EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON"

Transkript

1 EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo: Kjersti Holt Hanssen Foto: I. Røsberg

2 FORMÅL OG HYPOTESER: Undersøke effekter av heltrehogst på bunnvegetasjonens artsmangfold, artssammensetning og biomasse: Forskjeller i artsmangfold ved heltrehogst (G) / heltretynning (HT) vs stammehogst (S) / stammetynning (ST)? Forskjeller i mengde (dekning) av artsgrupper for heltrehogst (G) vs stammehogst (S)? Endret artssammensetning ved heltrehogst (G) /heltretynning (HT) vs stammehogst (S) / stammetynning (ST)? Forskjeller i vegetasjonens biomasse ved heltrehogst (G) vs stammehogst (S)? Forskjeller i effekter i feltforsøkene på Østlandet og Vestlandet?

3 I hver behandlingsflate: FELTMETODIKK: 1 m 2 vegetasjonsflater (6 8) tilfeldig plassert og permanent merket Artsmengder i hver 1 m 2 -flate: % dekning av hver art og forekomst i 16 småruter Bare før hogst: Økologiske variabler registrert i/ved hver vegetasjonsflate; - Treinnflytelse (2-3) 8 - Topografiske (7) Jordfysiske/kjemiske (25) - Registreringer av hauger og hogstavfall - 50 x 50 cm biomasseflater cm Kjørevei for hogstmaskiner (bare Gaupen) Foto: I. Røsberg

4 FORSØKSFELT OG ANTALL FLATER PR. BEHANDLING Gaupen Vindberg Asker Bergermoen Vegetasjonsflater G/HT (heltrehogst/heltretynning) S/ST (stamme-hogst/tynning) HT-K (heltretynning m/ komp.gjødsling) G-U (uten hauger) G-H (med hauger) S (uten hauger) S (med hauger) 3 6 Biomasseflater Biomasseflater G Biomasseflater S

5 STATISTISKE ANALYSER Vegetasjonsdata analyseres med flere forskjellige statistiske metoder; univariate (artsantall, % dekning for artsgrupper, biomasse m.m.) og multivariate (artssammensetning; analyser av art-rute-matriser) Alle resultater/typer resultater kan ikke vises her

6 Gaupen; samme flate før (2008) og etter S hogst (2010) Foto: I. Røsberg Vindberg samme flate før (2010) og etter S hogst (2012)

7 Gaupen; samme flate før hogst (2008) og etter (2010) G-U Foto: I. Røsberg Gaupen; samme flate før hogst (2008) og etter (2010); G-H

8 Vindberg: samme flate før hogst (2010) og etter (2012); G-U Foto: I. Røsberg Vindberg: samme flate før hogst (2010) og etter (2012); G-H

9 GJENNOMSNITTLlG ARTSANTALL PR. ARTSGRUPPE FØR HOGST GAUPEN VINDBERG G S G-H G-U G S G-H G-U Vedarter (< 80cm) Lyng Urter Karsporeplanter Graminider Bladmoser Torvmoser Levermoser Totalt antall arter FRA FØR TIL ETTER HOGST GAUPEN OG VINDBERG: Mange arter ble ikke gjenfunnet Etablering av nye arter på flatene (spesielt nitrofile karplanter)

10 Gjennomsnittlig forskjell i artsantall pr. flate GAUPEN: FORSKJELLER I ARTSANTALL PR. FLATE (VIST FOR SIGNIFIKANTE RESULTATER) 1.0 Lyng Bladmoser Levermoser Totalt antall arter Etter hogst: Etter hogst: Forskjeller G-U og S Etter hogst: Forskjeller G-H og G-U Endringer G-U (før til etter hogst) Endringer G-H (før til etter hogst) Endringer S (før til etter hogst) Færre bladmoser og lyng på G-H enn G-U; litt flere lyngarter på G-U enn S Fra før til etter hogst: Reduksjon i antall mosearter og totalt artsantall på alle typer flater, men størst reduksjon på G-H

