Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt 30 og 31

Transkript

1 Adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3377 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Svar på søknad om dispensasjon fra forskrift om forvaltning av hjortevilt 30 og 31 Hardangervidda villreinutval og Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet har søkt om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 30 Kontrollordning for villreinjakt og 31 Fellesjaktavtaler for villrein. Dette skal bidra til å nå målene for villreinbestanden i Hardangervidda villreinområde. Søknaden innvilges, og det skal settes fokus på økt innsamling av jaktmateriale. Bakgrunn Vi viser brev fra Hardangervidda villreinutval 12. april 2016, og til møter med dialog om saken 8.februar og 2.april Villreinutvalget søker om dispensasjon fra forskrift 8. januar 2016 om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) 30. Det søkes om utforming av et kontrollkort hvor kalv inkluderes i kontrollkortet for simle/ungdyr. I søknaden henvises det til kvoteforslaget for For å nå bestandsmålet på Hardangervidda må det foretas en vesentlig reduksjon av simleandelen i bestanden. Det er også viktig med høyt uttak av kalv for å bidra til å ta ut tilveksten, og for å redusere antall små og morløse kalver i bestanden etter jakt. Samlet sett er det ønskelig å oppnå en uendret eller svak reduksjon av bestandsstørrelsen. For å sikre at mange kontrollkort kommer til fjells og kan bli benyttet av jegere, er det ønskelig å inkludere en kalv på kontrollkortet for simle/ungdyr. Det søkes også om dispensasjon fra kravet til at fellesjaktavtaler skal være skriftlige, jf. hjorteviltforskriften 31. For å oppnå effektiv kortflyt og bedre fellingsprosent, er det fra villreinutvalgets side ønskelig at muntlig avtale mellom jeger og rettighetshaver er tilstrekkelig. I søknaden henvises det til tidligere søknader og evaluering av tilsvarende dispensasjon for Villreinutvalget har der påpekt at fellesjaktavtaler mellom vald inngått i forkant av jakta i liten grad benyttes under jakt, og at slike avtaler er lite hensiktsmessige på Hardangervidda grunnet årlige variasjoner i villreinens områdebruk. Evaluering fra 2015 oppsummerer med at dispensasjonen trolig ikke har hatt noen effekt på det samlede fellingsresultat, men at det tar år å endre praksis slik at dispensasjon ønskes videreført. Det har imidlertid kommet brev fra Rupa A/S og Maarfjell Sameige, begge fra Tinn kommune, hvor de uttrykker at de er uenige i villreinutvalget sin søknad om dispensasjon. Vi viser videre til kvotevedtak fra Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet datert 25. april Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 I vedtaket fremkommer det at villreinnemnda støtter begge dispensasjonssøknadene fra villreinutvalget. Regelverk Bestandsforvaltning av villrein reguleres gjennom hjorteviltforskriftens bestemmelser. Kontrollkort for villrein, jf. 30 For hver villrein som tillates felt skal villreinnemnda sende et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kontrollkortet utformes av Miljødirektoratet og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og i hvilket vald fellingstillatelsen gjelder. Fellesjaktavtale, jf. 31 Fellingstillatelser gitt til ett vald kan benyttes i andre vald, forutsatt skriftlig jaktavtale som viser hvilke vald og hvilke perioder fellesjaktavtalen gjelder for. Dispensasjon, jf. 37 Annen praksis enn det hjorteviltforskriften legger opp til krever dispensasjon. Paragraf 37 gir nærmere bestemmelser dette. Er det Miljødirektoratet som er mottaker av en søknad om dispensasjon, skal søknaden sendes villreinnemnda for forberedende saksbehandling før den oversendes Miljødirektoratet. Dette for at Miljødirektoratet skal få villreinnemnda sin vurdering av saken før behandling. Vurdering av oversendte brev Etter forskriften skal Hardangervidda villreinutvalg sende sin søknad om dispensasjon fra 30 og 31 til villreinnemnda for forberedende saksbehandling. Villreinnemnda skal gi sin vurdering av saken før den sendes