Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Transkript

1 Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA

2 Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer, parasitter: Jakt: Proporsjonal med bestandstettheten? Klima Svært viktig både økologisk og genetisk Næringsbegrensning: Stor og økende betydning Store kunnskapshull Historisk høye tettheter

3 Dagsorden: Resultater fra merkeprosjektet Siste året (n = 23) Over tid (n =41) Resultater fra analysene av jaktmaterialet (2005) Nye utfordringer Hjortelusflua Beiteressursene Veien videre

4 Kalveproduksjon Antall kalver Økende andel merka elgkyr med dkalv høy alder i utvalget ( 3 år) alle kyr kjønnsmodne Antall kalver pr ku Antall kalver pr kalvku Lav tvillingproduksjon 1,0 1,19 kalv per kalvku Vesentlig lavere enn observert under jakta 1,17-1,31 Skjevt utvalg?? Stor variasjon i området??

5 Overlevelse e e av voksne elgkyr Naturlig dødelighet : 3-11 % Overlevelse merka elgkyr (%) Stabil høy overlevelse % 83% 92% 81% Jakt06 Sommer02 Jakt02 Vinter03 Sommer03 Jakt03 Vinter04 Sommer04 Jakt04 Vinter05 Sommer05 Jakt05 Vinter06 Sommer06

6 Kalveoverlevelse e e e Naturlig dødelighet :34-53 % Som følge av predasjon: - 30% -????? Overlevelse kalv (%) Høy overlevelse gjennom sommeren Vinteroverlevelsen vesentlig lavere sommer02 43% 52% 44% 28% jakt02 vinter03 sommer03 jakt03 vinter04 sommer04 jakt04 Vinter05 Sommer05 Jakt05 Vinter06 Sommer06 Jakt06

7 Hva er effekten av predasjon? Ca 50 % av Elgregion Øst Mangenreviret: basert på tap av radiomerkede elg + deres kalver, samt aldersfordeling fra andre revir bestandstetthet t tth t fra jaktstatistikk t ti tikk og sett elg elg drept av ulv per år snitt =152 svært høyt Alternativt (kun kalver) tilsvarer snittet i andre revir Omkring 30% av den årlige kalveproduksjonen i Mangenreviret 15 % av kalveproduksjonen i Elgregion Øst??????

8 Hva er effekten av predasjon? Prosent Elgregionråd Øst Kvote og fellingsprosent 100, ,6 95,0 92,9 94,7 92,1 92,1 93, ,7 90, , , ,0 75, Antall Elgregion Øst: Stabil bestandsutvikling (sett elg per dagsverk): Økende avskytning Fellingsprosent KVOTE SKUTTE DYR Elgregionråd Øst SETT / Kalv - ku / Ku - okse / Elg - dagsverk En effekt av redusert predasjon??? 3,0 Antall 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 00 0,0 2,21 2, ,95 1,24 1,22 1,26 1,25 1,17 0,70 0,68 0,72 1,90 0,70 1,83 0,61 0,47 0,42 0,44 0,49 0,46 1,83 1,19 0,64 0, ,94 1,31 1,83 1,22 0,75 0,66 0, ,46 Fortsatt høy naturlig dødelighet hos kalv!!!!! Kalv pr. ku Kalv pr. kalvku Ku pr. okse Elg pr. dagsverk

9 Jaktmaterialet: Data fra totalt 237 elg innsamlet under jakta i 2005 i regi av Elgregionråd Øst Aurskog-Høland (n=57), Nes (n=28), Kongsvinger (n=7), Sør-Odal (n=32), Eidskog (n=99) Okser (33), Kyr (204), Slaktevekt (193), eggstokker (133) Alder: 1-19 (Eidskog) for kyr, 1-9 (Fet) for okser Snittalder ( 2år): 5,71 for kyr, 3,78 for okser Slaktevekt okser: (Fet) Slaktevekt kyr: kg (A-H) Kalvevekter fra Elgregionråd Øst (L-O)

10 Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder Elgregionråd Øst O K

11 Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder Elgregionråd Øst

12 Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder Elgregionråd Øst

13 Hva viser jaktmaterialet? Overvåkingsområder Elgregionråd Øst

14 Hva viser jaktmaterialet? Høye vekter gir høy produktivitet Geografisk variasjon

15 Hva viser jaktmaterialet? Bestandskondisjonen i området er høy, samlet sett Høye kalvevekter og åringsvekter Høye oksevekter ved fullvoksen alder Høye eggløsningsrater i forhold til andre deler av Sør-Norge Resultatene samstemmer med rekrutteringsrater fra settelg Mindre samsvar med rekrutteringsratene fra merka elgkyr i området Variasjon innen området? Variasjon i ungdyrvekter?? Hva med dødelighetsratene overestimat?

