Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter

Transkript

1 Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Vebjørn Veiberg og Christer Moe Rolandsen

2 Kort oversikt Kort om metodikk Resultat fra evalueringsarbeid Hjort Elg Oppsummering

3 Formål Innsamling av relevant informasjon om status og trender i: Bestandsstørrelse Kjønns- og aldersstruktur Kalveproduksjon Fortrinn (og utfordringer) Stort feltkorps Stor geografisk dekningsgrad Innsamling i løpet av jaktperioden

4 Metode - registrering Kun registreringer fra jegere på jakt Registrering av Dato og tidsforbruk Antall jegere Antall observerte dyr fordelt på kjønns- og alderskategorier Antall felte dyr fordelt på kjønns- og alderskategorier Ekskludering av sikre dobbeltobservasjoner

5 Evaluering av sett elg og sett hjort Prosjektperiode Sammenligningsgrunnlag: Rekonstruerte overvåkingsbestander Elg: 16 regioner Hjort: 3 regioner Sett elg materiale fra år Sett hjort materiale fra 7-13 år Formål: Teste presisjonen til sett dyr metodikken. Peke på utfordringer og forbedringspotensialer

6 Lagring og presentasjon av data Standardisert lagring av data og resultatpresentasjon Hjorteviltforskriften 24: Hjorteviltregisteret skal brukes som verktøy for å : Tildele kvote Rapportere jaktresultat (SSB) Legge inn data fra sett elg og sett hjort registreringer

7 Skjema og registrering

8 Viktige antagelser for bruk av sett elg og sett hjort Konstant oppdagbarhet mellom år og områder Observasjonsforhold, dyreatferd, jegernes søkeeffektivitet Konstant romlig fordeling av dyr og jegere Brudd på antagelser medfører: Mindre presisjon Uproporsjonal Ikke monotonisk

9 Sett hjort sammenligning innen og mellom bestander Endringer gjennom sesongen Jaktinnsats Fellinger Sett hjort-indekser Bestandstetthet Sett hjort pr. jegerdag Sett hjort pr. km 2 Kjønnsrate Sett kolle pr. bukk Bruk av innmarksjakt

10 Utvikling i jaktdeltaking gjennom sesongen (hjort)

11 Ulikt mønster i jaktinnsats mellom område

12 Observasjonsfrekvens og jaktinnsats Elgjakt

13 Når blir hjorten felt?

14 Når blir elgen felt?

15 Fellingstidspunkt for ulike kategorier i løpet av jakta Dersom ulikt kan dette påvirke de demografiske indeksene gjennom jakta Spesielt relevant Dersom jaktsesongen er lang Dersom ulike områder konsekvent jakter til forskjellige tidspunkt Kan forventes ut fra atferdsmessige sesongendringer Brunst

16 Felte koller vs. kalver gjennom jakta

17 Felte spissbukker vs. eldre bukker gjennom jakta Hovedbrunst

18 Felte koller vs. bukker gjennom jakta Hovedbrunst 50 % 80 %

19 Endringer i indeksverdier gjennom jakta Ca. 50 % av fellingene Ca. 50 % av observasjonene

20 Sett hjort-indekser mot rekonstruert bestand

21 Sett hjort-indekser mot rekonstruert bestand R 2 =0,93 R 2 =0,97 R 2 =0,33 R 2 =0,59 R 2 =0,07 R 2 =0,66 R 2 =0,93 R 2 =0,70 R 2 =0,06 R 2 =0,00 R 2 =0,47 R 2 =0,64

22 Innmark vs. utmark. Hvorfor skille? Ca. 5 ganger høyere observasjonsfrekvens per jaktet time på innmark vs. utmark Størst variasjon i materialet fra innmarksjakt Viser seg å gi avvikende resultater for enkelte indekser og regioner Stor variasjon mellom kommuner i fordelingen mellom innmarksog utmarksjakt

23 Innmark vs. utmark Region Kommune Bare utmark Bare innmark Både utmark og innmark Hordaland Kvinnherad 35 % 10 % 55 % Sogn & Fjordane Flora 43 % 7 % 50 % Bremanger 60 % 0 % 40 % Gloppen 42 % 5 % 53 % Stryn 20 % 17 % 63 % Sør-Trøndelag Hemne 32 % 14 % 54 % Snillfjord 42 % 30 % 28 % Rennebu 41 % 0 % 59 % Meldal 21 % 4 % 75 % Orkdal 40 % 7 % 53 % Gjennomsnitt 38 % 9 % 53 %

24 Sett hjort-indekser mot rekonstruert bestand Ikke perfekt men nyttig! Avhengig av god og jevn oppslutning Områdeforskjeller i sammenhengen mellom indeks og rekonstruert bestand Avhengig av at rekonstruert bestand gjenspeiler den reelle delbestanden Trenger tydelige bestandsjusteringer for å evaluere sikkert sammenhengen mellom indeks og bestand

25 Oppsummering for sett hjort Skille mellom inn- og utmark!! Svært viktig for alle ikke-demografiske indekser Demografiske indekser kan være sammenfallende, men her må en samle lokal erfaring Full oppslutning! Registrere all innsats, ikke bare dager med fellinger eller observasjoner! Liten nytteverdi Spissbukk Jakttype Sammenstillinger bør være sammenfallende med naturlige avgrensninger for delbestander Vær klar over indeksverdiene sine begrensninger. Ikke overtolke endringer mellom enkeltår

26 Sett elg sammenligne innen og mellom bestander Bestandstetthet Sett elg pr. jegerdag Felt elg pr. jegerdag Felt elg pr. km 2 Bestandsstruktur Sett kalv pr. ku Sett ku pr okse Effekten av varierende jaktinnsats og oppdagbarhet Bruk av kortere observasjonsperiode Kan vi gjøre det bedre?

