Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB
|
|
- Marthe Danielsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima Ragnhild Mobæk, UMB
2 INNHOLD Introduksjon Formål Materialer og metoder Presentasjon av resultater Diskusjon og konklusjon 2 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
3 INTRODUKSJON Populasjoner av store beitedyr påvirkes av prosesser både avhengige og uavhengige av tetthet, slik som klimavariasjon tetthetsavhengighet klima konkurranse om beiteplanter (parasitter, stress.) plantekvalitet og biomasse av beiteplanter Sammenfallende effekter på individuell tilvekst og demografi INTRODUKSJON Tetthet-klima interaksjoner kan også påvirke tilveksten klimaeffekter forsterkes ofte ved høye tettheter Tetthet-klima interaksjoner på sommerbeite er lite undersøkt 3
4 FORMÅL Undersøke beiteatferd på ulike skalaer i tid og rom; habitatseleksjon diettsammensetning tetthet og klima aktivitetsbudsjett og hvordan dette påvirker lammetilveksten FORMÅL 4 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
5 MATERIALER OG METODER ÅRLIG VARIASJON I KLIMA Snøfonner kartlagt 1. juli i hegnene Data: A. Mysterud, upublisert 5 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
6 BEITEEKSPERIMENTET a) b) c) MATERIALER OG METODER a) Søye med GPSklave b) Lam med fargekodet klave c) Veiing d) Slipp inn i hegn d) e) f) e) Gjerde som skiller høy og lav tetthet f) Sau som beiter i grassnøleie (Foto: R. Mobæk) 6
7 Paper I HABITATSELEKSJON Density dependent and temporal variability in habitat selection by a large herbivore; an experimental approach Mobæk, R., Mysterud, A., Loe, L. E., Holand, Ø. and Austrheim, G. Oikos 118: ,
8 INTRODUKSJON På en grov romlig skala - endrer bruken av beitet seg med tettheten? Undersøke søyenes bruk av vegetasjonstyper mht. tetthet variasjon innen sesong og mellom år Påvirker interaksjoner mellom tetthet og klima beiteatferden? HABITATSELEKSJON Habitatseleksjon: sammenliknet vegetasjonstypene sauene brukte med tilgjengeligheten av ulike vegetasjonstyper 8
9 MATERIALER OG METODER HABITATSELEKSJON Direkte observasjon av søyer sesongene (n = 3077): identitet atferd, registrert som inaktiv (hviler) aktiv (beiter/går) vegetasjonstype Atferden registrert gjennom hele dagen (9:00 17:00 og 14:00 22:00) 9
10 KLASSIFISERING AV PRODUKTIVITET Høy produktivitet: Medium produktivitet : Lav produktivitet: lågurteng rishei lavhei høgstaudeeng grassnøleie mosesnøleie myr frostmark HABITATSELEKSJON Foto: Y. Rekdal 10
11 VEGETASJONSTYPER - PRODUKTIVITET HABITATSELEKSJON Figur 1. Kart over fordeling av vegetasjonstyper utifra tre produktivitetsnivåer (høy, medium og lav), samt ur og blokkmark (ekskludert fra analysene) i alle hegn (A-I). 11
12 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN RESULTATER - HABITATSELEKSJON Ulik seleksjon av vegetasjonstyper avhengig av aktivitet: når de hvilte hadde søyene en svak seleksjon for vegetasjon med lav produktivitet (lavhei) Beitende sau selekterte høyproduktiv engvegetasjon HABITATSELEKSJON Bruken av eng endret seg gjennom sesongen og varierte mellom år Tetthetseffekt: søyer på lav tetthet beitet mer i engtypene enn søyer på høy tetthet 12
13 SESONGVARIASJON I SELEKSJON HABITATSELEKSJON Figur 3. Sesongendringer i seleksjon av habitat med høy og lav produktivitet hos aktive (beitende) sau 13 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
14 ÅRLIG VARIASJON I SELEKSJON HABITATSELEKSJON Figur 4. Seleksjon av eng i ulike år for beitende sau på høy og lav tetthet. Årlig variasjon i planteutvikling er indikert med plantehøyde (i cm) for tre ulike urtearter. 14
