Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Transkript

1 Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl.

2 Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg Kan vi gjøre det bedre? Hva med hjorten? Konklusjon

3 Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer alle ledd Billig Elg Hjort

4 Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer alle ledd Billig Men bra? Sett elg Sett hjort Ericsson & Wallin 1993 Solberg & Sæther 1999 Ericsson & Wallin 1999 Gangsei 1999 Sylven 2000 Rolandsen mfl Solberg mfl Rønnegård mfl Solberg mfl Ueno mfl Veiberg mfl Mysterud mfl. 2007

5 Ulike metoder for bestandsestimering: Formelle estimeringsmetoder Estimater er anslag for ukjente størrelser Nøyaktige verdier med usikkerhetsestimat Distance sampling Pellet group counts Fangst-merking-gjenfangst (observasjon) Indeksmetoder Indekser er korrelert med den ukjente størrelsen (bestanden) Vanligvis ingen usikkerhetsestimat Presise (i beste fall), men ikke nøyaktige (relative verdier) Sett elg-indekser (sett elg pr. jegerdag, kalv pr. ku, ku pr. okse)

6 Hvorfor varierer bestandsindeksene mellom år? Fordi bestanden varierer? Bra!! Tilfeldigheter påvirker indeksene? Utvalgsstørrelsen Rapporteringsfeil Systematiske feil påvirker indeksene? Ikke bra!! Systematiske endringer i oppdagbarheten

7 Hva begrenser bruken av indeksmetodene? Ukjent oppdagbarhet Andelen av bestanden en jeger kan forvente å se på en gitt dag År 1: Oppdagbarheten = 0,5 elg pr. jegerdag / 10 elg i bestanden = 0,05 (= 5 %) Antar konstant oppdagbarhet mellom år År 2: Oppdagbarheten = 0,7 elg pr. jegerdag / 14 elg i bestanden = 0,05 (= 5 %) Varierende oppdagbarhet mellom år År 3: Oppdagbarheten = 0,7 elg pr. jegerdag / 10 elg i bestanden = 0,07 (= 7 %) Viktig med kunnskap om oppdagbarheten og hva som fører til at den varierer

8 Hva påvirker oppdagbarheten? 1. Observerbarheten: Dyrenes atferd Kjønn, alder mattilgang Observasjonsforholdene Vegetasjonsforhold, terrengforhold, værforhold 2. Søkeeffektiviteten: Jegererfaring Jaktmetoder Områdebruk Ikke alle områder er like attraktive Varierende jaktinnsats

9 Andre forhold som påvirker indeksene presisjon? Tidsmessig variasjon i områdebruk Sesongtrekk til vinterområder Romlig heterogenitet Noen områder er mer attraktive og produserer flere dyr Tetthetsøkning eller arealøkning Vi jakter mens vi observerer Bestandsindeksene er basert på alle observasjoner Varierende jakttrykk på ulike kjønns- og aldersgrupper endrer bestanden

10 Graden av samvariasjon: Sammenligne med uavhengig mål på bestandstetthet Rekonstruert basert på kohortanalyse 16 elgbestander (Nord-Trøndelag) 3 hjortebestander

11 Relativ verdi Positiv samvariasjon, men varierende presisjon:

12 Positiv samvariasjon, men varierende presisjon: Kun % forklart Variasjon mellom områder 23 % (Krødsherad) - 94 % (V-A) Lavere enn maksimalt, men likevel bra Tidsforsinkelser Eks. Krødsherad og Ringerike Lavere enn proporsjonalt forhold Gjennomsnitt = 0,93 0,29 (Valle) 2,77 (V-Slidre)

13 Hvorfor så lav presisjon? Bestandsrekonstruksjon Feilestimat særlig siste år Varierende dødelighet utenom jakt Vi jakter mens vi observerer Relativt likt avskytningsmønster gjennom perioden Romlig heterogenitet Elgen benytter hele arealet Varierende rapportering Høy rapporteringsfrekvens Noen unntak Varierende oppdagbarhet

14 Antall timer jaktet Oppdagbarheten av elg i norske bestander: I gjennomsnitt ca. 0,06 (6 %) 10 jegere vil se 60 % så mange elg som finnes i et 10 km2 område Stor variasjon mellom områder Størst oppdagbarhet i fjellrike områder Synkende oppdagbarhet med økende bestandstetthet Men stor variasjon Atferdsendringer? Mindre av jaktdagen benyttes til jakt når avskytningen er høy Ikke i alle områder (NT: 6,1 / 6,2)