videre til Miljødirektoratet for behandling. Søknaden fra villreinutvalget er omtalt i kvotevedtaket fra Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, som gir sin støtte til forslaget. Vi anser dette som tilstrekkelig forberedende saksbehandling i dette tilfellet. Vurdering av dispensasjonssøknadene Kontrollkort for villrein Hjorteviltforskriften sier at hver villrein som felles under jakt skal ha fellingstillatelse og kontrollkort. Videre er det er ønskelig med en mest mulig lik og oversiktlig kontrollordning for alle områdene det jaktes villrein i. For Hardangervidda uttrykker både nemd og utvalg et ønske om at enhver som jakter simle/ungdyr også skal få mulighet til å felle en kalv. Selv om dette kan løses innen dagens rammer ved at jaktrettshaver sender med et kontrollkort for kalv sammen med kontrollkortet for simle/ungdyr, har villreinutvalget uttrykt at dette i praksis ikke blir gjennomført på Hardangervidda. Derfor ser de behov for at kontrollkortet utformes særskilt for området. Nemnd og utvalg påpeker at antall kontrollkort oppfattes som kvotestørrelsen og dette styrer salg og utnyttelse av kontrollkortene. At antall kontrollkort oppfattes som kvotestørrelsen understreker viktigheten av at villreinnemnda gjør korrekte vedtak og fastsetter fellingskvote tilsvarende det antall villrein som tillates felt, og ikke antall kontrollkort. 2

3 Miljødirektoratet ser at utforming av et kontrollkort hvor man kan felle to dyr kan påvirke hvor mange fellingstillatelser som blir tatt med til fjells og benyttet under jakt. Det er ønskelig å få mange kalv- og simle/ungdyrkort til fjells for å kunne nå målene som er satt for området, og et alternativt utformet kontrollkort kan være et bidrag til dette ettersom enhver jeger med tillatelse til å felle simle/ungdyr da vil ha en fellingstillatelse på kalv tilgjengelig. Videre støtter vi nemndas og utvalgets vurdering av å handle i forkant av en eventuelt for stor økning i bestandsstørrelse, sett i lys av tidligere erfaringer fra Hardangervidda villreinområde. Selv om den faktiske fellingskvoten med denne ordningen blir høy, anser vi det ikke for sannsynlig at den vil resultere i for stort uttak av verken simle/ungdyr eller kalv basert på de analysene villreinutvalget har gjort for tidligere års jakt. Et alternativt kontrollkort bør ha utgangspunkt i samme grunnkort som alle andre villreinområder. Det vil si at forskjellen fra kontrollkort med «valgfritt dyr» blir et påtrykk med teksten; «Simle/ungdyr og kalv», samt en kort hjelpetekst under som beskriver hvordan kortet skal utfylles. Dette innebærer at kortet kun vil ha ett kontrollkortnummer, og kun én kjøttmerkelapp. Vi vurderer det slik at kjøttmerkelappen da skal benyttes for simle/ungdyr. Med andre ord vil det kunne ligge igjen umerkede kalver i fjellet. Nemnd og utvalg viser tillit til jegere i form av at muntlige avtaler for overføring av fellingstillatelser mellom vald er tilstrekkelig. Miljødirektoratet anser det derfor som riktig å ha samme tillit til jegerne vedrørende felling av riktige typer dyr og riktig antall dyr. Vi kan ikke utelukke at enkelte, mot formodning, kan utnytte et alternativt kontrollkort og felle en ekstra kalv fordi det ikke er samme krav til merking av felte kalver. Basert på nemnd og utvalgs ønske og faglige begrunnelse om å ta ut tilveksten og redusere antall morløse kalver, anser vi dette likevel som uproblematisk for måloppnåelse, bestandssammensetning og størrelse. På kontrollkortet følger det med kun én kjevelapp. For å bidra til økt fokus på innsamling av jaktmateriale, sende vi derfor ekstra kjevelapper til villreinnemnda som de kan fordele på en fornuftig måte til relevante vald. Kjevelappene skal benyttes til innsamling av data til overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Villreinnemnda bør særskilt vurdere å sende disse til vald som vil delta i en eventuell innsamling i forbindelse med overvåking av CWD. Med den bestandssituasjonen en har på Hardangervidda, der det rapporteres om kalver med lav vekt og dårlig kondisjon, vil det