11 Gjennomsnittlig forskjell i artsantall pr. flate VINDBERG: FORSKJELLER I ARTSANTALL PR. FLATE (VIST FOR SIGNIFIKANTE RESULTATER) 0-1 Lyng Urter Grass/starr/siv Torvmoser Levermoser Totalt artsantall Forskjeller i artsantall kun på G-flater Etter hogst: Forskjeller G-H og G-U Endringer før til etter hogst: G-H Etter hogst: Færre arter på G-H enn G-U Fra før til etter hogst: Reduksjon i antall torvmoser og levermoser og totalt artsantall på G-H

12 Gjennomsnittlig forskjell i % dekning pr. flate GAUPEN: FORSKJELLER I % DEKNING FOR ARTSGRUPPER (VIST FOR SIGNIFIKANTE RESULTATER) 80.0 Vedarter Lyng Urter Gras/starr Bladmoser Levermoser Etter hogst: Forskjell G-H og G-U Endring G-U (før til etter hogst) Endring S (før til etter hogst) Endring G-H (før til etter hogst) Etter hogst: Mer dekning av urter, mindre gras/starr og moser på G-H enn G-U Før til etter hogst: Mer gras/starr på S og G-U, mindre moser og lyng på alle typer flater

13 Gjennomsnittlig forskjell i % dekning pr. flate VINDBERG: FORSKJELLER I % DEKNING FOR ARTSGRUPPER (VIST FOR SIGNIFIKANTE RESULTATER) 30.0 Lyng Gras/starr/siv Bladmoser Torvmoser Levermoser Etter hogst: Forskjell G-H og G-U Endring G-U (før til etter hogst) Endring S (før til etter hogst) Endring G-H (før til etter hogst) Etter hogst: Mindre lyng, gras/starr/siv og torvmoser på G-H enn G-U. Før til etter hogst: Økning i dekning av gras på S- og G-U-flater. Reduksjon i lyng og bladmoser på S-flater. Reduksjon av lyng, bladmoser, torvmoser og levermoser på G-H-flater

14 BIOMASSE BUNNVEGETASJON: HØSTING I FELT OG LABORATORIEARBEID Foto: I. Røsberg - Klipping/høsting av all vegetasjon og strø i 50 x 50 cm flater Grovsortering i felt - Finsortering på laboratoriet; samt tørking og veiing - Plante- og strøkomponenter er analysert kjemisk: 1) Vedaktige (lyng, småplanter av busker, og trær), 2) smyle, 3) urter og andre arter av gras + starr + siv, 4) moser 5) finstrø og 6) grovstrø

15 BIOMASSE BUNNVEGETASJON STATISTISKE SIGNIFIKANTE RESULTATER Plantekomponenter Før til etter G-hogst Før til etter S-hogst Etter hogst: Forskjell S og G Gaupen Vindberg Gaupen Vindberg Gaupen Vindberg Smyle Urter og andre gras samt starr og siv S > G Moser Grovstrø S > G Finstrø S > G Totalstrø Totalt levende Mosebiomassen redusert på alle flater begge felt, gras/starr/siv økt på både G og S på Gaupen; bare S på Vindberg Total biomasse økt på både G og S på Gaupen, redusert på G på Vindberg Mer urter og grovstrø på S enn G på Vindberg, på Gaupen mer finstrø på S enn G

16 EFFEKTER PÅ ARTSSAMMENSETNING PÅ GAUPEN OG VINDBERG Artssammensetning analyseres med mulitivariate statistiske metoder Direkte gradientanalyse ble brukt for å teste om det er effekter av hogstbehandlingen på artssammensetningen i flatene Testet først hvilke økologiske variabler målt ved/i flatene før hogst som bidro signifikant til variasjonen. Disse ble brukt til «covariabler» som vi fjernet effekten av før analysene; for å fjerne effekten av økologisk variasjon i området som var tilstede før behandlingen På Gaupen ble det påvist liten grad av økologiske forskjeller mellom flatene, derfor ble det få «covariabler» i testene, noe mer økologisk variasjon på Vindberg