15 HOVEDKONKLUSJONER Seleksjon av vegetasjonstyper var tetthetsavhengig, alle år Sesongvariasjon; snøleier viktige på sensommeren Mellomårsvariasjon; trend over tid tilsynelatende viktigere enn årlig variasjon i klima beiteeffekter Få interaksjoner mellom sesong- og årsvariasjon og tetthet HABITATSELEKSJON Langtidstrend i habitatseleksjon: bruken av eng økte over år, og økte mest på lav tetthet. Dette indikerer beitefasilitering innen de mest produktive veg. typene, muligens sterkere på lav tetthet. 15
16 DIETTSAMMENSETNING Age, density and temporal effects on diet composition of sheep on alpine ranges: 6 years of experimental data Mobæk, R., Mysterud, A., Holand, Ø. and Austrheim, G. Submitted to Basic and Applied Ecology 16
17 INTRODUKSJON Diettvalg energiinntak vekst individuell variasjon i tilvekst Få studier har undersøkt årlig variasjon i diettvalg (fin skala) Langtidsstudie av diettvalg; testet effekter av tetthet, alder (søye eller lam), sesong- og årsvariasjon og interaksjoner DIETTVALG MATERIALER OG METODER Møkkprøver fra søyer og lam samlet gjennom beitesesongene (n = 441) Mikrohistologiske analyser av plantefragmenter - artsbestemmelse 17
18 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN RESULTATER - DIETTSAMMENSETNING Viktigste beiteplanter var smyle (31 %), urter (24 %) og vier (12 %) Lammene selekterte mer plantemateriale av høy kvalitet enn søyene; mer urter og vier og mindre smyle Diettvalget varierte innen sesongen; sauene spiste mindre urter og vier utover i sesongen og erstattet dette med et høyere inntak av smyle DIETTVALG Diettvalget varierte også mellom år Sau på høy tetthet spiste signifikant mer smyle og mindre andre planter enn sau på lav tetthet Varierer tetthetseffekten mellom år? Ja, men signifikant interaksjon mellom årsvariasjon og tetthet for kun for smyle. 18
19 ÅRLIG OG TETTHETSAVHENGIG VARIASJON I DIETT Prop. (%) 50 A. Avenella flexuosa Low High DIETTVALG Figur 2A. Andel smyle i dietten på lav (svart) og høy (rød) tetthet for beitesesongene Year-Treatment 19
20 ÅRLIG OG TETTHETSAVHENGIG VARIASJON I DIETT Prop. (%) 35 B. Herbs DIETTVALG Figur 2B. Andel urter i dietten på lav (svart) og høy (rød) tetthet for beitesesongene Year-Treatment 20
21 ÅRLIG OG TETTHETSAVHENGIG VARIASJON I DIETT Prop. (%) D. Other DIETTVALG Figur 2D. Andel andre planter i dietten på lav (svart) og høy (rød) tetthet for beitesesongene Year-Treatment 21
22 ÅRLIG OG TETTHETSAVHENGIG VARIASJON I DIETT Prop. (%) C. Salix spp. DIETTVALG Figur 2C. Andel Salix spp. i dietten på lav (svart) og høy (rød) tetthet for beitesesongene Year-Treatment 22
23 HOVEDKONKLUSJONER - DIETT Sterk mellomårsvariasjon i diettvalget; reflekterer klimavariasjon Få interaksjoner mellom klimavariasjon og tetthet kun for smyle Sau på høy tetthet spiste både mer og mindre smyle i år med tetthetsavhengig diettvalg responsen avhengig av utviklingen hos andre viktige beiteplanter Sterk årlig variasjon i plantenes utvikling sammen med tetthetsavhengige effekter av beiting kan bidra til å forklare årlig variasjon i lammetilveksten DIETTVALG 23
24 AKTIVITETSBUDSJETT Experimental evidence of density dependent activity pattern of a large herbivore in an alpine ecosystem Mobæk, R., Mysterud, A., Loe, L. E., Holand, Ø. and Austrheim, G. Oikos (in press) 24
25 INTRODUKSJON Økt konkurranse kan redusere både tilgjengeligheten av beiteplanter og kvaliteten på plantematerialet Er sauen sitt aktivitetsbudsjett tetthetsavhengig? Hva er den viktigste begrensningen på høy tetthet? biomasse og/eller tilgjengelighet av beiteplanter av høy kvalitet? økt tid på beiting AKTIVITETSBUDSJETT dårlig kvalitet på beiteplantene? økt tid på drøvtygging 25
26 MATERIALER OG METODER AKTIVITETSBUDSJETT Direkte observasjon av søyene (n = 5580) GPS data: distanser gått av søyene (n = 84092) Testet om aktivitet og distanser var påvirket av tetthet sesongvariasjon interaksjoner årsvariasjon (trend over tid eller klima) tid på dagen (gps data) Undersøkte om aktiviteten til søyene påvirket lammetilveksten 26