være viktig for framtidig forvaltning å få inn mer og bedre kondisjonsdata enn hva en har i dag. Vi forutsetter derfor at villreinutvalget stimulerer rettighetshaverne til å bidra til dette, herunder at en får inn betydelig mer av nøyaktige slaktevekter for de ulike kategorier dyr. Foruten veiing ved de etablerte innsamlingsstasjonene med vekter, kan den enkelte jeger også bidra til nøyaktig veiing ved mulighet. Fellesjaktavtaler for villrein Godkjente vald for jakt på villrein tildeles en fellingstillatelse som gjelder innen valdet. Gjennom skriftlig fellesjaktavtale kan fellingstillatelser overføres mellom vald. En fellesjaktavtale er i utgangspunktet en skriftlig avtale mellom vald, jf. hjorteviltforskriften 31. Villreinutvalget har søkt om dispensasjon fra kravet om at denne avtalen skal være skriftlig, og foreslår at muntlig avtale skal være tilstrekkelig. I tillegg foreslår villreinutvalget at avtale mellom jeger og jaktrettshaver skal være tilstrekkelig. For å ivareta jaktrettshavers rettigheter, må en muntlig avtale om overføring av en fellingstillatelse til et annet vald skje under den forutsetning at jegeren har fått tillatelse fra jaktrettshaver i sitt eget (avgivende) vald til å inngå en slik avtale. 3

4 Miljødirektoratet ser at en effektiv felling og god flyt av fellingstillatelser/kontrollkort kan være nødvendig for å oppnå ønsket jaktuttak av en art som forflytter innenfor et stort område som Hardangervidda. Hardangervidda villreinområde har ifølge Hjorteviltregisteret 138 godkjente vald, og det er derfor mange administrative grenser å forholde seg til. Den offentlige delen av forvaltningen har hovedfokus på den samlede fellingen innenfor et villreinområde, og ikke hvor den enkelte villrein felles. Det er likevel viktig at jaktrettshavernes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Kravet i hjorteviltforskriften om skriftlig fellesjaktavtale er i hovedsak basert på et ønske om å minimere potensielle konflikter mellom jaktrettshavere relatert til hvor og når jakta utøves, herunder å unngå at det blir for mange jegere i samme område på samme tid. Når jaktrettshaverne selv ønsker dispensasjon fra kravet om at fellesjaktavtalene skal være skriftlige, ønsker Miljødirektoratet å vise fleksibilitet i forhold til dette kravet. Benyttelse av muntlig fellesjaktavtale får den konsekvensen at det er utfordrende for oppsynet å kontrollere om en fellingstillatelse er gyldig hvis en jeger befinner seg i et annet vald enn det som står på kontrollkortet. Hjorteviltforskriften regulerer imidlertid ikke overføring av kontrollkort mellom jaktfelt. Vedrørende innspill fra Maarfjell Sameige og Rupa A/S, så er det opplyst at disse grunneierne inngår i ett og samme vald (HA-Tinn). All overføring av kontrollkort mellom jaktfelt innen et vald er privatrettslig og reguleres ikke i hjorteviltforskriftens 31. Vedtak Basert på vurderingen over, og med hjemmel i forskrift 8. januar 2016 om forvaltning av hjortevilt 37, gir Miljødirektoratet dispensasjon fra 30 og 31 i samme forskrift. Dispensasjonen gjelder for Hardangervidda villreinområde, og for jaktåret 2016/2017. Spesifisering av vedtaket og vilkår Miljødirektoratet gir dispensasjon fra kravet om at fellesjaktavtaler må være skriftlige, jf. forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt 31. Muntlig fellesjaktavtale skal foreligge som alternativ, og denne kan inngås mellom jeger og mottakende vald gitt at jeger har tillatelse til dette fra jaktrettshaver i avgivende vald. Miljødirektoratet gir dispensasjon fra kravet om at det skal være et kontrollkort for hver villrein som tillates felt, jf. forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt 30. Det utformes et kort som gir fellingstillatelse på en simle/ungdyr og en kalv. Kontrollkortet utformes av Miljødirektoratet og sendes ut i henhold til bestilling i Hjorteviltregisteret. Det forutsettes at tildeling av fellingstillatelser (antall villrein tillatt felt per vald) følger fordelingsnøkkelen etter tellende areal og utregnet minsteareal. Miljødirektoratet legger til grunn