Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.
|
|
- Dan Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl.
2 Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport : Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan Prioritere bygging av løsninger for viltkryssing Liten kunnskap om hva arter tåler, konflikter med småvilt, insekter, og effekt av vilttiltak Gjennomføre og følge opp systematiske før- og etterundersøkelser som integrert del av prosjekt der det er umulig å unngå store negative konsekvenser for naturmangfold
3 Hjorteviltregisteret
4 SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser 1. Tap av habitat og/eller redusert kvalitet på habitat. 2. Økt dødelighet (kollisjoner, men også predasjon fra andre arter). 3. Barriereeffekt gjennom økt habitatfragmentering og redusert sammenheng mellom leveområder Gjerder, forstyrrelse. 4. Endrede miljøforhold (eks. forurensing). F. eks. salter som medfører problem for amfibier Tiltrekningskraft på hjortevilt? 5. Men skaper også nye habitat og spredningskorridorer Favoriserer arter som tolererer forstyrrelse
5 SIS - Effekter av lineære infrastrukturer på store dyrs bevegelser Effektene er artsspesifikke og vanskelige å generalisere (eks. krav til habitat/føde, bevegelseskapasitet) krav til leveområdestørrelser bevegelseskapasitet spesialist/generalist vekstrate / generasjonstid. Behov for artsspesifikke ʺinfrastruktur-effekt sonerʺ GPS-merket elg i Nord-Trøndelag
6
7 Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet og atferd Fart Viltulykker Trafikkmengde Topografi Tiltak / Inngrep
8 Noen muligheter Værforhold Arealtyper Breddegrad Bestandstetthet Atferd Topografi Tiltak / Inngrep Fart Trafikkmengde Analyser i tid og rom Prediksjonsmodeller og risikoanalyser i tid og rom Påkjørselsindekser Hot-spot analyser Før-/etterundersøkelser Evaluere vilttiltak Kost-nytte analyser Effektstudier av dyrs atferd «Road effect zone» Barriere / korridor
9 Veg og bane
10 Overvåking av viltulykkesfare Risikovurdering av viltulykkesfare i tid og rom Hot-spot analyser Prediksjonsmodeller Data fra HVR f. eks. bør kobles med: Bestandsestimat Meteorologiske data Landskapsvariabler Veg Måned- og årsdøgnstrafikk fra SVV Fartsgrenser fra SVV STRAKS tiltak JBVs påkjørselsbase Togfrekvens pr km jernbane gjennom døgnet tiltak Forvaltningstiltak Forvaltningsmål Overvåking Evaluering
11 HVR Evaluere tiltak mot viltulykker Eks. skogrydding i Nord-Trøndelag Påkjørselsfrekvens År før og etter tiltak
12 Tiltak: Hva ønsker vi oss og til hvilken pris? Gjerde elgen ute effektivt, men!!! Dyrt Permanent (sommer og vinter) Fragmentering Trekke elgen mot lavrisikoområder fôring Virker det? Langsiktige effekter (trafikk, sykdom og biologisk mangfold)? Andel ulykker i forhold til jaktuttaket har økt mer i Hedmark enn de fleste andre fylker.. Redusere oppholdstiden ved veg og bane Redusere matfatet (skogrydding) Kontinuerlig prosess Avlastningskorridorer Øke reaksjonstiden ved elgkryssing Siktrydding Informasjon (eks. snøfall) Fartsreduksjon (midlertidig) Pedersen m.fl.
13 Variasjon i antall ulykker over tid
14 Variasjon i antall ulykker over tid 14 elgfylker Antall hjortevilt felt pr 10 kvkm Antall elg - bil Bestandsstørrelse Snø Trafikkintensitet Elgpåkjørsler pr 10 km veg / Felt pr kvkm blabla Trafikkintensitet pr km veg Temperatur
15 Variasjon i antallet HTU gjennom året Antallet hjortevilt rapportert påkjørt og drept av bil i perioden fordelt på art og måned. Data fra Hjorteviltregisteret
16 Antall elgpåkjørsler gjennom året
17 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Elgen krysser i snitt en offentlig veg med 4,6 (okser) til 6,6 (kyr) dagers mellomrom Jernbanen krysses med 14,1 til 14,6 dagers mellomrom Offentlig veg krysses 4,5 ganger oftere enn jernbanen i samme området I gjennomsnitt krysses en offentlig veg 2200 ganger hver dag i Nord-Trøndelag Færre enn 0,5 av disse fører til påkjørsel med dødelig utgang for elgen Elgku 2451 (feb mai.2008) Antall vegkryssinger: 235 (3,0 %) Antall jernbanekryssinger: 122 (1,5 %) 3,5 ganger oftere enn snittet Påkjørt og drept 9. mai 2008
18 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag Antall elgpåkjørsler Snødybde GPS posisjoner nær veg Elgen trekker mot veg under eller rett etter større snøfall Trekker bort fra veg etter snøfall Økt risiko i perioder med snøfall på høsten/vinteren Mindre effekt senere på vinteren Ukenummer fra 1. oktober
19 GPS merkede elg i Nord-Trøndelag P (vegkryssing pr. time) Sommer Jakt Høst/Vinter Mye trafikk Time i døgnet
20 Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad P (elgpåkjørsel) Breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013
