ENDRING AV MINSTEAREAL FOR HJORT - HANESTAD UTMARKSOMRÅDE. Saksnr. Utvalg Møtedato 32/13 Formannskapet

Transkript

1 Side 1 av 6 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/389-4 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson ENDRING AV MINSTEAREAL FOR HJORT - HANESTAD UTMARKSOMRÅDE Saksnr. Utvalg Møtedato 32/13 Formannskapet Vedlegg: Søknad datert Ikke vedlagte dokumenter: Gjeldende forskrift. Kommunens retningslinjer hjorteviltforvaltning. Bakgrunn for saken: Hanestad utmarksområde søker om endret minsteareal for hjort i deres område. Minstearealet ligger i dag på som er likt med hele kommunen. Det poengteres at dette minstearealet har stått fast siden hjorten kom til området. I dag skytes det flere hjort enn elg i Norge og siden 2000 har søkers område hatt flere hjort enn elg. Video-overvåking og telling av dyr på en fôringsplass har i 2013 påvist 3 ganger så mye hjort som elg. Søker viser til de økte beiteskadene den store hjortetettheten medfører og at dette ikke er forsvarlig ut fra en bærekraftig forvaltning sett fra skogbrukets side. Med bakgrunn i dette søkes det om nedsatt minsteareal til halvparten dvs for hjort. Søker fremhever at man ideelt sett ønsker å få til et samarbeid med tilgrensede områder i forhold til å forvalte en større del av bestanden. Dette lar seg per i dag vanskelig gjøre da det er svært ulike oppfatninger på hvordan hjorten skal forvaltes. Tabell viser utdrag fra lokal forskrift om minsteareal for jaktbart hjortevilt og bever i kommunen. Kommune/Del av kommune Elg Minsteare Hjort Rådyr Beverjakt

2 Side 2 av 6 al i Rendalen når det gjelder området begrenset slik: Sølnas utløp i Trysilelva Aursjøvola (høgeste punkt) Kverningshøgda (høgeste punkt) over Vakkerfjellet (høgeste punkt) kommunegrensa mot Tynset, Tolga og Engerdal Åpnet Rendalen øvrige arealer Åpnet Rådmannens vurdering: I den nye hjorteviltforskrifta legges det opp til kommunale retningslinjer med målbare mål der man i størst mulig grad skal samkjøre dette med nabokommuner og områder det er naturlig ut i fra helårsleveområde til hjorteviltet. I den anledning planlegges det en større prosess der kommunen skal fornye sine retningslinjer på området. Rådmannen anser det derfor som svært viktig å ha en dialog med tilgrensende kommuner i forhold til denne søknaden. Både i Alvdal og Stor-Elvdal kommune er minstearealet for hjort i forskriften. Stor-Elvdal kommune opplyser at de i praksis tildeler kvote etter Stor-Elvdal opplyser videre at hjorten forekommer klumpvis og at det vil være aktuelt å se på nedjustering av minstearealet i enkelte av de områdene med tettest bestand. Av bestandsplanen for hjort for Stor-Elvdal Grunneierforening framgår det at det er i nord, Atnedalen, som har den største tettheten av hjort. Fra Alvdal kommune opplyses det om at hjorten forekommer klumpvis og har størst tetthet lengst sør i kommunen. Man har sett en svak økning over flere år. Med bakgrunn i disse tilbakemeldingene framstår Glommadalføret i Rendalen som et område med en av de største tetthetene av hjort i regionen. Dette sammenfaller med beskrivelsene i søknaden og rådmannens kjennskap til området. I vinter har det også vært satt opp kamera ved en av fôringsplassene. Bildet har blitt lagt ut på nettet og hjorten framstår som svært overlegen elgen både i antall og adferd. Rådmannen har kontaktet GVA i forhold til denne søknaden da man ser det som naturlig å se hele Glåmdalen under ett. Det skal også sies at tidligere var GVA og HUO ett vald og hadde felles forvaltning av hjorten. Rådmannen legger også stor vekt på at det er samme bestand i hele området og ser det derfor som riktig å ha samme minsteareal i hele Glommadalføret i Rendalen. Rådmannen er kjent med at Hanestad og Glommadalføret i kommunen er et overvintringsområde både for elg og hjort. Dette blir lagt til grunn ved etablering av fôringsprosjektet som har pågått over flere år i området. Poenget med dette er ikke å opprettholde en kunstig høy hjorteviltbestand, men å holde dem borte fra Rv 3 og jernbanen. Rundt de etablerte fôringsplassene er det store ansamlinger av hjort og skogskadene rundt disse plassene er store. Det skal også sies at andel trafikkdrepte hjort er svært liten sammenlignet med elg i området. Merkeprosjekt utført av HiHM avdeling Evenstad har vist at hjort på Hanestad kan ha lange sesongvandringer. Sannsynligvis består hjortebestanden på Hanestad både av dyr som er stasjonære gjennom hele året og av dyr som oppholder seg på