17 ENDRINGER I ARTSSAMMENSETNING (GRADIENTANALYSE) - Alle 1m 2 -flater har mange arter med forskjellige mengder; art-rutematrise. - Hver flate har en posisjon langs gradienter i artssammensetning representert ved aksene i diagrammet Sirkel: Flateposisjon før hogst. Strekende: Flateposisjon etter hogst Lengden av linjene angir størrelsen i hver flates forandring i artssammensetning Gaupen: G: Rød Vindberg: G: Turkis S: Blå sirkel S: Orange

18 EFFEKTER PÅ ARTSSAMMENSETNING PÅ GAUPEN OG VINDBERG Gaupen: Etter hogst og endringer fra før til etter hogst: Ikke signifikante effekter som kunne forklares av G vs S i seg selv Signifikante effekter av: Hauger som lå ca. 6 måneder over flatene Resterende hogstavfall Vindberg: Etter hogst og endringer fra før til etter hogst: Signifikante effekter som kunne forklares av G vs S i seg selv Signifikante effekter også av: Hauger som lå ca. 6 måneder over flatene (bare for endringer fra før til etter hogst) Resterende hogstavfall

19 Gjennomsnittlig forskjell i % dekning pr. flate HELTRETYNNING I ASKER OG PÅ BERGERMOEN: ARTSMANGFOLD (KUN SIGNIFIKANTE RESULTATER) Torvmoser Levermoser Totalt antall arter Forskjell HT og ST (ASKER) Forskjell HT-K og ST (BERGERMOEN) Asker: Forskjell HT-K og HT (BERGERMOEN) Mindre levermoser på HT-flater, litt mer torvmoser Bergermoen: Mer levermoser og totalt artsantall på HT-K enn både HT og ST

20 HELTRETYNNING I ASKER OG BERGERMOEN: EFFEKTER PÅ ARTSSAMMENSETNING Asker: Signifikant effekt av HT vs ST Bergermoen: - Signifikant effekt av HT vs ST og HT vs HT-K Foto: I. Røsberg

21 OPPSUMMERING AV RESULTATER OG SVAR PÅ HYPOTESENE (1) Forskjeller i artsmangfold ved heltrehogst/heltretynning vs stammehogst/tynning? Ja; blant annet reduksjon for mosegrupper, med størst reduksjon på G-H-flater Tydeligere forskjell på G- og S-flater på Vindberg. Gaupen: Endringer på alle typer flater; størst endring på G-H-flater. Asker: Færre levermoser på HT vs ST. Bergermoen: Flest arter pr. flate på HT-K Forskjell i mengde (dekning) av artsgrupper ved heltrehogst vs stammehogst? Ja, gras økte mye på S og G-U, mens flere artsgrupper ble redusert; spesielt mosegrupper; størst reduksjon på G-H-flater. Vindberg: flest artsgrupper redusert på G-H Forskjell i artssammensetning ved heltrehogst/heltretynning vs stammehogst/tynning? Ja, noen effekter av hogstbehandling i seg selv på Vindberg, og på heltretynningsflatene; dvs. noe vedvarende effekt år etter hogst På Gaupen var det ingen signifikante endringer/forskjeller for G vs S Effekter av hauger og gjenværende hogstavfall både på Gaupen og Vindberg

22 OPPSUMMERING OG SVAR PÅ HYPOTESENE (2) Forskjeller i vegetasjonens biomasse ved heltrehogst vs stammehogst? Ja, men forskjellene er tydeligst på Vindberg: - Biomasse av gras/halvgras øker på begge typer flater på Gaupen, men bare på S-flater på Vindberg - Total levende biomasse økte på både G- og S-flater på Gaupen, men ble redusert på Vindberg på G- flater Forskjeller i effekter i feltforsøkene i skog på Østlandet og Vestlandet? Ja, både mht. artsmangfold, artssammensetning, og biomasse er det tydeligere forskjell i hogsteffekter i Vindberg (Vestlandet), enn det er på Gaupen (Østlandet) Forøvrig: Suksesjoner i bunnvegetasjonen skjer raskt etter hogst og vi vet ikke nok om de langsiktige effektene på Gaupen og Vindberg; flatenes må følges over lenger tid! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!