Møkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd

Transkript

1 Møkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd

2 Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkkinventering (takst) som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data og trekktellinger. Elgregionen er inne i sitt 2. år av bestandsplanperioden En av målsetningene i den inneværende planperioden er å redusere elgbestanden, blant annet for opprettholde en sunn elgstamme og redusere beiteskader. Møkkinventeringen startet med beiteregistreringer i områder liggende innen elgregionen i Åmot kommune i 2007, og Trysil og Rendalen i Registreringer er gjort etter Solbraametoden for overvåkningstakst og har innbefattet telling møkkhauger innen prøveflatene. Metoden er beskrevet i Skogbrukets Kursinstitutts hefte Elgbeitetaksering. Takst er i 2013 gjennomført av Martin Kjeldstad og Bjørnar Hansen. Rendalen og Trysil ble taksert i perioden mai. I Åmot ble takseringen gjennomført mai. Rena, 7. juni 2013 Åmot Utmarksråd 2

3 Innhold Innledning... 2 Innhold... 3 Metode... 4 Resultat... 5 Elgregion TRÅ alle kommuner Rendalen kommune... 7 Trysil kommune... 8 Åmot kommune... 8 Diskusjon... 9 Konklusjon Referanser Vedlegg

4 Metode Taksering er så langt det har vært mulig gjennomført ved de samme bestand som var benyttet ved beitetakseringer i I de tilfeller hvor disse bestandene ikke kunne benyttes ble nye bestand, valgt innenfor det samme område, taksert. Bestandets ytterkant ble da gått opp og målt med GPS for å fastslå arealets størrelse. Hvert takstbestand ble anlagt med ca 30 prøveflater ut fra systematisk forband over hele flaten. Retningen på takstlinjene ble bestemt ut en tilnærmet rett bestandskant og en definert kompassretning. Avstanden mellom takstlinjene og avstanden mellom prøveflatene i linja ble stedfestet ut fra skritting. Hver prøveflate var 12,5 m 2. Flatenes avgrensing er gitt ved å sette opp en påle i prøveflatas sentrum og en sirkel rundt pålen med radius 1,99 m trukket opp. Kun møkkhauger fra siste vinter, med sentrum innenfor prøveflatesirkelen, ble talt med. De fleste hauger er lett å definere, oftest med et sentrum. Andre hauger var mer langstrakt og spredt utover. Ved tvil ble annenhver haug talt med. Totalt er 86 bestand og 2711 prøveflater taksert i Elgregionen TRÅ, til sammen 33,9 daa. Takstområdet er delt inn i følgende delområder: Rendalen: Østsida viltstellområde (tidl. YRG), Andrå Viltlag og Sjøli Viltlag. Trysil: Nordre Trysil Utmarksområde, Trysilfjellet Viltstellområde og TenaasenViltstellområde. Åmot: Deset-Osen Viltlag, og Søndre Kjølen Grunneierlag. 4

5 Resultat Resultater for de enkelte delområder må tas med noe forbehold, da noen av områdene består av relativt få takstbestand. Enkelte takstbestand har også vokst inn i hogstklasse 3. Taksering ble likevel valgt gjennomført på flater med tilgjengelig beite i beitehøyde (0,5m 4,0 m). Ved beitetaksering i 2008 var enkeltbestand i hogstklasse 3 taksert. Det ble derfor vurdert slik at dette ville være representativt og sammenlignbart mellom år. Tabell 1: Takserte bestand i Rendal, Trysil og Åmot kommuner. Resultatene presenteres samlet for hvert delområde ved takseringen. Delområde Ant. bestandprøveflater Møkkhauger Møkk/da Areal taksert Rendalen YRG ,9 6,03 Andrå ,7 3,98 Sjøli ,3 4,06 Trysil Trysilfjellet ,7 1,55 Nordre Trysil ,2 3,05 Tennåsen ,6 3,10 Åmot Deset-Osen ,5 5,54 Søndre Kjølen ,1 7,53 sum ,6 33,788 Elgregion TRÅ alle kommuner. Datagrunnlag fra beitetakseringen i Trysil og Rendalen, gjennomført av SKI i 2008, har ikke vært tilgjengelig for Åmot Utmarksråd under utarbeidelse av denne rapporten. Beregningsgrunnlag for endringer i perioden er derfor anslått ut av diagram om møkkhauger pr. da. fra SKIs rapport for kommunene Trysil og Rendalen. Av samme årsak foreligger ikke gjennomsnittstall for Elgregionen TRÅ i Samlet innen Elgregionen TRÅ viser takseringene i 2013 et gjennomsnitt på 13,6 møkkhauger pr. da. Dette tilsvarer en reduksjon på 8 % fra 2011 (14,8 %) (figur 1). 5

