Hjorterapport for Sør-Trøndelag fylke

Transkript

1 Hjorterapport for Sør-Trøndelag fylke 2 - Foto Ida Aamold Nesset Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra SørTrøndelag fylkeskommune Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Fallvilt Viktige datoer

2 Informasjon fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Jakt, fiske og friluftsliv har sterke tradisjoner i Trøndelag. Vilt, fisk og bær var tidligere et viktig bidrag til økonomien i mange husholdninger. I tillegg til en betydelig verdiskaping utgjør i dag disse ressursene først og fremst en stor rekreasjonsverdi for mange av fylkets innbyggere. Sør-Trøndelag fylke har store og sunne bestander av elg, hjort og rådyr, og det ble i felt 3283 hjort, 2727 elg og 1494 rådyr. Bestandene er nokså stabile samtidig som jakt, fiske og friluftsliv er ressurser som er relativt lite utnyttet med tanke på verdiskaping og reiselivsnæring. Den meste av forvaltningen relatert til jakt, fiske og friluftsliv utøves på kommunenivå. For å oppnå ønskede resultater er det viktig med gode kommunale planer for oppfølging av områdene. Kommunale mål for hjorteviltforvaltning, vann og vassdrag, friluftsliv og folkehelse står sentralt. Fylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede artene av vilt- og innlandsfisk, jf. viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Prioriterte oppgaver er Jakttider for elg, hjort, kanadagås, stripegås Veiledning i viltsaker Areal- og plansaker som berører vilt- og fiskeinteresser Hjorteviltregisteret Viltfondsmidler Hjorteviltregioner Sør-Trøndelag er delt opp i fem ulike hjorteviltregioner. Deltagerne i disse regionene er kommunene og representanter for grunneierorganisasjonene. Intensjonen med disse regionene er at forvaltningen og rettighetshaverne skal ha et treffpunkt mot de omkringliggende områdene slik at bestandene av hjortevilt skal kunne forvaltes best mulig. Gjennom utarbeidelse av statistikk rapporter for elg og hjort ønsker fylkeskommunen å bidra til synliggjøring av hjorteviltet som ressurs i fylket, samt at dataene vil være nyttige i den daglige forvaltningen. Regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv -219 Fylkestinget vedtok i oktober en regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv, og målet er at strategien skal bidra til en større bevissthet innen utvikling og utnyttelse av aktiviteter knyttet til jakt, fiske og friluftsliv til fremme av folkehelse, næringsutvikling og bostedsutvikling, sett i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Strategien beskriver også status for bestandsutviklingen for hjortevilt-artene. Delmål Styrke produktutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i jakt, fiske og friluftsliv Styrke ressursforvaltningen knyttet til jakt, fiske og friluftsliv Styrke arbeidet med folkehelse og rekruttering Spørsmål om viltforvaltning i Sør-Trøndelag fylkeskommune kan rettes til avdeling for areal og miljø Tlf Epost postmottak@stfk.no Web: Kontaktperson er Tomas Lillehagen rådgiver for vilt og fisk Se# hjort pr. jegerdag Bestandsstørrelse 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 22 Sør- Trøndelag Sett hjort per jegerdag er gjennomsnittlig antall hjort sett per jeger per dag. Indeksen viser den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet hjort. Norge Med erfaring fra elgforvaltningen vet vi at sett dyr per jegerdag er et velegnet mål på endringer i bestandstettheten. Indeksen øker ikke proporsjonalt med bestandstettheten og en dobling i sett dyr per jegerdag betyr ikke en dobling av bestanden. Ved høy bestandstetthet vil man ikke klare å registrere den veksten som faktisk skjer i bestanden. I en bestand i vekst vil kvoten utgjøre lite i forhold til bestanden, og jakta avsluttes raskt. I en redusert bestand vil det være vanskelig å finne de rette dyra på slutten av jakta. Dette fører til at indeksen sett elg per jegerdag har en tendens til å undervurdere bestander i vekst og overvurdere en bestandsnedgang. Sammenligning av verdier fra år til år bør være utregnet for samme geografiske område siden samme verdi for sett hjort per jegerdag kan tilsvare ulike tettheter i ulike områder som følge av variasjoner i habitat og jaktmetode.

