SAKSFREMLEGG LIER KOMMUNE Sak nr. 57/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG LIER KOMMUNE Sak nr. 57/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2014 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Kommunale målsetninger for hjorteviltforvaltning i Lier. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Lier kommune» sendes på høring som den foreligger, med følgende tillegg: - Nytt punkt 7 under målsetninger for elgforvaltningen skal lyde «Det skal arbeides for størst mulig sammenhengende forvaltningsområder.» Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Et omforent utvalg vedtok rådmannens forslag til vedtak med følgende endring og tillegg: «1. Røyken erstattes med Lier i høringsdokumentets navn. 2. Nytt punkt 7 under målsetningen for elgforvaltningen skal lyde «Det skal arbeides for størst mulig sammenhengende forvaltningsområder.» Rådmannens forslag til vedtak: Dokumentet «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Røyken kommune» sendes på høring som den foreligger. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunene må vedta kommunale målsetninger for forvaltning av alle hjorteviltarter det er åpnet jakt på i kommunen. I Lier skal det dermed utarbeides målsetninger for rådyr, hjort og elg. Selv om forslag til vedtak sier at «dokumentet sendes ut på høring slik det foreligger» ønskes det diskusjon rundt enkelte momenter, og hvorvidt det skal legges inn forslag til mer konkrete mål enn det som ligger i høringsutkastet. Hvis Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk («Fagutvalget») velger å legge til noen av målene som er skissert i saksfremlegget, vil disse bli inkorporert i dokumentet før dette sendes på høring. Et naturlig vedtak vil da bli «Dokumentet ( ) sendes på høring med følgende endringer: - Xxxxxx

2 - Yyyyyyy» Vedlegg: - Utkast til «Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Lier kommune». - Innspill fra Statskog Utredning: Det har tidligere vært anbefalt at kommunene skulle ha egne målsetninger for forvaltningen av de ulike hjorteviltartene, men dette har i liten grad vært fulgt opp med egne dokumenter. I praksis har alle kommuner måttet vurdere bestandsnivå og ulike konflikter når kvotene skal tildeles det enkelte år, men uten at de konkrete målene nødvendigvis har vært nedfelt i eget vedtak. Ved endringen av hjorteviltforskriften i 2011 kom det inn en egen bestemmelse med krav om at det skal utarbeides kommunale målsetninger for forvaltningen av hjorteviltartene (hjorteviltforskriftens 3): «Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målet skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.» Rådmannen sendte ved årsskiftet 2013/2014 ut et brev til alle bondeorganisasjoner i distriktet, skogeierlag og foreninger, offentlige instanser som Statens vegvesen, Jeger- og fiskerforeninger, naturvernorganisasjoner, elg- og hjortevald og andre organisasjoner som kunne ha interesse av hjorteviltforvaltningen. Totalt ble det sendt brev til 41 adressater med anmodning om innspill til den forestående prosessen med utarbeidelse av kommunale målsetninger. I brevet ble det anmodet om svar på bl.a. hva som anses som utfordringer i fremtidig hjorteviltforvaltning og hva er viktig for den enkelte organisasjon. Da høringsfristen utløp var det i Lier kommune innkommet ett svar (Statskog, se under). Pågangen har ikke vært større i landbrukskontorets øvrige kommuner. Til sammen tre instanser har kommet med innspill i forbindelse med hjorteviltforvaltningen i hhv Lier, Røyken og Hurum. Innspill Statskog mener målsetninger som fastsettes både bør være realistiske og målbare. De har lagt frem en liste over aktuelle momenter, og følgende er sakset fra innspillsbrevet:

3 Rådmannens kommentarer til Statskogs innspill Det kan være lurt å gjennomføre beitetakster jevnlig. Det mest nærliggende er å avholde slike takster i forkant av rullering av bestandsplaner slik at resultatene kan hensyntas i forvaltningen den kommende planperioden. Ettersom de mest vanlige bestandsplanperiodene er hhv 3 og 5 år, kan det være greit å si at det bør gjennomføres en beitetakst hvert år. Hvorvidt det er kommunen som skal ha hovedansvaret for å initiere, skaffe midler, organisere og gjennomføre hele denne prosessen kan diskuteres. Det spilles inn at det bør aksepteres lite skader i frukt- og grønnsaksarealer, at utvikling av slaktevekter og stammens sammensetning følges. De ønsker også aldersbestemmelse av eldre dyr. Punktet med GPS-merking er nok primært ment for Finnemarka hvor en håndfull kommuner forvalter og det er stor uenighet knyttet til hvem sin elg som gjør skade i furuområdene vinterstid. Statskog ønsker gjennomført tiltak for å hindre påkjørsler. For Liers del er det i hovedsak på E18 påkjørslene foregår, med Rv23 som en god nummer to. Rv23 vil få en annen utforming etter at planlagt tunnel Dagslet/Linnes er på plass. På E18 er det satt opp viltgjerder, men dyrene passerer åpningen der hvor Kirkelinna krysser E18 ved Liertoppen, noe det synes vanskelig å gjøre noe med. Fremdrift Etter at Fagutvalget har kommet med innspill i denne saken, vil dokumentet bli sendt på høring. Det vil sannsynligvis være lettere å få tilbakemeldinger fra jaktlag og organisasjoner når man har foreslått konkrete målsetninger, enn det nevnte brevet med ønske om generelle innspill. Eventuelle innspill etter høringsrunden vil bli vurdert og lagt inn i saken når denne legges frem for endelig behandling. Om målsetningene Kommunale målsetninger bør være målbare og etterprøvbare. Dette kan være vanskelig for arter som hjort og rådyr, all den tid det finnes lite statistikk knyttet til disse artene. Rådmannen ønsker i denne saken innspill på hvorvidt tallfestede mål skal inn i dokumentet for de ulike hjorteviltartene, og i såfall hvilke mål. Det ligger i sakens natur at forvaltningen de kommende årene skal trekke i samme retning som målsetningene slik at målene kan nåes på kort eller lengre sikt. Hjort Hvis man skal vedta tallfestede målsetninger for hjorten må dette reint logisk gå på økning i bestanden (f.eks at det om ti år skal felles et antall dyr årlig). Rådmannen mener derimot det vil være uheldig å ha dette som en målsetning all den tid skadepotensialet denne arten representerer er stort. Ettersom hjorten sålangt verken har gjort stor skade på innmarksarealer eller ved påkjørsler foreslås det her bare en målsetning om å beholde stammen lav. Rådyr Målbare målsetninger for denne arten kan være knyttet til fellingstall, skadetilfeller (beiteskader), påkjørsler eller lignende. Når det gjelder fellingstall er erfaringen at fellingstallene i landbrukskontorets kommuner varierer helt uavhengig av antall fellingstillatelser som tildeles når man ser hele kommuner under ett. Rådmannen finner det derfor vanskelig å bestemme at det skal felles så-så-mange rådyr årlig for all fremtid all den tid det later til å være meget vanskelig å påvirke fellingsresultatet. Dette er erfart i de ulike kommunene når tildelingene er økt eller senket markant som en følge av vurderinger det enkelte år. Det viser seg at det allikevel tas ut omtrent det samme antall dyr. I enkeltvald vil det derimot være mulig å påvirke resultatet i en del tilfeller. Rådmannen foreslår derfor en generell setning om at man kan differensiere tildelingen

4 mer enn hva som har vært tilfelle frem til i dag, slik at vald med årvisse beiteskader eller påkjørsler kan tildeles flere dyr enn andre vald. Når det gjelder påkjørsler har man i Lier et relativt lavt antall påkjørsler sammenlignet med Røyken og Hurum. I de to sistnevnte kommunene later det til å være en sammenheng mellom antall dyr felt under jakt og antall påkjørsler i år med lavt jaktuttak synes det som om antall påkjørsler øker slik at den totale avgangen er relativt stabil. I Lier synes det derimot som om antall påkjørsler er mer vilkårlig. Årsaken er uviss, men det kan skyldes at veiene i dalbunnen hvor dyrene samler seg om vinteren har generelt lavere hastighet i Lier enn tilsvarende veier i for eksempel Hurum. Figur 1: Rådyr skutt under jakt og antall påkjørsler i Lier kommune Figur 2: Forhold mellom rådyr skutt under jakt og påkjørsler i Hurum kommune. I Naturforvaltningsnemnda i Røyken vedtok man å sende ut et forslag om målsetning for rådyr som går på å øke avskytningen for å senke antall påkjørsler. Rådmannen finner det vanskeligere å se noen sammenheng mellom påkjørte rådyr og rådyr skutt under jakt i Lier.