at villreinutvalget i samarbeid med villreinnemnda sørger for at all nødvendig informasjon går ut til alle berørte parter. Det er valdansvarlig representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne overfor villreinnemnda i saker som berører valdet, jf. hjorteviltforskriften 25. Ved utsending av fellingstillatelsene må villreinnemnda derfor sørge for at valdansvarlig representant også mottar informasjon om dispensasjonen gitt i dette vedtaket. Hjorteviltforskriften 29 sier at kalv kan felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Det er viktig å formidle og benytte denne muligheten dersom man ønsker å oppnå høyest mulig fellingsprosent 4

5 Dispensasjonen har til hensikt å redusere simleandelen og dermed potensielt stor tilvekst i bestanden. Den skal også bidra til å redusere antall små og morløse kalver etter jakt. Villreinnemnda og villreinutvalget må derfor bidra til økt fokus på innsamling av gode data fra jakta, herunder nøyaktige slaktevekter på felte dyr, slik at måloppnåelsen kan evalueres på en best mulig måte. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet skal innen sende en evaluering av ordningen med alternativt kontrollkort og muntlige fellesjaktavtaler til Miljødirektoratet. Evalueringen bør utarbeides i samarbeid med villreinutvalget. Evalueringen bør så langt det er mulig redegjøre for omfang av bruk av ordningen ( 31), grad av måloppnåelse (bl.a. effekten på uttak av simler og kalver, analyse av kalvevekter), og eventuelle uheldige konsekvenser. Ad 30: Det utformes et alternativt kontrollkort for Hardangervidda villreinområde, hvor både «simle/ungdyr og kalv» er påført samme kontrollkort. Det er mulig å felle to dyr på ett og samme kontrollkort hvis kortet er merket «simle/ungdyr og kalv». Det er lov å felle kalv i stedet for voksne dyr, jf. hjorteviltforskriften 29. Dette gjelder også for simle/ungdyr på det alternative kontrollkortet, slik at en jeger kan felle to kalver på et slikt kontrollkort. Kortet har kun én kjøttmerkelapp. Denne skal benyttes ved felling av simle eller ungdyr (merkes/skjæres for type dyr felt). Ved felling skal det skjæres/merkes av for dato felt og type dyr felt, både for simle/ungdyr og for kalv. Det vil si at det er mulig med to avmerkinger på type dyr og to på dato. Utskjært dato skal markeres med S for simle, U for ungdyr eller K for kalv. Skulle det oppstå en situasjon hvor en jeger feller to kalver av samme kjønn, eller to dyr på samme dato, skal dette noteres i merknadsfeltet. Opplysninger som vekt og fellingssted må noteres for alle felte dyr. Dette kan for eksempel noteres i merknadsfeltet på baksiden av kortet for det dyret som felles som nr. to. Villreinnemnda mottar ekstra kjevelapper og oppfordrer til bruk av disse ved felling av dyr nr. 2 på kontrollkort merket «simle/ungdyr og kalv». Kjevelappene distribueres slik villreinnemnda anser hensiktsmessig. Ad 31: Muntlig avtale for overføring av fellingstillatelser mellom vald er tilstrekkelig. Jeger som har gyldig fellingstillatelse kan inngå avtale om innføring av fellingstillatelsen til annet vald, gitt at jegeren har skriftlig eller muntlig tillatelse til dette fra jaktrettshaver i avgivende vald (kortselger/valdansvarlig representant). Miljødirektoratet anbefaler at det i størst mulig grad foreligger skriftlig samtykke fra jaktrettshaver til jeger for å minimere potensielle konflikter, selv om dette ikke er et formelt krav. Dette kan for eksempel skje via bekreftelse på SMS eller e-post. Klage Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker fra mottakelse av dette brevet, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage sendes til Miljødirektoratet for vurdering og oversendelse til klageinstansen, jf. forvaltningsloven 32. 5

6 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Knut Morten Vangen seksjonsleder Kari Bjørneraas rådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Adresseliste: Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Hardangervidda villreinutval Kopi til: Maarfjell Sameige AS Rupa Fylkesmannen i Buskerud 6