16 Nye utfordringer Hjortelusflua: Europa og Asia, men relativt ny i Norge (1983) Østfold, Akershus, Hedmark Fødes på høsten, svermer og slår seg ned på en vert (elg, hjortevilt) Lever i pelsen på elgen over vinteren, hvor den suger blod, dør neste sommer Produserer ca 30 larver, forpuppes, faller av og klekkes på høsten Opptil individer på sterkt infiserte elg Assosiert med hårtap, avmagring og død hos elg Lite tidligere kunnskap om effekter på bestandsdynamikken hos elg (Polen, Russland)

17 Nye utfordringer Vinterflott (winter tick): Finnes i N-Amerika hvor den lever på hjortevilt, deriblant elg Larver fester seg til elgen på høsten og når fullvoksent stadium i løpet av vinteren Suger blod for å vokse og reprodusere Faller av elgen i løpet av april, legger egg i løpet av sommeren (3000 egg) Sterkt infiserte elg (> flott) blir delvis hårløse, utmagres og kan stryke med som følge av energitap Blodtap, redusert matsøk, varmetap Stor variasjon i parasittbelastning mellom år Temperatur og nedbør i april viktig i Bestandstetthet mindre viktig

18 Konsekvenser av høy belastning av vinterflott: Blodtap: 2 ml blod pr flott, flott trenger 40 liter blod En 400 kg elg har ca 32 liter blod Energikrevende å erstatte blodtapet Irritasjon: Kløing fører til redusert matsøk Hårtap: Kløing mot trær og busker 40-80% av kroppen blir hårløs Varmetap

19 Er elgen dårlig tilpasset et liv med parasitter? Nordlig utbredelse: Få ectoparasitter (flått, lusfluer) pga klima Lite tilpasset ectoparasitter (evolusjonært) Dårlig utviklet pusseatferd (grooming) Alvorlige tilfeller først og fremst i sørlige utbredelsesområder Russland, Polen, Skandinavia, Canada, USA Hva blir effektene av klimaendring? Hva er effekten av høy hjortedyrtetthet? Spredning, parasittbelastning Kondisjon, et vinterfenomen

20 Nye utfordringer Beiteressursene: En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år Ca elg i Norge tar ut tonn vegetasjon Tilvekst av trevirke ca tonn (22 mill. m 3 ), hvorav (10 mill. m 3 ) avvirkes hvert år

21 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og elgkondisjon Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Fruktbarhet hos voksne elgkyr Vegetasjon Demografiske Alder for forandringer kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Eks. blomstringsrate Klauvdyr Plantevekst

22 Endringer i bæreevne for elg: Klimaendringer Redusert snødekke Lengre vekstsesong Mer biomasse Lavere kvalitet? Parasitter og sykdom Sommerbeite/vinterbeite Tregrenseheving Økt leveområde

23 Veien blir til mens vi går: Langtids overvåking og forskning Overvåke bestandskondisjon Aldersspesifikke vekter Bestandsutvikling Reproduksjonsforhold

24 Veien blir til mens vi går: Langtids overvåking og forskning Overvåke bestandskondisjon Aldersspesifikke vekter Bestandsutvikling Reproduksjonsforhold Overvåke vegetasjonen Beitetakseringer (Solbraa) kvalitative evaluering Elgbeiteovervåking kvantitative overvåkingsprogrammet

25 Veien videre: Prosjektet avsluttes i 2007 Oppfølging av gjenværende merkaelg Bestandsdynamiske effekter av hjortelusflua Fruktbarhet og dødelighet Registrering av slaktevekter på valdnivå Lokalvariasjon innen Elgregionråd Øst Beitestudier t Nye søknader til NFR i 2007 Etablering av uthegninger Elgregionråd Øst??

26 Takk for meg!