Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte
|
|
- Marie Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter og skogeieren. Graden av selvstyre eller forvaltningsrett og -ansvar kan variere innen forskjellige deler av drifta på den enkelte eiendom. Det er også slik at ansvars- og rollefordelingen mellom skogeieren og offentlige myndigheter varierer over tid. Slik har det vært i hjorteviltforvaltningen der det i de siste årene har vært en dreining i fordelingen av ansvarsforholdene i hjorteviltforvaltningen. Fra å være et rent offentlig anliggende gjennom de kommunale viltnemndene med Fylkesmannen som en tydelig og klar rådgiver (pådriver), har rettighetshaverne i dag for en stor grad ansvaret for forvaltningen av viltet. Sett fra rettighetshaverens ståsted har dette vært en riktig utvikling rent prinsipielt, men den har også medført mange utfordringer. Denne endringen har pålagt rettighetshaverne nye oppgaver og plikter, og økt ansvar. Den offentlige forvaltningen har blitt pålagt en en mer utpreget tilsynsrolle for å påse at forvaltningen skjer innen fornuftige rammer der viltets og allmennhetens interesser ivaretas. Det har således blitt utarbeidet lover og forskrifter som beskriver denne rollefordelingen. En utfordring er imidlertid at praktiseringen av de nye lovene og forskriftene er varierende fra kommune til kommune og fylke til fylke. Dette gjelder både på privat og offentlig side. Gjennom denne ulike praksisen oppstår det geografiske ulikheter i forvaltningen av hjorteviltet som igjen skaper utfordringer når den uttalte målsettingen fra Direktoratet for Naturforvaltning gjennom Hjortevilt mot år 2000 er en stammevis forvaltning av hjorteviltet som omfatter hele årsleveområder. Når rettighetshaverne i tillegg ikke klarer å samle seg om en felles målsetting, blir utfordringene store. Det er jo faktisk slik at i motsetning til skog så er hjortevilt en biologisk ressurs som forflytter seg. Dette gjør at den enkelte rettighetshaver ikke alene kan utarbeide sin egen forvaltningsplan uten at hun eller han også må ta hensyn til hva naboen gjør eller beslutter. I så måte må man bygge opp en forvaltning som tar hensyn til dette og som veier de ulike interesser mot hverandre. Med dette som bakgrunn bes utvalget om å fremme forslag til hva som etter utvalgets oppfatning er en rasjonell ansvars- og rollefordeling mellom rettighetshaverne på den ene siden og de offentlige forvaltningsorganene på den andre. I det følgende prøver jeg således å beskrive rollefordelingen mellom rettighetshaverne kommune, Fylkesmannen/fylkeskommunen og DN: Rettighetshaver Utarbeider bestandsplaner med målsettinger om blant annet bestandsstørrelse, ønsket uttak med mer. Organiserer forvaltningen og jakta gjennom jakt-/viltstellområder/vald/elgregioner Gjennomfører viltstelltiltak, fôring mm Gjennomfører jakt Bestandsstørrelse Den største interessekonflikten finner vi når det gjelder toleransen for beiteskader og derigjennom også bestandsstørrelsen. Litt spissfindig kan en kanskje si at toleransen for beiteskader blant flertallet av rettighetshaverne fram til nå har vært så stor at skadene ikke har virket begrensende på bestanden av elg i Hedmark. Det er fortsatt slik at mange 1
2 rettighetshavere ikke ser dette som et reelt problem. De er av den oppfatning at skadene ikke er så store som beskrevet fra de rettighetshaverne som har skader. I tillegg er man av den oppfatning at inntektene fra elgjakta for en stor del kompenseres gjennom inntekter fra jakt. Totalt sett kan disse gis ett poeng når det gjelder at en stor hjorteviltstamme gir økte inntekter, men problemet er at disse inntektene i svært mange tilfeller ikke tilfaller skogeieren som opplever beiteskadene, mens den heldige rettighetshaveren som har bestanden på besøk i jaktperioden får inntektene. De inntektene det er snakk om er heller ikke av en slik størrelse at de kan kompensere for det tap beiteskadene påfører den enkelte skogeier og samfunnet. Når det gjelder hjort er det viktig å merke seg at det i enkelte til nå små geografiske områder, tilsynelatende