6 Figur 1:Antall registrerte møkkhauger samlet for hele takstområdet i Elgregionen TRÅ. For perioden er registrert en reduksjon i antall registrerte møkkhauger pr. daa. i alle kommunene, henholdsvis for Trysil (27 %), Rendalen (39 %) og Åmot (26 %). I Trysil og Rendalen er det i 2013 registrert et lavere antall hauger enn snittet for Elgregionen TRÅ, henholdsvis 9,1(14,3) og 13,5(8,9) hauger pr. da. I Åmot er det derimot registrert et høyere antall, med 16,3 hauger pr. da (20,9). Antall ved forrige taksering (2011) er satt i parentes. Isolert for hver kommune i ser vi at antall møkkhauger pr. daa. er redusert i Trysil (36 %) og Åmot (22 %), mens det i Rendalen er en markant økning (51 %) i forhold til 2011 (figur 2). Figur 2: Totalt antall møkkhauger pr. da./ kommune i TRÅ. 6

7 Trysil kommune Trysil har i perioden hatt en økning i antall registrerte møkkhauger innen Trysilfjellet (55 %), mens det for de øvrige områdene har vært en reduksjon, henholdsvis for Nordre Trysil (45 %) og Tennåsen (27 %). Ved takseringen i 2013 registrert en generell nedgang for alle takstområder i forhold til 2011 og et lavere antall hauger enn snittet for Elgregionen TRÅ. Antall registrerte møkkhauger er henholdsvis for Trysilfjellet 7,7 (10,3), Nordre Trysil 7,2 (13,8) og Tenaasen 11,6 (16,7) hauger pr. daa. Antall ved forrige taksering (2011) er satt i parentes. Isolert for hvert område ser vi at antall møkkhauger pr. daa. har økt i Trysilfjellet (25 %), mens antall i Nordre Trysil og Tenaasen er redusert med henholdsvis 48 % og 31 % i forhold til 2011 (figur 3). Figur 3:Antall registrerte møkkhauger pr. da./ delområde i Trysil. Rendalen kommune Rendalen har i perioden hatt en reduksjon i antall registrerte møkkhauger innen Østsida (64 %), mens det for de øvrige områdene har vært en økning, henholdsvis for Andrå (36 %) og Sjøli (26 %). Ved takseringen i 2013 registrert Andrå hadde et høyere antall hauger, mens Østsida og Sjøli hadde lavere antall enn snittet for Elgregionen TRÅ. Antall registrerte møkkhauger er henholdsvis for Østsida 12,9 (8,4), Andrå 17,7 (5,8) og Sjøli 11,3 (12,6) hauger pr. daa. Antall ved forrige taksering (2011) er satt i parentes. Isolert for hvert område ser vi at antall møkkhauger pr. daa. har økt i Østsida (54 %) og Andrå (207 %), mens det var en reduksjon på i Sjøli (10 %) i forhold til 2011 (figur 4). 7

8 Figur 4: Antall registrerte møkkhauger pr. da./ delområde i Rendalen. Åmot kommune Åmot har i perioden vist en reduksjon i antall registrerte møkkhauger innen Deset Osen og Søndre Kjølen, henholdsvis for Deset Osen (9 %) og Søndre Kjølen (33 %). Ved takseringen i 2013 registrert et høyere antall hauger I Deset Osen og på Søndre Kjølen enn snittet for Elgregionen TRÅ (13,6). Antall registrerte møkkhauger er henholdsvis for Deset Osen 15,5 (22,2) og Søndre Kjølen 17,1 (16,9). Antall ved forrige taksering (2011) er satt i parentes. Isolert for hvert område ser vi at antall møkkhauger pr. daa. har økt på Søndre Kjølen (2 %), mens det var en reduksjon i Deset Osen (30 %) i forhold til 2011 (figur 5). 8