27 TETTHETSAVHENGIG AKTIVITETSBUDSJETT AKTIVITETSBUDSJETT Figure 1. Andel aktiv atferd (beiter eller går) på dagtid (9:00 to 22:00) for sau på høy og lav tetthet i beitesesongene
28 HOVEDKONKLUSJONER Sau på høy tetthet brukte mer tid på beiting Økende aktivitet utover i sesongen (begge tettheter) AKTIVITETSBUDSJETT Når tilgjengelighet av gode beiteplanter går ned bruker sauen mer tid på fødesøk Økt aktivitet hos søyene ga høyere tilvekst hos lammene (en 10 % økning i aktivitet økte tilvekst med 112 g), men den økte aktiviteten på høy tetthet var ikke tilstrekkelig for å kompensere for redusert tilgjengelighet av beiteplanter med høy kvalitet Klimavariasjon forklarte årsvariasjonen best; ingen trend over tid 28
29 TILVEKST Temporal variation in density dependent body growth of a large herbivore Mobæk, R., Mysterud, A., Holand, Ø. and Austrheim, G. Submitted to Oikos 29 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
30 INTRODUKSJON Årsvariasjon i tilvekst kan oppstå både pga tetthetsavhengige effekter og klimavariasjon Identifisere om tetthet eller klimavariasjon hver for seg, eller tetthet-klima interaksjoner best kunne forklare årlig variasjon i lammetilveksten TILVEKST MATERIALER OG METODER Vår- og høstvekter for søyer og lam i beitesesongene (n lam = 394) 30
31 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN RESULTATER - LAMMETILVEKST Tilveksten var tetthetsavhengig, lam på høy tetthet var 4 kg lettere Trend over tid forklarte årsvariasjonen i tilvekst bedre enn klima beiteeffekter viktigst En signifikant interaksjon mellom tetthet og trend over tid indikerer at vektutviklingen for lam på høy og lav tetthet gikk i ulik retning over år TILVEKST Tilveksten svakt økende over år på lav tetthet, men stabilt og lavere på høy tetthet etter 2-3 år 31
32 TETTHETSAVHENGIG TILVEKST 50 Low High TILVEKST Figur 1. Predikert høstvekt for lam fra lineære modeller med år som trend (linjer) og år som kategorisk variabel (punkter). 32 Body mass (kg) NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
33 HOVEDKONKLUSJON Redusert tilvekst på høy tetthet indikerer begrenset mattilgang pga økt konkurranse om de beste beiteplantene (ulike beitemønstre på høy og lav tetthet støtter dette) På kort tidsskala varierte tetthetseffekten mellom år, dvs tetthet-klima interaksjoner påvirket tilveksten Over en lengre tidsskala (ni år) var beiteeffekter viktigere TILVEKST Langtidsstrend: tetthetsavhengige beiteeffekter påvirket vekst ulikt høy tetthet: forsinkete responser i vegetasjonen lav tetthet: beitefasilitering (?) 33
34 DISKUSJON OG KONKLUSJON 34 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
35 TETTHETSAVHENGIGHET - KORTTIDSMEKANISMER DISKUSJON OG KONKLUSJON Figur 3. Korttidsmekanismer involvert i tetthetsavhengig beitemønster og tilvekst. 35 Diettsammensetning Beiteatferd Lav selektivitet Høy selektivitet Aktivitetsbudsjett Lav aktivitet Høy aktivitet Lav høstvekt Høy høstvekt Lammetilvekst NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
36 ÅRLIG VARIASJON; EFFEKTER AV TETTHET OG KLIMA Beiteatferd og tilvekst varierte mellom år klimavariasjon: diett og aktivitet beiteeffekter: habitatseleksjon og tilvekst På kort tidsskala påvirket tetthet-klima interaksjoner både diettvalg og tilvekst Langtids tetthetsavhengige beiteeffekter påvirket tilveksten: endringer i utvalget av beiteplanter, plantekvalitet eller jordprosesser DISKUSJON OG KONKLUSJON 36