er skader på gran etter beiting av hjort i et slikt omfang at hjorten oppfattes som et kommende problem. Dette kan vi ikke tillate! En annen innfallsvinkel til fastsettelse av størrelsen av en hjorteviltbestand er tilgangen på beite. Vurdering av beitets kvalitet og mengde er først kommet inn som vurderingsfaktor i de senere år gjennom gjennomføringen av beitetakster, og da kun i forbindelse med forvaltningen av elg. Et overveiende flertall av takstene i vårt område er utført etter Solbraametoden der beitet uttrykkes gjennom beitegrad eller beiteprosent. Dessverre er det slik at svært mange av disse takstene viser at det i dag er et betydelig overbeite i elgens vinterleveområder. Beiteprosenten på furu er ofte mellom 60 og 80%, mens den for rogn, osp og selje (ROS) i mange tilfeller er over 90% av det tilgjengelige beitet. Anbefalte verdier for beiteprosent er fra forskningshold satt til 30 45% av det tilgjengelige beitet, varierende fra art til art. Mener utvalget at det er den naturlige beiteproduksjonen i kombinasjon med et tolerert skadenivå som skal legges til grunn ved fastsettelsen av bestandsstørrelsen for en hjorteviltbestand? Finnes det andre relevante måleparametere? Organisering Elg Det er i dag helt og holdent rettighetshavers ansvar å organisere jakt og jaktutøvelsen på egen eiendom. Dersom rettighetshaver ønsker det og finner det formålstjenlig kan hun eller han organisere og gjennomføre all forvaltning fisk og vilt og jakt og fiske på egen hånd. Dvs det finnes enkelte muligheter til å pålegge rettighetshaver å utarbeide forvaltningsplaner. Fra myndighetenes side er det imidlertid klare signaler om at men ønsker et frivillig samarbeid omkring forvaltning av fisk og vilt. Det oppfordres til et samarbeid over større områder og for langttrekkende elg- og hjortebestander gjerne planer som omfatter et årsleveområde. I Hedmark i dag er en frivillig organisering med utarbeidelse av forvaltningsplaner for større områder i stor grad gjennomført. I mange tilfeller kommunevis, men også gjennom elgregioner som i større eller mindre grad omfatter et årsleveområde. For de fleste elgregioner er det slik at de omfatter flere kommuner. Erfaringen fra slike elgregioner er at de i de senere år har fungert godt og at de har stor gjennomslagsevne overfor de rettighetshavere regionen omfatter. Dette gir et bedre grep om forvaltningen, men det er en utfordring i de tilfeller der flere kommuner omfattes. Ettersom man fra kommunenes side ikke er fullt ut organisert slik at den kommunen med størst areal innen en slik region kan føre pennen for dem alle og ta en del beslutninger uten at det er nødvendig med tidskrevende høringsrunder. Dette gjør at selv om for eksempel Elgregion 2
3 Mjøsa Glomma, som omfattes av Løten og Hamar kommune, samt deler av Elverum og Åmot, har bedt om at regionen i forvaltningssammenheng skal forholde seg til Løten kommune som forvaltningsorgan, så kreves det at regionen forvaltningsplan godkjennes av alle de fire kommunene. Når dette er gjort burde Løten kommune i større gra ha vært tildelt ansvaret for oppfølging av planen og dens målsettinger. Med mulighet til å ta i bruk nødvendige virkemidler, som for eksempel å søke om jakt i desember og januar på vegne av hele regionen. Fellingsavgiften innkreves og fastsettes kommunevis, er det nødvendig eller smart? I dag er det slik at det må søkes om viltfondsmidler fra hver enkelt kommune og det oppleves at enkelte kommuner kan bevilge penger til f.eks. en beitetakst, mens nabokommunen avslår. Selv om de begge befinner seg i samme forvaltningsområde for elg. Burde ikke fellingsavgiften vært lik over hele regionen og forvaltningen av de innkomne midlene vært tillagt den kommunen som har ansvar for forvaltningen? Muligheten til å velge en kommune som forvaltningsenhet ble framstilt som en avbyråkratisering. For elgregionene oppleves imidlertid dette bare delvis slik. Høringsrunder og søknader om utvidet jakttid som må behandles av hver enkelt kommune uansett gjør effekten liten. Organisering av forvaltningsområder for elg som omfatter