9 Figur 5: Antall registrerte møkkhauger pr. da./ delområde i Åmot. Diskusjon Årets inventering viser en reduksjon i antall møkkhauger pr daa, Elgregionen TRÅ sett under ett. Dette er en utvikling som er i samsvar med målsetninger i bestandsplan og færre dyr i bestandene (TRÅ 2012). En høy avskytning over flere år har med rimelig sikkerhet redusert antall dyr i vinterbeiteområdene totalt sett. Likevel ble det ved årets inventering, registrert en ikke ubetydelig økning i antall møkkhauger pr daa i viltstellområdene Østsida og Andrå i Rendalen. Så hva er årsaken til at denne utviklingen? Det tyder på at det enten har vært flere elg i løpet av vinteren og/eller de har oppholdt seg der over lengre tid. Årsaker til endringer kan bero på ulike faktorer som vinterbestandens størrelse og trekk til vinterområder. Videre vil oppholdstid grunnet vinterlengde, snødybde, dyrenes mobilitet m.m. være avgjørende. Det er sannsynlig at variasjon i beitetrykk vil være til stede mellom områder og år, avhengig av nevnte faktorer. Møkkinventering sier lite om elgbestandens størrelse. Den gir en indeks på hvor mye elg som oppholdt seg i vinterbeiteområdene foregående vinter og distribusjonen av dyr innen en region. Møkkinventeringen kan som metode være med å underbygge, eller avkrefte, at elgens distribusjon endres i tid og rom, mulig som en følge av fôrtilgang. Elgens trekk innenfor regionens område er sammensatt. Trekk i regionen går både horisontalt og vertikalt. Elgen forflytter seg gjennom hele året og mattilgang kan være avgjørende for hvor elgen til enhver tid oppholder seg. 9

10 Vinterens lengde angir mengde ekskrementer som legges igjen. Elgen avgir et gitt antall møkkhauger i løpet av et døgn, om lag hauger hver. Selv om dette ikke er eksakt gir et grunnlag for å si noe om omfanget av beiteintensiteten på et gitt område. Vintertrekkets start skjer i perioden månedsskiftet oktober/november til januar, generelt som en respons på snømengder (TRÅ 2007). Vinteren har vært relativt sett lang, kald og snøfattig. Snøen har gjennom store deler av vinteren vært løs og uten bæreevne. Følgelig har trolig mye fôr vært tilgjengelig for dyrene også i busksjiktet. Det foreligger ikke registreringsdata for snødybde og når trekket startet over Byringveien for denne vinteren. Med utgangspunkt i opplysninger om snødybder på nett ( anslås at snødybde ikke var avgjørende for trekkets start innen tidligst medio desember Videre antas at vårtrekket ikke startet før tidligst medio april Trekktellingene over Byringveien viser at antallet trekkende dyr til Rendalen har gått ned siden Vinteren ga det laveste antall kryssende dyr registrert siden 1994, med 67 dyr (Fig. 6). Det er derfor sannsynlig å anta at det kommer dyr trekkende inn fra andre områder enn innen TRÅ så lenge trekket over Byringveien er redusert. Figur 6: Registrerte elg på trekk over Byringveien og inn i vinterbeiteområdene i Rendalen På grunnlag at de data Elgregionen innehar, har ikke elgbestanden økt. Antall observert elg pr dagsverk er redusert i TRÅ generelt (fig. 7). Trysil har en betydelig reduksjon til tross for en liten økning igjen høsten 2012 (fig. 8). Rendalen har holdt seg relativt stabilt, men svakt nedadgående (fig. 9), mens Åmot har hatt størst reduksjon i observert elg pr dagsverk (fig. 10). 10

11 Figur 7: Utvikling i observert elg pr. dagsverk, samlet for Elgregionen TRÅ. Figur 8: Utvikling i observert elg pr. dagsverk i Trysil (september oktober). Figur 9: Utvikling i observert elg pr. dagsverk i Rendalen (september oktober). 11