3 Side 3 av 6 Hanestad kun i vinterhalvåret. Dette betyr at man får en tettere bestand vinterstid, og dette må man legge vekt på/hensynta i forvaltningen. Ved økt årlig uttak vil det være viktig å ikke kun beskatte stedegen hjort, men også tiltrekkende hjort utover høsten og vinteren. Det er i Rendalen kommune åpnet opp for hjortejakt i tidsrommet som skulle legge til rette for et uttak av stedegen og tiltrekkende hjort. Videre er det mulig for vald å søke om vinterjakt (januar). I merkeprosjektet til HiHm brukte man hinder og fant ut at disse vandrer mellom områder til ulike tider av året. Det man ikke har gjort noe forsøk på er å se hvor stedegne bukkene er. I forvaltning av hjort er det viktig å ha et godt innslag av bukker i god kondisjon. Dersom man legger opp til trofejakt vil man ødelegge bestanden relativt raskt. Dette har ikke skjedd på Hanestad og i bestandsplanen fra legges det fram at man har en bestand med bukker av god kondisjon og dyr med gode vekter. Dette sammenfaller med litteraturen på området der det vises til at hjortens inntog i nye området medfører utnytting av uutnyttet matfat og dyr av svært god kondisjon. Det er også lite næringskonkurranse mellom hjort og elg som bidrar til ny nisjeutnyttelse. Søker oppfatter også bukkene til å være mer stedegne. Trekkdistansen varierer mellom ulike regioner/vegetasjonsområder og det er vist fra Nordmøre at bukker vandret i snitt 30 km, mens hinder vandret 20 km. Det er store forskjeller mellom disse områdene i både beiteforhold, vinterforhold og tetthet av dyr. Det vil derfor være interessant å se på hjortebukkens vandringsmønster i Glåmdalen gjennom et år. Rådmannen vil påpeke at man må ta hensyn til hjortens vandringsmønster i forhold til avskytningsplanen i området. Rådmannen er kjent med at HUO legger opp til en god og bærekraftig forvalting av hjorten i området jf. ubehandlet bestandsplan for kommende sesonger. HUO ser verdien av hjorten i området og utnytter denne på lik linjer med elgen. Dette er en sjeldenhet på disse trakter, da hjorten ofte kommer helt i skyggen for elg og elgforvaltning. Rådmannen mener det er meget positivt at HUO vil utnytte denne ressursen på en bærekraftig og biologisk forsvarlig måte. Det har man også anledning til da tettheten er såpass stor. På den annen side så legges det opp til større samarbeid mellom områder/vald/kommuner som har samme bestand av hjorteviltet. Dette for å få til en mer helhetlig forvaltning av en hjorteviltbestand. Rådmannen vil oppfordre HUO å se på muligheten for samarbeid med tilgrensende områder i forhold til hjorteviltforvaltningen. Det er åpnet opp for å fravike minstearealet med inntil 50 %. Dette ville vært mulig i denne saken, men for å få en mer forutsigbar langsiktig forvaltning mener vi det er mer hensiktsmessig å justere minstearealet. Dette vil også åpne opp for at HUO kan utarbeide bestandsplan for hjort og planlegge forvaltningen over tid. Ut i fra hjorteviltregisteret er det en nedadgående trend fra 2009 til 2012 angående sett hjort/jegerdagsverk for HUO. Det skal også sies at fellingskvoten ikke er fylt de senere årene. Rådmannen er kjent med at dette har sammenheng med intern fordeling av kvoten og hvordan dette håndteres ulikt. Sett i forhold til nedgangen i sett hjort/jegerdagsverk har man sett på data fra 2009 til 2012 (ligger inne i hjorteviltregisteret). Optimalt bør man se på dette over lengre periode og over et større område for å få et mer representativt utvalg. Rådmannen vil også minne om hjorteviltforskriftens 19 om vesentlige avvik fra planlagte årlige totaluttaket av dyr og innen de ulike kategoriene. Her regner man et avvik på 10 % som vesentlig. Fellingsstatisktikk viser at man fra 2001 og til i dag har hatt en betydelig økning i antall felte hjort. Dette ser ikke ut til å begrense eller redusere bestanden. I kommunens retningslinjer står følgende for hjort:

4 Side 4 av 6 Bidra til å bygge opp en hjortestamme som gir et nyttbart overskudd i kommunen. Bidra til økt kunnskap om hjortens områdebruk og utvikling i kommunen og i regionen ved å bidra til forskning på området og innsamling av registreringer i kommunen. Behandle og godkjenne flerårige bestandsplaner for hjorteforvaltning som grunnlag for tildeling av kvoter. Minstearealet skal være dekar. Ut i fra kommunens retningslinjer framgår det at minstearealet skal være på , men disse retningslinjene er under revidering og det er naturlig at minstearealet justeres etter hvert som hjortebestanden utvikler seg. Videre må man også se så naboområdene og deres minsteareal i forhold til bestandens tetthet. Videre så er HUO interessert i å forvalte hjorten ved en flerårig bestandsplan og det legges til rette for forskning på hjorten som omtalt tidligere. Med bakgrunn i dette ser ikke rådmannen at retningslinjene skal kunne komme i konflikt med en eventuell nedjustering. Områdets begrensning for minsteareal for hjort vil i praksis være områdene til valda GVA og HUO som følger: Nord: Kommunegrense mellom Rendalen og Alvdal. Sør: Kommunegrense mellom Rendalen og Stor-Elvdal. Vest: kommunegrense mellom Rendalen og Stor-Elvdal/Alvdal. Øst: Fra Svartåsen i sør til Baggtjønna Kletten Storåsen Tengstadåsen langs høydekote 700 til Grasbekken Veslesetertjønna Langtjønna Barkaldåsen. Etter en samlet vurdering foreslår rådmannen å innvilge søknaden om endret minsteareal for hjort til 7500 for området i Glåmdalen i Rendalen kommune. Hovedargumentet for innvilgelsen er hjortebestandens størrelse i området under jakttida. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i Forskrift for forvaltning av hjortevilt 8, og i henhold til Forvaltningsloven 37 og 38, foreslår Formannskapet at tidligere forskrift om adgang til jakt i Rendalen kommune oppheves og at følgende forslag til ny forskrift om adgang til jakt i Rendalen kommune legges frem for aktuelle høringsinstanser, fylkeskommune og berørte fagmyndigheter med frist for uttalelse 4 uker etter kunngjøring: Kommune/ Del av kommune Elg Hjort Rådyr Beverjakt Rendalen når det Åpnet

5 Side 5 av 6 begrenset slik: Sølnas utløp i Trysilelva - Aursjøvola (høgeste punkt) Kverningshøgda (høgeste punkt) over Vakkerfjellet (høgeste punkt) - kommunegrensa mot Tynset, Tolga og Engerdal Rendalen når det begrenset slik: Kommunegrensene til Stor-Elvdal og Alvdal, samt fra Svartåsen i sør til Baggtjønna Kletten Storåsen Tengstadåsen langs høydekote 700 til Grasbekken Veslesetertjønna Langtjønna Barkaldåsen i nord Åpent Rendalen øvrige arealer Åpnet Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Med hjemmel i Forskrift for forvaltning av hjortevilt 8, og i henhold til Forvaltningsloven 37 og 38, foreslår Formannskapet at tidligere forskrift om adgang til jakt i Rendalen kommune oppheves og at følgende forslag til ny forskrift om adgang til jakt i Rendalen kommune legges frem for aktuelle høringsinstanser, fylkeskommune og berørte fagmyndigheter med frist for uttalelse 4 uker etter kunngjøring: Kommune/ Elg Hjort Rådyr Beverjakt

6 Side 6 av 6 Del av kommune Rendalen når det begrenset slik: Sølnas utløp i Trysilelva - Aursjøvola (høgeste punkt) Kverningshøgda (høgeste punkt) over Vakkerfjellet (høgeste punkt) - kommunegrensa mot Tynset, Tolga og Engerdal Åpnet Rendalen når det begrenset slik: Kommunegrensene til Stor-Elvdal og Alvdal, samt fra Svartåsen i sør til Baggtjønna Kletten Storåsen Tengstadåsen langs høydekote 700 til Grasbekken Veslesetertjønna Langtjønna Barkaldåsen i nord Åpent Rendalen øvrige arealer Åpnet