et årsleveområde er så godt som gjennomført i Hedmark. Finner utvalget det riktig å sette ytterligere fokus på slik organisering for å få den gjennomført? Det en kommune er tillagt forvaltningsansvaret for en elgregion virker bare delvis avbyråkratiserende. Bør den offentlige organiseringen bli et tema i rettighetshavernes arbeid med elgforvaltningen? Hjort At hjorten er på frammarsj i Hedmark oppleves av mange. Kvotene er imidlertid små og det kan være en utfordring for rettighetshaverne å forvalte bestanden, og å organisere jakta på en såpass liten bestand, ettersom vi så langt i Hedmark har bygget vår all vår organisering rundt elgen. Med så små kvoter som det her er snakk om er ikke en organisering på jaktfeltnivå hensiktmessig. I Åmot kommune er det utarbeidet en felles driftsplan for hele kommunen og jakta er lagt opp med en felles kvote for hele kommunen og innmelding etter hvert som dyrene skytes. Jaktlagene varsles etter hvert som kvoten på de enkelte kategorier dyr er skutt. Dette gjør at salg av hjortejakt ikke kan skje på samme måte som for elg, men det gir til gjengjeld en muligheter for en effektiv jakt. Noe som på dette tidspunkt og med den bestand vi nå har bør være det viktigste. Åmotmodellen vil bli nærmere forklart i møtet. Bør organiseringen av forvaltningen av hjort baseres på kommunevise forvaltningsplaner og bør avskytingen skje etter Åmotmodellen? I deler av Hedmark finner vi at rettighetshaverne har dannet jakt-, fiske- og grunneierforeninger som står for forvaltningen av fiske- og viltressursene, dvs utarbeidelse av forvaltningsplaner, salg av fiske- og jaktkort, prising osv. 3
4 Dette ser ut til å fungere utmerket i mange tilfeller, men i disse organisasjonene er det en sammenblanding grunneier- og forbrukerinteresser. Samtidig tilligger det formelle ansvaret rettighetshaveren. En slik sammenblanding av interesser kan etter min mening være både vanskelig og uheldig. Rent prinsipielt bør utvalget kanskje uttale seg om dette. Hva mener utvalget om grunneierorganisering som omfatter både rettighetshavere og jegere? Bør det unngås? Jakttid for en stor del elg Endringer i Jakttidsforskriften i 2007 åpner for jakt i januar i spesielle tilfeller der kommunen etter søknad til Fylkesmannen kan søke om slik jakt i vinterbeiteområder der skadene er betydelige. Fylkesmannen skal på sin side lage en forskrift om hvilke kriterier som må oppfylles før det kan åpnes for slik jakt. Fylkesmannen i Hedmark har imidlertid vært rimelig streng på de formelle kravene som må oppfylles for at det skal kunne åpnes for slik jakt. Det er derfor flere kommuner i Hedmark som har fått avslag på sine søknader av formelle årsaker som organisering av rettighetshaverne, utforming av driftsplaner med egne kvoter for jakt i januar osv. Dessverre er det slik. For Hedmark sin del har det vært åpnet for slik jakt i deler av Løten, Elverum, Åmot, Stor- Elvdal, Rendalen og Tolga kommuner. Erfaringene så langt er så vidt jeg kan vurdere svært positive: uttaket av elg øker synderne tas på fersken dvs at skadegjørerne tas ut der de gjør skade inntekter til de rettighetshaverne som har skader større innflytelse over forvaltningen til rettighetshavere med store skader Det har også vært en del motstand mot denne jakta blant både rettighetshavere og allmennhet. Fra rettighetshaverhold har det kommet kommentarer om at min elg skytes. Til det er det å bemerke at ingen eier et vilt før det er skutt og at villigheten til å øke avskytningen i høstområdene til nå har vært for liten til å oppnå reelle reduksjoner av elgstammen. Derfor er denne type jakt både effektiv og målrettet. Fra allmennheten er det kommet synspunkter på at elgen skytes ved fôringsplasser og at dette ikke er etisk forsvarlig. Videre er det også reaksjoner på at jakta dras så langt ut i tid for at rettighetshaverne skal kunne øke sine jaktinntekter. Til dette er det å si at for å opprettholde muligheten til jakt i januar er dett viktig å utføre jakta på en måte som har aksept hos allmennheten, slik det er med all vår virksomhet. Når det gjelder de økonomiske