Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl."

Transkript

1 Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl.

2 Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport : Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan Prioritere bygging av løsninger for viltkryssing Liten kunnskap om hva arter tåler, konflikter med småvilt, insekter, og effekt av vilttiltak Gjennomføre og følge opp systematiske før- og etterundersøkelser som integrert del av prosjekt der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmangfold

3 Hjorteviltregisteret

4 SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser 1. Tap av habitat og/eller redusert kvalitet på habitat. 2. Økt dødelighet (kollisjoner, men også predasjon fra andre arter). 3. Barriereeffekt gjennom økt habitatfragmentering og redusert sammenheng mellom leveområder Gjerder, forstyrrelse. 4. Endrede miljøforhold (eks. forurensing). F. eks. salter som medfører problem for amfibier Tiltrekningskraft på hjortevilt? 5. Men skaper også nye habitat og spredningskorridorer Favoriserer arter som tolererer forstyrrelse

5 SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser Effektene er artsspesifikke og vanskelige å generalisere (eks. krav til habitat/føde, bevegelseskapasitet) krav til leveområdestørrelser bevegelseskapasitet spesialist/generalist vekstrate / generasjonstid. Behov for artsspesifikke ʺinfrastruktur-effekt sonerʺ GPS-merket elg i Nord-Trøndelag

6

7 Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet og atferd Fart Viltulykker Trafikkmengde Topografi Tiltak / Inngrep

8 Noen muligheter Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet Atferd Topografi Tiltak / Inngrep Fart Trafikkmengde Analyser i tid og rom Prediksjonsmodeller og risikoanalyser i tid og rom Påkjørselsindekser Hot-spot analyser Før-/etterundersøkelser Evaluere vilttiltak Kost-nytte analyser Effektstudier av dyrs atferd «Road effect zone» Barriere / korridor

9 Veg og bane

10 Overvåking av viltulykkesfare Risikovurdering av viltulykkesfare i tid og rom Hot-spot analyser Prediksjonsmodeller Data fra HVR f. eks. bør kobles med: Bestandsestimat Meteorologiske data Landskapsvariabler Veg Måned- og årsdøgnstrafikk fra SVV Fartsgrenser fra SVV STRAKS tiltak JBVs påkjørselsbase Togfrekvens pr km jernbane gjennom døgnet tiltak Forvaltningstiltak Forvaltningsmål Overvåking Evaluering

11 HVR Evaluere tiltak mot viltulykker Eks. skogrydding i Nord-Trøndelag Påkjørselsfrekvens År før og etter tiltak

12 Tiltak: Hva ønsker vi oss og til hvilken pris? Gjerde elgen ute effektivt, men!!! Dyrt Permanent (sommer og vinter) Fragmentering Trekke elgen mot lavrisikoområder fôring Virker det? Langsiktige effekter (trafikk, sykdom og biologisk mangfold)? Andel ulykker i forhold til jaktuttaket har økt mer i Hedmark enn de fleste andre fylker.. Redusere oppholdstiden ved veg og bane Redusere matfatet (skogrydding) Kontinuerlig prosess Avlastningskorridorer Øke reaksjonstiden ved elgkryssing Siktrydding Informasjon (eks. snøfall) Fartsreduksjon (midlertidig) Pedersen m.fl.

13 Variasjon i antall ulykker over tid

14 Variasjon i antall ulykker over tid 14 elgfylker Antall hjortevilt felt pr 10 kvkm Antall elg - bil Bestandsstørrelse Snø Trafikkintensitet Elgpåkjørsler pr 10 km veg / Felt pr kvkm blabla Trafikkintensitet pr km veg Temperatur

15 Variasjon i antallet HTU gjennom året Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden fordelt på art og måned. Data fra Hjorteviltregisteret