3 Avskyting 4 Antall felte hjort Se4 hjort pr. jegerdag 1,4 35 1,2 3 1,,8,6 15 1,4 5,2, Antall felte hjort fordelt på kjønnog aldersgrupper 2- De dyrene vi velger å felle bestemmer sammensetningen av den gjenværende bestanden, som igjen vil utgjøre utviklingspotensialet til bestanden på sikt. Lik prosentvis avskyting i ulike bestander kan på sikt gi ulik bestandssammensetning avhengig av om bestanden er i vekst eller i reduksjon. Felt tot. Se# hjort pr. jegerdag 4 Antall Felte hjort Jaktuttaket gir ofte et forsinket bilde av bestandstettheten fordi det er jakta som driver bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket ofte vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke (det er derfor bestanden synker) og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke (det er derfor bestanden øker). Målsettinger om utflating eller reduksjon av bestanden krever spesiell oppmerksomhet. Data fra sett hjort-skjema vil være et nyttig tilleggsverktøy Sett hjort per jegerdag i forhold til felte hjort sier noe om endringer i bestandsstørrelsen 21 Antall felte hjort er en nyttig indikator på om bestanden er i vekst eller nedgang. Felte hjort sett sammen med andre indekser som tildeling og fellingsprosent gir det et bilde på utviklingen i bestanden. Antall felte hjort har økt i perioden. Mens det ble felt 1532 hjort i 2 ble 3283 hjort felt i. Antall felte hjort 35 9 % % 7 % 6 % 5 % Refleksjon? % Eldre kolle % 3 % % % % % Eldre bukk % Kolle 1 ½ år % Bukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Felt hjort fordelt på kjønn og alder 1 % Hvordan kan eventuelt utvidet jakt og endring av minstearealet ha påvirket avskytingen i antall felte hjort? Hvordan er utviklingen av felte hjort sammenlignet med sette hjort? Hvordan er kjønn- og aldersfordelingen i avskytingen?

4 Produktivitet Sett kalv per kolle viser hvordan produksjonen i hjortebestanden utvikler seg.,7,68,66,64,62,6,58,56,54,52, Sett kalv per kolle viser endringer i kalveproduksjonen. Verdien får vi ved å dele summen av alle observerte kalver på antall observerte koller (inkludert 1 ½ år). Hvis kalv sett per kolle endrer seg over tid, kan det være et signal om at kvaliteten på produksjonsdyrene er i endring. Indeksen er imidlertid sårbar i forhold til avskytingen. En høy kalveavskyting i forhold til kolleavskyting kan føre til at kalv per kolle som observeres i løpet av jakta reduseres, selv om dette ikke avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen. Andel kalv av totalbestanden (%) viser utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Kalv i % av totalbestanden Se# kalv pr. kolle Indeksene sett kalv pr kolle, og kalv i prosent av total bestanden sier noe om produktiviteten i bestanden. Beitegrunnlaget og andelen voksne koller er de to viktigste faktorene når det gjelder kalveproduksjonen i en hjortebestand. Beitegrunnlaget kan bare holdes i hevd ved at hjortebestanden holdes under bærekraftig nivå. Selv om beitegrunnlaget er bra, må det etterstrebes en høy gjennomsnittsalder og gjennomsnittsstørrelse på kollene i bestanden for å oppnå god kalveproduksjon. Dette sikres ved å skyte unge og små dyr.? Refleksjon kjønnssammensetning (se neste side) Hvordan er kjønnssammensetningen i din kommune og hva kan eventuelt gjøres for å få bedresamsvar med det som er beskrevet over? Står de langsiktige målsetningene i kommunen i samsvar med sett kolle per bukk indeksen? Nasjonale tall for slaktevekter År Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Hannkalv Hokalv

5 Felt hjort av se- hjort % Jakttrykk % bukk felt av se7 % kolle felt av se7 % kalv felt av se7 Tabell over fellingsprosent, tildelte og felte dyr. Kjønnssammensetning Felt hjort av sett hjort forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. År Felt tot. Tildelt tot. Fellings% Er det liten prosent felte av sette dyr viser det at jegerne ofte lar disse dyrene passere for hvert individ de feller. Motsatt viser en høy prosent felte av sette at flere av disse dyrene felles. Dette avspeiler ofte avskytingsmønsteret. Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. Se# kolle pr. bukk Kjønnssammensetning 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 22 Sett kolle per bukk viser kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig for bestandens samlede produktivitet. I Nord- Amerika har lav bukkealder medført forsinket brunsttidspunkt hos hjort, samt en tendens til redusert fruktbarhet per kolle. Effekten av skjev kjønnsfordeling og lav bukkealder er ikke i samme utstrekning undersøkt i Norge, men en tilsvarende effekt som i Nord-Amerika kan ikke utelukkes. Når man skal tolke kolle per bukk-indeksen bør den sammenlignes med felt av sett bukk. Bedres kolle per bukk samtidig som felt av sett okse går ned tyder det på at jegerne faktisk sparer på oksene. Om det ikke er tilfellet, kan det være at bestanden er i vekst. En generell regel er at kolle/bukkforhold på 1,5-2 er et bra forholdstall. Gjennomsni)lig slaktvekt i kg Slaktevekter Bukk 1½ år Hannkalv Kolle 1½ år Hokalv Utviklingen i gjennomsnittlige slaktevekter sier noe om utviklingen av kondisjonen i bestanden. I en hjortebestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på kondisjon, og er ansett for å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og produktivitet. Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Varierende praksis for veietidspunkt og regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevektene. For et best mulig sammenligningsgrunnlag er det viktig at de samme prosedyrer og praksis blir utført likt fra år til år ved veiing.