15 Synkende oppdagbarhet med økende jaktinnsats 30 % økning i antall elg sett ved dobling av jaktinnsats Forventet 100 % økning Stor variasjon mellom områder 0 (Krødsherad) 1,4 (V-A) Bedre presisjon med antall elg sett (uten å justere for jaktinnsats)

16 Høy jaktinnsats mindre effektiv jakt! Jegere fordeler seg ikke tilfeldig Velger de mest optimale jaktområdene (postene) først Mer marginale områder tas i bruk når jaktinnsatsen øker Synkende oppdagbarhet i snitt Kansellering av tidligere observerte elg Andelen kansellerte observasjoner øker med økende antall jegere Men ingen jaktdagsverk kanselleres Færre elg sett pr. jegerdag med økende jaktinnsats

17 Er skutt elg pr. jegerdag bedre enn sett elg pr. jegerdag? Ofte benyttet indeks (CPUE) Mindre datamateriale Ikke alltid registrert Sårbar for endringer i kvotesammensetning Ingen kansellering av «observasjoner» Jevnt over bedre presisjon Sett pr. jegerdag: % Skutt pr. jegerdag: % Mer proporsjonal med tettheten 1 : 1

18 Kan vi gjøre det bedre? Kortere observasjonsperiode? Data kun fra første jaktuka? Alle jakter Homogene jaktforhold Mindre effekt av jakta Lettere å føre skjema Likevel lavere korrelasjon 0,87 vs 0,92 Færre observasjoner? Ujevn fordeling av jegere og elg? Mer relevant når jaktsesongen utvides?

19 Sett elg pr. jegerdag Kan vi gjøre det bedre? Alternative modeller Ekstrapolering fra statistisk modell: Krever kunnskap om tidligere bestandsstørrelse Forandring i kjønnsrate: Endringer i løpet av jakta Stabil oppdagbarhet «Removal modeller»: Nedgang i sett pr. jegerdag i løpet av jakta Stabil oppdagbarhet Integrerte bestandsmodeller Informasjon fra flere kilder Bayesisk tilnærming

20 Kan vi gjøre det bedre? Overvåke kontrollparametere Variasjon i antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager Variasjon i andel skjema innlevert Variasjon i indeksverdier mellom jaktlag Endringer i jakttidspunktet oksefredning Variasjon i jaktmetoder eller strategier Endringer skogforhold og klima (snø) Krever: Data innlastet på dag- og valdnivå Tilleggsinformasjon

21 Oppsummering og konklusjon: Sett elg-indeksene avspeiler stort sett endringer i bestandsegenskapene men ikke alltid Lav presisjon skyldes hovedsakelig varierende oppdagbarhet mellom år Oppdagbarheten av elg synker ofte med økende bestandsstørrelse og økende jaktinnsats Overvåking av enkle kontrolldata, særlig jaktinnsatsen, kan forenkle tolkningen av sett dyr-data Data på jaktfelt og dagnivå bidrar til bedre oversikt over årsaksmekanismene og gir håp om bedre modeller på sikt Med representative overvåkingsbestander kan vi spore endringer i oppdagbarhet over tid og beregne regionale justeringsfaktorer

22 Takk for oppmerksomheten

23 Hva så med hjorten? Korte tidsrekker Svak statistisk styrke Lav bestandsvariasjon Varierende presisjon Høy i Kvinnherad Lav i Sogn og Fj. Og i S-Trøndelag Også lav presisjon for de demografiske ratene Sett kalv pr. kolle Sett kolle pr. bukk Sett spissbukk pr. bukk

24 Forskjell mellom bestandstetthet og bestandsstørrelse År 1: Bestandsstørrelse = 5 Bestandstetthet = 0,4/km2 Effektiv tetthet = 1/km2 År 2: Bestandsstørrelse = 12 Bestandstetthet = 1/km2 Effektiv tetthet = 1/km2

25 Forskjell mellom bestandstetthet og bestandsstørrelse År 1: Bestandsstørrelse = 5 Bestandstetthet = 0,4/km2 Effektiv tetthet = 1/km2 I tillegg: Manglende registrering av jaktinnsats på dager uten observasjoner Høye observasjonsrater selv i perioder med lav bestandsstørrelse

26 Kalv pr. kolle Kumulativ andel hjort felt (%) Andre forhold Tidsmessige variasjon i områdebruk Lang jaktsesong (1/9 23/12) Varierende trekktidspunkt Når felles hjorten? Atferdsforskjeller gjennom jaktsesongen Varierende oppdagbarhet mellom kjønn- og aldersklasser Innmark Utmark Uke