37 LANGTIDSTRENDER Ulik utvikling i tilvekst over tid for de to tetthetene sauene endrer beiteområdet sitt i ulik retning Høy tetthet: tilveksten har stabilisert seg på et lavere nivå mindre urter, mer gras redusert beitekapasitet RASK RESPONS PÅ REDUKSJON I GODE BEITEPLANTER Lav tetthet: svakt økende tilvekst alt i alt små vegetasjonsendringer, men biomassen av karplanter har økt i engsamfunn og snøleier beitekultivering (?) OPTIMAL DYRETETTHET? DISKUSJON OG KONKLUSJON Finne riktig beitetrykk: årlig klimavariasjon kan maskere beiteeffekter følg med på utviklingen i lammevekter over tid! 37
Økologiske effekter av beiting og bærekraftig sauehold i fjellet
Økologiske effekter av beiting og bærekraftig sauehold i fjellet Atle Mysterud Universitetet i Oslo Gunnar Austrheim NTNU 2000-2004; Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av
DetaljerØkologiske effekter av beiting i alpine økosystemer
MANECO/Gunnar Austrheim -NFR - Miljø 2015: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/maneco Økologiske effekter av beiting i alpine økosystemer Atle Mysterud Universitetet i Oslo 2000-2004; Bærekraftig bruk
DetaljerBeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle
BeiteForsk Informasjonsorgan for "Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management". NFR- "Miljø 2015"; pr.nr. 183268/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm
DetaljerSauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012
SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.
DetaljerStorfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt
DetaljerDyrevelferd hos sau i utmark
Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø
DetaljerUtmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal
Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerSau, beiting og klima. Hva har vi lært, og hva gjenstår?
Sau, beiting og klima Hva har vi lært, og hva gjenstår? Nå Hva er bedre? Økt kunnskap om økologiske effekter Økosystem og beitetrykk Digitalt kartgrunnlag (beitelag) Romlig differensiert forvaltning Ikke
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerBeiteForsk Setesdal Vesthei beitetrykk Setesdal Vesthei forbedring av beitetrykk-estimater
BeiteForsk Informasjonsorgan for "Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats". NFR-"Landskap i endring"; pr.nr. 134361/S30 http://folk.uio. no/atlemy/sauindeks.htm
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerHjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
DetaljerUtmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal
Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerArealregnskap for utmark, Finnmark
Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,
Detaljerblikk på store beitedyr og deres beiteressurser Atle Mysterud Univ. i Oslo
Nok beite til alle? Et økologisk blikk på store beitedyr og deres beiteressurser Atle Mysterud Univ. i Oslo Skillegjerde for rein Ifjordfjellet, Finnmark Foto: Kari Anne Bråthen, UiTr Store beitedyr påvirker
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)
Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse
DetaljerFåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi
FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars
DetaljerHjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM
Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerPresentasjonsregler: Vegetasjon
Presentasjonsregler: Vegetasjon DATAEI GA R Norsk institutt for skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ STA TISK TEIKFORKLA RING Oversiktskart Vegetasjonstype Naturtypar Hovedtyper Saubeite og storfebeite
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerBeiteForsk. Del 1 - Næringsrikt høyfjellsøkosystem
BeiteForsk Informasjonsorgan for prosjektet "Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet" NFR-"Landskap i endring"; pr.nr. 134361/720 http://folk.uio.