mulighetene i januarjakta så er de begrensede. Oppkjøperne av kjøtt har priset ned elgen som skytes i desember og januar på grunn av lavere vekter, salgsmuligheter med mer. Å selge januarjakt som opplevelse har nok også et begrenset marked. Kulde og snø gjør dette til en jakt for spesielt interesserte. Løiten Almenneing bruker for eksempel egne ansatte i sin jakt i desember og januar. Jakt i januar har vist seg som et effektivt virkemiddel med hensyn på en effektiv og målrettet reduksjon av elgbestanden, fordeling av inntekter og reduksjon av beiteskadene. Bør det fortsatt være mulighet for slik jakt og i hvilket omfang? 4
5 Jaktinteresse og mulighet for inntekter fra jakt/jaktutleie Selv om interessen for jakt og muligheten til å hente inn inntekter fra jakt og jaktutleie er varierende blant rettighetshaverne så er det nok den personlige interessen for å gå på jakt som i mange tilfeller kan virke overstyrende på en del standpunkter når det gjelder den praktiske forvaltningen av hjorteviltet. Det er klart en utfordring at sterk interesse for jakt også er med på å utforme de standpunkter den enkelte rettighetshaver inntar i den praktiske forvaltningen av vilt og eiendom. Dette er det imidlertid ikke noe utvalget kan gjøre så mye med annet enn å bygge sine standpunkter på god dokumentasjon og gode argumenter. Lovverk Viltforvaltning og jaktutøvelse omfattes av flere lover og forskrifter. Dette er nærmere beskrevet i det tidligere utarbeidete bakgrunnsnotatet. For hjorteviltforvaltningen er det Skogloven og Viltloven som i første rekke er framtredene. I begge disse lovene finnes det paragrafer som omhandler viltets biologi og naturens mangfold. I tillegg er det i Skogloven en bestemmelse om skogeiers foryngelsesplikt. For grunneier er det viktig at dette lovverket tas på alvor og at de krav som stilles innarbeides ved utarbeidelsen av forvaltningsplaner. På dette området er det viktig å huske på at avgjørelser fattet av et flertall uten beiteskader kan påvirke et mindretalls mulighet til å oppfylle lovens krav og bestemmelser. Er dagens lovverk entydig med hensyn på en korrekt og effektiv forvaltning. Er roller og ansvar godt nok beskrevet? Offentlig forvaltning Den offentlige forvaltningens rolle og ansvar har også blitt endret i forbindelse med overføringen av ansvaret i viltforvaltningen fra offentlige organer til rettighetshaverne. Vi har i prinsippet tre nivåer; kommunnen fylkesmannen/fylkeskommunen Direktoratet for Naturforvaltning/Miljøverndepartementet Kommunen lager forskrift om åpning av jakt godkjenner bestandsplaner og fellingstillatelser fastsetter minsteareal godkjenner vald sende fellingsrapport til Fylkesmannen og SSB rapportere annen avgang av hjortevilt fastsette og innkreve fellingsavgift sende informasjon til jaktrettshavere utenom det organiserte grunneiersamarbeidet forvalte viltfondsmidler søke Fylkesmannen om utvidet jakt i desember og januar kommunen kan/skal (?) utarbeide egne målsettinger for hjorteviltforvaltningen 5
6 Forskrift for åpning av jakt (hjort) Når det gjelder forskrift for åpning av jakt så er dette ikke lenger et tema for elg. For hjort derimot er dette et aktuelt spørsmål. I henhold til dagens lovverk skal det være et høstingsbart overskudd før kommunen gis tilgang til å åpne for hjortejakt. I den senere tid har vi i Hedmark opplevd til dels store lokale skader på skog påført av hjort. Det har imidlertid ikke vært mulig å jakte på denne fordi det ikke har vært åpnet for jakt på hjort i den aktuelle kommunen. Når det så senere åpnes for jakt fastsettes ofte minstearealet slik at det gis et lite antall fellingstillatelser med begrunnelse i at bestanden må få vokse. For skognæringen er det et aktuelt spørsmål om vi ønsker at hjorten skal få etablere seg i Hedmark eller ikke, og i så fall i hvilket omfang. Uansett bør det være mulig å jakte hjort i de områdene der en opplever skader på skog. Skal hjorten få etablere seg i Hedmark? I hvilket omfang? Når skal det åpnes for jakt i den enkelte kommune? Godkjenning av driftsplaner Sett fra rettighetshaverens side