6 Fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt. Antall fallvilt av hjort i Sør- Trøndelag fylke de siste 15 år fordelt på dødsårsaker 18 Felt som skadedyr Felt i nødverge 12 Felt ulovlig 1 8 Påkjørt av bil 6 Påkjørt av tog 4 2 Hjorteviltregisteret har lagt til rette for kartfestet registrering av fallvilt. Det er kommunene som er ansvarlige for å legge inn data, men ettersøkspersonell kan gis tilgang til å registrere hendelser fortløpende dersom det er ønskelig. Kommunene skal rapportere dyr som er bekreftet døde videre til SSB ved jaktårets slutt (31. mars). Gjennom nøyaktig kartfestet registrering av fallvilt bidrar man til økt kunnskap som kan brukes til å avgjøre hvor forebyggende tiltak bør settes inn på vei og jernbane. Videre gir nøyaktig registrering av tidspunkt kunnskap om når ulykkesrisikoen er størst. I Hjorteviltregisteret er det også muligheter for å registrere hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet. Slike registreringer er interessante med tanke på hvor påkjørsler skjer, og tiltak som kan gjøres. Disse hendelsene kommer ikke med i den offisielle statistikken som publiseres av SSB. Hjorteviltregisteret har en innsynsløsning som viser fallvilthendelsene i kart. I innsynsløsningen kan man velge ulike kombinasjoner av data, blant annet kan man velge å se på data fra en eller flere kommuner på utvalgte arter, årsaker og utfall. Der også mulig å få ut ulike rapporter basert på utvalgskriteriene. Se mer på under fanen fallvilt. Foto: Synnøve Ingulfsvann Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Jaktår ( ) Antall hjortepåkjørsler fra motorkjøretøy og tog Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept

7 Hjorteviltregisteret ( er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Hjorteviltregisteret er et forvaltningsverktøy for kommuner og rettighetshavere. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt av 1.2. skal kommunene bruke Hjorteviltregisteret til lagring og rapportering av data. Informasjonen i Hjorteviltregisteret er tilgjengelig for alle. Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltningen og ble tatt i bruk på begynnelsen av 2-tallet. Elgforvaltningen har med suksess registrert sett elg- skjema siden 1985 og metoden anses i dag som en bærebjelke innen elgforvaltningen. Jegernes registrering og rapportering av sett hjort danner grunnlag for å beskrive bestandsstørrelsen, kjønnssammensetningen og produktiviteten i hjortebestanden. Gode data gir grunnlag for en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Etter endt jakt kan også effekten av forvaltningsrutiner evalueres. Det er derfor viktig at alle aktører som årlig deltar i innhentingen av sett hjort-data gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Beslutningene som tas skal være i tråd med kommunale målsettinger samtidig som de tar hensyn til regionale og nasjonale målsettinger i hjorteforvaltningen. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for hjort, skadeproblematikk knyttet til beite på innmark/utmark, kunnskap fra forskning samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett hjort-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdager hvert år. Store variasjoner fra år til år i oppslutningen kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Alle indekser basert på sett hjort og gjennomsnittlige slaktevekter bør regnes ut for ett tilstrekkelig stort materiale ( >1 jegerdager/ 5 observasjoner) for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Alle grafer og tabeller er basert på tallmaterialer fra Hjorteviltregisteret, Noen begrensninger i tolkningen av sett hjort er: Data tolket på mindre områder er mer sårbare for tilfeldigheter og gir mindre presisjon i tolkningen (for eksempel jaktfelt versus fylke). Endringer i jaktform, endret jakttid, omorganisering av jaktfelt og vald og varierende jaktpraksis vil påvirke datagrunnlaget. Andre faktorer som kan gi utslag på dataene er værforhold som tidlig snøfall og eventuelt tidlig utløsning av trekk. Effekt av ut- og innvandring, samt dødelighet utenom jakt, for eksempel påkjørsler, må også tas med i tolkningen av data. Ved tolkning og bruk av datagrunnlaget i forvaltningen er det viktig at de som tolker materialet har god lokalkunnskap og kjenner historikken. Man bør også gjøre seg kjent med svake og sterke sider i datagrunnlaget og måten data samles inn på, slik at man kan ta høyde for dette under tolkningen. Jak.elt som har levert skjema Jak/elt som har levert skjema 22 Antall jegerdager Til høyre: Tabell over antall kommuner som har registrert sett hjort og rapportert jaktstatistikk til SSB i perioden 2- Antall jegerdager Antall kommuner År Sett hjort Felte hjort (SSB)

8 Naturdata er en privat bedrift med kontor i Røyrvik. Firmaet har ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Brosjyrer med Elgdata og Hjortedata Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes, første torsdag og fredag i november. naturdataas firmapost@naturdata.no Postboks Limingen tlf Figuren er hentet fra Hjorteviltportalen ( Design og trykk av sentrumshandel.royrvik@gmail.com Viktige datoer å forholde seg til Hjorteviltregisteret Sett og skutt Naturdata as Hjorteviltportalen Statistisk sentralbyrå Miljødirektoratet Norsk institutt for naturforskning Lovdata Sør-Trøndelag fylkeskommune