Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Transkript

1 Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA

2 Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er sett elg-materialet? Hva kan eggstokkene fortelle oss? Beitetilgang og bestandsdynamikk Veien videre

3 Overvåkningsprogrammet for hjortevilt elg, Alder, kjønn Slaktevekter Ovarier

4 Sett elg-overvåkingen: Observasjoner registrert av elgjegere kommuner (85%) Antall, kjønn og alder obs. per år Indeksbasert: Bestandstetthet (sett elg per jegerdagsverk) Rekrutteringsrater (andel ku med kalv, tvillingrate) Kjønnsrate (antall kyr per okse)

5 Jakt- og avgangsstatistikk: Jaktstatistikk Siden Irregulær avgang Siden 1970 Avgang på vei og jernbane Annen avgang

6 Økologisk overvåking (Lindenmayer & Likens 2010): innsamling av økologisk informasjon av høy kvalitet over lengre perioder for å få oversikt over endringer i økosystemstruktur, økologiske prosesser og økosystemtjenester. Tilgang til økologisk informasjon over lengre perioder er viktig: 1. Som dokumentasjon og referansenivå Hva er normaltilstand, unngå datakonflikt 2. For å evaluere økologiske responser på forstyrrelse og forvaltningstiltak Eksperimentell manipulering 3. For å genere nye viktige spørsmål omkring bestands- og samfunnsdynamikk Observert forandring hypotese 4. Som data for testing av økologisk teori og modeller Hva er årsaken til det som observeres?

7 Økologisk overvåking (Lindenmayer & Likens 2010): innsamling av økologisk informasjon av høy kvalitet over lengre perioder for å få oversikt over endringer i økosystemstruktur, økologiske prosesser og økosystemtjenester. Premisser for overvåkingsprogrammet (1991): Økologisk varslingssystem for å vurdere utviklingen i hjorteviltbestandene og deres livsmiljø Avdekke endringer i kondisjon og reproduksjon som følge av endringer i bestandstetthet og klima Inngangsparametre i bestandsmodeller og forvaltningsplaner Evaluere forvaltningstiltak og avdekke forskningsbehov Data for testing av økologisk teori og modeller

8 Tre typer økologisk overvåking: 1. Passiv overvåking Ingen hypoteser Ingen forvaltningsinngrep Lite mekanismefokus (hva er årsaken til endringene) 2. Obligatorisk eller pålagt ( mandated ) overvåking Eks. lovpålagt overvåking, storskala Ressursorientert, men lite mekanismefokus Post hoc-spørsmål 3. Spørsmålsdreven overvåking Fokus på økologiske mekanismer (årsak-virkning) Basert på en konseptuel modell (hypotese) Testing av prediksjoner Eksperimentell manipulering (designet og opportunistisk) Forvaltningstiltak Småskala Adaptiv overvåking (gjennomførbart lokalt)

9 Elgens bestandsdynamikk en modell Høstingsraten Kvote Kjønns- og aldersavskytning Bestands- størrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestands- størrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon

10 Beitetrykk (MB/km2) Historiske og tidsforsinkende prosesser: Beitetrykk (MB/km2) Foryngelsesareal (100 Foryngelsesareal ha) (100 ha) Redusert husdyrbeiting i utmark Innføring av bestandsskogbruket Svært variabel fôrtilgang for hjorteviltet Maternale effekter Små elgkyr Husdyr 140 Tolkningen av dagens bestandskondisjon krever derfor: oversikt 100 over rådende levebetingelser, samt Små elgkalver oversikt over den historiske utviklingen i bestandstetthet 60 og 40 andre økologiske forhold År 1999

11 Utvikling og status i 5 regioner - Bestandsutvikling

12 Utvikling og status i 5 regioner: Rekrutteringsrater

13 Utvikling og status i 5 regioner - Bestandsutvikling

14 Vektutvikling i 7 overvåkingsregioner: okse kalv og åring Høye verdier Stabil utvikling Høye verdier Stabil utvikling Lave verdier Stabil utvikling Høye verdier Stabil utvikling Lave verdier Negativ utvikling Lave verdier Negativ utvikling Høye verdier Negativ utvikling

15 1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Kan vi stole på sett elg pr jegerdagsverk og jaktuttaket som bestandsindekser? Årsklasseanalyser: Rekonstruere minimumsbestanden Basert på alder ved død (jakt) Okser og/eller kyr Data fra 16 forskjellige bestander Overvåkingsprogrammet Faun Naturforvaltning (L.E. Gangsei) Mayumi Ueno (Ueno et al. 2009) Japansk post doc ved NINA

16 1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Hedmark Troms Nord-Trøndelag Vestfold-Telemark Vest-Agder

17 1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning

18 1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning Også positivt forhold mellom antallet skutt og bestandstettheten Oftere et proporsjonalt forhold Men med 1-2 års tidsforsinkelse

19 1. Sett elg- og avskytningsdata som bestandsindekser: Positivt forhold i alle bestandene Sett pr. dagsverk er en god indeks på bestandstetthet Men lavere enn proporsjonalt % endring i bestandsstørrelse er større enn i sett pr. jegerdagsverk Metning Også positivt forhold mellom antallet skutt og bestandstettheten Oftere et proporsjonalt forhold Men med 1-2 års tidsforsinkelse

20 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Kjønnsmoden? Ovulasjonstidspunkt Antall kalver født Antall egg ovulert inneværende år Neste års kalver + tidligere år

21 Antall kalv (cr) Andel 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er antall egg et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Gj.snittlig antall corpus rubrum Andelen med kalv og andelen med tvillinger Alder Alder

22 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er det et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden??? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Masteroppgave NTNU: Stine S. Markussen Kombinerer eggstokkdata med sett elgdata og rekonstruert aldersstruktur Estimerte variasjonen i perinatal dødelighet Over tid Mellom bestander

23 Antall kalv (cr) Andel 2. Hva kan eggstokkene fortelle oss om dødelighet? Aldersspesifikk fruktbarhet Viser potensiell kalveproduksjon innen aldersgruppe Men i hvilken grad er det et uttrykk for faktisk kalveproduksjon i bestanden??? Manglende befruktning Absorbsjon og abortering Sommerdødelighet kalv Aldersstruktur Gj.snittlig antall corpus rubrum Andelen med kalv og andelen med tvillinger Alder Alder Kun snaue 70 % av alle ovulerte egg realiseres i en kalv i Vestfold/Telemark Mens 85 % realiseres i kalv i Troms I Troms er elgkyrne i gjennomsnitt 15 % større enn i Vestfold og langt mer produktive Abortering, sommedødelighet..?

24 3. Beitetrykk og bestandskondisjon: 9 km 3 km Beiteovervåking via Landsskogtakseringen: X X X Ressurs og miljødata fra skogarealene (utenom Finnmark) Høy Middels Lav Stort antall prøveflater Beitetilbud av og beitetrykk på utvalgte arter Siden 9. omdrev ( ) Geografisk variasjon i beitetilbud Trær i høydesjikt 0,5-3,0m

25 3. Beitetrykk og bestandskondisjon: variasjon i beitetilbud Gjennomsnitt hele landet: Lauv: ca. 900 trær pr. ha ROS: ca. 450 trær pr. ha Furu: ca. 100 trær pr. ha Generelt: Høye verdier fra N-Trøndelag og nordover Lave verdier i Telemark og på Sørlandet Midlere verdier på Østlandet

26 3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Variasjon i beitetrykk Gjennomsnitt hele landet: ROS: ca. 40 % beitetrykk Furu: ca. 19 % beitetrykk Lauv: ca. 16 % beitetrykk Generelt: Høye verdier på Sør- og Østlandet Lave verdier på Vestlandet og i Nord-Norge Midlere verdier i Trøndelag

27 3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Hva er hovedårsaken til dagens store variasjonen i bestandskondisjon? Dagens beitetilbud? Negativt forhold mellom bestandskondisjon og beitetrykk (relativ tetthet) Tidsforsinkede prosesser? Eks. maternale og vegetative effekter Variasjonen relatert til historisk bestandsutvikling

28 3. Beitetrykk og bestandskondisjon: Hva er hovedårsaken til dagens store variasjonen i bestandskondisjon? Dagens beitetilbud? Negativt forhold mellom bestandskondisjon og beitetrykk (relativ tetthet) Tidsforsinkede prosesser? Eks. maternale og vegetative effekter Variasjonen relatert til historisk bestandsutvikling Begge deler synes å ha en effekt Tvillingratene er vesentlig lavere i områder med høyt beitetrykk, For et gitt beitetrykk er tvillingratene lavest i bestander med tidligere høy tetthet Forsinka og vedvarende effekter For hvor lenge???

29 Rapportering: Rapportering av data og resultater over internett

30 Rapportering: Rapportering av data og resultater over internett Årsrapporter (papir, pdf) Ingen årsrapport for 2010 Oppsummeringsrapporter 1997, 2006, 2012 mer omfattende analyser fra hele overvåkingsperioden Inkludert relevante forskningsresultater

31 ???

32 Alternative forklaringer: 1. Direkte tetthetsavhengig matbegrensing 2. Forsinket effekt av matbegrensning Forsinket vegetasjonsrespons Maternale effekter (epigenetikk) 3. Endringer i bæreevne 4. Demografiske forhold Alders- og kjønnsstruktur Naturlig dødelighet 5. Plantekjemiske effekter 6. Klimatiske forhold 7. Sykdommer og parasitter Flottoverførte sykdommer Anaplasmose økt aborteringsrate 8. Forurensning 9. Genetiske faktorer