er behandlingen av driftsplaner kanskje kommunens viktigste oppgave i viltforvaltningen. Her er kommunens oppgave å påse at gjeldene lover og forskrifter følges og at bestandsplanen tar hensyn til allmennhetens interesser i skog og utmark. Det viktigste elementet i en bestandsplan er å fastsette mål for den enkelte bestands størrelse etter at planperioden er over. Derigjennom fastsettes så det antall fellingstillatelser som kan utstedes i planperioden. Som grunnlag for dette arbeidet skal kommunen i likhet med rettighetshaverne legge til grunn eksisterende lover og forskrifter. Erfaringsmessig ser man ofte at det ofte er rent viltfaglig argumentasjon som legges til grunn i den kommunale saksutredningen; viltets kondisjon, ku/kalveforhold, antall okser per ku osv. Det biologiske grunnlaget for viltet; beitet, har fram til i dag ofte ikke blitt omtalt i svært liten grad. Det har heller ikke viltets påvirkning på skogbruket eller det biologiske mangfoldet. Dette til tross for at vi både i Viltloven og i Skogloven finner paragrafer som omhandler også slike elementer. En konsekvens av en slik omlegging vil for eksempel være at kommunen pålegges å gjøre en konkret vurdering av beitegrunnlaget i forbindelse med sin behandling av en bestandsplan for hjortevilt. Er utvalget av den oppfatning at en vurdering av det biologiske grunnlaget (beitegrunnlaget), skogskader og biologisk mangfold skal gjøres ved behandlingen kommunenes behandling av en bestandsplan for hjortevilt? Hva med trafikkskader bør dette også omfattes av i den kommunale saksbehandlingen? Jakttider Med hensyn på jakttider er det kommunen som sitter på flere av virkemidlene. For det første er det kommunen som kan søke Fylkesmannen om jakt fra fram til Det er derfor viktig for rettighetshaverne i de kommuner der det er ønskelig med jakt fram til 23.12, å ha en god dialog med kommunen slik at en søknad om jakt fram til
7 Videre er det kommunen som søker Fylkesmannen om jakt i januar. Regelverket rundt innvilging av slik jakt er som beskrevet tidligere mer rigid enn rundt jakt i desember. Det er derfor viktig både for kommunen og rettighetshaverne at alle de formelle krav som stilles til innvilgning av en slik søknad er tilfredsstilt. For rettighetshaverne er det også viktig å ha en god dialog med kommunen forut for en slik søknad slik at kommunen er beredt på å ta en fight med Fylkesmannen dersom søknaden avslås. Jakt i desember er snart en virkelighet over hele Hedmark. Bør vi som rettighetshavere kreve at det åpnes for jakt i desember uten at det er nødvendig med en søknad fra kommunen til Fylkesmannen? Bør det arbeides for en alminnelig åpning av jakt i januar også? Viss januarjakt ikke innarbeides i den ordinære jakttiden. Er det da riktig at det er kommunen som skal stå som søker og ikke rettighetshaverne og bør godkjenningsmyndigheten flyttes fra Fylkesmannen til kommunen? Organisering I de tilfeller der rettighetshaverne organiserer seg i større sammenslutninger som omfatter flere kommuner oppleves det som om den offentlige motparten ikke har organisert seg like strømlinjeformet. Ved en slik organisering kan rettighetshaverne velge å la den kommunen med størst areal representere alle kommunene så lenge elgregionen utgjør valdet. Denne kommunen kan imidlertid ikke fatte vedtak som går ut over den enkelte kommunes selvstyre. Alle saker må sendes på høring. Dette kan gjelde avgjørelser som godkjenning av driftsplan, åpning av jakt i desember, søknad om jakt i januar, fastsettelse og innkreving av fellingsavgift med mer. For rettighetshaverne oppleves da en avgjørelse om å la den kommunen med størst areal representere kommunen i forvaltningsmessig sammenheng ikke alltid som avbyråkratiserende. Spørsmål omkring organisering er stilt tidligere under avsnittet om rettighetshavere. Fylkesmannen/Fylkeskommunen faglig ansvarlig overfor kommunene gir tilrådninger om neste års jakt klageinnstans for vedtak fattet av kommunene fastsetter forskrift for jakt i januar Direktoratet for Naturforvaltning/Miljøverndepartementet lovverk forskrifter klageinstanser 7
Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 22. OKTOBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerUtvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift
Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte
BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK. Innledning Elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og
DetaljerGrunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot
Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport
1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerMålsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8
Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerMål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune
KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1
DetaljerRØMSKOG KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Viltnemd Møtested: Kommunehuset, gamle spisesal Møtedato: 29.03.2016 Tidspunkt: 20.00
RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Viltnemd Møtested: Kommunehuset, gamle spisesal Møtedato: 29.03.2016 Tidspunkt: 20.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder John Sigmund Moen Nestleder Hilde Rasmussen
DetaljerRØMSKOG KOMMUNE Utvikling. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMD Møtested: Møtedato: 28.04.2014 Tidspunkt: 19:00-21:00
Utvikling Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMD Møtested: Møtedato: 28.04.2014 Tidspunkt: 19:00-21:00 Forfall meldes på tlf. 69859177 eller postmottak@romskog.kommune.no, administrasjonen sørger for innkalling
DetaljerUtvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune
Utvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune- 11.06.12 Elgforvaltningen i Hedmark er i mange områder preget av utfordringer knyttet opp mot til dels store
DetaljerMØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES
Komité for viltsaker MØTEINNKALLING HOV, 15.04.2010 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER 19.04.2010 Det vises til epost 14.04 og innkalles med dette
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
DetaljerInvitasjon til høringsmøter
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?
DetaljerSide 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...
DetaljerJAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.
VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser
DetaljerForskrift om utvidelse av jakttid på elg i Hedmark fra 1. november 2013 til og med 31. januar 2017.
Saknr. 13/2943-11 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2013-2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerHøring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017
Aktuelle høringsparter Hamar, 11.06.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 14/1946-6 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017 Hedmark
DetaljerMuligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013
Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15
DetaljerHjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.
Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.
DetaljerHøringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune
Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
DetaljerHøring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
Adresseliste Hamar, 14.05.2013 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/2943-4 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
DetaljerVi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123
Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1
DetaljerSamarbeid i hjorteviltforvaltningen
Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer
DetaljerSAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.
SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerAREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK
AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015
DetaljerUTVIDA JAKTTID FOR HJORT
Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerForskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort i Hedmark fra 1. desember 2010 til og med 31. mars 2012.