16 Antall elgpåkjørsler gjennom året

17 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Elgen krysser i snitt en offentlig veg med 4,6 (okser) til 6,6 (kyr) dagers mellomrom Jernbanen krysses med 14,1 til 14,6 dagers mellomrom Offentlig veg krysses 4,5 ganger oftere enn jernbanen i samme området I gjennomsnitt krysses en offentlig veg 2200 ganger hver dag i Nord-Trøndelag Færre enn 0,5 av disse fører til påkjørsel med dødelig utgang for elgen Elgku 2451 (feb mai.2008) Antall vegkryssinger: 235 (3,0 %) Antall jernbanekryssinger: 122 (1,5 %) 3,5 ganger oftere enn snittet Påkjørt og drept 9. mai 2008

18 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Antall elgpåkjørsler Snødybde GPS posisjoner nær veg Elgen trekker mot veg under eller rett etter større snøfall Trekker bort fra veg etter snøfall Økt risiko i perioder med snøfall på høsten/vinteren Mindre effekt senere på vinteren Ukenummer fra 1. oktober

19 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag P (vegkryssing pr. time) Sommer Jakt Høst/Vinter Mye trafikk Time i døgnet

20 Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad P (elgpåkjørsel) Breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013

21 Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013

22 Hotspots for viltulykker? 2005

23 Hotspots for viltulykker?

24 Hotspots for viltulykker?

25 Hotspots for viltulykker?

26 Hotspots for viltulykker?

27 Hotspots for viltulykker?

28 Hotspots for viltulykker? Ikke alltid så lett å identifisere hvor tiltak bør gjøres. Hvilket tiltak? Hva gjør vi?

29 Elgpåkjørsler på veg Mer utfordrende å definere hotspots på et nettverk av veier! Hvorfor definere hotspots?

30 Størrelsen på hotspots Varians Variogram Romlig autokorrelasjon Range = 60,1 km Distanse (km)

31 Størrelsen på hotspots Største hotspot = 60,1 km Største hotspot = 152,0 km Største hotspot = 108,8 km

32 Viltkorridorer Villrein i Setesdal

33 Viltkorridorer Villrein i Setesdal Predikerte korridorer for sesongtrekk Høy sannsynlighet for trekkrute Lav sannsynlighet for trekkrute

34 Viltkorridorer Villrein i Setesdal Predikerte korridorer for sesongtrekk Høy sannsynlighet for trekkrute Lav sannsynlighet for trekkrute

35 Målsetninger SIS landskap Foreslå «standardiserte» indekser for viltulykkesrisiko Hotspot analyser Trafikksikkerhetsindeks - Antall påkjørsler pr km veg pr 1000 bil pr år. Forteller risiko for enkeltbilister for å kollidere med vilt Fartsgrenser, Personskader Dyrevelferdsindeks Antall påkjørsler i forhold til bestandsstørrelse Hvor er risikoen størst for elgen Andel elg som dør i ulykken Jaktutbytte Før- og etter analyser av tiltak Hvordan landskap, klima og infrastruktur til sammen styrer dyrs bevegelser i tid og rom Bidra til at begrensede midler kan benyttes til riktig tiltak på riktig sted!

36 Takk for meg! Ca kartfestede ulykker med hjortevilt langs veg og bane Elg Hjort Rådyr

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur

Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over

Detaljer

Vilt, trafikk og tiltak

Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over

Detaljer

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010 EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser av vilttiltak

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker? 13.11.2013

Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker? 13.11.2013 Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker? Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Tiltak Tiltak som har som mål å redusere viltulykker kan omfatte tiltak som har til hensikt å: endre

Detaljer

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011

Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6

Detaljer

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for

Detaljer

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013

Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Disposisjon Formål og organisering Hjorteviltregisteret og «Forskrift om forvaltning av hjortevilt»

Detaljer

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud Hjortetrekket om våren Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG

EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen (HiHm) Seminar om 2-årig program for evaluering av vilttiltak, 9 desember 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler

Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk

Detaljer

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)

Detaljer

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Vilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø

Vilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Vilt i veien GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Bakgrunn I Norge blir det påkjørt mellom 5000-7000 elg, rein, hjort

Detaljer

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)

Detaljer

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad

Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet sevne til hjort Thomas Strømseth 3 km Sesongtrekk = trekk

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene

Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene oss? Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Foto: Tor Punsvik GPS-dataene - GPS-merka villrein siden 2006-2007 i heiområdene rundt Setesdalen

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Naturmangfoldloven Hva er god viltforvaltning? 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012

Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012 Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers Kari Bjørneraas På kryss og tvers i tid og rom Magnus Lagabøters landslov 1276 Forbud mot forfølgelsesjakt på ski etter elg Hver mann skulle øve seg i bueskyting

Detaljer

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA

Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Dagsorden: Organisering Forskningsspørsmål Merking og oppfølging Foreløpige resultater Pågående og framtidige

Detaljer

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD

SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler

Detaljer

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet

SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,

Detaljer

Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg

Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering Hva er

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi

Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi 1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og

Detaljer

Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator

Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator Uttak gjennom jakt Utvikling av felt elg i Region Nord

Detaljer

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling. Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Evenes Formannskapssal, Rådhuset, Bogen Dato: 28.01.2015 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011 Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011 Basert på data fra Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken (UAG), STRAKS-registeret, Hjorteviltregisteret

Detaljer

Tidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm

Tidligere Elgprosjekt.  sk_mangfold/grontstruktur/index.htm Tidligere Elgprosjekt http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/biologi sk_mangfold/grontstruktur/index.htm Mål for Elgmerkeprosjektet 2008-2013 Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs

Detaljer

VILT OG TRAFIKK HALLINGDAL

VILT OG TRAFIKK HALLINGDAL 2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent

Detaljer

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge 1 Ca innhold Hvorfor streknings-atk? Hva er streknings-atk? Hvor valgte vi å prøve / opplegg

Detaljer

Oppsummering med vekt på resultater.

Oppsummering med vekt på resultater. Oppsummering med vekt på resultater. Kommuner som var med i prosjekt Hjortmerk. Resultater Hjortens trekk og trekkmønster, side 26-49 Figur 11. (a) Prosentvis trekkende dyr (koller og bukker for alle

Detaljer

Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013

Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013 Statusrapport mai 2009 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013 - Etterundersøkelse

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR LEIRFJORD SØR I PERIODEN 2016,2017 OG 2018 Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort

SØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort SØRHJORT Notat, 27.01.2016 Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-

Detaljer

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,

Detaljer

Utkast, pr Handlingsplan. Vilt og trafikk i Hitra kommune. Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1

Utkast, pr Handlingsplan. Vilt og trafikk i Hitra kommune. Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1 Handlingsplan Vilt og trafikk i Hitra kommune Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Denne planen er utformet på bakgrunn av et høyt antall påkjørsler

Detaljer

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei En analyse av påkjørsler og posisjonsdata fra hjort Erling L. Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Atle Mysterud Utvikling i antall trafikkdrepte (påkjørt

Detaljer

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort

Detaljer

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som

Detaljer

!"#!$%&'($') *+,-*+*,

!#!$%&'($') *+,-*+*, 01234567 9765 40 60 37 42 3557653!"#!$%&'($') *+,-*+*,.(/(0 123'! 4' 56#7 012123 45678 7757 5 6 5 65 765 567 65 5 6 67576 57 6 67576 7 5 6 7 765 5677 57 6 676 675 5 77 67576 6 5 57 77 577 7 77 665 67 765

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt? Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt

Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt

Detaljer

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Sl tt t j i 2010 Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring Leveområdestørrelser

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005. Veger og dyreliv

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005. Veger og dyreliv Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005 Veger og dyreliv Veiledninger Håndbok V134 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt

Detaljer

Tilskudd til vilttiltak 2015

Tilskudd til vilttiltak 2015 Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,

Detaljer

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

Høgskolen i Hedmark, Evenstad

Høgskolen i Hedmark, Evenstad Høgskolen i Hedmark, Evenstad 1995 Elg som næring 1999 Elgfôringsprosjektet 2006-2011 Jos Milner, Floris van Beest, Bent Thorkildsen, Staffan Klasson, Gudmund Nordtun, Tomas Anderson Knut Nicolaysen og

Detaljer

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,

Detaljer

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan

Detaljer

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdrag: Skardet masseuttak kommune: Alvdal Dato: 10.08. 2015 Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets

Detaljer