Elgdata fra Namsos kommune

Transkript

1 Elgdata fra Namsos kommune Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret ( er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Hjorteviltregisteret er et forvaltningsverktøy for kommuner og rettighetshavere. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene bruke Hjorteviltregisteret til lagring og rapportering av data. Informasjonen i Hjorteviltregisteret er tilgjengelig for alle. Jegernes registrering og rapportering av sett elg-skjema er svært viktig for å beskrive tilstanden og utviklingen i en elgbestand og konsekvensene av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres data fra sett elg-skjema, offisiell jaktstatistikk, slaktevekter og fallviltstatistikk. Gode data gir grunnlaget for en best mulig tilrådning, og at beslutning om årets fellingskvote og effekten av forvaltningsrutiner kan evalueres. Det er derfor viktig at alle aktører som årlig deltar i innhentingen av sett elg-data gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Beslutningene som tas skal være i tråd med kommunale målsetninger samtidig som de tar hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder, trekkveier for elg og prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. I tillegg kan andre relevante data være tilgjengelige. Foto: Roar Lundby Et produkt fra Naturdata as

2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk 1,2 1,1 1,,9,8,7 Med erfaringer fra elgforvaltningen vet vi at sette dyr per jegerdagsverk er et velegnet mål på om bestanden øker eller minker. Sett elg per jegerdagsverk øker nødvendigvis ikke proporsjonalt med bestandstettheten. Ved høy bestandstetthet vil man ikke klare å registrere den veksten som faktisk skjer i bestanden. I en bestand i vekst vil kvoten utgjøre lite i forhold til bestanden, og jakta avsluttes raskt. I en redusert bestand vil det være vanskelig å finne de rette dyra på slutten av jakta. Dette fører til at indeksen sett elg per jegerdagsverk har en tendens til å undervurdere bestander i vekst og overvurdere en bestandsnedgang. Sammenligning av verdier fra år til år bør være utregnet for samme geografiske område siden samme verdi for sett elg per jegerdagsverk kan tilsvare ulike tettheter i ulike områder som følge av variasjoner i habitat og jaktmetode. Sett elg per jegerdagsverk er gjennomsnittlig antall elg sett per jeger per dag. Indeksen viser den relative utviklingen i bestandsstørrelsen (tendensene), men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. avskyting Antall felte elg Antall felte elg I de siste årene har avskytningen i kommunen ligget på ca 2 elg. I 212 ble det skutt 212 elger i Namsos. Antall felte elg Sett elg per jegerdagsverk i forhold til felte elg 27 1,2 25 1,1 23 1, 2,9 19,8 17,7 Sett elg per jegerdagsverk Sett elg per jegerdagsverk i forhold til felt elg sier noe om endringer i bestandsstørrelse. Jaktuttaket gir ofte et forsinket bilde av bestandstettheten fordi det er jakta som driver bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket ofte vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke (det er derfor bestanden synker) og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke (det er derfor bestanden øker). Målsettinger om utflating eller reduksjon av bestanden krever spesiell oppmerksomhet. Data fra sett elgskjema vil være et nyttig tilleggsverktøy. 2

3 Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent Antall felte elg fordelt på kjønn- og aldersgrupper Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kukalv Oksekalv De dyrene vi velger å felle bestemmer sammensetningen av den gjenværende bestanden, som igjen vil utgjøre utviklingspotensialet Oksekalv til bestanden på sikt. Lik prosentvis avskytning i ulike bestander kan på sikt gi ulik bestandssammensetning avhengig av Kukalv om bestanden er i vekst eller i reduksjon. Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre okse Til refleksjon: Eldre ku - Hvordan kan eventuelt utvidet jakt og endring av minstearealet ha påvirket avskytningen i antall felte elg? - Hvordan er utviklingen av felte elg sammen lignet med sette elg? - Hvordan er kjønn- og aldersfordelingen i avskytningen? jakttrykk Felt elg av sett elg % Okser felt av sette okser Kalver felt av sette kalver Kyr felt av sette kyr Felt elg av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Felte kyr av sette kyr viser at jegerne ofte lar mange kyr passere for hver ku de feller. Dette avspeiler avskytningsmønsteret. Tabell over fellingsprosent, tildelte og felte dyr. % kalv felt av sett Felt tot. % ku felt av sett Tildelt tot. Fellings% % okse felt av sett Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker kan dette tyde på at bestanden fortsatt vokser. 3

