989, 1999

12 Metabolsk biomasse av beitedyr Mindre dyr trenger mer energi pr. kg enn større dyr: allometrisk forhold mellom energiinntak og kroppsvekt (opphøyet i 0.75). Metabolsk biomasse av en art er og bestemt av rase, alder, og kjønnssammensetning

13 Bio-geografiske regioner Geografiske regioner

14 Jaktstatistikk; elg, rådyr og hjort

15 Antall tamrein og villrein på vinteren i Norge tamrein villrein Antall dyr

16 Antall husdyr Antall dyr Folketall Sau Alle storfe Storfe ungdyr Kyr Geit År Hest

17 Andel dyr på utmarksbeite (%) Geit Hest Ku Sau Storfe-ungdyr Andel av husdyr som beiter i utmark Antall beitedager Geit Hest Ku Sau Storfe-ungdyr Antall beitedager i utmark for husdyr Fjell Innland Kyst

18 Metabolsk biomasse av alle store herbivorer: Metabolsk biomasse (kg/km2) Geit Hest Storfe-ungdyr Ku Sau Villrein Tamrein Elg Hjort Rådyr

19 Metabolsk biomasse (kg per km-2) store beitedyr: fjell, innland og kyst MBA for alle dyr (kg/km2) Fjell Innland Kyst

20 Metabolsk biomasse (kg per km-2) store beitedyr i Midt-, Nord-, Sørøst-, og Vest-Norge MBA for alle dyr (kg/km2) Midt-Norge Nord-Norge Sørøst-Norge Vest-Norge

21 Beitetrykk (snitt ) Endringer i beitetrykk fra 1949 til 1999

22 Hjortedyrs beitetrykk: fjell, innland, kyst Elg Hjort Rådyr Tamrein Villrein MBA for alle hjortedyr (kg/km2) Fjell Innland Kyst

23 Hjortedyrs beitetrykk: Midt-, Nord-, Sørøst-, og Vest-Norge Elg Hjort Rådyr Tamrein Villrein MBA for alle hjortedyr (kg/km2) Midt-Norge Nord-Norge Sørøst-Norge Vest-Norge

24 Beitetrykk for hjortedyr (snitt ) Elg Rådyr Hjort Villrein Tamrein

25 Husdyrs beitetrykk: fjell, innland, kyst Geit Hest Ku Sau Storfe-ungdyr MBA for alle husdyr (kg/km2) Fjell Innland Kyst

26 hjortevilt Husdyr 120 MBA (kg/km2) Andelen hjortevilt vs. husdyr på nasjonal nivå Hjortevilt Husdyr MBA (kg/km2) Andelen hjortevilt vs. husdyr: fjell, innland, kyst Fjell Innland Kyst

27 Hjortedyr vs. husdyr: Midt-, Nord-, Sørøst-, og Vest-Norge 250 hjortevilt Husdyr 200 MBA (kg/km2) Midt-Norge Nord-Norge Sørøst-Norge Vest-Norge

28 Prosent hjortevilt i Norge i 1949 og 1999

29 Andel vedvekster i dietten (%) Andelen kvistbeiting på nasjonalt nivå Andel vedvekster i dietten (%) Andelen kvistbeiting; fjell, innland, kyst Fjell Innland Kyst

30 Prosent kvistbeiting i 1949 og 1999

31 Husdyr vs. hjortedyr: Økningen av hjortevilt har nesten kompensert for nedgangen i husdyrbeiting. Unntak: kysten Hjortedyr har et større beitetrykk enn husdyr på nasjonalt nivå i 1999 Dietten hos store beitedyr har skiftet fra gras og urter til kvist

32 Konsekvenser for forvaltningen Mål: Bærekraftig beitebruk. Unngå overbeite og underbeite Fokus på samfunn av beitedyr og det landskapet de lever i Behov for et tettere samarbeid mellom vilt-, husdyr- og reinforvaltningen

33 Viltforvaltning Reindriftsforvaltning Forvaltning av husdyr på utmarksbeite