21 Overlapp i aktivitet varierer med breddegrad Masteroppgave Oddmund Huseby 2013
22 Hotspots for viltulykker? 2005
23 Hotspots for viltulykker?
24 Hotspots for viltulykker?
25 Hotspots for viltulykker?
26 Hotspots for viltulykker?
27 Hotspots for viltulykker?
28 Hotspots for viltulykker? Ikke alltid så lett å identifisere hvor tiltak bør gjøres. Hvilket tiltak? Hva gjør vi?
29 Elgpåkjørsler på veg Mer utfordrende å definere hotspots på et nettverk av veier! Hvorfor definere hotspots?
30 Størrelsen på hotspots Varians Variogram Romlig autokorrelasjon Range = 60,1 km Distanse (km)
31 Størrelsen på hotspots Største hotspot = 60,1 km Største hotspot = 152,0 km Største hotspot = 108,8 km
32 Viltkorridorer Villrein i Setesdal
33 Viltkorridorer Villrein i Setesdal Predikerte korridorer for sesongtrekk Høy sannsynlighet for trekkrute Lav sannsynlighet for trekkrute
34 Viltkorridorer Villrein i Setesdal Predikerte korridorer for sesongtrekk Høy sannsynlighet for trekkrute Lav sannsynlighet for trekkrute
35 Målsetninger SIS landskap Foreslå «standardiserte» indekser for viltulykkesrisiko Hotspot analyser Trafikksikkerhetsindeks - Antall påkjørsler pr km veg pr 1000 bil pr år. Forteller risiko for enkeltbilister for å kollidere med vilt Fartsgrenser, Personskader Dyrevelferdsindeks Antall påkjørsler i forhold til bestandsstørrelse Hvor er risikoen størst for elgen Andel elg som dør i ulykken Jaktutbytte Før- og etter analyser av tiltak Hvordan landskap, klima og infrastruktur til sammen styrer dyrs bevegelser i tid og rom Bidra til at begrensede midler kan benyttes til riktig tiltak på riktig sted!
36 Takk for meg! Ca kartfestede ulykker med hjortevilt langs veg og bane Elg Hjort Rådyr
Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur
Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerEVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010
EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser av vilttiltak
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring
DetaljerHva gjør vi for å redusere antall viltulykker? 13.11.2013
Hva gjør vi for å redusere antall viltulykker? Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Bakgrunn Viltulykker Tiltak Tiltak som har som mål å redusere viltulykker kan omfatte tiltak som har til hensikt å: endre
DetaljerEvaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011
Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6
DetaljerTemadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011
Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for
DetaljerHjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy. Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013
Hjorteviltregisteret - bruk av revidert forvaltningsverktøy Christer Moe Rolandsen Sandvika, 10. april 2013 Disposisjon Formål og organisering Hjorteviltregisteret og «Forskrift om forvaltning av hjortevilt»
DetaljerHjortetrekket om våren. Atle Mysterud
Hjortetrekket om våren Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens
DetaljerEVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG
EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen (HiHm) Seminar om 2-årig program for evaluering av vilttiltak, 9 desember 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser
DetaljerForvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune
Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven
DetaljerBilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler
Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 23.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
DetaljerKonsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?
Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og
DetaljerMerkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no
Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerVilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø
Vilt i veien GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Bakgrunn I Norge blir det påkjørt mellom 5000-7000 elg, rein, hjort
DetaljerSørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)
DetaljerNyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe
DetaljerSett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?
Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerForvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.
Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge
DetaljerVilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.
Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.
DetaljerHjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud
Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerEtablering av hjort i tradisjonelle elgområder. Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad
Etablering av hjort i tradisjonelle elgområder Barbara Zimmermann Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad sevne Ressurstilgang kvalitet og kvantitet sevne til hjort Thomas Strømseth 3 km Sesongtrekk = trekk
DetaljerVinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering
Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan
DetaljerVillreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene
Villreinens bruk av heiområdene hva forteller GPSdataene oss? Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Foto: Tor Punsvik GPS-dataene - GPS-merka villrein siden 2006-2007 i heiområdene rundt Setesdalen
DetaljerBærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling Naturmangfoldloven Hva er god viltforvaltning? 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
DetaljerKraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap
Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerHjorteviltforvaltning på kryss og tvers. Kari Bjørneraas Naturdatas viltkonferanse 2012
Hjorteviltforvaltning på kryss og tvers Kari Bjørneraas På kryss og tvers i tid og rom Magnus Lagabøters landslov 1276 Forbud mot forfølgelsesjakt på ski etter elg Hver mann skulle øve seg i bueskyting
DetaljerMerkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA
Merkeprosjekt elg i ValHal og øvre Hallingdal Erling J. Solberg & Christer M. Rolandsen, NINA Dagsorden: Organisering Forskningsspørsmål Merking og oppfølging Foreløpige resultater Pågående og framtidige
DetaljerHva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal
Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should
DetaljerLanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister
Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerSAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD
SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler
DetaljerSVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter. Pål Rosland, Vegdirektoratet
SVVs tilnærming til reduksjon av barriereeffekter Samferdsel og barriereeffekter Pål Rosland, Vegdirektoratet 07.05.2014 07.05.2014 Vegens bidrag i seg selv Villrein og fragmentering 07.05.2014 Vegens
DetaljerElgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen
Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,
DetaljerSlaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg
Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering Hva er
DetaljerAvskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi
Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer
DetaljerNyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010
Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år
DetaljerBram Van Moorter, Manuela Panzacchi
Bram Van Moorter, Manuela Panzacchi 1. Forstår (modellere) villreinens AREALBRUK - hvorfor er noen habitater viktigere enn andre? - hvordan kan infrastruktur / ferdsel påvirke villreinens korridorer og
DetaljerElgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator
Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator Uttak gjennom jakt Utvikling av felt elg i Region Nord
DetaljerForfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.
Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Evenes Formannskapssal, Rådhuset, Bogen Dato: 28.01.2015 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling
Detaljer«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark
«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerFrykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
DetaljerElg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)
Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter
DetaljerTemaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011
Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vilt og andre dyr i perioden 2005-2011 Basert på data fra Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken (UAG), STRAKS-registeret, Hjorteviltregisteret
DetaljerTidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm
Tidligere Elgprosjekt http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/biologi sk_mangfold/grontstruktur/index.htm Mål for Elgmerkeprosjektet 2008-2013 Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs
DetaljerVILT OG TRAFIKK HALLINGDAL
2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent
DetaljerHjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010
Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerStreknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge
Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge 1 Ca innhold Hvorfor streknings-atk? Hva er streknings-atk? Hvor valgte vi å prøve / opplegg
DetaljerOppsummering med vekt på resultater.
Oppsummering med vekt på resultater. Kommuner som var med i prosjekt Hjortmerk. Resultater Hjortens trekk og trekkmønster, side 26-49 Figur 11. (a) Prosentvis trekkende dyr (koller og bukker for alle
DetaljerElgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013
Statusrapport mai 2009 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgmerkeprosjektet i Akershus 2008 2013 - Etterundersøkelse
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad
DetaljerElgrapport for Oppdal kommune
Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter
DetaljerOvervåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA
Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR LEIRFJORD SØR I PERIODEN 2016,2017 OG 2018 Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerSØRHJORT. Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort
SØRHJORT Notat, 27.01.2016 Erling L. Meisingset Kort resultatoppsummering etter første sesongen i SørHjort Dette notatet gir en kort oppsummering etter første sesong (2015) med merking av hjort og innsamling
DetaljerAnbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerEndringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen
Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-
DetaljerRegionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune
Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,
DetaljerUtkast, pr Handlingsplan. Vilt og trafikk i Hitra kommune. Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1
Handlingsplan Vilt og trafikk i Hitra kommune Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Denne planen er utformet på bakgrunn av et høyt antall påkjørsler
DetaljerHjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei
Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei En analyse av påkjørsler og posisjonsdata fra hjort Erling L. Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Atle Mysterud Utvikling i antall trafikkdrepte (påkjørt
DetaljerKommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12
Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort
DetaljerIngen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?
Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som
Detaljer!"#!$%&'($') *+,-*+*,
01234567 9765 40 60 37 42 3557653!"#!$%&'($') *+,-*+*,.(/(0 123'! 4' 56#7 012123 45678 7757 5 6 5 65 765 567 65 5 6 67576 57 6 67576 7 5 6 7 765 5677 57 6 676 675 5 77 67576 6 5 57 77 577 7 77 665 67 765
DetaljerStrategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket
Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for
Detaljeromtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?
Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva
DetaljerRødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA
Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket
DetaljerRevsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden
Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,
DetaljerMøteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1
Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til
Detaljersett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as
sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerVegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt
Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!
DetaljerKommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)
Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4
DetaljerHjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK
Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt
DetaljerHjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk
Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark
DetaljerElgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa Elgokse 2410, merket november 2007
Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Sl tt t j i 2010 Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring Leveområdestørrelser
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005. Veger og dyreliv
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005 Veger og dyreliv Veiledninger Håndbok V134 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt
DetaljerTilskudd til vilttiltak 2015
Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,
DetaljerGPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand
GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
DetaljerMuligheter i dagens Hjorteviltregister
Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt
DetaljerHøgskolen i Hedmark, Evenstad
Høgskolen i Hedmark, Evenstad 1995 Elg som næring 1999 Elgfôringsprosjektet 2006-2011 Jos Milner, Floris van Beest, Bent Thorkildsen, Staffan Klasson, Gudmund Nordtun, Tomas Anderson Knut Nicolaysen og
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerVedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan
VedleggBolig Det har kommet mange innspill om potensielle områder til boligbygging i løpet av prosessen med Sentrumsplan Støren. Kommunen har i tillegg gjort selvstendige vurderinger av områder som kan
DetaljerNVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt
NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Oppdrag: Skardet masseuttak kommune: Alvdal Dato: 10.08. 2015 Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets
Detaljer