Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Transkript

1 Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene Bråten, Syverud Skog og Askerud Gård under Region Østmarka. 1.2 Avskytingen Østmarka hadde en topp i avskytningen i 2002, deretter var det en jevn nedgang i avskytningen frem til 2009 (figur 43). Avskytningen var stabil i 2010 og 2011, før den sank noe i 2012, da det ble skutt 105 dyr. Etter registrering av ulverevir med valper i 2013, ble avskytningen redusert til 91 dyr. Videre ble avskytingen holt lav, og i 2017 ble det kun skutt 78 elg Figur 43: Antall felte dyr i Østmarka Tidlig i perioden ble det skutt % kalv i Østmarka, og drøye 20 % voksen ku (figur 44). Andelen kalv sank frem mot De fire siste årene ble det det skutt omlag 30 % kalv i Østmarka. Andelen ku har sunket i takt med en økning i kalveandelen, og var i 2016 under 10 %. I 2017 ble det dog skutt ca 18 % voksen ku.

2 Andel Andel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 44: Prosentvis fordeling av skutt elg i Østmarka I Østmarka har det siden 2007 vært en hanndyrandel i uttaket mellom 50 og 58 %, med en noe høyere hanndyrandel i enkelte år (ca 60 %) (figur 45). 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Figur 45: Prosentvis hanndyrandel i Østmarka , beregnet fra alle felte dyr.

3 Sett elg pr. jegerdagsverk 1.3 Bestandstetthet og sammensetning Østmarka hadde en topp i avskytningen og antall sett elg i 2002, før en klar nedgang til 2003 (figur 46). Deretter har utviklingen vært stabil med en liten antydning til økning i antall observasjoner per jegerdagsverk fra 2005 til I 2011 økte sett elg pr. jegerdagsverk mer enn de foregående årene, og var på samme nivå som i starten av perioden. I 2012 sank observasjonene noe, og var 0,3 sette elg per jegerdagsverk. Nedgangen fortsatte i 2013, da det ble observert 0,2 elg per jegerdagsverk, som var periodens laveste. Siden 2013 har sett elg gått opp og ned mellom 0,2 og 0,29 (2016). 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 46: Sett elg per jegerdagsverk i Østmarka I Østmarka ble det registret en litt for lav andel okse fra 2003 til 2006 (figur 47). Fra og med 2007 til 2010 økte okseandelen til ca 1,75 ku per okse. I periode 2011 til 2015 har okseandelen ligget om lag akkurat på 2 ku per okse, med noen årsvariasjoner. I 2016 og 2017 var okseandelen nede i 3 ku per okse. Det er kan være et resultat av tilfeldigheter og ikke en endring i bestanden, men siden tallene er like de to siste årene virker bestanden å være noe forandret. Utslaget kan også være et resultat av at antall felte elg er relativt mye redusert, og ved at kue/okse er et forholdstall sier det i utgangspunktet ikke så mye om antall okser og kuer. Generelt ville det vært riktig å stabilisert bestanden under 2 ku per okse, men i områder med ulverevir kan vi tillate oss å holde andelen ku noe høyere HVIS vi har godt nok innslag av store okser som klarer over flere kuer i høybrunst.

4 Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Figur 47: Sett ku per okse i Østmarka Reproduksjon I Østmarka har kalveraten ligget mellom 0,6 og 0,8 kalv per ku gjennom hele perioden (figur 48). De siste årene er det relativt store forskjeller mellom årene. I 2013 var kalveraten 0,53 i Østmarka, noe som var periodens desidert laveste. I 2014 økte kalveraten til 0,7 kalv per ku, før den igjen sank i 2015, til 0,6. I 2016 var kalveraten oppe i hele 0,77 før den sank til 0,66 i 2017.

5 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 48: Sett kalv per ku i Østmarka For tvillingraten i Østmarka har utviklingen vært noe mer ujevn og med større variasjoner (figur 49). Tvillingraten pendlet mellom 1,2 og 1,3 kalv per kalvku frem til og med 2011 (med noen årlige unntak). I perioden stabiliserte tvillingraten seg rundt 30 %. I 2017 var tvillingraten kun 1,24. 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 Figur 49: Sett kalv per kalvku i Østmarka

6 Slaktevekt (kg) Slaktevekter Østmarka har hatt en relativt stabil kalvevekt på drøyt 65 kg gjennom perioden, med unntak av 2004 og 2005 hvor gjennomsnittsvekten var over 70 kg (figur 50). Slaktevekt på 70 kg observeres også i I 2016 var slaktevekt på kalv periodens laveste, med 63,8 kg, før det observeres en bedring i 2017 til 67 kg. Ungdyrvektene har variert mellom 130 og 140 kg gjennom hele perioden, men er ganske jevn de siste tre år for begge kjønn (figur 51). I 2017 var slaktevekten 136 kg for årsokse og 130 kg for kvige Figur 50: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i Østmarka

7 Slaktevekt (kg) Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Figur 51: Gjennomsnittlig slaktevekt for åring i Østmarka Oppsummering og diskusjon Avskytningen i Østmarka delregion var hard frem til 2002, og den sank gradvis til 2004 og videre fra 2006 til Dette har resultert i en jevn nedgang i elgbestanden frem til 2003 og deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på dyr var omtrent i samsvar med tilveksten i bestanden. Gjennom elgbeitetakseringen i 2005 ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer beiteplanter. Våren 2009 ble det gjennomført en ny beitetaksering hvor man så at beiteforholdene hadde endret seg betydelig og at man da var godt under maksimalt beiteuttak. Dette gjorde at Østmarka kunne øke bestanden noe. Beitetakseringen i 2013 viste dog igjen et relativt kraftig overbeite. Det ble derfor vurdert om bestanden skulle reduseres ytterligere. Et nytt element i Østmarka var etablering av ulverevir. Østmarka er et svært lite ulverevir (trolig ca km 2 ), slik at effektene av ulvens predasjon blir kraftige for elgbestanden. Det ble, sett Østmarka over ett, observert betydelig mindre elg enn i 2013 enn tidligere, og kalveraten sank kraftig. I 2014 økte de fleste parameterne økt, slik at situasjonen ser bedre ut. I 2015 sank parameterne igjen, omtrent til nivå. Dette er trolig på grunn av at det var valper i 2013 og 2015, samt at flokken da var komplett med voksne alfadyr. Nå er det igjen etablert et alfapar i Østmarka uten yngling i 2016, men med yngling i

8 Det er viktig at rettighetshaverne følger nøye med på utviklingen i elgbestanden. UAØ anbefaler at avskytningen i Østmarka endres ytterligere, ved at andelen kalv i uttaket økes kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Samtidig er det viktig å spare både kuene og de voksne oksene for å oppnå en høyest mulig produksjon som kan bøte noe på utfordringene med ulverevir. Det er viktig at Østmarkas vinterbestand består av en størst mulig andel høyproduktive dyr, da beitet er en mangelvare i områder.