4 produktivitet Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre rekrutteringsindekser; sett kalv per ku, sett kalv per kalvku og andel kyr med kalv. Flere studier har vist at disse indeksene sammenfaller godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. Sett kalv per ku,8,75,7,65,6 Sett kalv per ku viser hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. Sett kalv per ku er sårbart i forhold til endringer i avskytningsmønsteret (når uttaket skjer) og hvilke dyr man velger å skyte. En høy kalveavskytning i forhold til kuavskytning kan medføre at antallet kalv per ku som observeres i løpet av jakta reduseres, uten at dette avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen per ku.,55 1,45 Sett kalv per kalvku viser hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden (tvillingraten). Sett kalv per kalvku 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 For kalv per kalvku betyr for eksempel tallet 1,25 at hver fjerde ku har tvillingkalv. Denne indeksen er mindre påvirket av avskytningen fordi det som regel blir skutt like stor andel av enkeltkalver og tvillinger som det forekommer i bestanden. Sett kalv per kalvku gir i tillegg en indikasjon på utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av observerte kyr har tvillingkalv, tyder det på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen fire år og eldre. Andel kyr med kalv (%) Andel kyr med kalv viser utviklingen i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr. I de siste fire årene har ca 5 % av kyrene i bestanden hatt kalv Foto: Roar Lundby

5 kjønnssammensetning Sett ku per okse 3,8 3,6 3,4 3,2 3, 2,8 2,6 2,4 2,2 Sett ku per okse viser utvik lingen i kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig for bestandens samlede produktivitet. Undersøkelser viser at en svært skjev kjønnssammensetning med få eldre okser kan føre tillavere produktivitet. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyrene til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter.i verste fall kan andelen kyr som bedekkes bli redusert. Som følge av at det jaktes mens det observeres kan varierende jaktpraksis føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku per okse. Er det stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser mellom år kan dette komme til uttrykk. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku per okse avspeiler de reelle ratene i bestanden. Adferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av kjønnene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Det er mye som tilsier at endringer i indeksen over tid avspeiler en riktig trend. Når man skal tolke ku per okse-indeksen bør den sammenlignes med felt av sett okse. Bedres ku per okse samtidig som felt av sett okse går ned tyder det på at jegerne faktisk sparer på oksene. Om det ikke er tilfellet, kan det være at bestanden er i vekst. En generell regel er at et ku/okseforhold på 1,5 2 er et bra forholdstall. Til refleksjon: - Hvordan er ku per okse forholdet i din kommune og hva kan eventuelt gjøres for å få dette bedre i samsvar med det som er beskrevet over? - Står de langsiktige målsetningene i kommunen ellers i samsvar med det ku per okse forholdet man ønsker? slaktevekter Gjennomsnittlig slaktevekt i kg Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Til refleksjon: - Hvordan er utviklingen i slaktevekter påvirket av endringer i bestandsstørrelsen? - Har kommunen klare mål for hvilke slaktevekter som ønskes på sikt? - Bør det gjøres noe for å påvirke utviklingen i slaktevektevekter? Utviklingen i gjennomsnittlige slaktevekter sier noe om utviklingen i kondi sjonen i bestanden. Ku 1 1/2 år I en Okse elgbestand 1 1/2 år er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, Kukalv bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk Oksekalv kondisjon og er ansett som en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjonene hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutviklingen hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Varierende praksis for veietidspunkt og regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevektene. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok. Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlige slaktevekter bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter (> jegerdagsverk/5 observasjoner). 5

6 datagrunnlaget Antall sett elg-skjema Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamlingen av sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Antall jegerdagsverk Store variasjoner fra år til år i oppslutningen kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutnings grunnlag. Noen begrensninger i tolkningen av sett elg er: Data tolket på mindre områder er mer sårbare for tilfeldigheter og gir mindre presisjon i tolkningen (for eksempel jaktfelt versus fylke). Endringer i jaktform, endret jakttid, omorganisering av jaktfelt og vald og varierende jaktpraksis vil påvirke datagrunnlaget. Andre faktorer som kan gi utslag på dataene er værforhold som tidlig snøfall og eventuelt tidlig utløsning av trekk. Effekt av ut- og innvandring, samt dødelighet utenom jakt, for eksempel påkjørsler, må også tas med i tolkningen av data. Ved tolkning og bruk av datagrunnlaget i forvaltningen er det viktig at de som tolker materialet har god lokalkunnskap og kjenner historikken. Man bør også gjøre seg kjent med svake og sterke sider i datagrunnlaget og måten data samles inn på, slik at man kan ta høyde for dette under tolkningen. fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt. 4 Antall fallvilt av elg de siste 15 år fordelt på dødsårsaker Dyr i alt rapportert død Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Drept av bil og motorsykkel Omkommet av andre årsaker Jaktår Hjorteviltregisteret har lagt til rette for kartfestet registrering av fallvilt. Det er kommunene som er ansvarlige for å legge inn data, men ettersøkspersonell kan gis tilgang til å registrere hendelser fortløpende dersom det er ønskelig. Kommunene skal rapportere dyr som er bekreftet døde videre til SSB ved jaktårets slutt (31. mars). Antall påkjørsler av elg fordelt på veg Rv 17 Rv 767 Rv 769 Fv 41 Fv 454 Fv 464 Fv 465 Kommunal veg Gjennom nøyaktig kartfestet registrering av fallvilt bidrar man til økt kunnskap som kan brukes til å avgjøre hvor forebyggende tiltak bør settes inn på vei og jernbane. Videre gir nøyaktig regi strering av tidspunkt kunnskap om når ulykkesrisikoen er størst.