12 Figur 10: Utvikling i observert elg pr. dagsverk i Åmot (september oktober). Dersom man ser på utviklingen innen de ulike viltstellområder, er det kun Nordre Trysil og Østsida som har hatt en økning i observert elg pr. dagsverk. Resterende områder viser en negativ utvikling. Basert på observasjoner av takstpersonellet synes det å være vesentlig forbedring i beiteskadegrad enn ved beitetakseringene i 2007 (Åmot) og i 2008 (Rendalen og Trysil). Dette kanskje spesielt i Åmot, og inntrykket er nok i særlig grad for Deset Osen. Inntrykk er en subjektiv observasjon, men det kan antas at etableringen av Regionfelt Østlandet har gjort tilgjengelig elgfôr over et større areal, og beiteintensiteten har gått ned på de enkelte flater. I Trysil, og spesielt i Rendalen, ga de samme observasjonene inntrykk av en høyere beiteskadegrad. Det synes derfor ikke å være fôrtilgang å være styrende for hovedtrekkruter til vinterbeitene, men derimot at det kan gi utslag i dyrenes lokale distribusjon. To delområder i Rendalen, dvs. Andrå og Sjøli, viser økning i antall møkkhauger siden Disse områdene kan se ut til å ha de beste beiteforholdene og mest tilgjengelig vinterbeite i Rendalen. Det ble registrert beitet gran i alle tre kommuner. Omfanget må likevel betegnes som helt ubetydelig. Konklusjon Det har vært en reduksjon i antall møkkhauger pr. daa generelt for Elgregionen TRÅ, og for alle kommunene i perioden Kommunevis synes en reduksjon i antall møkkhauger pr. da. i Trysil og Åmot, mens dette er økt i Rendalen i forhold til inventering i Det er registrert variasjon i antall møkkhauger mellom år, viltstellområder og innen de enkelte bestand. At vinterbestandene nå er redusert i forhold til nivået i 2008 levnes liten tvil. Likevel kan tallene fra denne inventeringen tyde på at det er blitt mer elg på vinterbeite i Rendalen. Disse dyrene antas da å komme trekkende inn fra andre steder, eller bruke andre trekkveier, enn tidligere. 12

13 På grunnlag av subjektive observasjoner kan man ikke konkludere med at fôrtilgang er avgjørende for elgens distribusjon i, og mellom, vinterbeiteområdene. Trolig opprettholdes «tradisjonelle» trekkruter mens distribusjonen innen vinterbeitene styres delvis etter fôrtilgang. 13

14 Referanser Elgregionen TRÅ, Bestandsplan 1. april mars 2012 for Elgregionen Trysil- Rendalen- Åmot (TRÅ). Elgregionen TRÅ, Bestandsplan 1. april mars 2012 for Elgregionen Trysil- Rendalen- Åmot (TRÅ). Skogbrukets kursinstitutt, Elgbeitetakst. Elgregion TRÅ områdene i Rendalen og Trysil kommuner. 14

15 Vedlegg Takstbestand Rendalen Andrå 1 32 V Andrå 2 32 V Andrå 3 32 V Andrå 4 32 V Andrå 5 32 V Andrå 6 (Nytt bestand) 32 V Andrå 7 32 V Andrå 8 32 V Sjøli VO10 (Nytt bestand) 32 V Sjøli VO 1 32 V Sjøli VO 2 32 V Sjøli VO 3 32 V Sjøli VO 4 32 V Sjøli VO 5 32 V Sjøli VO 6 32 V Sjøli VO 7 32 V Sjøli VO 8 32 V Sjøli VO 9 32 V Østsida VO 1 32 V Østsida VO 2 32 V Østsida VO 3 32 V Østsida VO 4 32 V Østsida VO 5 32 V Østsida VO 6 32 V Østsida VO 7 32 V Østsida VO 8 32 V Østsida VO 9 32 V Østsida VO V Østsida VO V Østsida VO V Østsida VO V Østsida VO V Østsida VO V Trysil Nordre Trysil 1 33 V Nordre Trysil 2 (Nytt bestand) 33 V Nordre Trysil 3 33 V Nordre Trysil 4 33 V Nordre Trysil 5 33 V Nordre Trysil 6 33 V Nordre Trysil 7 33 V Nordre Trysil 8 32 V Tennåsen 1 (Nytt bestand) 32 V Tennåsen 2 32 V

16 Tennåsen 3 32 V Tennåsen 4 32 V Tennåsen 5 32 V Tennåsen 6 32 V Tennåsen 7 32 V Tennåsen 8 32 V Trysilfjellet 1 33 V Trysilfjellet 2 33 V Trysilfjellet 3 33 V Trysilfjellet 4 33 V Åmot Deset V Deset V Deset V Deset V Deset V Deset V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen V Julussdalen 9 32 V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Løpsjøen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V Nordre Oskjølen V

17 Elgmøkkinventering 2013 Elgregionen TRÅ. Fordeling av takserte bestand i Rendalen. (Kartgrunnlag: Garmin Topo pro). Fordeling av takserte bestand i Trysil. (Kartgrunnlag Garmin Topo pro). 17

18 Fordeling av takserte bestand i Åmot. (Kartgrunnlag: Garmin Topo Pro). 18