DetaljerVår, søye med lam: Høsten, lam / søye:
Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van
DetaljerKasjmirgeit - kulturlandskapspleieren
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 32 2009 Kasjmirgeit - kulturlandskapspleieren Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk
DetaljerKorleis gjera sauebeitinga til eit gode for næringa og naturen?
Korleis gjera sauebeitinga til eit gode for næringa og naturen? Bærekraftig sauebeiting i fjellet Gunnar Austrheim Innlegg på heisamling 2015. Lysebotn 17.09.2015 Innhold Sauebeiting i Norge. Hvor mye
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerTilslutt skal mor og far Fløttum ha sin hyllest for korrekturlesing og oppmuntring gjennom hele skriveprosessen. Takk for det!
Forord Denne oppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakultur ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, våren 2014. Denne masteroppgaven markerer slutten av mine fem år som student
DetaljerSUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerApplication of the ecosystem services framework to a sheep grazing experiment in the treeline ecotone
Application of the ecosystem services framework to a sheep grazing experiment in the treeline ecotone Gunnar Austrheim, University Museum Norwegian University of Science and Technology, Norway, Number
DetaljerEffekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerEffekter av sauebeiting på vegetasjon og plantearter i fjellet. Gunnar Austrheim NTNU Vitenskapsmuseet
Effekter av sauebeiting på vegetasjon og plantearter i fjellet Gunnar Austrheim NTNU Vitenskapsmuseet Skillegjerde for rein Ifjordfjellet, Finnmark Beitedyr påvirker vegetasjon og plantearter Foto: Kari
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerBeiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerVariasjon i beitepreferanse gjennom året hos utegangersau på kystlynghei
NSG - Norsk Sau og Geit Variasjon i beitepreferanse gjennom året hos utegangersau på kystlynghei Forfatter Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Pål Thorvaldsen, Bioforsk Vest, Fureneset Sammendrag Kystlynghei
DetaljerMot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl.
Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling J. Solberg, I A, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling Johan
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerVirking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerEFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
DetaljerØkologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet Korttidseffekter
Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet Korttidseffekter Norges Forskningsråd; prosjekt nr. 134361/720; program «Landskap i endring» SLUTTRAPPORT Atle Mysterud Gunnar Austrheim (red) UTMARKSNÆRING
DetaljerBeiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger
Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245
DetaljerGRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN
NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten
DetaljerKomagdalen er bare en av
Den grønne tundraen Virve Ravolainen, Eeva Soininen og Kari Anne Bråthen Om du en sen juli-kveld kommer forbi andre porten i Komagdalen, er det et øyeblikk lett å glemme at du er langt mot nord. De brede,
DetaljerEffekter av sauebeiting i fjellet på karbon og nitrogen i jord og implikasjoner for kvalitet av overflatevann
Effekter av sauebeiting i fjellet på karbon og nitrogen i jord og implikasjoner for kvalitet av overflatevann Vegard Martinsen (vegard.martinsen@umb.no) Hvorfor er jord viktig? Jord er vekstmedium for
DetaljerIkkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerHjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud
Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerUtrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerUtmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling
Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr
DetaljerBeiting i fjell eller lavland tilvekst hos lam
Beiting i fjell eller lavland tilvekst hos lam Mountain or coastal pasture? Body growth in lambs Oppdragsrapport Av Vibeke Lind og Svein Morten Eilertsen Planteforsk Tjøtta fagsenter, 8860 Tjøtta, Norge
DetaljerLaupen Beitelag. Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam Svein Morten Eilertsen
Laupen Beitelag Kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003 Svein Morten Eilertsen Laupen Beitelag kartlegging av beitene og tilvekst hos lam 2003. Av: Svein Morten Eilertsen, Planteforsk Tjøtta Fagsenter,
DetaljerÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og
Sb Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Ãfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerKartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,
DetaljerArealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite. Finn-Arne Haugen senioringeniør
Arealregnskap for utmark, Nordland Utmarksbeite Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2017. NIBIO rapport, Vol.3, Nr. 106/2017 Finn-Arne Haugen senioringeniør Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper)
DetaljerRapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018
Rapport med bruk av radiobjeller på lam i Sør-Aurdal 2018 Bakgrunn: Sør-Aurdal kommune har årvisse, store tap av lam på beite. Samtidig er det lite funn av ferske kadaver. Det er derfor få dyr som blir
DetaljerUMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006
UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen
DetaljerFJELLBEITE I NORD-GUDBRANDSDALEN
FJELLBEITE I NORD-GUDBRANDSDALEN Yngve Rekdal og Michael Angeloff. Norsk inst. for skog og landskap, Ås 11.12.07. I dette dokumentet er det gjeve ein karakteristikk av utmarksbeitet til medlemmar av produktmerket
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerNr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal
TEMA Nr. 16 - Desember 2012 Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen, Sigrun Aune, Annette Bär og
DetaljerNye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
DetaljerHjortetrekket om våren. Atle Mysterud
Hjortetrekket om våren Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens
DetaljerTilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite. Kine-Marita Eines
Tilvekst hos lam av norsk kvit sau og spælsau på godt og dårlig utmarksbeite Weight gain in Norwegian white sheep and Spælsheep on high and low quality rangeland pasture Kine-Marita Eines Institutt for
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerAVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET
Beitenæringen i Åfjord vil utvikle samarbeid for å utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i Åfjord. Dette er en god fjellbeite for sau. Området ligger øst for gårdene på Stjern og inn mot Daapmaa.
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerDyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
DetaljerVegetasjon og beite i Malangen nord
Vegetasjon og beite i Malangen nord Notat fra vegetasjonskartlegging i Balsfjord kommune NOTAT Sau beiter i lågurteng under Bakkebyskolten. FINN-ARNE HAUGEN Divisjon for kart og statistikk INNHOLD 1 INNLEDNING...
DetaljerInnmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker. Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter
Innmarksbeiter som ressurs for økt kjøttproduksjon i Ringsaker Kartlegging av innmarksbeiter og nye muligheter Innmarksbeite i Nybygda. Foto: Sigurd Bakken Av Sigrun Sigurjonsdottir, Gerd Solberg og Sigurd
DetaljerSauehold ved klimaendringer
Sauehold ved klimaendringer Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Innledning Bakgrunn fellesarbeid Anne B. Johannesen, Anders Nielsen og Anders Skonhoft: The economics of sheep farming
DetaljerKritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerViktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande
Viktige kunnskapshòl og utfordringar for å sikre mangfaldet av pollinerande insekt Ørjan Totland Institutt for biologi Universitetet i Bergen Få studier på pollinering, enda færre på humler Pollinat* Bombus
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerEtablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad
Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet sevne til hjort Thomas Strømseth 3 km Sesongtrekk = trekk
DetaljerBeitekartlegging på Tjongsfjordhalvøya 2006
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 170 2006 Beitekartlegging på Tjongsfjordhalvøya 2006 Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerHvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier
Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier Mange forventninger til skogen Rold Skov, 2001 Anne Sverdrup-Thygeson, NMBU Biodiversitetssymposiet 2017, 3. februar 2017, København
DetaljerVEGETASJON OG BEITE VED MINNESTØLEN
VEGETASJON OG BEITE VED MINNESTØLEN Yngve Rekdal NIJOS-dokument: 23-01 VEGETASJON OG BEITE VED MINNESTØLEN Yngve Rekdal Dokument 23-01 Tittel: Vegetasjon og beite ved Minnestølen NIJOS nummer: 23/2001
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
Detaljer