7 Antall påkjørsler fra motorkjøretøy Påkjørt av motorkjøretøy med dødelig utfall Påkjørt av motorkjøretøy «ikke drept» I Hjorteviltregisteret er det også mulighet til å registrere hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet. Slike registreringer er interessante med tanke Påkjørt på av bil hvor og motorsykkel påkjørsler «ikke drept» skjer. Disse hendelsene kommer ikke med i den Påkjørt av bil og motorsykkel med dødlig utfall offisielle statistikken som publiseres av SSB. Hjortevilt registeret har innsynsløsning som viser fallvilthendelser i kart. I innsynsløsningen kan man velge ulike kombinasjoner av data, blant annet kan man velge å se på data fra en eller flere kommuner på utvalgte arter, årsaker og utfall. Det er også mulig å få ut ulike rapporter basert på utvalgskriteriene. Se mer på under fanen fallvilt. Viktige datoer å forholde seg til Figuren er hentet fra Hjorteviltportalen ( 7

8 Relevante nettsteder Hjorteviltregisteret: Direktoratet for naturforvaltning: Norsk institutt for naturforvaltning: Naturdata as: Statistisk sentralbyrå: Lovdata: Foto: Tor Aursand Hjorteviltportalen: Namsos kommune informerer om Elgforvaltningen Namsos kommune består av et totalareal på 775 km 2 og av dette er 589 km 2 godkjent som tellende elgareal. De siste årene er det felt elger årlig. Kommunen er delt inn i 8 vald/tildelingsområder med et tellende areal fra til daa. Elgen tildeles hovedsakelig med bakgrunn i flerårige bestandsplaner. Kommunen legger opp til en aktiv forvaltning av elgstammen i samarbeid med grunneiere/rettighetshavere, med bakgrunn i flerårige bestandsplaner. Kommunens målsetting De kommunale målsetninger bygger på og ligger innenfor rammen for de nasjonale målsetninger. Elgbestanden i kommunene skal forvaltes ut fra en målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand, på en størrelsesorden som produserer ca. 23 dyr årlig. Forvalte elgbestanden etter en målsetning om å ha et kjønnsforhold på ca 2 hunndyr pr.hanndyr. Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode siktsoner inn mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen. Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt. Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere/rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Jakttid for elg i Namsos kommune Jakttiden for elg i Namsos kommune er identisk med den jakttidsramme for elg som er fastsatt i jakttidsforskrift for perioden Med unntak av Otterøy som med bakgrunn i lokal forskrift fattet av fylkeskommunen den har jakttid fra og med den 25. sept. til og med den 1. okt. fra og med.okt. til og med 31. okt. Jakttiden for elg i Namsos kommune for øvrig er: fra og med 25. sept. til og med 31. okt., uten opphold. For kommunene Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes forvaltes viltloven med tilhørende forskrifter av: Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk. Hovedkontor: 7863 Overhalla Avd. kontor: 775 Namdalseid Telefon og e-post til saksbehandlere i viltforvaltning Geir Modell, tlf: geir.modell@overhalla.kommune.no Aksel Håkonsen, tlf: aksel.håkonsen@overhalla.kommune.no naturdata as Naturdata er et aksjeselskap med hovedkontor i Røyrvik og et avdelingskontor i Trondheim. Firmaet har fire ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester: Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Grunnpakke sett elg/sett hjort Natur2 Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Naturdata as Postboks Limingen tlf fax Design, layout og trykk: DesignTrykk AS