5 Elg Rådmannen har, i forslaget til høringsdokument, vært meget rund når målsetningene er utformet for elgforvaltningen. Det kan vedtas målsetninger som går på produksjon (antall kalv pr ku/antall kalver pr kalveførende ku), kjønnsfordeling (antall kyr pr okse), bestandsstørrelse (sett elg pr dagsverk), beitetilgang etc. For at de kommunale målene skal ha størst mulig verdi i tiden fremover bør vurderes å ta med noen tallfestede målsetninger. Bestandsstørrelse Generelt har det vært et ønske å senke elgstammene på Østlandet de seinere årene for å hindre at beitene ødelegges. For Røyken og Hurums del har det vært avholdt elgbeitetakster i flere omganger, og disse har vist en bedring i beitene når elgstammen senkes. I den siste taksten inngikk også Liers del av Kjekstadmarka. I 2009 ble det gjennomført en elgbeitetakst i Vestmarka som konkluderte med utslitte beiter. Her er elgstammen senket markant de siste årene. I Finnemarka skal det ha vært avholdt en beitetakst på 2000-tallet i regi av Børresen, men resultatene fra denne taksten ble aldri bearbeidet og analysert. De ulike skogsområdene i Lier huser i stor grad ulike elgstammer, selv om det selvsagt er noe trafikk frem og tilbake mellom de forskjellige. I de ulike områdene er det ulike bestandsstørrelser og ulikt beitegrunnlag, og rådmannen finner det uhensiktsmessig å utforme et generelt bestandsmål for hele kommunen slike tall vil måtte være gjennomsnittstall som ingen kjenner seg igjen i. Rådmannen foreslår derfor kun å poengtere at det i de ulike bestandsplanene skal fremkomme lokalt tilpassede mål for elgstammen den kommende planperioden når en ny plan skal vedtas. Vekt Slaktevektene på elg har gått nedover på hele Østlandet de seinere årene. Det er enighet om at mattilgangen er en av sannsynligvis flere faktorer som har medført denne trenden. Feil! Fant ikke referansekilden. viser hvordan kalvevekten i Lier har gått nedover de seinere årene, og nå ligger godt under gjennomsnittet for fylket. Den samme trenden er å se i Røyken og Hurum. Figur 3: Slaktevekt oksekalv i Buskerud (inndelt i regionene NORD, MIDT og SØR) og i Lier. Liertallene inngår i grafen SØR, men er òg skilt ut som egen graf.

6 Rådmannen mener senket elgstamme og bedre beiter vil kunne justere noe av vektnedgangen, men dette vil ta tid: Små kyr vil føde små kalver, og dyrene har gjennom flere generasjoner gått ned i vekt. Man vet også at kyrne tidligere kommer i brunst og lar seg pare når det er store okser i terrenget. Tidlig brunst betyr tidlig fødsel og større kalver før vinteren kommer. Man bør derfor passe på at enkelte okser slipper igjennom nåløyet og får vokse seg store. For å få til dette, er det enkleste å felle færre okser. Alle disse momentene bør inngå i forvaltningen under kvotetildelingene det enkelte år. Alt trenger altså ikke å stå i det overordnete plandokumentet, men rådmannen mener det bør inn et mål om at kalvevektene skal økes. En langsiktig målsetning kan være å få kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i fylket. Rådmannen ønsker tilbakemelding på hvorvidt det skal nedfelles et mål om å øke kalvevektene til å tangere gjennomsnittsvektene i fylket [ambisiøst mål]. Dette vil i såfall medføre krav om at det tas reelle grep under kvotetildelingene, jfr. momentene nevnt i teksten. Konklusjon Det er vanskelig å nedfelle målbare målsetninger for alle arter, men for at dokumentet skal ha en verdi for fremtidig forvaltning bør det fremkomme noen slike. Det ønskes en diskusjon rundt konkrete og målbare målsetninger. Disse bør legges inn i plandokumentet før dette sendes på høring. - - saksfremlegg slutt- -