27 Utvikling i bestandstetthet over tid innen område Sett elg pr. jegerdag Positiv samvariasjon, men varierende presisjon

28 Utvikling i bestandstetthet over tid innen område Sett elg pr. jegerdag Positiv samvariasjon, men varierende presisjon Litt over 50 % forklart Variasjon mellom områder 94 % (V-A) Rimelig bra! Lavere enn proporsjonalt Gjennomsnitt = 0,93 0,29 (Valle) 2,77 (V-Slidre)

29 Utvikling i bestandstetthet over tid innen område Sett elg pr. jegerdag eller felt elg pr. jegerdag (CPUE) Avkortete tidsserier! Jevnt over bedre presisjon med CPUE Mer proporsjonal med tettheten Sårbar for endringer i kvotesammensetning Krever også registrering av jaktinnsats Ingen kansellering av «observasjoner»

30 Effekten av varierende jaktinnsats Ikke proporsjonal effekt av jaktinnsats Dobling av jaktinnsats medførte 30 % flere sette elg Jegere fordeler seg ikke tilfeldig Velger de mest optimale jaktområdene (postene) først Mer marginale områder tas i bruk når jaktinnsatsen øker Synkende oppdagbarhet i snitt Kansellering av tidligere observerte elg Andelen kansellerte observasjoner øker med økende antall jegere Men ingen jaktdagsverk kanselleres Færre elg sett pr. jegerdag med økende jaktinnsats

31 Effekten av varierende jaktinnsats Ikke proporsjonal effekt av jaktinnsats Dobling av jaktinnsats medførte 30 % flere sette elg Jegere fordeler seg ikke tilfeldig Velger de mest optimale jaktområdene (postene) først Mer marginale områder tas i bruk når jaktinnsatsen øker Synkende oppdagbarhet i snitt Kansellering av tidligere observerte elg Andelen kansellerte observasjoner øker med økende antall jegere Men ingen jaktdagsverk kanselleres Færre elg sett pr. jegerdag med økende jaktinnsats

32 Bruke en kortere observasjonsperiode? Første elgjaktuka «Alle jakter» Like jaktforhold Mindre effekt av jakta Lettere å føre skjema MEN: Lavere korrelasjon 0,87 vs 0,92 Færre observasjoner? Ujevn fordeling av jegere og elg? Hva skal vi gjøre når jakttidene stadig utvides?

33 Ku pr. okse Kalv pr. ku Utvikling i bestandsstruktur over tid innen område Mindre presis og ikke forventningsrett: Kjønnsrate(Ku pr. Okse) Snitt r: 0.48 ( ,87) Rekrutteringsrate (Kalv pr. ku) Snitt r: = 0.46 ( ) Problem med de rekonstruerte bestandene: Varierende dødelighet utenom jakt Rater Urealistiske verdier Konservative resultater Sett elg bedre enn analysene viser

34 Oppdagbarhet Sammenligne tetthet mellom områder Felt pr. km 2 er en rimelig presis og proporsjonal indeks på elgtetthet Enda bedre når det justeres for rekrutteringsrate. Sett elg pr jegerdag er mindre presis Stor variasjon i oppdagbarhet Varierende observasjonsforhold Felt pr. km 2 Elgtetthet før jakt Andelen elg sett pr. jegerdag pr. 10 km 2 : 0,02 0,13

35 Oppsummering for sett elg Sett elg-indeksene avspeiler stort sett endringer i bestandsegenskapene men ikke alltid Lav presisjon skyldes hovedsakelig varierende oppdagbarhet mellom år Oppdagbarheten av elg synker ofte med økende bestandsstørrelse og økende jaktinnsats Overvåking av enkle kontrolldata, særlig jaktinnsatsen, kan forenkle tolkningen av sett dyr-data Data på jaktfelt og dagnivå bidrar til bedre oversikt over årsaksmekanismene og gir håp om bedre modeller på sikt Med representative overvåkingsbestander kan vi spore endringer i oppdagbarhet over tid og beregne regionale justeringsfaktorer

36 Relevante forskjeller mellom art og praktisk jakt 50 % felt i løpet av ~7 jaktdg. (elg) og ~35 jaktdg. (hjort) Varighet på jakttida Observasjonsforhold Bestandsendringer pga. sesongtrekk Atferdsendringer Praktisk jaktgjennomføring Innmark utmark Solojeger jaktlag Sosial adferd - artsforskjeller

37 Kan vi gjøre det bedre Overvåke kontrollparametere: Variasjon i jaktinnsats / observasjonsinnsats antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager Andel skjema levert Variasjon i indeksverdier mellom jaktlag Endringer i jakttidspunktet hanndyrfredning Endringer skogforhold og klima (snø) Krever: Data innlastet på dag- og jaktfeltnivå ( Tilleggsinformasjon Kutte registrering av jaktmetoder Slutte å kansellere dobbelobservasjoner Alternative statistiske/matematiske modeller