Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
|
|
- Therese Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen
2 Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig art i både gran- og furuskog Både flatehogst og markberedning har blitt funnet å ha en negativ effekt på blåbær Markberedning er en vanlig behandling av et bestand for å bedre/lette foryngelse Det er ulike teknikker som kan brukes, men alle har det samme målet
3 Blåbær er viktig som elgfòr Elg i vinterbeiteområder kan forårsake store beiteskader Høy tetthet av furu reduserer elgbeite? Høy intensitets markberedning blir brukt for anlegge høye tettheter av furu Innledning
4 Hypoteser 1: Med økende markberedningsintensitet, vil tettheten av blåbær minke 2: I de første årene etter markberedning, vil tettheten av blåbær i markberedte bestand minke, men kan øke, før de igjen minker 3: I bestand markberedt med høy intensitets markberedning vil det være mindre biomasse fra blåbær tilgjengelig som elgfòr
5 Studieområdet var i Gravberget i Våler and Åsnes kommuner Boreal barskog dominert av furu To områder: Eksperimentell behandling 40% markberedt Kontroll behandling % markberedt Markberedt med flekkmarkberedning Metode
6 Totalt ble 36 bestand i både F11 og F14 undersøkt Transekt(er) med 5-10 punkter Hvert punkt hadde fire 1m 2 prøveflater Klipte blåbær fra 16 prøveflater, brukt til å korrigere biomasse estimatene Feltarbeid
7 Statistikk Samlet inn en del ulike variabler Co-variabler forklarer noe av variasjonen mellom prøveflatene Y variabler Dekke av blåbær Gjennomsnitts høyde Levende biomasse Nekromasse X variabler Markberednings intensitet År markberedt Dekke av mineral jord Dekke av omvendt humus Dekke av kjørespor Dominerende art i feltsjikt Dekke av dominerende art i feltsjikt Dekke av vann og stein Dekke av trær Dekke av død ved
8 Statistikk Markberedt i 2012, noen bestand fra 2008 og 2009 Testet effekten av markberednings intensitet på to måter: Bestands nivå (høy/lav intensitet) Prøveflate nivå (markberednings variabler: mineral jord, omvendt humus og kjørespor) År markberedt Lav intensitet Høy intensitet Sum 36
9 Markberednings intensitet og dekke av blåbær Markberednings intensitet var ikke signifikant på bestands nivå Markberednings variablene og død ved viste en negativ korrelasjon
10 Percentage bilberry cover Blåbærdekke med tid Lavere dekning i bestand behandlet i 2012 enn 2009 Dekningen av blåbær minket med økende % mineral jord eksponert og omvendt humus Dekningen av trær viste en positiv korrelasjon 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Year scarified
11 Average height (cm) Gjennomsnittshøyde med tid 18 Bestand behandlet i 2009 hadde høyere gjennomsnittshøyde enn de behandlet i 2008 og 2009 Både omvendt humus kjørespor viste en negativ korrelasjon Dekning av dominerende art i feltsjiktet viste en positiv korrelasjon Year scarified
12 Live biomass (g dry weight pr.1m 2 ) Markberednings intensitet og levende biomasse Mer levende biomasse i bestand behandlet i 2008 og 2009 enn i 2012 Markberednings intensitet var ikke signifikant Markberednings variablene viste en negativ korrelasjon Dekning av trær viste en positiv korrelasjon Year scarified
13 Diskusjon Høy intensitets markberedning reduserer dekningen av blåbær på prøveflate nivå Markberedning fører til en fysisk fjerning av planter, og kan forsterke effektene av en flatehogst Kjørespor kan være en underestimert kilde til skade på blåbær Forskjellen i dekning og høyde mellom årene viser gjenvekst av blåbær Forskjellene i høyden kan også indikere konkurranse
14 Når dekningen av blåbær reduseres korresponderer dette med en reduksjon i biomasse Reduksjon i blåbær biomasse kan redusere tilgjengelig elgfòr Høy dekning av blåbær kan redusere noe av beitepresset på furu Diskusjon
15 Konklusjon Høy intensitets markberedning reduserer dekningen av blåbær på prøveflate nivå Bedre å måle markberedningsvariabler Det er gjenvekst av blåbær Målet for høy intensitets markberedning er å redusere beiteskader fra elg
16 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?
Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer
DetaljerFredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
DetaljerLandskapseffekter og forskningsspørsmål framover. Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015
Landskapseffekter og forskningsspørsmål framover Sluttmøte Skog-Elg prosjektet 09/12/2015 En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer
DetaljerSKOGBRUKETS KURSINSTITUTT
SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT Nettverkssamling i Lensa 9.12.2010. Naturlig foryngelse utfordringer og anbefalte forslag v/ Trygve Øvergård, SKI - trysling - skogbruker - lektor - naturguide Foryngelse i vinden
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerElgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.
Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
DetaljerLitt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerSluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerElgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
DetaljerMarkberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
DetaljerTAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007
UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren
DetaljerBeiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
DetaljerFaun rapport 004-2009
Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa
DetaljerElgbeitetaksering i Øvre Bardu
Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerEFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerHvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
DetaljerStandard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård
Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark
DetaljerFORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE HOGSTER I OSLO OG AKERSHUS Kjersti Holt Hanssen Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007 FORYNGELSESRESULTAT ETTER LUKKEDE
DetaljerElgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011
Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten
DetaljerSkogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
DetaljerSKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
DetaljerSkog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga
Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode:
DetaljerElgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011
Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune
DetaljerForyngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi
Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi Innhold Oppdraget Datakildene Hvordan står det til der ute? Er dataene presise
DetaljerMorten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden
Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land
DetaljerElgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013
Elgbeite på gran Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Staten hus, Parkgata 36 Pb. 4034, 2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62 55 12 01 e-post: fmhepost@fylkesmannen.no
DetaljerØkologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem
Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Med bidrag fra alle prosjektdeltakere Foto: Kjersti Holt Hanssen Bakgrunn: Norske myndigheter har hatt
DetaljerBildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Flybåren laserscanning: 3-dimensjonal avbilding av trær og skog Arealmetoden: Kombinere
DetaljerSnutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018
Snutebillebøllene hvordan stopper vi dem? Markberedning og andre tiltak. Kjersti Holt Hanssen Skogforum på Honne, 2. november 2018 Gransnutebillen (Hylobius abietis) I gran- og furuskog over hele Norge
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerKartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 70 2008 Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Erling L. Meisinget, Øystein Brekkum & Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk, Tingvoll Forfatter,
DetaljerTillatelse til utsetting av vrifuru til skogproduksjon i Rendalen kommune
Vår dato: Vår ref: 22.05.2019 2019/4861 Deres dato: 15.01.2019 Deres ref: Ellen Cathrine Burchardt Saksbehandler, innvalgstelefon Alex andra Abrahamson, 61 26 60 63 Tillatelse til utsetting av vrifuru
DetaljerSkogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
DetaljerBiomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerElgbeitetaksering i Vinje 2006
Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING
DetaljerDagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
DetaljerFaun rapport 032-2011
Faun rapport 032-2011 Elgbeitetaksering i Sør-Odal 2011 Oppdragsgiver: Sør-Odal kommune Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Sør-Odal kommune for oppdraget med beitetaksering med tilhørende
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerBeitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014
Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Av Kent Ove Moren Forord Mjøsen Skog SA fikk vinteren 2014 oppdraget fra Stange Utmarkslag med samarbeidsparter å gjennomføre en
DetaljerStatistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison
Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison Formål Kunnskap om statistikk som verktøy for kritisk vurdering av studier Agenda Kort oversikt Beskrivende statistikk Statistisk
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerElgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerMøkkinventering TRÅ 2011.
