Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Transkript

1 Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

2 Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko Konkurranse (kamp, sosiale interaksjoner) Sykdom, parasitter, ulykker Fornemmelse av risiko Systematiske responser basert på tidligere erfaringer Hva vi frykter, prøver vi å unngå Redusert bruk av risikoområder

3 Fryktens landskap Habitatseleksjon basert på predasjonsrisiko, og mat I tid og rom

4 Fryktens landskap Habitat seleksjon basert på predasjonsrisiko, og mat I tid og rom Trofiske kaskadeeffekter F. eks. pga redusert beiting i risikoområder Forutsetningene endres

5 Fryktens landskap Habitat seleksjon basert på predasjonsrisiko, og mat I tid og rom Trofiske kaskadeeffekter F. eks. pga redusert beiting i risikoområder Forutsetningene endres Indirekte effekter på byttedyr Økt matbegrensning Økt årvåkenhet Stress

6 Erfaringer fra Fennoskandia Elgen Hjort Små indirekte effekter av predasjon fra ulv og bjørn Ingen vesentlig predasjon Rådyr Predasjon fra gaupe og rev Komplekse sammenhenger Frykten for mennesket >10 x større høstingsrate enn predasjonsrate Er det noe rart at de er redd oss

7 Elgen i nabolaget Radiomerket elg Unngår menneskenære områder Særlig om dagen Men hva med beitetrykket? Beiter de mer på natten? Og kaskadeeffekter? Ser vi effekter på andre planter og dyr?

8 Data fra Landsskogtakseringen Prøveflatetakst Høyt antall permanente prøveflater (22,000 / 14,000) 5-årssykluser Elgbeitetakst siden 2005 Tettheten av beitetrær ROS, furu, lauv/bjørk Trehøyde (10. takst) Beitetrykk Dekningsgrad av blåbærlyng R.H.

9 Beitetrykk (%) Beitetrykk (%) Lavere beitetrykk nærme hus og veg: Stor reduksjon (1-45%) innenfor 300 m Samme kvalitative effekt i alle skogtyper Avstand til nærmeste hus (m) Og for alle artsgrupper Veg vs. Hus? 16% av skogarealet ROS Lauv Furu

10 ROS pr. ha ROS pr. ha Positiv effekt på trærnes vekstbetingelser Høyere tetthet nærmere hus og veg 100% høyere tetthet av ROS nærmere enn 500 m Lavere effekt på furu og andre lauvtrearter Avstand til nærmeste hus (m) Langt flere trær vokser utenfor beiterekkevidde Veksten stoppes ikke som følge av høyt beitetrykk Avstand til nærmeste hus (m)

11 Dekningsgrad (%) av blåbær Kaskadeeffekter på blåbærlyng??? Lavere dekningsgrad Motsatt av hva vi forventet Større effektsone Indirekte effekter av lavere beitetrykk? Skyggeeffekter Konkurranse om andre ressurser Sommereffekter Avstand til nærmeste hus (m)

12 Hva kan vi lære av dette? 1. Elgen beiter mindre ved huset ditt enn inne på åsen

13 Hva kan vi lære av dette? 1. Elgen beiter mindre ved huset ditt enn inne på åsen 2. Konsekvenser for plantenes vekstbetingelser nærme hus og veg Biologisk mangfold Gjengroing A. Bryn

14 Hva kan vi lære av dette? 1. Elgen beiter mindre rett bak huset enn inne på åsen 2. Konsekvenser for plantenes vekstbetingelser nærme hus og veg Biologisk mangfold Gjengroing 3. Kan frykten for menneske påvirke bestandsdynamikken til elgen? Fryktresponsen varierer med den relative gevinsten Når sulten gnager øker risikoviljen Vær og tetthets-avhengig bruk av menneskenære områder

15 Risikovilje Varierende bruk av menneskenære områder Økt bruk av menneskenære områder i strenge vintre? Næringsbegrensning økt risikovilje Elg-trafikk Økt bruk av menneskenære områder ved høy tetthet? Næringsbegrensning økt risikovilje reduserte effekter Hva er jaktas effekt på risikoviljen? Bestandsstørrelse

16 Takk! Cooperation and expertise for a sustainable future Photo: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto