Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune Levert av. Vedtatt Foto: J.G. Halse

Transkript

1 Hjorteviltplan Rana og Hemnes kommune Vedtatt Foto: J.G. Halse Levert av

2 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid med Rana- og Hemnes kommune i perioden oktober 2013 mai Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt. Datagrunnlaget og målsettingene er splittet i to regioner som de to kommunene er enige om som gjeldende inndeling. Bakgrunnen for å utvikle en Hjorteviltplan er at forskrift om forvaltning av hjortevilt av pålegger kommunene at de skal ha etterprøvbare mål for forvaltningen av blant annet elg. Faggrunnlaget i planen gir en generell innføring rundt de faktorer som påvirker elgens bestandsdynamikk. Her viser vi hva som bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg, hvordan beitetilgangen virker inn på bestanden, betydningen av jakt, andre faktorer, og valg av bestand. Et eget kapittel beskriver overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål på generelt grunnlag. Jakttekniske forhold er spesifikt beskrevet. Hemnes kommune har pr. dato et minsteareal på 6000 dekar i alle vald. I Rana kommune er minstearealet todelt; noen vald har 6000 dekar mens andre har 8000 dekar som minsteareal. Det tellende arealet på alle vald er også nøye beskrevet i dette kapitlet. Forvaltningsmålene er omtalt i forhold til overordna mål, langsiktige mål og kortsiktige mål. Elgens bestandsutvikling i region 1 og 2 blir beskrevet i detalj. I region 1 økte antallet felte dyr fra 2005 til 2013 med 77 felte elg. I 2013 ble det felt 156 elg. Region 2 økte antallet med 58 felte elg, til 171 elg i Antall sett elg pr. jegerdag har i perioden 1989 til 2013 økt fra 0,50 til 0,99 i region 1, og fra 0,33 til 0,84 i region 2. 2 Kalveandelen i uttaket har falt relativt mye fra 2007 til 2013 i begge regione. Kjønnsstrukturen (sett ku pr. okse) har siden 1987 stort sett variert mellom 2 og 2,5 i region 1, men har de siste årene vært under 2,0. I region 2 har kjønnsforholdet variert mellom 1,5 og 2 siden 1987, men har vært nærmere 1,5 de siste årene. I perioden har sett kalv pr. ku i region 1 variert mellom 0,60 og 0,90, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) mellom 1,30 og 1,55, og andel ku med kalv av alle kyr mellom 44 og 64. I region 2 i samme periode har sett kalv pr. ku variert mellom 0,40 og 1,00, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) mellom 1,25 og 1,50, og andel ku med kalv av alle kyr mellom 32 og 67. I årene var gjennomsnittlig slaktevekter i region 1, 62 kilo for hunnkalver og 77 kilo for hannkalver, mens gjennomsnittsvektene var 135 kilo for åringskyr (1 ½ år) og 145 kilo for åringsokser (1 ½ år). I region 2 i samme periode var gjennomsnittsvektene 62 kilo for hunnkalver, 68 kilo for hannkalver, 132 kilo for åringskyr (1 ½ år) og 142 kilo for åringsokser (1 ½ år).

3 Rana kommune har opplevd en stor økning i antall elg påkjørt og drept av tog og bil. Gjennomsnittelig avgang på jernbanen vært hele 52 elg pr. år de tre siste fallviltårene. På veg har den gjennomsnittelige avgangen de siste tre årene vært ca. 14 elg pr. fallviltår. I Hemnes kommune er fallviltproblematikken betydelig lavere enn i Rana. Gjennomsnittlig avgang de tre siste fallviltårene har vært fem elg pr. år på jernbanen og ca. tre elg pr. fallviltår på veg. Forvaltningsmålene for region 1 og region 2 er beskrevet i et eget kapittel. For hver region er det angitt en tabell med dagens tilstand for de ulike parametrene, kortsiktige mål, langsiktige mål, styringsverktøy for kortsiktige mål og måloppnåelsen for kortsiktige mål. I region 1 er det et langsiktig mål å ha en bestand som tillater en årlig avskyting på ca. 160 dyr. På kort sikt anbefales det først å øke uttaket fra gjennomsnittelig 143 elg de tre siste årene til 170 elg, for så å se hvordan dette slår ut på bestandstettheten målt som antall sett elg pr. jegerdag. For de andre parametrene med unntak av fallvilt, legger man opp til en stabilisering. I region 2 har man som langsiktig mål å få en bestand som tillater et årlig uttak på ca. 150 dyr. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet de tre siste årene. På kort sikt er det anbefalt å øke uttaket en del, slik at man legger til rette for å nå det langsiktige målet. For de andre parametrene med unntak av fallvilt, så legger man opp til en stabilisering. De langsiktige målene for fallvilt er å halvere antallet med 50 % i både Rana og Hemnes kommune. Fordeling av arbeidsoppgaver gjennom året mellom kommunen og valdet / jaktfeltet er beskrevet i en egen tabell. Fortløpende beskrives årlige revisjoner, rullering av bestandsplaner og tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden. Siste kapittel omtaler ulike formalia som hjorteviltåret, datoer, frister, rapportering og en tabell over viktige datoer å forholde seg til. Avslutningsvis beskrives ønsket utvikling med hensyn til jakttider i Hemnes og Rana og ønsket utvidelse av minstearealet i Rana. 3

4 4 Innhold Sammendrag..2 Innhold.. 3 Forord Avtaleparter 5 2 Bakgrunn Hvorfor en kommunal Hjorteviltplan? Rammeverk for elgforvaltningen Viltlovens formålsparagraf Faggrunnlaget Hva bestemmer bestandsvekst og tetthet av elg Beitetilgang Betydningen av jakt Andre faktorer Valg av elgbestand Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål Overvåkingsmetoder og målparametere Bestandstetthet, avgang og struktur Bestandskondisjon Beiteforhold og skogskader Jakttekniske forhold Styringsverktøy og forvaltning Forvaltningsmål Overordna mål Langsiktige mål Kortsiktige mål Elgens bestandsutvikling i region 1 og region 2 i Rana og Hemnes kommune Årsvariasjon i avskytingen i region Årsvariasjon i avskytingen i region Antall sett elg pr. jegerdag i region Antall sett elg pr. jegerdag i region Struktur i avskytingen i region Struktur i avskytingen i region Årsvariasjon i kjønnsstrukturen i region Årsvariasjon i kjønnsstrukturen i region Årsvariasjon i rekrutteringsrater i region Årsvariasjon i rekrutteringsrater i region Bestandskondisjon hos kalv og ungdyr i region Bestandskondisjon hos kalv og ungdyr i region Endring i antall påkjørte elg i Rana kommune Endring i antall påkjørte elg i Hemnes kommune Forvaltningsmål for Rana og Hemnes kommune i planperioden (Region 1 og 2) Overordna mål for elgforvaltningen i Rana og Hemnes Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region Utfyllende kommentarer for region Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i region Utfyllende kommentarer for region Innsamling av data Årlig revisjon Rullering av bestandsplaner Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Formalia Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering Viktige datoer å forholde seg til Utvidelse av jakttiden Endring av minsteareal.28

5 Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp i oktober 2013 med oppstartmøte i Mo i Rana. Hemnes kommune kom med etter hvert, og denne Hjorteviltplanen omfatter derfor elg i kommunene Hemnes og Rana. Vi takker for et meget godt samarbeid med Rana og Hemnes kommune. 1. Avtaleparter Røyrvik, mai 2014 Geir Flakken Daglig leder Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata våren 2014 i samarbeid med Rana og Hemnes kommune. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden der målene som er satt skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan? Produktet Kommunale Hjorteviltplaner ble utviklet av Naturdata, slik at kommunene og rettighetshaversiden skal kunne etterprøve om de når sine langsiktige mål for forvaltning av hjorteviltbestanden. NINA rapport 383 Kommunal viltforvaltning (2008) viser at få kommuner har etterprøvbare mål for hjorteviltbestanden i et langsiktig perspektiv. Etter 3 i forsktift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene ha etterprøvbare mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Dette produktet skal hjelpe kommunen og rettighetshaversiden til å tenke målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Etter at det ble bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker at formålet med viltloven er at: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I dette ligger det at kommunen blant annet har et bredt ansvar opp mot biologisk mangfold. Kommunen skal sette rammene for hvor mye som kan høstes. 3. Faggrunnlaget For å ha en god elgforvaltning er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan elgen påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt elgens bestandsutvikling og utøvelsen av elgjakt som er relevante for å drive en målrettet elgforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg? Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange elg vi kan ha i et område. Dette taket kaller vi elgens økologiske bæreevne. Ved den økoligiske bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilket betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil hver enkelt elgku produsere flere avkom, men antallet elgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere elgkyr i bestanden, men antall kalv pr. ku er lavt. Maksimal kalveproduksjon oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid 5

6 og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av elgtetthet som hensynet til det høstbare overskuddet Beitetilgang Vekstraten i en elgbestand ved fravær av jakt bestemmes blant annet av tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Når antallet dyr øker vil det bli mindre mat pr. individ. Dette kan føre til høyere dødlighet og redusert produktivitet i bestanden. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødeligheten, inkludert fosterdød, øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekst. Under slike forhold må elgkyr vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnå tilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhenge av lokale forhold. Det er meget gode sommerbeiter i Rana og Hemnes med mye kalkrik berggrunn. Vinterbeitene er også gode. Utfordringene knyttet til vinterbeitene er at de ligger nede i dalbunnene. For Rana sin del så ligger Ranaelva i disse vinterbeiteområdene og isgang eller manglende is vil kunne virke negativt for elgen i forhold til å kunne bevege seg mellom områder. Elva vil også kunne medføre at noe elg drukner. I områdene for vinterbeitene går også jernbanelinja og E6, slik at vinterbeiteområdene kan være en utfordring. På toppen av de faktorer som her virker inn både positivt og negativt i beiteområdene kommer også snømengden som kan være svært stor. Snømengder helt opp til tre meter er ikke uvanlig i enkelte områder Betydningen av jakt Den viktigste dødelighetsårsaken for elg i Norge er jakt. Det er også den eneste effektive metoden for å regulere elgbestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og redusere tettheten, indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. Via selektiv jakt vil vi påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i elgbestanden. Felles en høy andel okser vil bestanden ha en høy andel kyr, som fører til høy kalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. Dette vil være tilfelle inntil andelen okser i bestanden blir for lav til at alle kyrne blir bedekt. Ved redusert avskyting av kyr vil elgkyrne også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (5-13 år). 6 Foto: J. G. Halse

7 Blir kjønnsforholdet svært skjevt med få okser kan det gi uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Fokuseres jakta mot yngre uproduktive dyr (kalv og 1 ½ åringer) vil fruktbarheten i bestanden i mindre grad påvirkes mellom år enn hva som er tilfelle om jakta fokuseres på eldre produktive kyr. Ved bruk av en slik strategi kan det dessuten felles flere dyr ved en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttak er det imidlertid økologiske og genetiske betenkeligheter ved å velge svært ekstreme avskytingsprofiler, det vil si avskyting som avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur Andre faktorer Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte elg på vei og jernbane om lag 5-6 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. Fordi antallet trafikkulykker med elg synes å forholde seg proporsjonalt til antallet elg i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler. Spesielt Rana kommune har et høyt antall elg som faller fra gjennom påkjørsler av bil og tog pr. år. For bil sin del så har i gjennomsnitt 14,67 elger omkommet etter å ha blitt kjørt i hjel av bil i perioden For tog var tilsvarende tall 52,33 stk. Gjennomsnittelig tall for antall elgpåkjørsler i periden var 67 elg pr. år for både tog og bil. Dette utgjør 46,6 % av jaktuttaket i tilsvarende periode. Økende tetthet av elg kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Furu, rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk er arter som kan bli ustatt for høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk fører til mindre beitebar biomasse, noe som på sikt kan virke negativt på elgens kroppsvekst og kalveproduksjon. Elgen har få naturlige fiender, men predasjon fra ulv og bjørn kan utgjøre en trussel. Det er i hovedsak innefor kjerneområdene og grenseområdene mot Sverige predasjon fra rovdyr er et problem. Resultater fra et prosjekt i Foto: J. G. Halse Nord- Sverige viser at bjørnen tok 26 % av den totale kalveproduksjonen de første fire ukene etter fødselen. Elgkua kompenserte selv for tapet ved at den produserte 50 % flere kalver sammelinget med kyr som ikke mistet kalven året etter. Uttaket fra rovdyr kommer i tillegg til jaktuttaket og forvaltningen må derfor ta høyde for dette og justere jakttrykket i områder som er påvirket. 3.2 Valg av elgbestand Elgbestanden i et område er et produkt av lokale ønsker, forvaltningsevne og biologiske føringer. Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Avhengig om forvaltningen makter å etterleve de politiske ønskene, vil valgene ha konsekvenser for elgens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føre til mange observasjoner av elg og relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det viktig at man ser elgen i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for trafikkulykker med elg. Høye tettheter av elg kan også føre til flere problemindivider, for eksempel elg som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv elgjakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også estetiske konsekvenser. 7

8 8 4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte elgstammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhenging av hvilke parametere de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det naturlig og viktig at forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall sett elg pr. jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Endringer i observasjonsraten er det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). En forutsetning er at antallet observasjoner er større enn 500 og antallet jegerdagsverk er større enn Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Utviklingen i antall elg drept i trafikken kan også benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttak, observasjonsraten og antall elg drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antall dyr i bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og har andre typer usikkerhet i seg. I Rana har man dårlige erfaringer med fly og helikoptertellinger. Det er ønskelig i årene som kommer å få til elgtellinger (vintertelling på bakken) i mars / april annethvert år innenfor alle vald. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA) hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett elg pr. jegerdag endrer seg lite mellom år) og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. Eksempel fra Region 1: Vi setter her at den naturlige dødelighetsraten er 5 %. Antall observerte kalver i henholdsvis 2011, 2012 og 2013 var 467, 546 og 631. Sum antall sett elg i henholdsvis 2011, 2012 og 2013 var 1778, 1734 og Det gjennomsnittelige jaktuttaket i 2011, 2012 og 2013 var 144 (Gjennomsnitt av 140 (2011), 135 (2012) og 156 (2013)). Setter vi disse tallene inn i formelen, får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 403 elg i region 1. Hvordan den naturlige dødelighetsraten er i bestanden er et stort usikkerhetsmoment, så den teoretiske vinterbestanden som her beregnes må tas med et forbehold. Vi kommer tilbake til dette i de to målsettingstabellene for de to regionene. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente

9 dyr, samt antall kyr observert pr. okse Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr fordelt på kjønn, samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer i andel ku med kalv ((kalv1+kalv2) / (kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr. kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disse ratene multipliseres med hverandre får vi antall kalv pr. ku. Et unntak er hvis det også observeres single kalver. I såfall bør antall kalv pr. ku bereges som sett antall kalv delt på sett antall ku. I områder der fordeling av kalv og ku i avskytingen varierer lite mellom år vil disse ratene gi et godt bilde på endringen i kalverekruttering. Stor variasjon i antall kalv skutt pr. ku kan medføre feilvariasjon i ratene mellom år, særlig andel ku med kalv. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser. I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter en bestandsreduksjon. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy elgtetthet over lengre perioder Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i elgkommuner. Så lenge dette samles inn systematisk over representative områder, bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. Opplysninger fra Landsskogstakseringen kan benyttes som et supplement for utfyllende informasjon. I Rana kommune er det ønskelig med en skikkelig elgbeitetaksering. Et alternativ er å kurse lokale folk som dermed kan være med på å få Foto: Svein O. Sakrihei gjennomført slike. Et annet alternativ er å leie inn kvalifiserte folk / firma for å få gjennomført slike takseringer. Det er ønskelig fra Rana kommune sin side at valdene må ha rutiner for å gi beskjed til kommunen om hvilke dyr som ønskes tildelt. 4.2 Jakttekniske forhold Overvåking av utviklingen i jaktapparatet er av interesse. Dette inkluderer antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager. Det er også av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis (løshund, bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett elg-data. Pr. dags dato er det fem vald i Rana og to vald i Hemnes kommune (Tabell 1 og figur1). Minstearealet ble vedtatt i 2010 i Rana og er på 6000 dekar for Elgregion Vest og Elgregion Svartisen. For Elgregion Dunderlandsdal, Elgregion sør og Hjorteviltregion Plurdal / Grønfjelldal / Kalvatnet er minstearealet 8000 dekar. I Hemnes kommune er minstearealet 6000 dekar på alle vald. For Hemnes kommune ble dette vedtatt i Rana kommune planlegger å endre sine minsteareal i løpet av 2014 slik at de valdene som inngår i region 1 vil få et minsteareal på 4000 dekar og valdene som inngår i region 2 vil få et minsteareal på 6000 dekar. Kvaliteten på jaktutøvelsen kan blant annet vurderes ut fra antallet ettersøk i forhold til antallet skutte dyr. Det er påbudt å rapportere ettersøk etter påskutte dyr til kommunen, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. En øking / minking i antall ettersøk kan gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kan utgjøre en av flere målparametre å forvalte etter. 9

10 Tabell 1. Oversikt over vald i Rana og Hemnes kommune. Vald-id Valdnavn Tellende areal 1833V0005 Elgregion Sør (Rana) V0001 Elgregion Vest (Rana) V0002 Elgregion Svartisen (Rana) V0003 Elgregion Dunderlandsdal (Rana) V0004 Hjorteviltregion Plurdalen/Grønfjelldal/Kalvatnet (Rana) V0002 Nord (Hemnes) V0006 Øvre (Hemnes) Tabell 2. Oversikt over valdene som inngår i region 1. Vald-id Valdnavn Tellende areal 1833V0005 Elgregion Sør (Rana) V0001 Elgregion Vest (Rana) V0002 Nord (Hemnes) Tabell 3. Oversikt over valdene som inngår i region 2. Vald-id Valdnavn Tellende areal 1833V0002 Elgregion Svartisen (Rana) V0003 Elgregion Dunderlandsdal (Rana) V0004 Hjorteviltregion Plurdalen/Grønfjelldal/Kalvatnet (Rana) V0006 Øvre (Hemnes) Figur 1. Kartet viser hvilke vald som inngår i de to regionene.

11 Foto: Svein O. Sakrihei Foto: John G. Halse Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønnsog aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Bestandstetthet kan oppgis som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett elg pr. jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes i tall. Dette gjelder også elgens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå sine forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde elgen borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antall trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 4.3 Forvaltningsmål Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av elgforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å synliggjøre at kommunen forvalter elgen innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (som jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (for eksempel klima, skogbruk og trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ karakter. 11

12 12 5. Elgens bestandsutvikling i region 1 og region 2 i Rana- og Hemnes kommune Region 1 består av valdene Elgregion sør (Rana), Elgregion Vest (Rana) og Nord (Hemnes). Region 2 består av valdene Elgregion Svatisen (Rana), Elgregion Dunderlandsdal (Rana), Hjorteviltregion Plurdalen / Grønfjelldal / Kalvatnet (Rana) og Øvre (Hemnes). Vi vil i dette kapitlet presentere årsvariasjoner i avskyting i de to regionene, utviklingen på sett elg pr. jegerdag, strukturen i avskytingen, årsvariasjoner i kjønnsstrukturen i bestanden, årsvariasjoner i rekrutteringsrater, bestandskondisjonen hos kalv og ungdyr samt utviklingen i antall elg påkjørt av tog og bil. 5.1 Årsvariasjon i avskytingen i region Felte elg i region 1 (Rana - Hemnes) Figur 2. Antall felte elg i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For region 1 har vi samlet fellingsstatistikk for årene f.o.m t.o.m. 2013, da dette er den statistikken som er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret for alle tre valdene. På midten av 2000-tallet ble det felt omtrent 80 elg i denne regionen. I 2007 passerte man 100 felte dyr for første gang, og fram t.o.m har antall felte elg nesten økt uavbrutt til over 150 dyr. Foreløpig topp er høsten 2013 med 156 felte elg. Ser vi på antall felte elg pr. tellende areal i region 1 de siste tre årene, så ser vi at det felles 0,20 elg pr. km2 (144/714 km2). Tilsvarende tall for hele Nordland fylke er 0,26 elg pr. km2 (3513/13399 km2). Antall felte elg pr. tellende areal i Norge er 0,28 elg pr. km2 (34368/ km2). Verdiene er basert på SSB rapporter i mars 2014 samt opplysninger fra Hjorteviltregisteret. Antall felte elg per tellende areal i region 1 er rimelig sammenfallende med tallene for hele Nordland fylke og landet som helhet. Regionen ligger litt under gjennomsnittet for Nordland fylke og Norge. 5.2 Årsvariasjon i avskytingen i region Felte elg i region 2 (Rana Hemnes) Figur 3. Antall felte elg i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For region 2 har vi samlet fellingsstatistikk for årene f.o.m t.o.m. 2013, da dette er den statistikken som er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret for alle fire valdene. På midten av 2000-tallet ble det felt omtrent 110 elg i denne regionen. I 2009 passerte man 120 felte dyr for første gang og fram t.o.m har antall felte elg økt uavbrutt til over 170 dyr. Foreløpig topp er høsten 2013 med 171 felte elg. Antall felte elg pr. tellende areal i regionen 2 ligger på 0,13 elg pr. km2(152/1150 km2). Tilsvarende tall for hele Nordland fylke er 0,262 elg pr. km2 (3513/13399 km2). Antall felte elg pr. tellende areal i Norge er 0,282 elg pr. km2(34367/ km2). Verdiene er basert på SSB rapporter i mars 2014 samt opplysninger fra Hjorteviltregisteret. Antall felte elg pr. tellende areal i region 2 ligger

13 ca. 50 % under gjennomsnittstallene for Nordland fylke og Norge som er relativt like. Vi ser derfor at det er en vesentlig forskjell på antall felte dyr pr. tellende areal i disse to regionene innenfor kun to kommuner. Region 2 representerer høyereliggende områder med dårligere beitegrunnlag og lavere produksjon enn region 1, og dette vil nødvendigvis virke inn på antall felte elg pr. tellende areal. 5.3 Antall sett elg pr. jegerdag i region 1 Sett elg pr. jegerdag i region 1 Sett elg pr. jegerdag i region 1 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Figur 4. Antall sett elg pr. jegerdag i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Foto: Roger Sandhei Antall jaktfelt som har levert sett elgskjema i perioden 1987 til 2013 har variert fra 20 til 42. Antall skjema har derfor variert en del i denne perioden. Jevnt over har det vært et høyt antall innleverte skjema (gjennomsnittlig 31 skjema pr. år). Grafen viser utviklingen i perioden basert på tilgjengelige data. Utviklingen i sett elg pr. jegerdag er rimelig sammenfallende med utvikling i antall skutte dyr og viser med grunnlag i observerte dyr under jakta at bestanden er i god vekst. I figur 5 presenterer vi sett elg pr. jegerdag for alle jaktfelt i regionen der det er registrert data i perioden Som figuren viser, så er det store variasjoner mellom år og mellom jaktfelt, men ingen av verdiene er helt urealistiske. Likevel bør noen av de høyeste verdiene sjekkes for å se om de bygger på feil data. I gjennomsnitt observeres det 0,65 elg pr. jegerdag i region 1. Sett elg pr. jegerdag i region 1 på jaktfeltnivå 6 Sett elg pr. jegerdag Figur 5. Antall sett elg pr. jegerdag på jaktfeltnivå i region 1 f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret.

14 5.4 Antall sett elg pr. jegerdag i region 2 1,2 Sett Sett elg elg pr. pr. jegerdag i region i region ,8 0,6 0,4 0, Figur 6. Antall sett elg pr. jegerdag i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Antall jaktfelt som har levert sett elg skjema i perioden 1987 til 2013 har variert fra 20 til 56. Jevnt over har det vært et høyt antall innleverte skjema (gjennomsnittlig 41 skjema pr. år). Grafen viser utviklingen i perioden basert på tilgjengelige data. Sett elg pr. jegerdag følger mye den samme utviklingen som antall skutte dyr og antyder at bestanden er i god vekst. I figur 7 presenterer vi sett elg pr. jegerdag for alle jaktfelt i regionen der det er registrert data i perioden Det er store variasjoner Foto: Rana kommune mellom år og mellom jaktfelt, og noen av verdiene fremstår urealistisk høye. Kommunen bør sjekke grunnlagsmaterialet bak de høyeste verdiene. Ser vi alle årene under ett ligger sett elg pr. jegerdag i region 2 på i gjennomsnitt 0,55. 6 Sett elg pr. jegerdag i region 2 på jaktfeltnivå 5 14 Sett elg pr. jegerdag Figur 7. Antall sett elg pr. jegerdag på jaktfeltnivå i region 2 f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret.

15 5.5 Struktur i avskytingen i region 1 Strukturen i avskytingen forteller oss hvor mange dyr innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene som felles hvert år. I forhold til kalveandelen i uttaket så har denne endret seg vesentlig siden 2007 da den totalt for begge kjønn var på over 30 %. I 2013 var den samlet sett i underkant av 20 %. Dette er en stor endring i avskytingsmønsteret over kort tid. For de andre kategoriene dyr har det for begge kjønn kun vært mindre endringer i perioden 2005 til Velger man å fortsette denne utviklingen, betyr det i praksis at man må ta uttaket på 1 ½ årige og voksne dyr forutsatt at man skal ha det totale uttaket på samme nivå som i dag. 100 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent i region 1 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % eldre ku % eldre okse % ku 1,5 % Okse 1,5 % kukalv % Oksekalv Figur 8. Antall felte elg i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 5.6 Struktur i avskytingen i region 2 Strukturen i avskytingen forteller oss hvor mange dyr innen de enkelte kjønns- og aldersgruppene som felles hvert år. Ser man på kalveandelen i uttaket, så har denne endret seg mye siden I 2006 var den på 37 %, mens den i 2013 var på kun 20 %. Endringene siden 2006 har ikke gått kun en vei, men har svingt noe i perioden 2006 til Som for region 1 betyr dette at man må ta uttaket på 1 ½ årige og voksne dyr på begge kjønn hvis kalveuttaket fortsatt skal være såpass lavt. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent i region 2 0 % Figur 9. Antall felte elg i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 5.7 Årsvariasjon i kjønnsstrukturen i region 1 Ku / okseforholdet forteller oss hvor mange kyr i forhold til okser som er observert av jegerne under jakta. Ku / okseforholdet har i perioden 1987 til 2013 stort sett ligget mellom 2 og 2,5. De siste to årene har det vært under 2,0. Tommelfingerregelen er at et bra kjønnsforhold ligger på 1, ,5 2 1,5 1 0, Sett ku pr. okse i region 1 Sett ku pr. okse i region Figur 10. Antall sett ku pr. okse i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Ku / okseforholdet: % eldre ku % eldre okse % ku 1,5 % Okse 1,5 % kukalv % Oksekalv Dette er et forholdstall mellom observerte kyr (1 ½ år og eldre) og okser (1 ½ år og eldre). Verdien regnes ut ved å dele antall sette kyr på antall sette okser. Ofte beskrives verdien som et forholdstall. Er det sett 2,5 kyr per okse kan dette beskrives som 2,5:1 15

16 5.8 Årsvariasjon i kjønnsstrukturen i region 2 3 Sett ku okse i region 2 Sett kupr.pr. okse i region 2 Sett kalv kui region i region 1 Sett kalvpr. pr. ku 1 1 0,9 0,8 2,5 0,7 0,6 1,5 0,5 0,4 0, , Figur 12. Antall sett kalv pr. ku i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Figur 11. Antall sett ku pr. okse i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr.pr.kalvku i region 1 Sett kalv kalvku i region 1 1,6 1,5 1, ,3 Ku / okseforholdet forteller oss hvor mange kyr i 1,2 forhold til okser som er observert av jegerne under jakta. Ku / okseforholdet har i perioden ,1 til 2013 stort sett ligget mellom 1,5 og 2,0 og har 1 gjennom denne perioden vesentlig gått nedover. De siste tre årene har det vært under 1,5. Tommelfingerregelen er at et bra kjønnsforhold ligger på 1,5-2. Figur 13. Antall sett kalv pr. kalvku i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet 5.9 Årsvariasjon i rekrutteringsrater i region 1 fra Hjorteviltregisteret. Indeksene sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) og andel kyr med kalv viser Kalv pr. kalvku: utviklingen i produktiviteten i bestanden. Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) viser Produktiviteten har variert i perioden i region 1. hyppigheten av tvillinger i bestanden. Indeksen For sett kalv pr. ku har den svingt mellom 0,6 og 0,9 kan variere mellom 1-2, hvor 1 betyr at ingen i hele perioden. For sett kalv pr. kalvku har det vært kyr har blitt observert med tvillinger, mens 2 en generell nedadgående tendens i perioden, mens betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert prosent ku med kalv av alle kyr har hatt en svak med tvillinger. Indeksen regnes ut ved å dele økning. Dette kan derfor tyde på at antall tvillingantall observerte kyr med tvillinger på antall fødsler går ned, og at andelen kyr med kalv går opp kyr observert med kalv. Verdien 1 legges til for å i bestanden. Tvillingraten vil påvirkes av kyrenes synliggjøre at alle kyrene har minst en kalv. alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst for kyr over 4-5 år. 16 Kalv pr. ku: Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Foto: Roy Aasheim

17 Prosent ku m/kalv av alle kyr i region 1 Prosent ku m/kalv av alle kyr i region Figur 14. Andel ku med kalv av alle kyr i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Andel kyr med kalv: Indeksen viser hvor stor prosent av kyrne som er observeret med kalv. Indeksen regnes ut ved å ta antall kyr observert med kalv multiplisert med hundre og dividert med antall observerte kyr. 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 Sett kalv pr. kalvku i region 2 Sett kalv pr. kalvku i region 2 Foto: Rana kommune 5.10 Årsvariasjon i rekrutteringsrater i region 2 Indeksene sett kalv pr. ku, kalv sett pr. kalvku (tvillingraten) og andel kyr med kalv viser utviklingen i produktiviteten i bestanden. Produktiviteten har variert i perioden i region 2. Antall sett kalv pr. ku har gått kraftig opp i perioden. Verdiene for sett kalv pr. kalvku har vært rimelig stabile i perioden. Indeksen prosent ku med kalv av alle kyr har også økt i perioden. Dette antyder at produksjonen er meget god i regionen, at antall tvillingfødsler er stabil, og at andelen kyr med kalv er høyere enn tidligere. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Sett kalv pr. ku i region 2 Sett kalv pr. ku i region Figur 15. Antall sett kalv pr. ku i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret Figur 16. Antall sett kalv pr. kalvku i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret Prosent ku med kalv av alle kyr i region Prosent ku med kalv av alle kyr i region Figur 17. Andel ku med kalv av alle kyr i region 2 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Snøvintrene 1988/1989 og 1996 / 1997 samt 1997 / 1998 tydeliggjøres i figur 17 med lavere andeler kalver pr. ku enn i andre år

18 Bestandskondisjon hos kalv og ungdyr i region 1 Vekter på kalver og 1½-åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjonen og viser over tid om kondisjonen øker eller synker. I region 1 ligger slaktevektene for kalv på henholdsvis 62 kilo (hunnkalver) og 77 kilo (hannkalver). Tallene er gjennomsnittstall for årene For åringsdyr ligger slaktevektene på 135 kilo (hunndyr 1 ½ år) og på 145 kilo (hanndyr 1 ½ år). Tallene er gjennomsnittstall for årene For hele Nordland fylke er tilsvarende tall for hunnkalv 63 kilo og tilsvarende tall for hannkalv 67 kilo. For ungdyr er tallene for hele Nordland 131 kilo for hunndyr 1 ½ år og 138 kilo for hanndyr 1 ½ år. Som vi ser så er det kun for hunnkalv gjennomsnittet i hele Nordland ligger over gjennomsnittet for region 1. For de andre kategoriene så ligger gjennomsnittsvektene i region 1 godt over tilsvarende vekter for hele Nordland. Gjennomsnittsvekt kalv og ungdyr for begge kjønn i region 1 Kilo Kilo Gjennomsnittsvekt kalv og ungdyr for begge kjønn i region Figur 18. Gjennomsnittsvekter for kalv og ungdyr for begge kjønn i region 1 i perioden f.o.m t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret Bestandskondisjon hos kalv og ungdyr i region 2 I region 2 ligger slaktevektene for kalv på henholdsvis 62 kilo (hunnkalver) og 68 kilo (hannkalver). Tallene er gjennomsnittstall for årene For åringsdyr ligger slaktevektene på 132 kilo (hunndyr 1 ½ år) og på 142 kilo (hanndyr 1 ½ år). Tallene er gjennomsnittstall for årene Slaktevektene i region 2 er som vi ser rimelig sammenfallende med gjennomsnittstallene for hele Nordland fylke i samme periode. Kun for Hannkalv sni4vekt Hunnkalv sni4vekt Hanndyr 1 ½ år sni4vekt Hunndyr 1 ½ år sni4vekt hanndyr 1 ½ år så er det noen kilo i forskjell til fordel for region 2. Gjennomsnittsvekt for kalv og ungdyr for begge kjønn i region 2 Kilo Kilo Gjennomsnittsvekt for kalv og ungdyr for begge kjønn i region Hannkalv sni4vekt Hunnkalv sni4vekt Hanndyr 1 ½ år sni4vekt Hunndyr 1 ½ år sni4vekt Figur 19. Gjennomsnittsvekter for kalv og ungdyr for begge kjønn i region 2 for perioden f.o.m 2002 t.o.m Alle data er hentet fra Hjorteviltregisteret Endring i antall påkjørte elg i Rana kommune Rana kommune har hatt en meget negativ utvikling når det gjelder antall elg påkjørt og drept av tog og bil. For togpåkjørsler har den gjennomsnittelige avgangen pr. år vært på hele 52 elg for de tre siste fallviltårene. For elg påkjørt og drept av bil har den gjennomsnittelige avgangen de siste tre årene vært ca. 14 elg pr. fallviltår. I løpet av de siste tre årene utgjorde elg påkjørt og drept av bil om lag 6,66 % (14,67/220,33*100) av jaktuttaket, hvilket er nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet (ca. 3,5 %). Men det er det store tapet av elg påkjørt av tog som er det virkelige store problemet. Her har Jernbaneverket og Rana kommune en stor utfordring. Hva har Jernbaneverket gjort: Jernbaneverket har bidratt med rydding og sprøyting samt å stille en vaktmann ved arbeid / rydding langs jernbanelinja. Det hadde vært ønskelig at Jernbaneverket bidro ytterligere med midler til rydding og gjerding. Strekningene gjennom Rana kommune er av de verste i landet når det gjelder antall påkjørsler av elg. I tillegg til frafall av elg som skyldes persontog / godstog gjennom kommunen kommer også malmtoget mellom Storforshei og Rana som kjører tur / retur fem ganger daglig. Det er ikke tilgjengelig statistikk på fordelingen av frafall mellom malmtoget og andre tog.