Saknr. 10/3765-5 Ark.nr. K46 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne UTVIDET JAKTTID FOR ELG I TYNSET KOMMUNE, HEDMARK FASTSETTELSE AV FORSKRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med
DetaljerMøteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtedato: 03.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter
DetaljerElgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1
Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald
DetaljerSAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD
SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,
DetaljerAnbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
DetaljerUTVIDET JAKTTID FOR ELG OG HJORT I HEDMARK FASTSETTELSE AV FORSKRIFT
Saknr. 11/5753-11 Ark.nr. K46 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne UTVIDET JAKTTID FOR ELG OG HJORT I HEDMARK - 2011 FASTSETTELSE AV FORSKRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerHjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012
Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers Kari Bjørneraas På kryss og tvers i tid og rom Magnus Lagabøters landslov 1276 Forbud mot forfølgelsesjakt på ski etter elg Hver mann skulle øve seg i bueskyting
DetaljerMØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE
Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerDeres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015
Halden kommune Miljø og landbruk Høringsparter Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Høring på utvidet jakttid på elg i Halden Halden kommune v/vilt-
DetaljerLANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM
LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Viltnemnda i Askim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/275-137/FA-K40/JGW 20.12.2012 PROTOKOLL FRA VILTNEMNDA I ASKIM 12.12.2012 Sted: Fossum gård. Tidspunkt: 18.00
DetaljerSaksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune 2018-2022
DetaljerBESTANDSPLAN ELG 2015-19
BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden
Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og
DetaljerBærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig
Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen
DetaljerGRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad
GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad
DetaljerMØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING
MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING TID: 13.05.2008 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerForfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Marker rådhus, kommunestyre Møtedato: 27.04.2016 Tidspunkt: 19:00-00:00 Forfall meldes på tlf 69810500 til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling
DetaljerNemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning
Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2015-2019 Dato: 13.02.2018 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 56 336 (husk underskrift på meldingen)
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN
Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt
DetaljerBestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2018-2022 19.04.2018 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. PLANFORUTSETNINGER... 4 4. OVERORDNEDE MÅL I
Detaljer2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Den kommunale målsetting for hjorteviltforvaltning i Rakkestad baserer seg på en tilnærmet felles målsetting for alle kommuner i østre
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark. Sluttrapport
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner
DetaljerKommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
TYDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2014/215-7 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Bestandsplaner for hjortevilt i Tydal, 2014-2016
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Vedtatt Marker viltnemnd 07.04.2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale
DetaljerMIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset
1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Høringsutkast pr. 14.09.2017 Behandlet i sak 17/016 i viltnemnda Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Kommunen
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
DetaljerKommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12
Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerMål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerBestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017
Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS
DetaljerFORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015
Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/1648-32 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildelinger hjorteviltjakt 2016. Vedlegg: Tildelinger
DetaljerTilskudd til vilttiltak 2016
Saknr. 15/10884-27 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål i 2016, til følgende tiltak: NJFF- Hedmark
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerØvre Sunndal Hjorteviltlag
Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL
DetaljerRetningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.
Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer
DetaljerFølgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl
Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltutvalget Møtested: Rom 1, Kommunehuset Dato: 17.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 09.06.2016 Vår Ref... ES-6441/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 005/2016 HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG
DetaljerVillreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen.
Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Saksliste 06/12 Referat fra møte 28.02.12, Spidsbergseter 07/12 Søknad om
DetaljerTilskudd til vilttiltak 2015
Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,
DetaljerBestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1454-5 Arkiv: K40 Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift
DetaljerPlanområde fremgår av kart datert vedlagt denne driftsplan.
Innholdsfortegnelse Bestandsplanområde Planperiode Formål og målsetting Virkemidler Forvaltningsprinsipp- fordeling kjønn og alder Næringsutnyttelse Tiltak i planperioden Jaktleders ansvar Oppsyn/kontroll
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Forslag april 2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale forvaltningen
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan
DetaljerMål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerBiologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort.
1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1946 1954 1962 1970 1978 1986 1994 2002 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 12.11.2009 Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. Innledning
DetaljerHjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.
Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerMøteprotokoll. : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : Tidspunkt : 09:00 11:00
Møteprotokoll Utvalg : Viltnemnd Møtested : Kommunehuset, Kommunestyresalen Dato : 26.07.2017 Tidspunkt : 09:00 11:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Kenneth Andrè Norum Medlem Arthur
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
Detaljer