Møkkinventering TRÅ 2011. Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkktaksering som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data og trekktellinger. Elgregionen er inne
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerAvvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO
Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO Fokus: Kjapt overblikk på skogressursane i regionen, basert på det siste omdrevet i Landsskogtakseringa (2014-18)
DetaljerAnalyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift
Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift 18. mai 2015 Svein Sandbakken / Jørn Bugge / Linn Renée Naper / Helge Schroeder Innhold 1. Mandat og
DetaljerStatus for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerBacheloroppgave. Hogstavfall fra vanlig furu (Pinus sylvestris) som vinterfôr for elg (Alces alces)
Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Kristoffer Barhaug Bacheloroppgave Hogstavfall fra vanlig furu (Pinus sylvestris) som vinterfôr for elg (Alces alces) Forestry residues from Scots pine (Pinus
DetaljerMØTEPROTOKOLL. I tillegg protokolleres: Møtet begynte med befaring på Innbygda skole, Innbygda SFO og Trysil ungdomsskole.
TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utvalg: Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Møtested: Kommunestyresalen, Trysil rådhus Dato: 18.10.2017 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerSKOGBRUKETS KARTLEGGINGER
SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER MULIGHETER MED FELLES FAGLIG PLATTFORM HELSFYR 5.10.2017 JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER 1. Skogbruksplanlegging 2. Landsskogtakseringen 3. SR16 Skogressurskart
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerElgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur
Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
DetaljerMøkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd
Møkkinventering Elgregionen TRÅ 2013. Åmot Utmarksråd Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkkinventering (takst) som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data
DetaljerElgbeitetaksering i østre Trysil Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst
Faun rapport 21-215 Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Elgbeitetaksering i østre Trysil 215 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Elgregion
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
DetaljerFaun rapport
Faun rapport 36-28 Elgbeiteregistrering i Øvre Romerike Elgregion 28 Oppdragsgiver: -Øvre Romerike Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Dette er den tredje taksten som er gjennomført i Øvre Romerike
DetaljerSteinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt
DetaljerGjenbruk av kunstgjødsel
Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
Detaljer2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.
H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.
DetaljerVerdens statistikk-dag.
Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator
DetaljerSTATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006
Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord
DetaljerSUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerUngskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerElgbeitetaksering i Nord-Fron, Sel og Vågå 2016
Faun rapport 021-2016 Oppdragsgiver: Nord-Fron, Sel og Vågå kommuner Elgbeitetaksering i Nord-Fron, Sel og Vågå 2016 Morten Meland, Tor Gunnar Austjord & Kristine Ø. Våge -vi jobber med natur Forord Vi
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerVi#slår#oss#saman.# #Fjordane# #Skogeigarlag#SA.# #Vestskog#SA#fusjonerer#med#Sogn#og# # # # #Skog#og#Tre#2015,#27.mai#
Vi#slår#oss#saman.# #Vestskog#SA#fusjonerer#med#Sogn#og# #Fjordane# #Skogeigarlag#SA.# # # # #Skog#og#Tre#2015,#27.mai# # # # #Styreleiar#i#Vestskog:#Halvor#L.#Brosvik# VESTSKOG#SA#I#Skogeigarlag#for#Vestlandet#
DetaljerBruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:
Frafall fra videregende skole (VGS) er et stort problem. Bare ca 70% av elevene som begynner p VGS fullfører og bestr i løpet av 5 r. For noen elever er skolen s lite attraktiv at de velger slutte før
DetaljerVi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.
Faun rapport 29-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende
DetaljerVedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerSnøtetthet. Institutt for matematiske fag, NTNU 15. august Notat for TMA4240/TMA4245 Statistikk
Snøtetthet Notat for TMA424/TMA4245 Statistikk Institutt for matematiske fag, NTNU 5. august 22 I forbindelse med varsling av om, klimaforskning og særlig kraftproduksjon er det viktig å kunne anslå hvor
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerKan vi stole på resultater fra «liten N»?
Kan vi stole på resultater fra «liten N»? Olav M. Kvalheim Universitetet i Bergen Plan for dette foredraget Hypotesetesting og p-verdier for å undersøke en variabel p-verdier når det er mange variabler
DetaljerLæremål. Grunnleggende Ferdigheter
Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer
DetaljerTAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 25, 15 TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 15 WAM HILDE KARINE NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 1431
Detaljer