19 Foto: Rana kommune Hva har Rana kommune gjort: Rana kommune har organisert rydding av vegetasjon langs E6 og Røvassdalen. I tillegg er det satt opp elggjerde i Hjartåsen. Rydding langs vei og jernbane inngår i et prosjekt som går fra Miljødirektoratet og Nordland fylkeskommune støtter dette prosjektet økonomisk. Det er satt klare mål for strekningen Mo i Rana Storforshei i forhold til ønsket reduksjon i antall påkjørte elg. Representanter fra administrasjonen i Rana kommune deltar i en prosjektgruppe hos fylkeskommunen for å jobbe med dette temaet. Man gjennomfører vinterforing på to lokaliteter, Plurdalen og Langvassgrenda. Dette gjøres for å holde elgen oppe i dalen og bremse trekket ned mot jernbanen og E6 i dalbunnen. I tillegg kjøres det opp spor av snøscooter i Dunderlandsdalen for å holde elgen unna vei og jernbane. Antall elg påkjørt og drept av bil og tog i Hemnes Antall elg påkjørt og drept avkommune bil og tog i Hemnes kommune Antall elg påkjørt og drept av bil og tog i Rana kommune Antall elg påkjørt og drept av bil og tog i Rana kommune Påkjørt av tog Figur 20. Antall elg påkjørt og drept av bil og tog i Rana kommune i perioden f.o.m. 1. april 1987 t.o.m Kilde for alle år unntatt fallviltåret er SSB. Kilde f.o.m t.o.m er Hjorteviltregisteret. 20 Påkjørt av tog Påkjørt av bil Påkjørt av bil Antall Antall dødedøde dyrdyr Antall døde dyr Antall døde dyr 5.14 Endring i antall påkjørte elg i Hemnes kommune Fallviltproblematikken i Hemnes er på et helt annet nivå enn i Rana. Figur 20 viser hvordan utviklingen i antall elg påkjørt og drept av elg og bil har vært siden slutten av 80-tallet og fram til i dag. For togpåkjørsler har den gjennomsnittlige avgangen pr. år vært på fem elg for de tre siste fallviltårene. For elg påkjørt og drept av bil har den gjennomsnittlige avgangen de siste tre årene vært ca. 3 elg pr. fallviltår. I løpet av de siste tre årene utgjorde elg påkjørt og drept av bil om lag 4,2 % (3,33/79,66*100) av jaktuttaket, hvilket er litt mer enn landsgjennomsnittet (ca. 3,5 %). Utfordringene for Hemnes kommune er derfor på et mer overkommelig nivå enn i Rana kommune. Figur 21. Antall elg påkjørt og drept av bil og tog i Hemnes kommune i perioden f.o.m. 1. april 1987 t.o.m Kilde for alle år unntatt fallviltåret er SSB. Kilde f.o.m t.o.m er Hjorteviltregisteret. 19