Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Transkript

1 Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen

2 Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge Bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsforhold Beitetilbud Beitetrykk Konklusjon..

3 En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år Ca elg i Norge tar ut nesten tonn vegetasjon Tilvekst av trevirke ca tonn (22 mill. m3), hvorav (10 mill. m3) avvirkes hvert år Med andre ord det blir også mer skog i Norge.

4 Elg Voksen dødelighet Dødelighet hos kalv og ungdyr Fruktbarhet hos voksne elgkyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av elg Planter Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske forandringer Eks. blomstringsrate Plantevekst

5 Uavklart og kontroversielt! Hvor mye elg skal vi ha i et område? Måldebatt!!!!! To hoveddefinisjoner: Økologisk bæreevne Likevekt mellom beitedyr og vegetasjon i ikke-høstede systemer (Leopolds def. 1933) Biologisk definert Økonomisk (kulturell) bæreevne Likevekt mellom beitedyr og beite ut fra hva som er økonomisk optimalt (Hadwen & Palmer def 1922) Økonomisk definert

6 Økologisk bæreevne: Eks. sau introdusert til New South Wales for ullproduksjon (Caughley and Lawton 1981)

7 Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert CC?) Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest beitedyrbestand ved tilstedeværelse av rovdyr ved ECC lim Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert CC) Jaktuttak

8 Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert CC?) Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest beitedyrbestand ved tilstedeværelse av rovdyr ved ECC lim Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert CC) Jaktuttak

9 Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert CC?) Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest beitedyrbestand ved tilstedeværelse av rovdyr ved ECC lim Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert CC) Jaktuttak

10 Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert CC?) Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest beitedyrbestand ved tilstedeværelse av rovdyr ved ECC lim Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbyttemotivert CC) Jaktuttak

11 Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert CC) Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) Høyest beitedyrbestand ved tilstedeværelse av rovdyr ved ECC lim Jeger-bæreevne? Trafikk-bæreevne? Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbyttemotivert CC) Jaktuttak

12 Overvåke elgbestanden Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc.. Overvåke trafikkulykker med elg Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen? Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord-Trøndelag): Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året Overvåke elgbeite? Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?

13 Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord-Trøndelag): Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året Overvåke elgbestanden Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc.. Overvåke trafikkulykker med elg Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen? Overvåke elgbeite? Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?

14 Habitatbruk (andel posisjoner) Skogen benyttes mest (80-90%) særlig pådagtid Dyrkamark benyttet i en viss utstrekning (1-6%) men mest på nattestid Lite bruk av myr (6-7%) og andre åpne habitat (3-6%) I skog oppholder elgen seg mest i de eldre hogstklassene (> 40 år) -særlig pådagtid Tidspunkt (klokkeslett) Ungskog benyttes mest på nattestid

15 Habitatvalg Ungskogen er det foretrukne habitatet utenom vinterstid På vinteren foretrekker kyrne eldre skog Preferansen for eldre skog øker gjennom høsten og vinteren mat (blåbærlyng), skjul, snø

16 Hjorteviltregioner Fra 30 80% trekkelg Okser: 20 80% Kyr: 30 80% Høyest andel i øst.

17 Avstand mellom senterpunktet i mars-leveområdet og senterpunktene i alle påfølgende 11 måneder. Trekkdistanse okser: 38 km i gj.snitt. Trekkdistanse kyr: 25 km i gj.snitt. Lengste trekkdistanse: over 150 km.

18 Trekkretninger_kart.jpg

19

20 Elgku 5051 (Meråker). Utvandret ca. 175 km som 2-åring. Valgte dessuten et annet vinterområde enn mora som 1 ½ - åring. Alle: Okser: km Kyr: km

21 - År - Måned

22 Lokal / Regional forvaltning? Fordeling av dyr gjennom året vinterbeite og jaktsesong? Jakter vi på samme elgen hvert år? Elg - Trafikk

23 Brukte kommuner Merkekommune

24 Over 60 % av elgene benyttet mer enn 1 kommune gjennom et helt år.

25 Ca. 70 % av oksene og 50 % av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.

26

27 Ja og Nei. Minst sjanse for å observere sesongtrekkende okser mellom år Snitoverlapp_kjønn_trekkstrat1.jpg Males Females To påfølgende jaktsesonger

28 Ja og Nei. Minst sjanse for å observere sesongtrekkende okser mellom år Snitoverlapp_kjønn_trekkstrat1.jpg Males Females To påfølgende jaktsesonger

29

30 Minimum 5 % voksendødelighet pr år. Trafikk (35 %), Bjørnepredasjon (18%), Drukning (13%) Kalvedødelighet om sommeren ca. 11% pr år Ikke vesentlig høyere enn hva som er funnet i tidligere i Norge (9,7%).

31 Generelt høyere og mer variable dødelighet hos kalv enn blant voksne. Gjennomsnitt 11,1% pr år Ikke vesentlig høyere enn hva som er funnet i tidligere for tre andre områder i Norge (9,7%).

32 Jaktmaterialet - vekt Alle indeksene viser den samme utviklingen økning elg i N- Trøndelag i 2008 (CIR) Mer enn 2-dobling i tetthet siden 1980 Ingen trend i kalve-vekter siden 60-tallet Svak nedgang i åringsvekter ca. 5 kg siden 60-tallet Andre deler av Nord- Trøndelag??? Tetthetseffekter??

33 Eggløsningsrate Åringskyr må oppnå en vekt på ca. 150 kg for å ha 50% sjanse for å få eggløsning. Tvillingeggrate Kyr i høyreproduktiv alder (5 13 år) må passere kg før 50% av dem produserer tvillingegg. Tersklene kan variere mellom områder, men stemmer godt med tidligere studier fra Norge.

34

35

36 - Høyest i Sørøst-Norge og deler av Midt-Norge - Lavere i Nord og i Sør

37 Beite - trær

38 Beite - trær

39 Beite i feltsjiktet

40

41 Økende bestand (lokal variasjon) Stabil høy tvillingrate / kalveproduksjon Nordland vs Norge Beitetilstanden fremstår langt bedre i nord enn i sør Høyere tetthet av høyt prefererte arter Høyere tilbud av høykvalitetsbeite i feltsjiktet Lavere beitetrykk Men - lange vintre og lavere produktivitet Forskjell mellom kyst og innland

42 Lykke til med måldebatten! Kilde: Naturindeks for Norge DN-utredning

43 Kilde: SSB

44